Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
|
|
- Anne-Marie Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad
2 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel i såingsåret og første engår Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning Av næringsstoffene er det nitrogen som har størst virkning på plantenes vekst og utvikling. Tidligere undersøkelser har vist at frøeng på de fleste jordarter bare gir liten respons for gjødsling med fosfor og kalium (Aamlid 1993, Nordestgaard 1990). I frøavlen kan for mye nitrogen, eller nitrogen tilført til feil tid, føre til legde og økt vegetativ vekst, mens riktig mengde til riktig tid vil stimulere den reproduktive utviklinga. Siden mange organiske gjødseltyper frigir næringsstoffene sakte kan de være mindre egnet for bruk i frøproduksjonen. I 2010 ble det utført et veksthusforsøk med engsvingel dyrket i potter, hvor 12 organiske gjødseltyper ble undersøkt med tanke på frigiving av N fra gjødsla og N-opptak i plantene. Ved vurdering av de ulike gjødseltypene ble det også lagt vekt på andre forhold som kan ha betydning for den praktiske frøavlen som sprede egenskaper, transport, tilgjengelighet, pris etc. Resultatene fra potteforsøket er publisert i egen rapport (Havstad & Steensohn 2011). Ut fra nevnte kriterier ble fem ulike gjødseltyper valgt ut for videre testing. Disse var (1) pelletert kjøttbeinmel fra Norsk protein AS, (2) pelletert kyllinggjødsel fra Binadan AS, (3) økologisk hønsegjødsel fra Grønn Gjødsel AS, (4) blautgjødsel av storfe og (5) biorest fra Indre Agder og Telemark avfallsselskap (IATA). I det følgende er det sett nærmere på gjødselvirkningen av disse fem gjødseltypene i feltforsøk med høst- og vårgjødsling til frøeng av engsvingel og timotei. Både veksthus- og feltforsøkene inngår i prosjektet «Sikker forsyning av norsk økologisk engfrø» som hovedfinansieres av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) / Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), og har brukermedvirkning fra såvarefirmaene (Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Strand Unikorn) og Norsk frøavlerlag. Materiale og metoder Serie 1. Høstgjødsling i såingsåret Det var kun ett felt med høstgjødsling som ble lagt ut i Feltet ble anlagt like etter høsting av dekkveksten (vårhvete) / fjerning av dekkveksthalmen i gjenlegg med Grindstad timotei på Bioforsk Landvik, Grimstad. I tillegg til de fem organiske gjødseltypene var det med ett ugjødsla ledd og ett ledd med Yaramineralgjødsel (Fullgjødsel ), som kontroll. De ulike gjødseltypene ble prøvd ut ved to ulike høstgjødslingstidspunkt, enten A) like etter tresking av dekkveksten eller B) ca. en måned etter tresking. Gjødselmengden ved begge de to tidene var 3 kg N/ daa. Om våren i første engår ble alle rutene gjødslet med 5 kg N/daa i form av Binadan Serie 2. Vårgjødsling i første engår I vårgjødslingsserien ble det anlagt to forsøk, ett i Grindstad timotei på Landvik (førsteårseng) og ett i Fure engsvingel (andreårseng) i Vestfold våren I begge feltene ble de fem organiske gjødseltypene, samt mineralgjødsel (Fullgjødsel ), prøvd ut ved to ulike N-mengder, enten 5 eller 8 kg N/daa. I tillegg var det med ugjødsla ruter som kontroll. Alle forsøkene, både med høst- og vårgjødsling, ble drevet økologisk i forsøksperioden (ingen vekstregulering, kjemisk plantevern etc.), og høstet med
3 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) 165 Wintersteiger forsøksskurtresker. Rutestørrelsen var 1,7 x 8 m, og det var tre gjentak i hvert felt. Etter høsting ble høsta ruteavling renset på Bioforsk Landvik og det ble foretatt en leddvis analyse av ugras i frøet i alle forsøksfeltene. I den statistiske behandlingen av forsøksdata (tabell 3-4) ble det utført to-faktorielle variansanalyser (gjødseltype x gjødselmengde/fordelingstidspunkt), hvor leddet som ikke ble gjødslet var utelatt fra analysen. Data for frøavling og andre observasjoner på ugjødsla ruter, samt annen dyrkingsinformasjon i de to forsøksseriene er gitt i tabell 1. I tabell 2 er kjemisk analyse av næringsinnholdet i de ulike gjødseltypene som ble brukt i høst- og vårgjødslingsforsøkene tatt med, mens bilde 1a-c viser gjødseltypene med pelletsstruktur (kjøttbeinmel, Binadan-gjødsel og Grønn gjødsel). De to andre gjødseltypene som var med i forsøket, storfe- og biorest, var flytende. Tabell 1. Opplysninger om feltforsøkene med høst- og