Høsting av engkveinfrøeng

Transkript

1 186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Bioforsk Plantehelse lars.havstad@bioforsk.no Innledning Frøeng av engkvein høstes seint, og det er ofte problemer med legde og gjennomgroing av bunngras. I tillegg er frøet svært smått, noe som stiller strenge krav til treskeforholda. Ved fuktighet i graset eller lufta kan det bli store tap ved at frøet følger med frøhalmen ut under treskinga. Til vanlig blir engkveinfrøenga høstet direkte i enten en eller to omganger. For å framskynde høstinga kan det være aktuelt med kjemisk nedsviing eller skårlegging. Spesielt når enga er gjennomvokst av bunngras vil det være en fordel med skårlegging eller nedvisning for å stanse tilførselen av fuktighet fra det grønne graset (raskere opptørking). I vanskelige år, når det har vært problemer med å få engkveinfrøavlinga i hus, har Mattilsynet gitt dispensasjon for bruk av maursyre som svimiddel. Maursyre er imidlertid svært etsende, noe som sliter både på maskinparken og arbeidsmiljøet. Bruk av andre svimidler har vært lite undersøkt. For å få mer erfaring med hvordan skårlegging og bruk av ulike kjemiske midler for nedvisning påvirker frøavling og frøkvalitet hos engkvein ble det gjennomført to forsøk i Materiale og metoder Forsøksfeltene ble lagt ut i førsteårseng av Leirin på Landvik, Aust-Agder, og i andreårseng av Nor i Re, Vestfold, etter følgende forsøksplan: Ledd Behandling: 1. Tidlig skårlegging v/ % vann i frøet. Tresking ca. 1 uke senere 2. Tidlig direkte høsting. Andre gangs tresking ca. 1 uke senere 3. Tidlig nedsviing med Reglone + DP-klebemid. (250 ml/daa + 0,10 % av væskemengden). Tresking ca. 1 uke senere 4. Nedsviing med Maursyre (8 l/daa). Tresking ca. 1 uke senere 5. Nedsviing med MaisTer + Mero (15 g/daa ml/daa). Tresking 1-2 uker senere 6. Nedsviing med Axial (120 ml/daa). Tresking 1-2 uker senere 7. Nedsviing med Roundup ECO (350 ml/daa). Tresking ca. 2 uker senere 8. Skårlegging v/ % vann i frøet. Tresking ca. 1 uke senere 9. Sein direkte høsting. Andre gangs tresking ca. 1 uke senere 10. Sein nedsviing med Reglone + DP-klebemiddel (250 ml/daa + 0,10 % av væskemengden). Tresking ca. 1 uke senere Rutestørrelsen var 3,0 x 8 m, og feltene hadde enten tre (Vestfold) eller to gjentak (Landvik). Sprøytingen ble utført med forsøkssprøyte i begge felt (dyseavstand 50 cm) (bilde 2). De aktive komponentene i midlene som ble testet ut var dikvat-dibromid (Reglone), glyfosat (Roundup), foramsulfuron + jodsulfuron (MaisTer+Mero) og pinoksaden + kloquintoset-mexyl (Axial). Til nedvisning med maursyre ble det brukt Maursyre 85 % i Vestfold og Maursyre 65 % (GrasAAT Lacto) på Landvik. Skårleggingen ble utført med en Agria-tohjulsslåmaskin på Landvik og en traktor montert slåmaskin av

