Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Transkript

1 Etablering Foto: Ragnar Eltun

2 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK 2 OG STEIN KISE 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Forsøksringen SørØst, 3 Forsøksringen Telemark lars.havstad@bioforsk.no Innledning Sammenlikna med såing i reinbestand vil gjenlegg av frøeng i dekkvekst som regel gi mindre frøavling året etter. Dette skyldes særlig at dekkveksten konkurrerer med de små grasplantene om lys (Chastain & Grabe 1988). For grasarter hvor de frøbærende skudda blir dannet året før frøhøsting er gode lysforhold i gjenleggsåret avgjørende for å få utviklet mange og kraftige skudd som kan bli indusert i løpet av høsten (ved lave temperaturer og korte dager). For å bedre vilkåra for gjenleggsplantene er det gunstig at dekkveksten har en åpen voksemåte (slipper lys ned til bakken) og/ eller høstes (fjernes) tidlig i vekstsesongen. I gjenlegg til engsvingelfrøeng er det mest vanlig å bruke toradsbygg eller vårhvete som dekkvekst. Selv om engsvingel har lett for å danne frøstengler sammenlignet med en del andre arter som også krever induksjon om høsten (bl.a. hundegras, rødsvingel og engrapp), har en i forsøk oppnådd avlingsreduksjon på om lag 47 prosent ved å etablere engsvingelgjenlegg med bygg som dekkvekst sammenlignet med såing i reinbestand (Jonassen 1977). Ved å redusere såmengden til dekkveksten kan en bedre lysforholda ved plantebasis, og på den måten redusere noe av den negative skyggevirkningen. Ved gjenlegg av engsvingel blir det gjerne anbefalt å redusere såmengden med prosent sammenlignet med kornåker uten gjenlegg (Havstad 2005). Anbefalingene bygger imidlertid på erfaringer med eldre kornsorter. I de seinere åra har det kommet flere nye sorter av både bygg og vårhvete som er kortere og mer stråstive enn de eldre sortene. Lite informasjon er tilgjengelig om hvordan de nye sortene påvirker frøavlinga av engsvingel når de etableres med ulik plantetetthet. I 2004 ble det satt i gang en ny forsøksserie for å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete, etablert ved ulike plantetettheter, som egner seg best som dekkvekst ved frøavl av engsvingel. Forsøksplan og metoder Våren 2004 ble de tre første felta i denne serien etablert på Bioforsk Øst Landvik (Aust-Agder), og i regi av forsøksringen Telemark og forsøksringen SørØst (Østfold). Tabell 1. Oversikt over tusenkornvekt (g) og såmengde (kg/daa) som gikk med for å oppnå ønsket antall spiredyktige frø/m² ved full og redusert såmengde av ulke sorter av bygg og vårhvete Dekkvekst Tusenkornvekt, g såmengde 1), kg/daa Redusert såmengde 2), kg/daa Bygg Annabell Bygg Edel Bygg Iver Vårhvete Bjarne Vårhvete Zebra Vårhvete Bastian ) såmengde av bygg (380 spiredyktige korn/m²) og vårhvete (560 spiredyktige korn/ m 2 ), justert for 95% spireevne. 2) Redusert såmengde av bygg (260 spiredyktige korn/ m 2 ) og vårhvete (390 spiredyktige korn/ m 2 ), justert for 95% spireevne.

