Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger

2 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2, & Åge Susort 3 NIBIO Korn og frøvekster, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 NIBIO Landvik lars.havstad@nibio.no Innledning I hvitkløverfrøavlen er det vanlig å svi frøenga med Reglone når % av hodene er modne, etterfulgt av direkte tresking ca. uke seinere (Aamlid 205). Hvitkløverplantene har imidlertid rask gjenvekst, og ofte er virkningen av Reglone kortvarig. For å unngå gjenvekst kan det være aktuelt å utføre den første nedvisningen med et sprøytemiddel som har seinere, men mer varig virkning, f.eks. MCPA. I Danmark og delvis Sverige blir de fleste kvitkløverfrøengene skårlagt. Strengene kan seinere plukkes opp med skjærebord påmontert pick-up utstyr. Noen velger også å skårlegge frøeng som på forhånd er svidd ned, da forutgående nedsviing kan korte ned tida som strengene trenger å tørke før tresking. For å få mer erfaring med hvordan skårlegging, nedsviing og direkte høsting påvirker frøavling og kvalitet ble det i 205 utført ett høsteforsøk i Litago hvitkløver i Sem, Vestfold. Forsøket var finansiert av Norsk frøavlerlag, Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn. Materiale og metoder Feltet i Vestfold ble anlagt som et storskalaforsøk med tre gjentak etter plan beskrevet i tabell. Hele frøenga var pussa 20.mai med beitepusser med horisontale kniver, for bedre ugraskontroll og mer konsentrert blomstring. Avpussingen førte til at modningen av frøhodene ble forsinket, noe som ytterligere ble forsterket av de kalde og våte vekstforholda i 205. Etter planen (tabell ) skulle første nedsviing ha blitt utført ved % modne hoder. På grunn av den seine modningen ble andelen modne hoder ved den tidlige nedsviinga med Reglone og MCPA den 3. august i ledd, 4 og 5 bedømt til å være om lag 35 %, mens andelen visne (men ikke modne) og umodne (hvite) hoder var henholdsvis 48 og 7 %. Ei uke seinere (0. august), ved skårlegging i ledd 3 og 4 og sein nedsviing med Reglone i ledd 2 og 5 var andelen modne hoder økt til 53 %, mens visne (men ikke modne) og umodne (hvite) hoder var henholdsvis 27 og 20 %. Til skårlegging ble det benyttet en traktormontert BCS knivbjelkeslåmaskin (7 fot bredde). Stubbehøyden ved skårlegging var 2,5-3 cm. Sprøytingen, både med MCPA og Reglone, ble utført med forsøkssprøyte (dyseavstand 50 cm). Det ble brukt væskemengde tilsvarende 40 l/daa ved nedsviing i alle sprøyteleddene. På grunn av fuktige forhold og dårlig sprøytevirkning ble det valgt å sprøyte rutene i ledd og 2 Tabell. Skjematisk oversikt over behandlinger i forsøk med ulike metoder for nedsviing, skårlegging og frøhøsting av Litago hvitkløver, Vestfold, 205 Ledd Tid Ved % modne hoder Tid 2 Ved % modne hoder Tid 3 (3-7 dg. etter Tid 2) (3-7 dg. etter Tid ) Reglone, 250 ml/daa Tresking 2 - Reglone, 250 ml/daa Tresking 3 - Skårlegging Tresking med pick-up 4 MCPA, 250 ml/daa Skårlegging Tresking med pick-up 5 MCPA, 250 ml/daa Reglone, 250 ml/daa Tresking Tilsatt DP-klebemiddel tilsvarende 0, % av væskemengden