2 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 187 Bilde 1: Skårlegging av engkveinfrøenga i Vestfold 22. september. Foto: John I. Øverland. typen BCS Duplex i Vestfold-feltet (bilde 1). Stubbehøyden ved skårlegging var så høy som mulig (5-10 cm), men på grunn av den tynne engkveinstubben ble den skårlagte plantemassen som oftest liggende i kontakt med det fuktige underlaget. Begge forsøksfeltene ble høstet med forsøksskurtresker (Wintersteiger) med 1,5 m bredt skjærebord. Både ved første og andre gangs tresking var slagerhastigheten høy (25 m/s), og avstanden mellom bro og slager 5-6 mm foran og 1-2 mm bak. I planen var det lagt opp til at bare rutene med direkte tresking (ledd 2 og 9) skulle treskes i to omganger og rutene med nedsviing / skårlegging kun en gang (resten av ledda). På Landvik ble det imidlertid foretatt to gangers tresking av alle rutene. Frøavl Bilde 2: Åge Susort sprøyter Axial-rutene på Landvik den 10. august med forsøkssprøyte. Foto: Lars T. Havstad. Ved første (Vestfold) og begge de to skårleggingstidspunktene (Landvik) (ledd 1 og 8) ble det høsta inn tilfeldige frøtopper som ble håndtresket og renset før vannprosenten ble bestemt etter tørking i 1 t ved o C. Ved tresking ble det på Landvik foretatt vannbestemmelse av frø (50-70 g) fra tanken (frøposene) like etter 1. gangs tresking. På grunn av de hyppige regnbygene gjennom hele sesongen, og fordi engkveinfrøet er så smått, kan fuktighetstallene være noe usikre. Dato for skårlegging, kjemisk nedvisning

3 188 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) og frøtresking, samt vanninnhold i frøet til ulike tider, er vist i tabell 1. For å behandle de to forsøksfeltene likt og i henhold til planen, valgte vi å holde avlingstalla for andregangs tresking på skårlagte og nedsvidde ruter på Landvik utenfor de statistiske analysene i tabell 2. Frøavlingene fra både første- og andre gangs tresking i dette feltet er derfor kun vist i figur 1. Pr. medio desember 2011 er frøet ennå ikke analysert, slik at en ikke har resultater for renhet, tusenfrøvekt og spireevne. Frøavlingen er oppgitt i kg renset frø pr. dekar. Tabell 1. Opplysninger om dato for skårlegging, nedsviing og tresking, nedbørsmengde (mm) i perioden fra skårlegging/nedsviing til frøhøsting, samt vanninnhold i frøet ved skårlegging i Vestfold og Landvik Skårlegging / nedsviing Sted Ledd Dato Vanninnh. i frøet (%) 3) Frøtresking Dato ( g) Vanninnh. i frøet (%) 4) Nedbør (mm), fra skårlegging/sviing til 1.g. tresking Vestfold 1 Tid. skårlagt ,1 16/ Dir. tresk. 16/9 + 29/9-3 1) Reglone 18/8 +22/9 29/ Div. midler 18/8 29/ Sein skårlagt 22/9-29/9-1,2 9 Dir. tresk. 29/ ) Landvik 1 Tidl. skårlagt 3/8 30,2 11/8 + 22/8 18, Dir. tresk. 11/8 + 22/8 24,5-3 Reglone 3/8 11/8 +22/8 15, Maursyre 10/8 18/8 + 22/8 21, MaisTer 10/8 22/8 + 2/9 33, Axial 10/8 22/8 + 2/9 31, Roundup 10/8 22/8 + 2/9 16, Skårlagt 11/8 13,2 13/8 + 22/8 26,3 0 9 Dir. tresk. 18/8 + 22/8 28,9-10 Reglone 18/8-22/8 + 2/9 15,8 73 1) Ved en feil ble disse rutene svidd to ganger med Reglone i stedet for kun en gang som planlagt. 2) Ledd 10 utgår da disse rutene ved en feil ikke ble svidd med Reglone før høsting 3) Vannprosent av frø fra handhøsta frøtopper 4) Vannprosent av frø fra tresketanken (frøposene) Resultater og diskusjon Det var en svært krevende høsteperiode med mye nedbør, og spesielt de tidligst skårlagte rutene (ledd 1), hadde problemer med å tørke opp mellom de hyppige regnbygene. Av den grunn ble de laveste frøavlingene både på Landvik, og særlig i Vestfold, hvor det falt over 200 mm på skåren i tida fram til tresking (tabell 1), høsta på disse rutene. I tillegg til dryssing skyldtes den lave avlinga at frøet klistret seg til den fuktige plantemassen og ikke ble tresket godt nok ut. Ved andre skårleggingstid (ledd 8) ble det begge steder prøvd å unngå å få nedbør på skåren. For å få dette til på Landvik ble det valgt å høste kun to dager etter skårlegging. Selv om en unngikk nedbøren var tørketida for kort, og en fikk dårlig uttresking. I Vestfold var tørkeperioden lenger og avlingsresultatet ble noe bedre enn på Landvik (tabell 1). Selv om Vestfold-feltet viste at det var mulig å oppnå brukbar avling med skårlegging, når nedbør i skåren ble unngått, var det med værforholda denne sesongen klart sikrere å treske frøenga direkte, enten uten el-