3 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 115 Hvert av feltene ble anlagt med tre gjentak etter følgende faktorielle plan: Faktor 1: Sorter av bygg og vårhvete 1. Iver toradsbygg 2. Annabell toradsbygg 3. Edel seksradsbygg 4. Bjarne vårhvete 5. Zebra vårhvete 6. Bastian vårhvete Faktor 2: en A. såmengde av bygg (380 spiredyktige korn/m²) og vårhvete (560 spiredyktige korn/ m 2 ) B. Redusert såmengde av bygg (260 spiredyktige korn/ m 2 ) og vårhvete (390 spiredyktige korn/ m 2 ) Såmengden av bygg og vårhvete varierte i henhold til tusenkornvekta til de ulike sortene som vist i tabell 1. Størst såmengde av bygg- og vårhvetesortene ble brukt ved såing av henholdsvis Annabell og Zebra. Hvert av feltene ble grunngjødslet med 8 kg N/daa (bygg) eller 10 kg N/daa (vårhvete) i form av fullgjødsel like før såing av engsvingel/dekkvekst, og delgjødslet med 4 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31, bygg) eller ved begynnende aksskyting (Z 49, vårhvete). På Landvik ble feltet i gjenleggsåret insektsprøytet 15. juni med Pirimor (10 g/daa) + Fastac (10 ml/daa), mens feltene i Telemark og Østfold ikke ble sopp/insekt-sprøytet. Flere opplysninger om forsøksfeltene er gitt i tabell 2. Resultater og diskusjon Gjenleggsåret I middel for ulike såmengder var det i alle tre felt sikre forskjeller i kornavling mellom de ulike sortene av bygg og hvete (tabell 3). Av byggsortene oppnådde Annabell høyest avling både i Telemark, Østfold og på Landvik. I middel for de tre felta var avlingen av Annabell om lag 31 og 58 prosent høyere av Iver og Edel (tabell 3). Også i den offisielle verdiprøvingen har Annabell gjort det svært bra avlingsmessig (Åssveen et al 2005). Mer overraskende var det at Tabell 2. Opplysninger om forsøksfelt med ulike dekkvekstsorter i gjenlegg til engsvingelfrøeng, Østfold Telemark Landvik Engsvingelsort Fure Norild Fure Såmengde engsvingel (kg/daa) 0,7 1,1 0,8 Jordart Mellomleire Leirjord siltig lettleire 2004: Dato for anlegg av feltet (såing av dekkvekst/engsvingel) 12/5 12/5 11/5 Dato for delgjødsling av bygget (Z 31) 18/6 25/6 15/6 Dato for byggtresking 3/9 10/9 23/8 Gjennomsnittlig byggavling (kg/daa) 1) Dato for delgjødsling av vårhveten (Z 49) 17/6 2) 13/7 8/7 Dato for tresking av vårhvete 3/9 10/9 6/9 Gjennomsnittlig vårhveteavling (kg/daa) 1) : Dato for gjødsling med 8 kg N/daa (fullgj) ved vekststart 13/4 26/4 15/4 Dato for vekstregulering med Moddus (60 ml/daa) 13/5 Ikke utført 18/5 Gjennomsnittlig legdeprosent v/ blomstring Dato for frøtresking av engsvingel 26/7 26/7 22/7 Frøavling (kg/daa) på ruter etablert med bygg som dekkvekst 1) 86,2 31,4 59,3 Frøavling (kg/daa) på ruter etablert med hvete som dekkvekst 1) 91,1 31,2 57,2 1) Middel av tre sorter, 2) Delgjødsling utført ved Z 31.

4 116 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Edel, som i den offisielle verdiprøvingen har vært på høyde med Annabell med hensyn til kornavling, oppnådde så lave avlinger i alle tre felt. Av hvetesortene skilte Bastian seg negativt ut avlingsmessig, særlig på Landvik og i Østfold (tabell 3). I middel for de tre felta var kornavlingen til Bastian signifikant dårligere enn både Bjarne (23%) og Zebra (33%) (tabell 3). Dette er i samsvar med erfaringene i fra den offisielle verdiprøvinga hvor Bastian, i middel av 62 felt på Østlandet i , oppnådde 14 og 24 prosent lavere avling enn henholdsvis Bjarne og Zebra (Åssveen et al 2005). I middel for ulike sorter av både bygg og hvete ble de høyeste kornavlingene i Telemark, Østfold og på Landvik oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde (ledd A). I middel for de tre felta var avlingsnedgangen ved å redusere såmengden 11 og 8 prosent for henholdsvis bygg- og vårhvete (tabell 3). Denne forskjellen i kornavling skyldes nok særlig at plantetettheten var lavere på ruter etablert med redusert såmengde enn på ruter etablert med full såmengde. I tillegg kan de tørre værforholda våren 2004 ha virket inn. En varm april og mai over det Bilde 1. Ruter med Zebra vårhvete (til venstre) og Iver bygg (til høyre) i forsøksfeltet på Landvik. Foto: Lars T. Havstad. Tabell 3. Hovedeffekt av ulike sorter av bygg og vårhvete og ulik såmengde på plantehøyde ved tresking (cm), legde ved høsting (%) og kornavling (100% renhet, 15% vann) i tre felt i 2004 Dekkvekst Strålengde, cm Legde ved høsting Kornavling, kg/daa Telemark Landvik Østfold Middel Middel Rel. tall Bygg Iver Annabell Edel P% >20 >20 <0.1 <0.1 <0.1 2 LSD 5% 46,0 50,3 46,2 91,0 såmengde Redusert såmengde P% >20 > Hvete Bjarne Zebra Bastian P% >20 11 <0.1 <1 <0,1 1 LSD 5% 42 80,5 27,2 68,7 såmengde Redusert såmengde P% > >20 2 3

