Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Transkript

1 Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene. Tilskuddsordningen har de siste årene stimulert til økt bruk av fangvekster. Foto: Jon Holmsen

2 Fangvekster i korn Bjørn Molteberg og Jan Tangsveen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter bjorn.molteberg@planteforsk.no, jan.tangsveen@planteforsk.no Forsøk med fangvekster har nå gått i tre vekstsesonger (2-22). Forsøkene er en del av det fireårige prosjektet «Bruk av fangvekster i kornomløp», som gjennomføres av Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Når det gjelder bakgrunn og målsetting for prosjektet og tidligere resultater, vises det til Jord og plantekultur 21, s og Jord og plantekultur 22, s Her presenteres resultater av kornavlingen og etableringen og veksten av fangvekstene fra to forsøksserier gjennomført vekstsesongen 22, inklusiv årssammendrag Resultater fra målinger av N-innholdet i jorda, opptak og lagring av N i plantene og den totale nytteverdien av fangvekstene, vil bli presentert i prosjektets sluttrapport. Forsøk med fangvekster ulike grasarter, sorter og såmengder Forsøksplanen er mye lik den som gikk i 2 og 21. De 8 første leddene har vært med fra start. Det har vært to ulike sorter innen engelsk- og italiensk raigras samt en norsk sort av hundegras, engsvingel og timotei. I 2 var Forsøksplan Ulike fangvekster 1. er 2. Trani engelsk (flerårig) raigras dansk beitegras 3. Napoleon engelsk (flerårig) raigras dansk slåttegras. Macho italiensk (toårig) raigras hollandsk grønfôrgras 5. Fredrik italiensk (toårig) raigras svenske grønfôrgras 6. Apelsvoll hundegras norsk slåttegras 7. Fure engsvingel norsk slåttegras 8. Grindstad timotei norsk slåttegras 9. Fia engelsk (flerårig) raigras norsk slåttegras 1. Fenre engelsk (flerårig) raigras norsk slåttegras Såmengde fangvekster 1. Redusert såmengde,5 kg/daa 2. Normal såmengde 1, kg/daa imidlertid timotei bare med i to felter og da i tillegg sammen med raisvingel og hybridraigras. Den siste vekstsesongen (22) har det i tillegg til de 8 første vært med to norske Planteforsk Grønn forskning 1-23

3 engelsk raigras. Disse står foreløpig ikke på den norske sortslista. Alle sortene som er med, er valgt ut fra at de har noe ulik voksemåte. For omtale av sortene vises det til kapitlet om fangvekster i Jord og plantekultur 21, s Det ble i 22 anlagt 8 felt på Østlandet og 1 felt i Trøndelag, derav er 7 felt med i sammendraget. I alle år har forsøksfeltene blitt anlagt i bygg, hovedsakelig i sorten Tyra. Resultater Tabell 1 viser hovedeffektenene av ulike grasarter som underkultur og av såmengden av disse på kornavlingen i 22. Videre viser tabell 1 også dekning av fangvekster etter kornhøsting og sent på høsten, samt grasavling av fangvekstene i oktober/november. Det var ikke legde i noen av feltene. Kornavlingene var middels gode, med variasjon fra 39 til 555 kg pr. daa. Resultatene er svært lik de to foregående år. Avlingsreduksjon i korn er størst for raigras og spesielt sortene av italiensk raigras. De andre grasartene/sortene har også redusert kornavlingen litt, som i tidligere år, men reduksjonen er ikke statistisk sikker. Merk avlingsforskjellen mellom Macho og Fredrik italiensk raigras. Den viser at Fredrik har en litt mindre aggressiv voksemåte enn Macho, samtidig som den har en god dekke- og vokseevne utover høsten. Tilsvarende resultater vises også i tabell 2, som viser samme forsøk (minus timotei), som sammendrag av 15 felt over årene Fangvekstene påvirker Hl-vekten, 1- kornvekten og vannprosenten i kornet lite når det er lite legde (tabell 1 og 2). Proteinprosenten blir imidlertid redusert av fangvekstene (tabell 2). Reduksjonen er ikke stor, men likevel statistisk sikker. Resultater for prosent dekning av fangvekster like etter høsting av kornet, senhøstes og Tabell 1. Fangvekster, ulike grasarter, sorter og såmengder. Sammendrag av 7 felt i bygg i 22. Hovedeffekter av sorter/arter og såmengder Vann% Kornavling Legde Hl- 1- Protein Dekn.% fangvekst Grasavl.okt. v/høst. kg/daa rel. % vekt k.vekt % aug. okt. kg t.s./daa* 7 felt 7 felt 7 felt 7 felt 7 felt 7 felt 7 felt 6 felt 6 felt Sort Type fangvekst Trani Engelsk raigras Napoleon Engelsk raigras Macho Italiensk raigras Fredrik Italiensk raigras Apelsvoll Hundegras Fure Engsvingel Grindstad Timotei Fia Engelsk raigras Fenre Engelsk raigras 15, 15,7 15,5 15, 15, 15, ,1 67,7 68, 67,7 67,3 67,9 67,9 68, 39,5,5 39,9 2,1 39,9 39,, 39,3 39,6,7 1,5 1,2 1,5 1,2 1,2 1,3 1,5 1,5 1,5 1, ,6,3,2 i.s. i.s.,6,2 <,1 8,6 <,1 11 <,1 27 Såmengder, kg/daa,5 Redusert 1, Normal 15, ,5,7 1, 1, i.s. i.s. i.s. 3,8 1,1 i.s. <,1,9 5 5, 12 *Grasavling (kg tørrstoff pr.daa) = Fangvekster minus halmstubb Planteforsk Grønn forskning

