Frøhøsting og frøtørking

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad

2 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng Lars T. Havstad 1, Sigbjørn Leidal 2, Per Ove Lindemark 3, Jørn K. Brønstad 4 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Agder, 3 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 4 Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag lars.havstad@bioforsk.no Innledning I timoteifrøavlen har to gangers tresking, med 3-7 dager mellom de to treskingene, vært anbefalt i Norge siden 1960-tallet. Mange timoteifrøavlere velger likevel å treske bare en gang. Dette er i motsetning til Sverige og Danmark hvor skårlegging før tresking er mest vanlig. Skårlegging er særlig aktuelt fordi kjørehastigheten ved tresking kan økes sammenlignet med direkte tresking (større treskekapasitet), og fordi avlerne ved å tørke frøet i skåren ute på jordet kan spare tørkekostnader og oppnå større tørkekapasitet. I 2009 ble det satt i gang en serie for å se nærmere på skårlegging som alternativ til direkte tresking av timoteifrøeng. Mer om bakgrunnen, samt resultater fra fire forsøk, er beskrevet i Jord- og plantekulturbøkene for 2010, 2011 og I 2012 ble det utført tre nye høsteforsøk (Froland i Aust-Agder, Rakkestad i Østfold og Sparbu i Nord-Trøndelag). I den praktiske frøavlen blir skårlegginga som oftest utført med knivbjelkeslåmaskin (Øverland 2011) fortrinnsvis med dobbeltkniv. Det er imidlertid ikke så mange frøavlere som har slikt utstyr, og i forsøket i Aust-Agder ble det valgt å se nærmere på rotorslåmaskin som alternativ. Materiale og metoder Forsøksfeltene ble anlagt i stående frøeng (lite legde) av enten Grindstad (Aust-Agder og Østfold) eller Lidar (N.-Trøndelag) timotei, med tre gjentak etter følgende plan: Ledd Tid Behandling Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin ved % vanninnhold i frøet. Tresking tid Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin ved % vanninnhold i frøet. Tresking ved tid To gangers tresking. Første tresking ved % vanninnhold i frøet, samtidig med skårlegging i ledd 2 (tid 2). Andre gangs tresking ved tid En gangs tresking ved % vanninnhold i frøet Samme som ledd 1, men skårlegging med rotorslåmaskin (kun i Aust-Agder) Til skårleggingen av ledd 1 og 2 ble det brukt en selvgående 10 fots rapshogger i Østfold (3 m bredde) (bilde 1) og en Agria tohjulstraktor (1,4 m bredde) i Nord-Trøndelag. I henhold til planen ble det i Aust- Agder brukt en knivbjelkeslåmaskin av typen FiatAgri Hesston (3,65 m bredde) ved skårlegging av ledd 1, men av ulike grunner ble skårleggingen av ledd 2 utført med en rotorslåmaskin. Rotorslåmaskinen var den samme som ble benyttet til å skårlegge ledd 5 i dette feltet, og var av typen JF (152 cm) uten stengelknekker. Stubbehøyden ved skårlegging, uansett ledd, var cm i alle de tre felta.

3 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 213 Bilde 1. Tidlig skårlegging av timoteifrøenga i Østfold den 8. august Foto: Trond Gunnarstorp. Forsøksrutene var 8-9 m lange, mens bredden var tilpasset skårleggeren (ledd 1,2 og 5) eller skurtreskeren (ledd 3 og 4), som var av typen Wintersteiger (1,5 m bredde), i alle felt. Opplysninger om innstilling av skurtreskers slagerhastighet og bruavstand er oppgitt i tabell 1. Ved hvert av de to skårleggingstidspunktene ble det høsta inn tilfeldige frøtopper som ble håndtresket og renset før vannprosenten ble bestemt i ca. 20 g frø etter tørking i 1t ved C. På samme måte ble det også ved tresking, både av skårlagte og direkte treska ruter, ble det foretatt vannbestemmelse av frø fra håndtreska frøtopper. Dato og vanninnhold ved de ulike tidspunktene for skårlegging og frøtresking er vist i tabell 1. Frøet fra de tre feltene ble etter høsting tørket ned til ca. 12 % vann og sendt til Bioforsk Øst Landvik for rensing og spireanalyse. Frøavl Tabell 1. Innstilling av skurtreskers slagerhastighet (m/s) og bruavstand (foran/bak i parentes) (mm) ved forsøkshøsting i Aust- Agder, Østfold og i Nord-Trøndelag i 2012 Slagerhastighet (m/s) og avstand mellom bru og slager (foran / bak), mm Ved første gangs tresking (ledd 3) Ved andregangs tresking (ledd 3), engangstresking (ledd 4) og tresking av skårlagte ruter (ledd 1, 2 og 5) Aust-Agder 15 m/s (30 mm / 20 mm) 23 m/s (10 mm / 5 mm) Østfold 18 m/s (10 mm / 5 mm) 18 m/s (10 mm / 5 mm) N-Trøndelag 15 m/s (22 mm / 10 mm) 20 m/s (8 mm / 4 mm)