5 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 117 meste av Sør-Norge førte til forsommertørke og dermed ugunstige forhold for danning av sideskudd (busking) hos bygg- og vårhveteplantene. På Landvik var for eksempel middeltemperaturen for mai 1,8 C over normalen, og det ble bare notert om lag 45 prosent av normal nedbørsmengde i samme måned. Under gunstigere buskingsforhold ville trolig kornavlinga på ruter med redusert såmengde kommet bedre ut. Samspillet mellom ulike såmengder og kornsorter var langt fra signifikant (P%>20) med hensyn til kornavlingen i gjenleggsåret. Kornavlinga for alle sortene av bygg og vårhvete var høyest på ruter etablert med full såmengde (ledd A). Den relative reduksjonen i kornavling ved bruk redusert såmengde var imidlertid minst hos Zebra og Annabell (2-3%) og størst hos Edel og Bastian (15-17 %) (data ikke vist). Verken såmengde eller sort av hygg eller vårhvete hadde sikker innvirkning på antall vegetative skudd av engsvingel pr. m², registrert ved vekstavslutning i gjenleggsåret (tabell 4). Første engår I middel for ulike såmengder var engsvingelfrøavlingen i første engår ikke signifikant påvirket av sortsvalget av bygg eller vårhvete. I middel for alle felt var frøavlingen størst på ruter hvor det var brukt Zebra vårhvete og Annabell bygg som dekkvekst (tabell 4). Heller ikke antall frøstengler/m² i første engår var signifikant påvirket av de ulike sortene (tabell 4). Både for bygg og hvete var frøavlinga i alle tre felt høyere på ruter hvor dekkveksten var sådd med redusert såmengde enn med full såmengde (ledd B vs. A). I middel for alle felta var avlingsgevinsten ved å redusere såmengden av dekkveksten på 5 og 6 prosent for henholdsvis bygg- og hvete (tabell 4). I den felles analysen for de tre forsøksstedene var det ikke signifikante samspill mellom såmengde og sort med hensyn til frøavlinga i første engår (data ikke vist). Tabell 4. Hovedeffekt av ulike dekkvekstsorter og ulik såmengde på antall vegetative skudd/m² ved vekstavslutning om høsten i gjenleggsåret og antall frøstengler/m² og frøavling (rensa avling, 12 % vann) i første engår i tre felt sesongen Dekkvekst Bygg Veg. skudd om høsten/m² Ant. frøstengler/m² Frøavling, kg/daa Telemark Landvik Østfold Middel Middel Rel. tall Iver Annabell Edel P% >20 >20 >20 10 >20 20 LSD 5% - - såmengde Redusert såmengde P% >20 >20 >20 18 >20 4 Hvete Bjarne Zebra Bastian P% >20 >20 >20 >20 >20 >20 LSD 5% - - såmengde Redusert såmengde P% >20 >20 >20 3 >20 18