vårgjødsling til frøeng av timotei og engsvingel Høstgjødsling Vårgjødsling Landvik Vestfold Landvik Sort Grindstad timotei Fure engsvingel Grindstad timotei Jordtype Siltig lettleire Siltig lettleire Siltig lettleire Høsten 2010 Mineral-N i jorda ved anlegg av feltet (kg/n daa) 0,4 - - Dato for første høstgjødsling (A) 3/9 - - Dato for andre høstgjødsling (B) 29/9 Ingen høstgjødsling Ingen høstgjødsling Dato for registrering ved vekstavslutning 25/ Ant. veg. skudd pr. m 2 / plantehøyde (cm) på ugjødsla 905 / ruter ved vekstavslutning 2011 Mineral-N i jorda ved anlegg av feltet (kg/n daa) - 2,0 0,5 Dato for vårgjødsling 19/4 5/5 4/5 Dato for skurtresking 9/8 28/7 9/8 % legde ved blomstring på ugjødsla ruter Antall frøstengler/m 2 på ugjødsla ruter Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) / frøavling (kg/daa) på ugjødsla ruter 31,9 36,7 28,3 Frøavl Tabell 2. Kjemisk analyse av de organiske gjødseltypene % TS Tot-N NH4-N P K Ledd / gjødseltype g/100 g ts. g/100 g ts. mg/100 g ts. g/100 g ts. 1. Kjøttbeinmel, KBM (pelletert) 99 8,3 0,2 4,5 0,4 2. Bina-Grønn ) 94 12,0 0,3 0,3 2,4 2. BinaDan ) 95 9,3 0,3 1,0 4,0 3. Grønn gjødsel (hønsegj. - øko) 88 6,6 0,4 3,3 1,1 4. Blautgjødsel, storfe 3 7,7 4,7 0,3 12,0 5. Biorest, IATA Nissedal 1,5 26,7 >20 0,96 7,7 1) Brukt i høstgjødslingsforsøk 2) Brukt i vårgjødslingsforsøk
4 166 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Bilde 1. Utseende til tre av gjødseltypene med pellets-struktur som var med i forsøkene: a) kjøttbeinmel, b) Bina-Grønn og c) Grønn gjødsel. Foto: Anne A. Steensohn. Resultater og diskusjon Serie 1. Høstgjødsling i såingsåret Skuddutvikling om høsten. Gjødsling om høsten, uansett gjødseltype, stimulerte både skuddutviklingen og plantehøyden sammenlignet med ugjødsla ruter. I middel for ulike gjødseltider var det ved vekstavslutning flest skudd og høyest planter på ruter gjødslet med biorest og mineralgjødsel. Den raske og gode gjødselvirkningen skyldes nok at nitrogenet i begge disse to gjødseltypene består av lettløselig former som ammonium og nitrat (tabell 2). Forskjellene mellom de ulike gjødseltypene var imidlertid bare signifikante med tanke på plantehøyden (tabell 3). Av de to gjødseltidene var det tidlig høstgjødsling som hadde størst innvirkning på både skuddtetthet og Bilde 2: Rutene gjødslet med Biorest like etter tresking av dekkveksten, i midten av bildet, skilte seg ut ved vekstavslutning 25. oktober 2010 ved å ha mange og kraftige vegetative skudd. Foto: Lars T. Havstad. plantehøyde ved vekstavslutning. I middel for ulike gjødseltyper var det utviklet 20 % flere skudd når gjødsla ble tilført like etter tresking av dekkveksten sammenlignet med ruter hvor gjødsla var tilført ca. 1 måned seinere (tabell 3). Frøavling. Det var en nesten sikker forskjell (P % = 7) i frøavling mellom de ulike gjødseltypene. I middel for ulike gjødslingstider ble de høyeste frøavlingene høsta på ruter gjødslet med biorest. Meravlingen på biorest-gjødsla ruter, sammenlignet med ruter uten høstgjødsling, var 24 %, (tabell 4). Også i en svensk undersøkelse i økologisk frøeng av timotei kom biorest-gjødsel bra ut avlingsmessig (Wallenhammar et al. 2011). Det var ingen sikre utslag for høstgjødslingstidspunkt. I en tidligere serie med høstgjødsling til timotei i såingsåret var N-behovet størst i enger med lav skuddtetthet, og spesielt gunstig, både med tanke på skuddutviklingen om høsten og frøavling året etter, var det når gjødsla var tilført tidlig om høsten (Havstad 2010). I feltet på Landvik var skuddtettheten om høsten relativt stor (over 900 skudd/m 2 ved vekstavslutning på ugjødsla ruter), og behovet for tidlig N om høsten var nok derfor ikke like stort. Uansett kan en legge merke til at høstgjødsling, i middel for gjødseltyper, økte avlingsnivået med % sammenlignet med ruter som ikke ble gjødslet om høsten (tabell 4). Grunnen til at høstgjødsling kom så positivt ut kan ha sammenheng med at det var forholdsvis tørt tidlig om våren i 2011, før en nær sammenhengende nedbørrik periode fra ca. 13. mai og ut vekstsesongen. På grunn
