Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89 Frøavl Foto: Lars T. Havstad

2 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 91 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no Arealer av ulike arter og sorter et av konvensjonelt og økologisk dyrka frø som var meldt inn til høsting i 2007 var totalt daa (tabell 1+2). Dette er en nedgang på om lag 3,5 prosent sammenlignet med tilsvarende areal i Nedgangen skyldtes først og fremst mindre høst e- areal av Grindstad timotei (tabell 1). Dette har igjen sammenheng med at om lag 1000 daa andreårseng i Vestfold ble tatt ut av produksjon og høsta som høyensilasje i stedet. Tabell 1 og 2 viser at artene timotei, engsvingel, rødkløver og engrapp dominerte den norske frøavlen i 2007, med henholdsvis 44, 22, 15 og 6 % av det totale arealet. Av timoteiarealet utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 66, 27 og 7 %, mens Norild, Fure og Stella ble frøavlet på henholdsvis 37, 56 og 7 % av det totale engsvingelarealet. Av rødkløver ble det dyrket mest frø av Lea (54 %), Bjursele (35 %), Nordi (6 %) og Reipo (5 %) Av de «mindre artene» var det økning i arealet av bladfaks, strandrør, krypkvein, flerårig raigras og hybridraigras, mens arealet av engkvein, hvitkløver og rødsvingel ble redusert i 2007 sammenlignet med året før (tabell 1). Det er tre nye sorter med på årets frøavlsstatistikk; engrappsorten Monopoly og to sorter av flerårig raigras, Figgjo og Fjaler. Monopoly er en eldre nederlandsk fôrsort som ble tatt inn på den norske sortslista allerede i Både i forsøk og i praksis har sorten vist seg å være vinterherdig og avlingsrik, og frø blir nå avlet i regi av Strand Brænderi. De to sortene av flerårig raigras, Figgjo og Fjaler, er nye norske tetraploide sorter foredla i Sogn og Fjordane med tanke på god herdighet og høy fôrproduksjon. på om lag 6 % sammenlignet med året før, noe som i hovedsak skyldes at det er vanskelig å finne egnede økologiske dyrkere og arealer. Totalt utgjorde den økologiske produksjonen 6,5 % av det samla kontraktarealet (tabell 1 +2). Avlingsnivå sesongen 2005/06 I likhet med 2005 ble også 2006 avlingsmessig et svært godt år for de fleste gras- og kløverartene. Spesielt de to hovedartene timotei og engsvingel gjorde det bra med et gjennomsnittlig avlingsnivå på henholdsvis 78,6 og 88,2 kg/daa. Dette er den høyeste gjennomsnittsfrøavlinga av både timotei og engsvingel siden oppbyggingen av den «moderne» frøavlen tok til tidlig på 1970-tallet. Også for rødkløver, der det de seinere åra har vært små og varierende avlinger, endte avlingsnivået godt i overkant av femårsmiddelet. Av de mindre artene var det pene avlingstall for hundegras, sauesvingel, krypkvein, bladfaks, hybridraigras og strandrør, mens engrapp og rødsvingel oppnådde avlinger på nivå eller lavere enn femårsmidlet. For Knut engrapp oppstod uventa problemer med spireevnen til mange av partiene som ble høsta i Av totalt partier ble seks partier, alle kontraktavla for Felleskjøpet Agri, avvist på grunn av spireevne under kravet på 75 %. Disse partiene hadde samtidig veldig mange abnorme spirer. Fra før er vi vant med at engrapp-partier blir avvist på grunn av dårlig renhet, men ikke på grunn av spireevnen, og vi kjenner ikke årsaken til dette uventa resultatet (tabell 1). For alsikekløver har det de to siste åra vært problemer med å få godkjent frøpartiene. Dette skyldes særlig at det har vært for mye innblanding av rødkløverfrø (tabell 1). Tabell 2 viser at kontraktarealet med økologisk frøproduksjon i 2007 var på 1970 daa. Dette er en nedgang Tabell 2 viser at om lag 30 prosent av det økologiske kontraktarealet i 2006 enten ikke ble høsta som frø, el-