3 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Nedbør (mm) Nedsviing Reglone, ledd (.gang) og MCPA, ledd 4-5 Nedsviing Reglone, ledd (2.gang) Skårlegging (ledd 3 og 4) og nedsviing med Reglone, ledd 2 (.gang) og ledd 5 Nedsviing Reglone (ledd 2, 2.gang) og frøhøsting (ledd 5) 5 Frøhøsting (ledd ) Frøhøsting (ledd 2-4) 0 Dato 205 Figur. Dato for utføring av de ulike behandlingene, samt nedbør i forsøksperioden (data fra værstasjonen på Taranrød, Tønsberg) i 205. med Reglone to ganger (hver gang med 250 ml/daa) med 3-4 dagers mellomrom (figur ). Storrutene, som var på m 2, ble enten høstet 3. august (ledd ), 4. august (ledd 5) eller 7. august (ledd 2-4). Mens skårlagte ruter (ledd 3 og 4) ble tresket med Claas Lexion 40 med påmontert pick-up-skjærebord med 2 fot bredde ble de andre rutene direktetresket med Claas Dominator 58 (0 fot bredde). Slagerhastigheten for begge treskerne var den samme (28-29 m/s) i alle ledd, og avstanden mellom bro og slager var alltid 3 mm foran og 3 mm bak. Det ble brukt tinelister på begge treskerne. Nedbør i forsøksperioden er vist i figur. Frøavlinga ble tatt ut i bunnen av treskerne, før elevatoren. På rutene som ble direkte treska ble frøspillet på de fleste ruter samla opp ved å kaste ei oppfangerplate (2 m 2 ) inn under treskeren mens den kjørte framover i enga. Etter veiing og tørking ble både frøavling, i form av en representativ prøve på 2-3 kg fra hver rute, og frøspill rensa på NIBIO Landvik. For det treska frøet ble det i tillegg foretatt rutevise analyser av spireevne og ugrasinnhold i frøvaren. Resultater og diskusjon Gjennomsnittlig frøavling i feltet var på 4,7 kg/daa, noe som er omtrent på nivå med femårsmiddelet for Litago i den praktiske frøavlen. På rutene som var svidd tidlig med Reglone (ledd ) ble det ved høsting observert at noen av frøhodene nærmest var klistret til bakken, og at skurtreskeren av den grunn ikke klarte å få dem med under treskinga. Ugunstige fuktighetsforhold, og lang tid fra nedsviing og fram til høsting, kan ha vært medvirkende årsak til dette, og må nok ta mye av skylden for de lave frøavlingene som ble høstet på disse rutene. I tillegg var tusenfrøvekta lav (tabell 2). Når frøenga ble svidd senere med Reglone (ledd 2) var det ikke Frøavl

4 234 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () problem med nedbøyde/sammenklistrede frøhoder, og avlingsnivået var 48 % høyere enn på tilsvarende ruter som var Reglone-sprøyta tidlig. Det var ingen forskjell i spill mellom de to høstetidspunkta (ledd 2 vs. ) (tabell 2). Ingen av de andre behandlingene gav høyere frøavling enn rutene som var seint nedvisnet med Reglone (ledd 2), som er den vanlige høstemetoden som brukes i dagens hvitkløverfrøavl. Det var altså ingen avlingsmessig fordel å skårlegge (ledd 3) eller å bruke andre nedvisningmidler som MCPA i kombinasjon med Reglone (ledd 5) eller skårlegging (ledd 4) (tabell 2). Også i en tidligere serie med utprøving av ulike høstemetoder kom direkte tresking etter sein nedsviing med Reglone best ut (Havstad et al. 203). Avlingsforskjellene mellom de ulike behandlingene var imidlertid ikke signifikante (tabell 2). Lavest frøavling ble berget på ruter som var skårlagt uten nedsviing på forhånd (ledd 3). Trolig skyldtes dette at det var en del gjenvekst på disse rutene (bilde og 2) som gjorde det vanskelig for pick-up skjærebordet å plukke med seg alle de skårlagte frøhodene. Når frøenga på forhånd var sprøyta med MCPA var det minimalt med gjenvekst (bilde ), og mer frø ble berget (ledd 4 vs. 3). Selv om den skårlagte frøenga var spesielt utsatt for gjenvekst i den fuktige og kjølige sommeren 205, kan det se ut som en bør unngå å skårlegge hvitkløver frøenga hvis den ikke er visnet ned på forhånd. Sammenlikning av tusenfrøvekta i ledd 3 og 4, som begge ble skårlagt og treska med samme skurtresker, viser at tidlig sprøyting med MCPA ikke hindret innmatinga