5 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) 167 Tabell 3. Virkning av ulike gjødseltyper og tidspunkt for høstgjødsling i såingsåret på plantehøyde og skuddtetthet ved vekstavslutning i ett felt med timotei på Bioforsk Landvik i 2010 Gjødseltype / tidspunkt for gjødsling Plantehøyde ved vekstavslutning cm Rel. 100 = ugjødsla (10 cm) Antall vegetative skudd ved vekstavslutning Per m 2 Rel. 100 = ugjødsla (905 /m 2 ) 1. Kjøttbeinmel (pelletert) Bina-Grønn Grønn gjødsel fra Gjerberg gård Blautgjødsel, storfe Biorest, IATA Nissedal Mineralgjødsel, Fullgj P % <0,01 >20 LSD 5 % 2 - A. Gjødsling like etter tresking av dekkveksten B. Gjødsling om lag 1 mnd. etter tresking P % <0,1 9 av den tidlige tørken kan det ha vært positivt for plantene at opptaket av næring var kommet i gang allerede om høsten. Samspillet mellom de ulike gjødseltypene og tidspunktet for høstgjødsling var ikke signifikant. Best ut avlingsmessig kom rutene som var gjødslet med Biorest om lag en måned etter tresking (data ikke vist). Tabell 4. Virkning av ulike gjødseltyper og tidspunkt for høstgjødsling i såingsåret på antall frøstengler/m 2, legde ved blomstring (%) og frøavling (kg/daa, justert til 12 % vann og 100 % renhet) i ett felt med timotei på Bioforsk Landvik i Gjødseltype / tidspunkt for gjødsling Ant. Frøavling % legde ved frøstengler blomstring Rel. 100 = ugjødsla / m 2 Kg/daa (28,6 kg /daa) 1. Kjøttbeinmel (pelletert) , Bina-Grønn , Grønn gjødsel fra Gjerberg gård , Blautgjødsel, storfe , Biorest, IATA Nissedal , Mineralgjødsel, Fullgj ,9 115 Frøavl P % > A. Gjødsling like etter tresking av dekkveksten ,9 112 B. Gjødsling om lag 1 mnd. etter tresking ,6 114 P % >20 >20 >20
6 168 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Det var en del ugras i feltet, spesielt av kvitkløver, og renhetsanalysen av det rensa frøet viste at frøet ikke ville blitt godkjent i henhold til regelverket uansett gjødseltype eller tidspunkt for høstgjødsling (data ikke vist). Serie 2. Vårgjødsling i første engår Det var ulik respons både på gjødseltyper og N-mengder i de to forsøksfeltene med tanke på frøavlingsnivå. Timoteifrøenga på Landvik, som ikke var høstgjødsla, hadde lite tilgjengelig N i jorda (tabell 1) og de laveste timoteifrøavlingene ble høstet på ugjødsla ruter. Økt N-mengde fra 5 til 8 kg /daa økte frøavlingene ved tilførsel av de fleste gjødseltypene (figur 1a). I middel for alle gjødseltypene var denne avlingsgevinsten på 36 % (tabell 5). De høyeste avlingene, både ved tilførsel av 5 og 8 kg N/daa, ble høsta på ruter gjødslet med Fullgjødsel I middel for de to N-mengdene var frøavlingen 60 % høyere på mineralgjødsla ruter enn på ruter gjødsla med kjøttbeinmel og Grønn gjødsel, som kom dårligst ut avlingsmessig. Det var imidlertid ingen sikre avlingsforskjeller mellom de ulike gjødseltypene (tabell 5). I engsvingelfrøenga i Vestfold var det mer tilgjengelig N i jorda (tabell 1), og det var forholdsvis liten forskjell mellom ugjødsla og gjødsla ruter (figur 1b). I middel for ulike gjødseltyper var det ingen avlingsgevinst ved å øke N-mengden fra 5 til 8 kg /daa (tabell 6). I motsetning til på Landvik ble de høyeste frøavlingene i Vestfold-feltet høsta på ruter gjødslet med kjøttbeinmel (24 % meravling sammenlignet med ugjødsla ruter), mens kontrollrutene med Fullgjødsel gav like stor avling som ugjødsla kontrollruter (tabell 6). De fuktige forholda gjennom hele forsøksperioden førte til mye legde på noen av rutene i Vestfoldfeltet, og dette kan ha vært medvirkende til at den positive responsen på økende N mengder uteble. Spesielt ruter gjødslet med største N-mengde (8 kg/ daa) av de rasktvirkende gjødseltypene biorest og Fullgjødsel var sterkt preget av legde (figur 2) og gjennomgroing av bunngras ved høsting av engsvingelfrøet. Det var ingen sikre samspillefekter mellom gjødseltype og N-mengde med tanke på frøavling, legde eller antall frøstengler i de to felta. At flere av gjødseltypene med pellets-struktur, slik som kjøttbeinmel, gjorde det bra avlingsmessig i engsvingelfeltet i Vestfold, kan tyde på at de fuktige værforholda som rådet gjennom hele sommeren gav en passe rask mineralisering og oppløsing av gjødslas pellets-struktur. Trolig ville gjødseltyper med lett tilgjengelig N, som biorest, kommet enda bedre ut enn pellets-baserte gjødseltyper under mer tørre vekstforhold. a) b) Frøavling, kg/daa kg N/daa 5 kg N/daa 8 kg N/daa Frøavling, kg/daa kg N/daa 5 kg N/daa 8 kg N/daa Figur 1. Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder (5 og 8 kg / daa) på frøavling (kg/daa) i et felt i Grindstad timotei på Landvik (1a) og i ett felt i Fure engsvingel i Vestfold (1b) i 2011.