3 92 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) Tabell 1. Frøavlsstatistikk for konvensjonelt dyrket frø i Prognosen for 2007 er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland og Agder og A.S. Strand Brænderi. Sorter som ikke er ferdig renset eller hvor opplysninger om renseresultat mangler er angitt med (-) 2006 (daa) % høsta og godkjent i (daa) Gjennomsnittsavling Endelig avlingstall 2006 (kg/daa) Avlingsprognose 2007 (kg/daa) Timotei Noreng ) Vega Grindstad Engsvingel Salten Norild Fure Stella Hundegras Frisk ) Engrapp Knut Monopoly Ryss Rødsvingel Klett Leik Frigg ) Sauesvingel Lillian ) Engkvein Leikvin Nor Leirin ) 3 - Krypkvein Nordlys ) Bladfaks Leif Strandrør Lara Hybridraigras Fenre ) Flerårig raigras Fia ) Figgjo Fjaler Rødkløver Bjursele Nordi Lea ) Lone Reipo ) 31 8 Alsikekløver Alpo Kvitkløver Norstar Snowy ) Til sammen ) Alle fem år er ikke representert i gjennomsnittet.

4 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 93 Tabell 2: Frøavlsstatistikk over økologisk dyrket frø i Prognosen for 2007 er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Øst Vest og A.S. Strand Brænderi. Sorter som ikke er ferdig renset eller hvor opplysninger om renseresultat mangler er i tabellen angitt med (-) 2006 (daa) % høsta og godkjent i (daa) Gjennomsnittsavling Endelig avlingstall 2006 (kg/daa) Avlings-prognose 2007 (kg/daa) Timotei Vega Grindstad Engsvingel Salten Fure Norild Rødkløver Nordi Bjursele Alsikekløver Alpo Til sammen ler frøavlinga ikke ble godkjent på grunn av dårlig renhet eller spireevne. Dette er lavere enn i de tre siste åra, hvor andelen av ikke-godkjente arealer har ligget på omkring 50 prosent. På de arealene som ble høsta skilte Vega timotei, Fure engsvingel og Nordi rødkløver seg positivt ut med avlinger godt over gjennomsnittet for de siste fire åra. Vekstforhold og avlingsprognoser for sesongen 2006/07 Vekstsesongen startet med en varm og tørr april, veksten i graset var godt gang allerede i midten av april mange steder i Sør-Norge. På Melsom i Vestfold var middeltemperaturen for denne måneden 7,6 o C, som er hele 3,2 o C over normalen. Rundt 5. mai sank temperaturene til et mer normalt nivå for årstida og været i resten av mai var preget av mange regnfulle dager. På Landvik i Aust-Agder ble det notert om lag 30 prosent mer nedbør enn normalt i mai. I begynnelsen av juni ble det brått høysommer, og vi fikk årets høyeste temperaturer i Sørøst-Norge så tidlig som i perioden fra 7. til 12. juni. På Gvarv i Telemark ble maksimumstemperaturen 31,3 o C notert den 10. juni. Den sommerlige værtypen tok imidlertid snart slutt og siste halvdel av juni og hele juli var preget av mye regnvær og temperaturer i underkant av normalen for årstida. På Ramnes i Vestfold ble det målt hele 140 og 232 mm nedbør i henholdsvis juni og juli. Nedbøren førte til ugunstige pollineringsforhold og til stort legdepress i frøengene stort sett over hele Sørøst-Norge. Utover i vekstsesongen førte den kraftige legda og de fuktige værforholda til mye problemer med