4 214 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Tabell 2. Opplysninger om dato for skårlegging og tresking, samt vanninnhold i frøet ved de ulike tidspunktene i Aust-Agder, Østfold og Nord Trøndelag i 2012 Skårlegging Frøtresking Forsøk Ledd Dato Vanninnhold i frøet (%) Dato Vanninnhold i frøet (%) Nedbør (mm), fra skårlegging til frøhøsting Aust-Agder /8 32,1 15/8 21, /8 28,2 25/8 16, /8 (1.g.) 25/8 (2.g.) 26,5 15,6 4 25/8 16,2 Østfold 1 8/8 46,0 16/8 19, /8 41,1 16/8 33, /8 (1.g) 16/8 (2.g) 43,3 33,1 4 16/8 37,2 N.-Trøndelag 1 23/8 41,3 29/8 30, /8 35,9 1/9 33,0 1) 0 1) Vanninnhold bestemt etter tresking 3 29/8 (1.g.) 1/9 (2.g.) 34,5 37,0 1) 4 1/9 35,0 1) Resultater og diskusjon Frøavling og tusenfrøvekt I Aust-Agder kom skårlegging og frøhøsting i gang senere enn planlagt (tabell 2). Det var imidlertid lite dryssing i frøenga, og de høyeste frøavlingene ble oppnådd på ruter som ble tresket direkte, med (ledd 3) eller uten (ledd 4) omtresking av frøloa (tabell 3). Dette til tross for at vanninnholdet i frøet ved tresking av stående frøeng var så lavt som henholdsvis 27 og 16 % (tabell 2). Skårlegging av frøenga, både tidlig (ledd 1 og 5) og spesielt seint (ledd 2), førte til at mye frø gikk tapt sammenlignet med to gangers tresking (ledd 3). Grunnen til dette er ikke sikker, men ved rensingen av frøet fra tidlig skårlagte ruter (ledd 1 og 5) ble det funnet en god del intakte frøtopper. Selv om frøet var forholdsvis tørt ved skårlegging (tabell 2) tyder dette på dårlig uttresking. Det var liten avlingsmessig forskjell om den tidlige skårlegginga var utført med knivbjelkeslåmaskin eller rotorslåmaskin (ledd 1 vs. 5) (tabell 3), men ved sein skårlegging (ledd 2) er det nærliggende å tro at bruken av rotorslåmaskin kan være en av årsakene til den lave avlinga. Den lave frøavlinga ved sein skårlegging (ledd 2), skyldes trolig også at frøtoppene ble liggende i skåren i hele 10 dager, og at de i denne perioden var utsatt for dryssing på grunn av mye nedbør (tabell 2). I Nord-Trøndelag ble rutene skårlagt og direkte tresket til planlagt tid (tabell 2), og i likhet med i Aust-Agder ble de høyeste frøavlingene høstet på ruter som var høstet direkte i to omganger (ledd 3). På grunn av ustabilt vær ble de skårlagte rutene liggende til tørk i forholdsvis kort tid (3-6 dager) under ikke optimale tørkeforhold før tresking (tabell 2), noe som kan ha ført til dårlig uttresking. Ved å skårlegge, enten tidlig (ledd 1) eller seint (ledd 2), ble frøavlingen redusert med henholdsvis 14 og 20 % sammenlignet med to gangers tresking (ledd 3) (tabell 3). De ulike høstemetodene i Østfold-feltet ble utført tidligere, ved et høyere vanninnhold, enn det som var lagt opp til i planen, og som er vanlig i den praktiske frøavlen. Blant annet ble førstegangs direkte tresking (ledd 3) utført når vanninnholdet i frøet var 43 % i stedet for anbefalte % (tabell 2). Selv med relativt høy slagerhastighet (tabell 1) ble bare 29 % av den totale frøavlinga berga i førstegangstreskinga. Sjøl om en normalt skulle vente å få dette igjen i andregangstreskinga kan denne unormalt tidlige treskinga av umoden frøeng være en av årsakene til at to gangers tresking (ledd 3) ikke kom like bra ut avlingsmessig i Østfold-feltet som i feltene i Aust-Agder og Nord-Trøndelag (tabell 3). Den signifikant høyeste