4 Tabell 2. Fangvekster, ulike grasarter, sorter og såmengder. Sammendrag av 21 felt i bygg Hovedeffekter av sorter/arter og såmengder Vann% Kornavling Legde Hl- 1- Protein Dekn.% fangvekst Grasavl.okt. v/høst. kg/daa rel. % vekt k.vekt % aug. okt. kg t.s./daa* 2 felt 2 felt 6 felt 2 felt 18 felt 18 felt 17 felt 19 felt 21 felt Sort Type fangvekst Trani Engelsk raigras Napoleon Engelsk raigras Macho Italiensk raigras Fredrik Italiensk raigras Apelsvoll Hundegras Fure Engsvingel 19, 19, 19,3 19, ,2 68,2 68,1 68, 67,9 68,,,6,6 1,7,7,8,7 11,5 11, i.s <,1 8 i.s. i.s.(7),3 i.s.,7,2 <,1 6 <,1 6 <,1 13 Såmengder, kg/daa,5 Redusert 1, Normal , 68,1,6 1, i.s.,2 5 i.s. i.s. i.s.,6,1 <,1 3 <,1 3,2 7 * Grasavling (kg tørrstoff pr.daa) = Fangvekster minus halmstubb for mengde tørrstoff i gras pr. daa viser samme trend i 22 som midlet for de siste tre år (tabell 1 og 2). Grasmengden var størst for raigrassortene og minst for de norske slåttesortene. Dette tilsier at det også er lettest å komme innenfor kravet i tilskuddsordningen med raigras sortene. Det som kanskje var mer spesielt i 22 i forhold til tidligere år var, at etableringen og veksten spesielt av timotei var stor, men også veksten av de andre artene var større i år. Enkelte steder (Romerike, Follo og Telemark) konkurrerte timoteien også sterkt med kornet. Dette kan ha sammenheng med at kornet var noe tynt og dermed slapp det gjennom mye lys, som stimulerte stor grasvekst (undervekst). Når det gjelder N-opptak og evnen til å holde på nitrogenet gjennom vinteren, kan imidlertid de norske sortene, (med unntak av engsvingel, men også de norske raigrassortene) være like bra som de utenlandske raigrassortene. De «norske typene» er nemlig mer tilpasset norsk høst- og vinterklima. Når det gjelder hovedeffekten av såmengdene for de ulike fangvekstene, er disse vist for året 22 i tabell 1 og for middel av årene 2-22 i tabell 2. Det var ingen effekt på kornavlingen av å redusere mengden fra 1, til,5 kg/daa i 22, men i middel over år var det en effekt. For alle år har det også gitt en effekt på dekningsprosenten senhøstes. Som tidligere år ga normal såmengde (1, kg/daa) 9 prosentenheter bedre dekning enn redusert mengde (,5 kg/daa) i middel for alle grasartene i 22. Dette kan ha betydning for godkjenning av areal i tilskuddssammenheng. De ulike grasartene og sortene har reagert nokså likt på redusert såmengde. Det gjelder både med hensyn på kornavling, dekningsprosent etter høsting og grasavling om høsten. Det er ingen tydelige samspill mellom arter/sorter og såmengder (ikke vist i tabell). 18 Planteforsk Grønn forskning 1-23

