Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng

Transkript

1 Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Gjødsling til frøeng

2 Gjødsling til frøeng Av næringsstoffene er det nitrogen som har den største virkningen på plantenes vekst og utvikling. På de fleste jordarter gir frøeng liten respons for gjødsling med fosfor og kalium.

3 Eldre dansk forsøk med ulik P, K og ph-nivåer : Langtidsforsøk med ulikt P og K gjødsling, anlagt 1969 etter følgende plan: Deretter 17 år med årlig utpining av P (ledd 3) og K (ledd 2) i ulike kulturer (korn, raps etc.) før forsøksstart med grasfrø i

4 P- og K-gjødsling til grasfrøavl: I frøenger som inngår i et normalt vekstskifte, og hvor jordprøver viser akseptable P- og K- verdier, er det derfor aktuelt å gjødsle kun med nitrogen. PK-fattig fullgjødsel anbefales gjerne. Spesielt lite behov for andre næringsstoffer enn N vil det være i andre- og tredjeårsenger av engsvingel og timotei hvor halmen året før er kuttet ved tresking og næringsstoffenene tilbakeført. Jordprøver. Hva er akseptable P- og K-verdier? P- og K justering til eng: Optimal ph for de fleste grasartene : 5,3-5,7.

5 Høstgjødsling i gjenleggsåret (etter tresking av dekkveksten) - øke antall skudd - øke skuddstørrelsen

6 % avlingsøkning Skal timoteigjenlegget gjødsles om høsten? Sammenheng mellom skuddtetthet/m 2 om høsten og prosentvis avlingsøkning av å høstgjødsle (3 kg N/daa) sammenlignet med tilsvarende ruter uten høstgjødsling R² = R² = Like etter tresking Ca. 1 mnd. etter tresking Skuddtetthet/ m 2 like etter tresking av dekkeksten Middel for ulike vårgjødslingsstrategier i til sammen ni ulike forsøksfelt i Den positive virkningen av høstgjødslinga var størst i felt med lav skuddtetthet om høsten. Tidlig gjødsling gav størst avlingsøkning! I de fleste engene var høstgjødsling lønnsomt!

7 Betyningen av skuddstørrelsen om høsten Det ble telt antall blader på grasskuddene i oktober eller november Året etter ble antall frøbærende skudd pr 100 skudd av forskjellig størrelse notert Fortrinnsvis de kraftigste skuddene som ble frøbærene året etter. Skudd av engsvingel og raigras med 4-5 blader satt sideskudd som også gav frø.

8 Anbefalinger - høstgjødsling Timotei Behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når skuddtettheten ved tresking er lav (<500 skudd/m²). For å stimulere til økt skuddproduksjon bør det gjødsles med nitrogen (3 kg N/daa) like etter at dekkveksten er høstet. I enger med høyere skuddtetthet ved tresking av dekkveksten er det mindre behov for høstgjødsling. Erfaringene fra feltforsøk tilsier likevel at høstgjødsling kan ha en positiv virkning på frøavlingen også i skuddrike enger, spesielt dersom det blir forsommertørke i høsteåret. Engsvingel og raigras Viktig å få fram nye skudd tidlig om høsten Gjødsle med 3 kg N/daa, gjerne i form av kalksalpeter, like etter at dekkveksten er tresket

9 Vårgjødsling til grasfrøeng

10 Anbefalte N-mengder om våren: Art Vårgjødsling i frøhøstingsåra (kg N/daa) Bladfaks 5 9 Engkvein 4 5 (Leikvin), 5-6 (Leirin) og 6-7 (Nor) Engrapp 5 7 Engsvingel 7 9 Hundegras 9 11 Raigras Rødsvingel 5 7 Rød- og kvitkløver 0 Sauesvingel 4 7 Strandrør 8 10 Timotei 6-9 Av grasartene er det raigras, etterfulgt av hundegras, som har størst behov for nitrogen om våren. Minst behov har sauesvingel, rødsvingel og 'Leikvin' engkvein. Kløver N-gjødsles ikke Ved vurdering av gjødselbehovet er det også nødvendig å ta hensyn til jordtypen. Største anbefalte gjødselmengde gis på tørkesvak sandjord og stiv, moldfattig leirjord. Relativt breit intervall i optimal N-mengde til de ulike artene (begynne med minste mengde for å unngå legde, samle erfaring ).