4 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 189 nedvisning av plantemassen (3-5 dager). Rask nedvisning (tørre planter) førte til bedre uttresking og var nok hovedårsak til at de høyeste frøavlingene ved første høsting, både på Landvik og i Vestfold, ble berget på ruter som var tidlig Reglone-sprøytet (ledd 3). Fra kløverfrøavlen er det kjent at virkningen av Reglone kan være kortvarig og at det er fare for rask gjenvekst (Aamlid 2011) men i Landvik-feltet, som ble tresket åtte dager etter nedsviing, skapte ny grasvekst lite problemer (bilde 3). Også Maursyre hadde en forholdsvis rask svi-virkning, men avlingsmessig var dette en dårligere løsning sammenlignet med Reglone både på Landvik og i Vestfold (tabell 2). En fordel med maursyre framfor Reglone er imidlertid at frøhøyet etter tresking kan benyttes til dyrefôr. Bilde 3: Engkveintresking av ruter som på forhånd var svidd ned med Reglone på Landvik 11. august. Foto: Lars T. Havstad. ler etter kjemisk nedvisning. Dette er i samsvar med Rønningen et al. (1999) som kun anbefalte skårlegging av engkveinfrøeng når det var utsikt til en lengre sammenhengende godværsperiode. Av de ulike kjemiske midlene gav Reglone raskest Selv om det tok lang tid før plantemassen visnet ned (7-10 dager), var Roundup et stabilt og avlingsmessig bra alternativ i begge felt. Ulempen med Roundup er at nedvisningen er permanent, og at preparatet derfor bare kan brukes i siste frøavlsår. Midlene MaisTer+ Mero og Axial hadde, i de dosene som ble brukt, ingen eller liten svi-virkning og kom forholdsvis dårlig ut avlingsmessig i begge felt (tabell 2). At svi-virkningen var minimal bekreftes ved at de høyeste vannprosentene ved tresking på Landvik ble målt i frømassen høsta på ruter som var sprøytet med disse to midlene (tabell 1). Tabell 2. Virkning av ulike høstestrategier på frøavling (kg/daa) i felt på Landvik og i Vestfold i 2011 Landvik Vestfold Middel, 2 felt Behandling 1. g 2.g Sum 1. g 2.g Sum 1. g 2.g Sum Rel. 1 Tidlig skårlegging 15,9-15,9 9,5-9,5 12,7 12, Tidlig direkte 2 g. tresking 19,4 9,9 29,2 18,8 4,4 25,2 19,1 8,1 27, Tidlig nedvisn. med Reglone 1) 26,5-26,5 23,1-23,1 24,8-24, Nedvisning med Maursyre 21,6-21,6 18,4-18,4 20,0-20, Nedvisning med MaisTer 20,3-20,3 17,6-17,6 19,0-19, Nedvisning med Axial 18,6-18,6 19,8-19,8 19,2-19, Nedvisning med Roundup 24,0-24,0 21,4-21,4 22,7-22, Sein skårlegging 15,5-15,5 19,5-19,5 17,5-17, Sein direkte 2 g. tresking 21,1 6,4 27,5 16,3-3) 16,3 18, Sein nedvisn. med Reglone 2) 23,0-23, Frøavl P % <1 <0,1 >20 > LSD 5 % 4,0 4, ,2 7,0 1) Rutene ble sprøytet to ganger med Reglone i Vestfold i stedet for kun en gang 2) Sein nedvisning med Reglone ble ikke utført i Vestfold 3) Andre gangs tresking ikke utført i Vestfold-feltet