5 Forsøk med såmåter for italiensk- (toårig-) og engelsk (flerårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn De to foregående år (2 og 21) var det kun italiensk raigras av sorten Macho som ble brukt i dette forsøket. Denne ble valgt som fangvekst da sorten konkurrerer sterkest med kornet, greier etableringen i tette, seine kornarter best og har trolig den beste vekstevne på høsten, samtidig som den er en del brukt i praksis. I vekstsesongen 22 ble forsøksplanen noe utvidet med ett ledd av en engelsk raigrassort Fenre (norsk type). Såingen av fangvekstene ble gjennomført med forsøkssåmaskin. Ett ledd ble kjørt og sådd som en ekstra såing, mens i det andre ble grasfrø og korn blandet og sådd i samme sålabb og dybde. Det var totalt 6 felt fordelt på Østlandet og Trøndelag i 22. Resultater Resultatene for 22 var relativt lik resultatene for 2 og 21. Tabell 3 viser hovedeffektene Tabell 3. Italiensk- (Macho) og engelsk raigras (Fenre) som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Sammendrag av 6 felt i 22. Hovedeffekt av såmåte og de ulike kombinasjonene kornart x såmåte Vann% Kornavling Legde Hl- 1- Protein Dekn.% fangvekst Grasavl.okt. v/høst. kg/daa rel. % vekt k.vekt % aug. okt. kg t.s./daa* 6 felt 6 felt 2 felt 6 felt 5 felt 5 felt 6 felt 6 felt 6 felt Såmåte fangvekst (raigras) Italiensk - egen såing Italiensk-blanding m/ kornet Engelsk-blanding m/kornet 18,6 18,5 18,3 18, ,8 66,8 66,9 66,8 36,1 35,9 35,7 35, LSD 5% i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. <,1 8 <,1 8 <,1 22 Kornart Arve 6r-bygg Såmåte It.-egen såing It.-i blanding Eng.-i blanding 15,6 15,8 15,8, ,1 65,2 65,1 65,1 35,8 36, 3,9 35, Tyra 2r-bygg It.-egen såing It.-i blanding Eng.-i blanding,7,8,9, ,3 69,2 69, 69,,6 39,5,5, Celsia havre It.-egen såing It.-i blanding Eng.-i blanding 2, 19,9 19, ,8 56,3 56,3 55,9 36,1 36, 36,3 35, Avle vårhvete It.-egen såing It.-i blanding Eng.-i blanding 21,6 21,3 21,5 21, , 76,5 76,9 76,9 32, 31,9 3,9 31, 13,9 13, 13,6 13, i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. * Grasavling (kg tørrstoff pr.daa) = Fangvekster minus halmstubb Planteforsk Grønn forskning

6 Forsøksplan Kornarter og sorter 1. Arve, bredbladet tett tidlig bygg 2. Tyra, kortvokst og krevende seint bygg 3. Celsia, sein havre. Avle, sein vårhvete Såmåte fangvekst Italiensk raigras (Macho) optimalt sådd (egen såing) 3. Italiensk raigras (Macho) sådd i blanding med kornet (i samme frøkasse). Engelsk raigras (Fenre) sådd i blanding med kornet (i samme frøkasse) av såmåten og såmåten i kombinasjon med kornartene på kornavling og veksten av raigrassortene om høsten for vekstsesongen 22. Tabell viser resultatenefor de samme leddene som middel av felt i Resultatene for vekstsesongen 22, tabell 3, viser at det engelske (flerårige) raigraset greide etableringen med såing i blanding med de ulike kornartene forholdsvis bra. I forhold til det italiensk raigraset hadde det engelske en tendens til dårligere, (ikke statistisk sikker) dekning og grasavling på høsten. Kornavlingen ble imidlertid ikke noe mindre redusert av det engelske raigraset enn av det italienske raigraset. Det var kun en liten trend i hvete. I havre var nok metoden med såing i blanding med kornet usikker i 22. Dekningen ble for dårlig til at det kunne gis tilskudd for begge grastypene. Tabell. Italiensk raigras (Macho) som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Sammendrag av felt i Hovedeffekt av såmåte og de ulike kombinasjonene kornart x såmåte Vann% Kornavling Legde Hl- 1- Protein Dekn.% fangvekst Grasavl.okt. v/høst. kg/daa rel. % vekt k.vekt % aug. okt. kg t.s./daa* felt felt 7 felt felt 15 felt 1 felt 15 felt 13 felt felt Såmåte fangvekst I blanding med kornet 21,2 21, 21, , 67,3 67, 37,2 36,9 36,8 11, LSD 5% i.s.,3 18 i.s. i.s. i.s. 5,2,2 <,1 <,1 5 <,1 12 Kornart Arve 6r-bygg Såmåte I bland.m/kornet 18,6 18,7 18, ,5 65,3 65,5 36,9 37,5 36,2 11, 11, Tyra 2r-bygg I bland.m/kornet 21,5 21,2 21, ,5 7,3 7,5 3,6 2,5 2,8 11, 1,9 11, Celsia havre I bland.m/kornet 22,1 21,6 21, ,9 56, 55,9 35,9 35,5 36,3 1,9 11, Avle vårhvete I bland.m/kornet 22,8 22,5 22, ,7 77,7 77,8 32, 32,2 32, 12, 11,8 12, i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s.,6 9,6 1,7 25 *Grasavling (kg tørrstoff pr.daa) =Fangvekster minus halmstubb 11 Planteforsk Grønn forskning 1-23