11 Valg av gjødseltype

12 Gjødselpriser, mars /april 2013 (storsekk) Felleskjøpet Agri, Østlandet Felleskjøpet Rogaland Agder % N Kr/kg N Kr/kg N Fullgjødsel mikro Fullgjødsel Fullgjødsel ,0 Fullgjødsel ,9 Fullgjødsel ,0 Fullgjødsel ,8 Fullgjødsel m/se+na Fullgjødsel mikro NPK (russisk) OPTI-NK S OPTI-KAS ,3 OPTI-NS (4) Urea Kalksalpeter ,1 Ammoniumnitrat 27-7,3 CAN N ,6

13 (Kalkamonsalpeter Bruk av ulike gjødseltyper ved delt gjødsling i timoteifrøeng Nitrat (NO 3- ) i kalksalpeter tas lett opp i planten rask vekst Ammonium (NH 4+ ) i kalkamonsalpeter opptak fremmes ved lav jordtemp.. inneholder like store mengder NO - 3 og NH 4+ ) Fullgjødsel andre næringsstoffer enn N (P og K) Forsøksplan Faktor 1: Gjødseltype ved vekststart (4,0 kg N/daa) : A. Kalksalpeter TM B. Kalkamonsalpeter C. Fullgjødsel Faktor 2: Gjødseltype ved begynnende strekningsvekst (4,0 kg N/daa): 1. Kalksalpeter TM 2. Kalkamonsalpeter 3. Fullgjødsel

14 Bruk av ulike gjødseltyper ved delt gjødsling i timoteifrøeng Frøavling (kg/daa Gjødseltype ved beg. strekningsvekst Kalksalpeter Kalkamonsalpeter Fullgjødsel Kalksalpeter Kalk- amonsalpeter Fullgjødsel Gjødseltype ved vekststart I middel av 10 felt: Ingen sikre avlingsforskjeller mellom de tre gjødseltypene. Alt i alt har gjødseltypen underordnet betydning i forhold til nitrogenmengde ved to gangers gjødsling av timoteifrøeng. Anbefaling: - Bruke en fullgjødsel-type (gjerne kaliumfattig) ved vekststart. - Bruke kalksalpeter ved beg. strekningsvekst når det er forsommertørke (ellers har gjødseltypen ved delgjødsling mindre betydning.

15 Bruk av urea og andre N-gjødseltyper ved frøavl av flerårig raigras Høyt N-innhold (46 %) Urea: Står for halvparten av all nitrogengjødsla i verdenshandelen. Lite brukt i Norge. Urea tilført i fast form blir ikke tatt opp av plantene direkte men må først omdannes av jordbakterier til ammonium eller nitrat. Omdanningen av urea til ammonium krever fuktighet. Ved tørre forhold, spesielt ved spredning på jordoverflata, kan mye av nitrogenet gå tapt til lufta som ammoniakkgass. I den nye forsøksserien var det av den grunn spesielt ønskelig å se nærmere på gjødselvirkningen av urea under ulike fuktighetsforhold.

16 Innledning: Ammoniumnitrat: Konsentrert nitrogengjødsel med 34 % nitrogen fordelt på like deler ammonium og nitrat (lik fordeling som i fullgjødsel og Opti-KAS) Gjødsla forholdsvis lite benyttet Sprengstoff sammen med organiske forbindelser, noe som i praksis betyr at gjødsla må lagres utendørs. OPTI-KAS TM : Lik fordeling mellom ammonium- N og nitrat-n (som fullgjødsel) Høyt N-innhold, spesielt i urea og ammoniumnitrat - Utfordring å få spredd ut gjødsla jevnt i små mengder. - Raigras som har størst N-behov av engvekstene