5 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 215 frøavlingen i Østfold ble høstet på rutene som var skårlagt ved 41 % vann (ledd 2). Ettersom første gangs direkte tresking (ledd 3) ble utført til samme tid som skårleggingen i ledd 2 (13/8), og at strengen i begge ledd ble (om)tresket på samme dag (16/8) (tabell 2) er årsaken til den sikre avlingsforskjellen mellom disse to høstemetodene (ledd 2 vs. 3) (tabell 3) ukjent. At % vann er det rette tidspunkt hvis en ønsker å skårlegge er imidlertid i samsvar med erfaringene fra tidligere år. Sammendrag for de sju felta som hittil er høsta i denne serien viser størst frøavling ved tradisjonell to gangers tresking. ledd 3). Ved å skårlegge tidlig ble avlingsnivået redusert med 6 % (ledd 3 vs. 1). Til tross for økt innmating i frøet (tyngre frø) (tabell 4) har avlingsnivået blitt ytterligere redusert når tidspunkt for skårlegging har blitt utsatt (< 35 % vann i frøet). De laveste frøavlingene har blitt høstet på rutene med kun en gangs tresking (ledd 4) (tabell 2). Spireprosent I Aust-Agder-feltet som ble tresket ved et lavt vanninnhold (tabell 1), var det ingen negative utslag på spireprosenten av direkte skurtresking. Tvert i mot Tabell 3. Virkning av ulike høstemetoder på frøavling (kg /daa) i frøeng av timotei 1 Skårlegging ved % vanninnhold 93,5 86,9 84,2 46,1 88, Skårlegging ved % vanninnhold 79,4 75,2 100,3 42,9 81, To-gangers tresking, 1. g. 74,1 68,1 25,1 46,8 61,3 2. g. 26,0 38,2 61,3 6,9 32,4 Totalt (sum tresking) 100,1 106,3 86,4 53,7 93, En-gangs tresking 85,2 100,3 84,8 44,3 73, Samme som ledd 1 (rotorslåmaskin) - 84, P % 3 <0,01 5 4,0 1,0 LSD 5 % 29,3 6,7 12,1 7,2 11,5 Tabell 4. Virkning av ulike høstemetoder på tusenfrøvekt og spireprosent i frøeng av timotei Frøavl Frøavling (kg/daa) Middel Aust- Østfold Tr.lag Rel. Nord- Middel Høstemetode Agder Antall felt Tusenfrøvekt (mg) Spireprosent Aust- Øst- N- Middel Aust- Øst- Nord- Middel Høstemetode Agder fold Tr.lag Rel. Agder fold Tr.lag Antall felt Skårlegging ved % vanninnhold Skårlegging ved % vanninnhold To-gangers tresking, 1, g, , g, En-gangs tresking Samme som ledd 1 (rotorslåmaskin) P % > <0, >20 18 LSD 5 %

6 216 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) var spiringa best på rutene hvor frøet ble berget ved en gangs direkte høsting (ledd 4) (tabell 4). Dette er i skarp motsetning til feltet i Østfold, hvor treskinga ble utført for tidlig med for høyt vanninnhold (tabell 2). I dette feltet var spireevnen dårligst på de direktetreska rutene hvor frøet var svært fuktig (37-43 %) (tabell 1) ved tresking. I Trøndelag-feltet, hvor de skårlagte rutene ble høstet med et relativt høyt vanninnhold (31-33 %, tabell 2), var det bare små og usikre forskjeller i spireprosent mellom de ulike høstemetodene (tabell 4). I middel for de sju feltene som er høsta i serien har spireevnen ved sein skårlegging (ledd 2) vært fire prosentpoeng bedre enn direktetresking på samme dag som skårlegginga (tabell 4). At skårlegging, normalt gir bedre frøkvalitet enn direkte tresking, er i samsvar med tidligere høsteundersøkelser (Aamlid & Lindemark 2003, Time & Hillestad 1975). Årets forsøk i Østfold og Trøndelag viser likevel at det ikke bare ved første gangs direkte tresking, men også ved tresking av skårlagt frøeng eller andre gangs tresking av frøloa, er viktig å stille inn treskerens slagerhastighet i henhold til frøets fuktighetsinnhold for å oppnå god spireevne. Konklusjon I middel for sju høsteforsøk i timoteifrøeng i ble de høyeste frøavlingene berget på ruter som var høstet på tradisjonell måte med direkte skurtresking i to omganger. Skårlegging før tresking, enten tidlig (40-45 % vann i frøet) eller seint (30-35 % vann i frøet) reduserte avlingsnivået med henholdsvis 6 og 13 %. Sammenliknet med to gangers direkte tresking vil skårlegging øke treskekapasiteten og gi mindre tørkekostnader og større tørkekapasitet. Til tross for lavere avling er derfor skårlegging en aktuell høstemetode i den praktiske timoteifrøavlen. Optimalt tidspunkt for skårlegging er når vanninnholdet i timoteifrøet er %. Frøeng som er skårlagt ved dette vanninnholdet bør ligge på skår i om lag ei uke, og for at frøet skal slippe lettere er det en fordel med ikke for rask nedtørking, med gjerne litt nedbør på skåren i første del av skårleggingsperioden. Andre erfaringer er at kraftig nedbør på timoteifrøeng som har ligget på skår i over ei uke kan gi store dryssetap. Som ved direkte tresking må også slagerhastigheten ved tresking av skårlagt frøeng justeres etter frøets fuktighetsinnhold for å oppnå god spireevne. Referanser Aamlid, T.S. & Lindemark, P.O Forsøk med skårlegging av timoteifrøeng i Østfold. Jord- og plantekultur 2003: Time, K. & Hillestad, R Høsting og berging av timoteifrø. Forskning og forsøk i landbruket 26 (4): Øverland, J.I Skårleggingsundersøkelsen. Norsk frøavlsnytt 4:5.