7 For hvert enkelt år har det ikke vært sikre avlingsforskjeller mellom korn uten og med italiensk raigras som fangvekst i gjennomsnitt for alle kornartene. I middel over år er det imidlertid en klar tendens til reduserte avlinger med bruk av italiensk raigras som fangvekst (tabell ). Det er liten forskjell i kornavling for såmåten i middel for alle kornartene vekstsesongen 22 og i middel over år (tabell 3 og ). Tabell 3 og viser videre en tendens til bedre dekning der raigraset er sådd som egen såing. Med hensyn til kravet til fangvekster etter intensjonene i tilskuddsordningen betyr trolig denne forskjellen lite i praksis. I grasavling og nytten til beite betyr forskjellen mellom såmåter også lite. Vannprosenten ved høsting, Hl-vekten eller 1-kornvekten er lite påvirket av fangvekstene eller de prøvde såmåter. Proteinprosenten i kornet har en tendens til nedgang ved bruk av fangvekst på samme måte som i den andre serien. Den samme trenden i kornavling og dekning av italiensk raigras er også gjeldende for de ulike kornartene. Størrelsen på avlingsreduksjonen avhenger av kornarten. Det ser ut til å være størst reduksjon i 2-radsbygg og hvete, og minst i havre (tabell 3 og ). Oppsummering Avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på -7 %. Størrelsen på avlingsreduksjonen vil avhenge av både kornart, sort og fangvekstart og sort av grasarten. Avlingsreduksjonen er størst i hvete og minst i havre. Det er enklest å etablere og få fangveksten godkjent i bygg og hvete, og det er mer usikkert i havre. Det italienske toårige raigraset regnes som sikkert å etablere. Det passer best i havre og 6-radsbygg, og der en vil bruke fangveksten til beite på høsten. Engelsk (flerårig) raigras er noe mindre aggressivt og egner seg bedre enn italiensk raigras i vårhvete og 2-radsbygg, men passer ikke i havre. Timotei ser ut til å konkurrere bedre med kornet enn en tidligere har trodd. Opp til 1-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg og enda mer i hvete. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet. Engsvingel vil være en svært usikker fangvekst. Hundegras er mer interessant. Normal såmengde (1, kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (,5 kg/daa). Såmåte av både italiensk- og engelsk raigras som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Tre år med forsøk og erfaringer fra praksis viser tydelig at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen. Planteforsk Grønn forskning

8 Her er oppskriften på førsteklasses hvete Foto: Terje Knudsen Det må to hovedingredienser til for at norsk landbruk skal kunne produsere matvarer som ligger i verdenstoppen: Dyktige bønder og høy kvalitet på innsatsfaktorene. Dette illustreres godt ved hvetedyrking hvor korn av god kvalitet blir klassifisert som mathvete, mens korn med lavt proteininnhold og falltall går til fôrkorn. Prisdifferansen er hele øre pr. kilo korn. Bruk av Fullgjødsel som vårgjødsling og Kalksalpeter TM ved aksskyting har både i forsøk og praksis gitt store avlinger med god kvalitet. Vi har utarbeidet en brosjyre som tar for seg alle fordelene ved å bruke Fullgjødsel.Leser du den, får du en bedre forståelse for hvor viktig det er med kvalitet i alle ledd. Bestill den på eller ring Mer enn èn milliard kroner til forskning de siste 5 år gir resultater.