5 190 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ved skårlegging / nedsviing av frøenga før tresking er det ønskelig at uttreskingen av frøet blir så bra at kun en tresking er nødvendig. Både på Landvik og i Vestfold ble det imidlertid berga mer frø på rutene som var tresket direkte i to omganger (ledd 2) enn på ruter som var nedvisnet / skårlagt og bare tresket en gang (tabell 2). Så langt ser det altså ut til at engkveinfrøenga, uansett «forbehandling», bør treskes to ganger for å gi maksimale frøavlinger. Når alle rutene ble tresket i to omganger på Landvik var den totale frøavlingen, som ved første tresketid, høyest på ruter som var svidd med Reglone (ledd 3 og 10) eller Roundup (ledd 7) før tresking (figur 1). Med en frøpris for Leirin og Nor på 87,10 kr/kg varierte den økonomiske gevinsten av å foreta to-gangers høsting i dette feltet, sammenlignet med kun engangs høsting, fra 500 kr/daa (ledd 1) til 860 kr/daa (ledd 2). Fra tidligere forsøk (Jonassen et al. 1999) er det kjent at frøeng av engkvein ikke er like utsatt for dryssing som mange andre grasarter. Når de samme behandlingene ble utført til ulik tid i Landvik-feltet, som f.eks. tidlig vs. sein to gangers tresking (ledd 2 vs. 9), tidlig og sein nedsviing med Reglone (ledd 3 vs. 10) ble likevel de høyeste frøavlingene oppnådd på rutene som var høsta tidligst (tabell 2). Hvordan den ulike høstetida i forsøkene påvirket spirekvaliteten gjenstår å se. Foreløpig konklusjon I to høsteforsøk på Landvik og i Vestfold i 2011 ble det prøvd ut skårlegging og nedsviing med ulike kjemiske midler før tresking av frøeng av engkvein. Skårlegging kom dårligst ut avlingsmessig, og var en usikker metode under de svært våte forholda som preget høsteperioden Hovedårsaken var at plantemassen i skåren ikke rakk å tørke godt nok opp. Dermed ble uttreskingen dårlig. Av de ulike kjemiske midlene som ble prøvd ut var Reglone det middelet som gav raskest nedvisning av g. høsting 2. g. høsting 30 Frøavling (kg/daa) Strategi for skårlegging, nedvisning og direkte høsting Figur 1. Frøavling kg/daa ved ulike strategier for skårlegging, nedvisning og direkte høsting.

6 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 191 plantemassen, best uttresking og høyest frøavling ved en gangs høsting i begge felt. Også Maursyre hadde forholdsvis rask svi-virkning, men avlingsmessig var dette en dårligere løsning enn Reglone. Av andre midler virket Roundup seinere enn Reglone/maursyre men var et stabilt og avlingsmessig bra alternativ i begge felt. Ulempen med Roundup er at nedvisningen er permanent (kun til bruk i siste frøavlsår). Midlene MaisTer + Mero og Axial hadde, i de dosene som ble brukt, ingen eller liten svi-virkning og kom dårlig ut avlingsmessig. Referanser Aamlid, T. S Frøavl av kvitkløver. Dyrkingsveiledning. Jonassen, G.H., Aamlid, T.S. & Rønningen, J.H Høstetider og slagerhastigheter ved frøtresking av engkvein. Grønn Forskning 1/ 1999: Rønningen, J.H., Aamlid, T.S. & Jonassen, G. H Forsøk med skårlegging og nedsviing av engkveinfrøeng. Grønn Forskning 1/ 1999: Selv om frøenga var skårlagt / nedvisnet var det nødvendig å treske frøenga/frøhalmen i to omganger for å oppnå maksimale frøavlinger. Forsøksserien fortsetter med høsting av nye felt i Frøavl