7 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) 169 % legde ved frøhøsting kg N/daa 5 kg N/daa 8 kg N/daa Figur 2. Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder (5 og 8 kg / daa) på prosent legde ved frøhøsting i ett felt med Fure engsvingel i Vestfold i Tabell 5. Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder om våren i første engår på antall frøstengler/m2, legde ved blomstring og høsting (%), samt frøavling (kg/daa, justert for 12 % vann og 100 % renhet) i ett felt med timotei på Bioforsk Landvik i 2011 Gjødseltype / mengde Ant. Frøavling % legde ved % legde ved frøstengler blomstring høsting Rel. 100 = ugjødsla / m 2 Kg/daa (12,0 kg /daa) 1. Kjøttbeinmel (pelletert) , BinaDan , Grønn gjødsel fra Gjerberg gård , Blautgjødsel, storfe , Biorest, IATA Nissedal , Mineralgjødsel, Fullgj ,1 305 P % >20 >20 8 >20 LSD 5 % A. 5 kg N/daa ,3 200 B. 8 kg N/daa ,0 272 Frøavl P % 11 > Det var lite ugras i begge de to vårgjødslingsfelta, og uansett gjødslingsstrategi var det ingen problemer med å få godkjent den høsta frøavlingen (data ikke vist). Foreløpig konklusjon Gjødselvirkningen til fem ulike organiske gjødseltyper ble undersøkt både om høsten (ett felt) og om våren (to felt) med tanke på bruk i økologisk frøeng av timotei og engsvingel. I høstgjødslingsforsøket ble det ved vekstavslutning i såingsåret notert flest og kraftigst timoteiskudd på ruter som var tilført rasktvirkende biorest-gjødsel fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap like etter tresking av dekkveksten (vårhvete). Også de høyeste frøavlingen året etter ble høsta på ruter som var høstgjødslet med biorest. I de to vårgjødslingsforsøkene ble de ulike gjødseltypene prøvd ut både ved 5 og 8 kg N/daa. Avlingsmessig kom flere av gjødseltypene godt ut, bl.a. storfe-
8 170 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Tabell 6. Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder om våren i andre engår på antall frøstengler/m 2, legde ved blomstring og høsting (%), samt frøavling (kg/daa, justert for 12 % vann og 100 % renhet) i ett felt med engsvingel i Vestfold i 2011 Ant. frø- % legde ved % legde ved Frøavling Gjødseltype / mengde stengler / m 2 blomstring høsting Kg/daa Rel. 100 = ugjødsla (33,9 kg /daa) 1. Kjøttbeinmel (pelletert) , BinaDan , Grønn gjødsel fra Gjerberg gård , Blautgjødsel, storfe , Biorest, IATA Nissedal , Mineralgjødsel, Fullgj ,9 100 P % 15 <0, LSD 5 % A. 5 kg N/daa ,1 112 B. 8 kg N/daa ,8 112 P % >20 <1 <1 >20 gjødsel og pelletert kjøttbeinmel. Fuktige forhold gjennom hele vekstsesongen gjorde at ruter gjødslet med rasktvirkende gjødsel som biorest, spesielt, ved høyest N-mengde, var utsatt for kraftig legde og dermed avlingsreduksjon. Forsøksseriene med høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel fortsetter med høsting av nye forsøksfelt i Referanser Havstad, L.T. & Steensohn, A. A Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N-opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk). Bioforsk Rapport (6) s. Nordestgaard, A Fosfor, kalium og ph niveauer ved frøavl af almindelig rajgræs og engsvingel. Tidsskrift for Planteavl 94: Aamlid, T.S Kaliumgjødsling til grasfrøeng. Jord- og plantekultur 1996: Wallenhammar, A.C., Käck, Å. & Stolz, E Nitrogen management strategies in organic seed production of timothy (Phleum pratense L.) and Festulolium (Festuca arundenacea x Lolium multifflorum) cv Hykor. I: Herbage Seed Production. NJF-rapport nr 420, Ilmajoki, Finland juni Paper 2.7.
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerLars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng
Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Gjødsling til frøeng Gjødsling til frøeng Av næringsstoffene er det nitrogen som har den største virkningen på plantenes vekst og utvikling. På de fleste jordarter
DetaljerBruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)
Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr 21 2011 Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerAvpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng
246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerVår- og høstbehandling
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng
Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerEtablering. Foto: Ragnar Eltun
Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK
DetaljerUtprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei
200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja
DetaljerBehandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling
214 Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling LARS T. HAVSTAD 1, JOHN INGAR ØVERLAND 2 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold forsøksring lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerDelt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)
Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316
DetaljerVår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland
Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver
DetaljerHalmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel
288 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2), John Ingar Øverland 3) & Sigbjørn Leidal 4) /
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerUlike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng
222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND
DetaljerFrøhøsting og frøtørking
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng
DetaljerHalm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerHalm- og høstbehandling
Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 162 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK 2 &
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerNæringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks
Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks Nutrient supply to organic seed crops of Phleum pratense, Festuca pratensis and Bromus inermis Trygve S. Aamlid Planteforsk Apelsvoll
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014
DetaljerBioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther
BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerHalm- og høstbehandling
Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 156 Lars T. Havstad og Per Ove Lindemark / Bioforsk FOKUS 1 (2) Behandling av dekkveksthalmen i gjenleggsåret ved frøavl av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO
DetaljerTjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting
Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerFrønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver
217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerKontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver
220 Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver og alsikekløver TRYGVE S. AAMLID 1, ARILD ANDERSEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, PER OVE LINDEMARK 4, ANNE A.
DetaljerHøsting av engkveinfrøeng
186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerSoppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel
183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3
DetaljerDelt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:
DetaljerBruk av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 141 2011 Bruk av Minorga 11-1-7 som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras - Resultater fra ett feltforsøk i 2011 Lars T. Havstad, Åsmund B. Erøy og Åge
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren
Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøhøsting. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 207 Frøhøsting Foto: John Ingar Øverland 208 Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerGjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet
Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 149 Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Jostein Skretting 2, Anne Kari Bergjord 3 & Trond Knapp Haraldsen
DetaljerNitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon
Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no
DetaljerFørsteårseng av timotei og alsikekløver, Landvik Tidligere forsøksserier. Andreårseng. Etter såing av timotei og rødkløver
Økologisk engfrøavl Erfaringer fra forsøk 1995-21 Utfordringer ved økologisk frøavl 1. Næringsforsyning 2. Ugras 3. Høsteteknikk Oppstart av nytt økofrøprosjekt Gjennestad, 28.jan. 29 Trygve S. Aamlid,
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerFaktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerEtablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår
386 T. S. Aamlid & K. Bysveen / Grønn kunnskap 9 (1) Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår Trygve S. Aamlid 1) & Kari Bysveen 2) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 87 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra andre prosjektår 2013 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk
Detaljer