6 118 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Økonomi Med bakgrunn i avlingstalla i de tre felta, priser for bygg (basispris 1,80 kr/kg), vårhvete (basispris 2,12 kg/kg), og for frø av engsvingelsortene Fure (18,9 kr/kg) og Norild (21,9 kr/kg) viser figur 1 inntekten av de to avlingene i gjenleggsåret og første engår. For vårhvete er det i tillegg til basisprisen beregnet et proteintillegg pr. kg korn på henholdsvis 11,24 øre for Bastian og Bjarne og 6,24 øre for Zebra for levering av korn med proteininnhold høyere enn 13,3%. Ved utregningen av korninntekten i gjenleggsåret ble utgiftene til såkorn trukket fra iht. såmengden som ble brukt av de ulike sortene (tabell 1) og såkornprisene (klasse C2) for Iver (4,05 kr/kg), Annabell (4,20 kr/kg), Edel (4,25 kr/kg), Bjarne (4,90 kr/kg), Zebra (4,60 kr/kg) og Bastian (4,50 kr/kg). Andre kostnader (gjødsel, plantevern) er ikke tatt med i regnestykket. Figur 1 viser at engsvingelgjenlegget med Zebra vårhvete som dekkvekst totalt sett gav det beste økonomiske resultatet. Det skyldes først og fremst at Zebra gav større kornavling i gjenleggsåret enn de andre sortene. I middel for såmengder og alle tre felt var fortjenesten ved bruk av Zebra som dekkvekst 401 og 600 kr/daa sammenlignet med de to andre vårhvetesortene Bjarne og Bastian, og henholdsvis 367, 716 og 564 kr/daa sammenlignet med byggsortene Annabell, Edel og Iver. For de tre sortene av vårhvete hadde ulik såmengde liten innvirkning på den totale inntekten i gjenleggsåret og første engår. Også for byggsortene var forskjellene relativt små. Rutene hvor Annabell var brukt som dekkvekst kom imidlertid best ut økonomisk ved redusert såmengde, mens den største fortjenesten ved bruk av Iver som dekkvekst ble oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde (figur 1). Valg av dekkvekst Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene i den første sesongen, ser Zebra altså ut til å være det beste alternativet av de prøvde dekkvekstsortene av vårhvete. Av byggsortene har Annabell tilsvarende kommet best ut. Ved bruk av Zebra har det i forsøkene ikke vært nødvendig å Sum inntekt, gjenleggsår + 1. engår, kr/daa Annabell Edel Iver Bastian Bjarne Zebra en Inntekt i gjenleggsåret Frøinntekt første engår Figur 1. Virkning av ulike såmengder og dekkvekstsorter på inntekt (kr/daa) i gjenleggsåret (korninntekt utgifter til såkorn) og første engår (inntekt av engsvingelfrøavling). Middel av tre felt i

7 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 119 redusere såmengden for å oppnå et bra økonomisk resultat. For Annabell sin del har den totale økonomiske gevinsten i gjenleggsåret og første engår vært størst når dekkveksten har vært etablert med minste såmengde. Det trengs imidlertid forsøk over flere år før en endelig anbefaling om riktig valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis. Sammendrag og foreløpige konklusjoner For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene Annabell, Edel og Iver (bygg) og Bastian, Bjarne og Zebra (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (bygg sortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til Annabell i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene Iver og Edel. Av hvetesortene kom Bastian signifikant dårligere ut avlingsmessig enn Bjarne (23%) og Zebra (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt Zebra vårhvete og Annabell bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert så mengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at Zebra og Annabell kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhveteog byggsortene. På rutene med Annabell ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av Zebra hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis. Litteratur Chastain, T.G & D.F. Grabe Establishment of red fescue seed crops with cereal companion crops. I. Morphological responses. Crop Science 28: Havstad, L Frøavl av engsvingel. Dyrkingsveiledning. Mai On-line ( froavl/index.html) Jonassen, G. H Såing av grasfrøeng uten dekkvekst. Norsk Landbruk 5/77: Åssveen, M., J. Tangsveen, A. K. Bergjord & L. Weiseth Sorter og sortsprøving. Grønn kunnskap 9 (1):