gjennomgroing av bunngras. I engsvingel gjorde det ikke stor forskjell om frøengene var vekstregulert eller ikke. Som følge av de store nedbørsmengdene denne sommeren ble det stor vannføring og flom i mange vassdrag på Østlandet. Flommen i Numedalslågen i begynnelsen av juli, som var den verste på 80 år, førte til oversvømmelse av mange frøenger i Lågendalen i Buskerud og indre Vestfold. På grunn av de ekstreme værforholda ble det sommeren 2007 sendt to dispensasjonssøknader fra frøsektoren til Mattilsynet. Etter initiativ fra ringleder John Ingar Øverland fikk Norsk frøavlerlag i slutten av juni dispensasjon til bruk av soppmidlet Acanto Prima i frøeng av timotei. Behandlingsfristen ble satt til fem uker. Allerede på dette tidspunktet var det kraftig legde i mange frøenger, men det var likevel bare 2-3 frøavlere som

5 94 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) Bilde 1a Bilde 2a Bilde 1b Bilde 2b Bilde 1. Store nedbørsmengder i juni og juli førte til kraftig legde og gjennomgroing av bunngras i mange frøenger på Sørøstlandet i Her to gjennomvokste frøenger med a) Leif bladfaks i Telemark og b) Fure engsvingel i Vestfold. Foto: Trygve S. Aamlid (1a) og Lars T. Havstad (1b). benytta seg av tillatelsen. I begynnelsen av august fikk medlemmer av Forsøksringen Romerike dispensasjon til bruk av Reglone til nedsviing i timoteifrøeng, men denne dispensasjonen ble ikke benytta, da været bedre seg i midten av august. Mens sommeren 2007 var preget av en kjølig og regnfull værtype på Sør- og Østlandet, var timoteifrøengene i Trøndelag utsatt for andre påkjenninger. På Værnes i Nord-Trøndelag ble det bare notert 35 mm nedbør i løpet av hele juni. Den tørre værtypen, kombinert med høye temperaturer for årstida, førte til tørke i mange frøenger. På grunn av de problematiske værforholda ligger 2007 an til å bli et meget dårlig avlingsår for de fleste arter og sorter. I følge avlingsprognosen kan det se ut til at rødkløver og engsvingel har blitt hardest rammet, men også timotei, engkvein, strandrør og hybridraigras ser ut til å ende opp med avlinger under femårsmiddelet. Bilde 2. Den sjette internasjonale frøavlskongressen ble i perioden juni 2007 avholdt på Gjennestad i Vestfold. I programmet var det satt av tid til ekskursjon, og møtedeltagerne, som kom fra til sammen 19 ulike land, fikk se mange flotte frøenger i frøavlsfylket Vestfold. Her fra ei eng med a) Vega timotei hvor det var lagt ut forsøk med vekstregulering og soppsprøyting, og b) fra ei eng med Knut engrapp. Eier av engrappenga, Hans Johan Kjølsrød (t.v.) og Per Bjerkø, Vestfold frøavlerlag, orienterer. Foto: Lars T. Havstad (2a) og Trygve S. Aamlid (2b). Bedre ser det i følge prognosen ut til å ha gått med de tidlige artene engrapp, sauesvingel, hundegras og kvitkløver(tabell 1). I den økologiske frøavlen er få partier renset, men i likhet med den konvensjonelle avlen, ligger 2007 også her an til å bli et dårlig år både for timotei, engsvingel og rødkløver (tabell 2). Forsøksoversikt 2007 Det ble i 2007 høsta 43 frøavlsforsøk. Forsøka ble gjennomført på Bioforsk Øst Landvik (16 felt) og i regi av Vestfold forsøksring (7 felt), Buskerud forsøksring (5 felt), Hedmark forsøksring (3 felt), Telemark forsøksring (5 felt), Forsøksringen SørØst (2 felt), Forsøksringen FABIO (2 felt), Trøndelag forsøksring (2 felt) og Romerike forsøksring (1 felt).