i frøet. Spireevnen var generelt lav, og det var ingen sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene (tabell 2). Ved tresking av rutene som var nedvisnet med både MCPA og Reglone (ledd 5) den 4. august var frømassen uventet fuktig (44 %, tabell 2). Det var imidlertid ikke mer spill på disse rutene enn rutene som var sprøytet bare med Reglone, hvor vanninnholdet i frømassen omtrent var halvparten (ledd 5 vs. og 2). I middel for leddene hvor det ble samlet opp spillfrø (, 2 og 5) utgjorde spilltapet 4 % (variasjon fra 7 %) av den totale frøavlingen (dvs. spilltap + berga frøavling) (tabell 2). Ugras Det hadde tidligere blitt frøavlet rødkløver på arealet, og på grunn av spillfrø var rødkløver et betydelig ugrasproblem i hvitkløver-frøenga. Det var også en del alsikekløver, og ved start av forsøket ble tettheten av de to kløverartene bestemt til henholdsvis ca. 70 og 7 planter pr. daa. Bilde. Forsøksfeltet med Litago hvitkløver like før tresking den 7. august 205. Bildet viser skårlagte ruter, som enten var svidd forhånd (ledd 3), med innslag av gjenvekst (t.v.) eller som var svidd med MCPA ei uke før skårlegging (ledd 4) (t.h.). Foto: John Ingar Øverland. Bilde 2. Tresking av skårlagte ruter med Litago hvitkløver som ikke var sprøyta med MCPA på forhånd (ledd 3) 7. august 205. Foto: John Ingar Øverland.

5 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () 235 Tabell 2. Virkning av nedsviing og skårlegging til ulike tider på vanninnhold ved høsting, tusenfrøvekt, spireprosent, frøavling, % ugras i rensa vare og tapt frøavling (spill) i frøeng av Litago hvitkløver Berga frøavling Vann% ved Tusen- Spire- % ugras i rensa frøvare Tapt frøavl. høst. Frøvekt % 2 (kg/daa) (kg/ (mg) kg/daa Rel. Tot. Alsikekløvekløver Rød- daa) Ledd.Tidlig nedsv. med Regl. 23, ,0 00 0,3 0,04 0,5 2,6 2.Sein nedsv. med Regl. 20, ,2 48 0,4 0,05 0,8 2,5 3.Skårl. (ingen nedsviing) 3, ,0 85 0,4 0,06 0,4-4. MCPA + skårlegging 4, ,0 5 0,4 0,06 0,2-5. MCPA + Reglone 44, ,3 8 0,5 0,0 0,27 2,6 P % < 2 >20 >20 >20 > >20 LSD 5 % 6, Vanninnholdet ved høsting målt i frømassen fra tanken (frø + evt. plantemateriale) 2 Normale spirer pluss friske uspirte frø og inntil 40 % harde frø Også i den rensa frøvaren var rød- og alsikekløver hovedproblemet og, i middel for alle ledd, utgjorde de to kløverartene henholdsvis 55 og 6 % av den totale ugrasmengden (vektbasis). Ugrasmengdene lå imidlertid godt innafor renhetskravene for sertifisering i alle leddene. Referanser Aamlid. T.S Frøavl av kvitkløver. Dyrkingsveiledning. Havstad, L.T., S. Valand, K. Tørresen & Å. Susort 203. Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver. Jord- og plantekultur 203. Bioforsk Fokus 8(): Det var ingen sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene verken med tanke på den totale ugrasmengden i frøvaren, eller for innholdet av de enkelte ugrasartene, herunder alsike- og rødkløver (tabell 2). Konklusjon Frøavl Det ble i 205 utført ett høsteforsøk i Vestfold hvor ulike metoder for skårlegging, nedsviing og direkte høsting ble prøvd ut i frøeng av Litago hvitkløver. Best ut avlingsmessig kom rutene som var svidd to ganger med Reglone med fire dagers mellomrom, første gang ved % modne hoder og siste gang tre dager før direkte skurtresking. For frøavlere som vil skårlegge kan det være et godt alternativ å sprøyte frøenga med MCPA om lag ei uke før forventa skårlegging, men dette krever at Norsk frøavlerlag søker om minor-use registering for MCPA til dette formålet.