6 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 95 Som det framgår av tabell 3 var det i 2007 særlig fokus på vekstregulering av gras og kløver. I grasartene var det i disse forsøka også lagt inn soppsprøyting. Resultatene fra kløver, timotei og sauesvingel er omtalt i denne boka, men for engsvingel trenger vi ett år til for å kunne trekke konklusjoner. Norsk frøavlerlags prosjekt med halmbehandling i gjenlegg og frøeng er i avslutningsfasen og blir nå erstatta med et nytt prosjekt med bekjempelse av snutebiller ved frøavl av rødkløver. Dette vil komme tilbake til i seinere utgaver av Jord- og Plantekulturboka. Fra halmbehandlingsprosjektet tar vi i årets frøavlskapittel med en oppsummering av forsøka med behandling av kornhalmen i gjenleggsåret. På ugrassiden er flere års forsøk med Hussar i timotei, engrapp og rødsvingel i ferd med å bli avslutta. I 2007 ble det bare høsta ett felt i engrapp, og dette gav ikke grunnlag for å trekke andre konklusjoner enn de som er nevnt i fjorårets utgave av Jord- og Plantekultur. For sauesvingel har vi derimot fått ny informasjon om valget av Select kontra Hussar i gjenleggsåret. Disse resultatene tar vi med, ikke minst fordi de inngår i Telemark frøavlerlags nye prosjekt «Fjellfrø» der målet er å drive oppformering av sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei og andre arter til revegetering av anleggsområder i fjellet. I rødkløver er vi i gang med en ny forsøksserie med ulike tidspunkt for sprøyting mot tofrøblada ugras og grasugras i rødkløverfrøeng. I likhet med i den praktiske dyrkinga (tabell 1) var imidlertid frøavlingene i denne serien så lave at det var umulig å trekke konklusjoner av forsøka, og vi får derfor vente med omtalen til neste år. En annen nyhet i 2007 er forsøk med kjemisk tynning for å opprettholde avlingsnivået i annet års og eldre engrappfrøeng, samt en ny serie med halm og høstbehandling i raigras. Fra den førstnevnte serien tar vi med foreløpige avlingsresultater, men for raigrasserien er materialet foreløpig for spinkelt. Tabell 3 viser at om lag ¼ av årets frøavlsforsøk var økologiske. I kapittelet «Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel» i denne boka omtaler vi i år for første gang en serie med alternativ utnyttelse at førsteårsenga ved økologisk frøavl og timotei og engsvingel. Forsøka ugrasharving og ulike dekkevekster ved gjenlegg av økologisk engsvingelfrøeng var omtalt i fjor, mens forsøka med ugras- og insektbekjempelse ved forsommerslått ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel får vente til neste år. Tabell 3. Oversikt over frøavlsforsøk som ble høstet i 2007 Etablering Gjødsling Vekstregulering og soppbekjempelse Ugrasbekjemp. Halmbeh./ høstbeh./tynning Økofrø Sum Timotei Engsvingel Rødsvingel 2 2 Sauesvingel Engrapp Engkvein 1 1 Alsikekløver Rødkløver Kvitkløver Fl. raigras Sum engfrø

7 VEKSTNÆRING - om jordbruk og utbytte Strategisk kommunikasjon og design: Storm Corp Forskning Produktutvikling Rådgivning Kundestøtte KUNNSKAP GIR VEKST Kunnskap er alt, i bunn og grunn. Vår viktigste ressurs og en forutsetning for kontinuerlig vekst. Den hjelper oss daglig til å løse viktige oppgaver, fra livsnødvendigheter til kvalitetsforbedring og nyskapning. Denne kunnskapen utgjør en forskjell for mange mennesker. Vi vil fortsette å bidra med det vi kan - kunnskap om plantenæring til vekst. I Norge er Fullgjødsel et eksempel på skreddersydd produktutvikling med dokumenterte resultater for norske forhold. Den unike sammensetningen er skapt for norsk jordsmonn, og gir grunnlaget for kvalitet, vekst og utbytte. Med Yara utenpå, er det 100 års erfaring i sekken. Fullgjødsel er et registrert varemerke for Yara International ASA