17 Forsøksopplegg: Forsøksfelt på Landvik (2 felt) og Vestfold (2 felt) i Figgjo flerårig raigras (førsteårseng). Etablert ved vekststart i april 2009 (2 felt) og april 2010 (2 felt). Ledd 1. Ugjødsla. Ingen vanning 2. Urea. N:10. Ingen vanning 3. Urea. N:10. Vanning før gjødsling 4. Urea. N:10. Vanning etter gjødsling 5. Ammoniumnitrat. N:10. Ingen vanning 6. Opti-KAS N:10. Ingen vanning

18 Vanning av forsøksruter i feltet på Landvik, 14. april 2010

19 Resultater (N-opptak): Yara N-tester (YNT) målinger Middel Rel Antall felt: Ugjødsla. Ingen vanning Urea. N:10. Ingen vanning Urea. N:10. Vanning før gjødsling Urea. N:10. Vanning etter gjødsling Ammoniumnitrat. N:10. Ingen vanning Opti-KAS N:10. Ingen vanning <0,1 <0.01 < N-opptaket i plantene var lavere på ruter som var gjødslet med urea sammenlignet med ruter gjødslet med nitrat/ammoniumgjødsel når det ble gitt samme N-mengde (10 kg N/daa).

20 Resultater (frøavling): Frøavling (kg/daa) Middel Rel Antall felt: Ugjødsla. Ingen vanning 50, Urea. N:10. Ingen vanning 90, Urea. N:10. Vanning før gjødsling 92, Urea. N:10. Vanning etter gjødsling 94, Ammoniumnitrat. N:10. Ingen vanning 102, Opti-KAS N:10. Ingen vanning 99, <0,1 <0.01 < Frøavling var lavere på ruter som var gjødslet med urea sammenlignet med ruter gjødslet med nitrat/ammoniumgjødsel når det ble gitt samme N-mengde (10 kg N/daa).

21 Tidspunkt for gjødsling: I grasfrøavlen vil for mye nitrogen, eller nitrogen tilført til feil tid, føre til legde og økt vegetativ vekst, mens riktig mengde til riktig tid vil stimulere den reproduktive utviklinga. Fuktige forhold størst fare for legde / gjennomgroing av bunngras Generelt: Vårgjødsla bør ut til vanlig tid for våronn, så snart enga blir kjørbar. Spesielt i tidlige grasarter som engrapp, rødsvingel og hundegras, men også i engsvingel og en tidlig timoteisort som 'Grindstad', er det viktig med tidlig gjødsling slik at nitrogenet er tilgjengelig så snart veksten tar til om våren. Opptaket av nitrogen starter gjerne når jordtemperaturen er kommet opp i 4-5 o C. Delt gjødsling aktuelt i noen arter

22 Bør en gjødsle så tidlig som mulig om våren? Gjødslingsforsøk i Grindstad timotei på Landvik i 1998 og 1999 Faktor 1: Tidspunkt for startgjødsling 1. Første gang jordtemperaturen passerer 4-5 C 2. Normal våronntid i siste halvdel av april Faktor 2: Type N-gjødsel ved startgjødsling A. HYDRO-KAS, 4 kg N/daa B. Kalksalpeter, 4 kg N/daa

23

24 Tidspunkt for vårgjødsling av timoteifrøeng

25 Forsøksplan, ulike N-mengder ved delt gjødsling (Grindstad og Vega timotei) Faktor 1: Kalkammonsalpeter ved vekststart 1. 2,5 kg N/daa 2. 5,0 kg N/daa 3. 7,5 kg N/daa Faktor 2: Kalksalpeter ved beg. strekningsvekst (Z 31) A 0 kg N/daa B. 2,5 kg N/daa C. 5,0 kg N/daa D. 7,5 kg N/daa

26 % lodging av flowering Virkning av tidspunkt for N-gjødsling på % legde ved samme totale gjødselmengde (7.5, 10 eller 12.5 kg N/daa) kg N/daa 10.0 kg N/daa 12.5 kg N/daa Main N- input in spring Late Early 0 Kg N ha -1 applied in early + late spring Middel av 20 forsøk Legda ved blomstring var mer påvirket av den totale N-mengden enn av tidspunktet for vårgjødslinga.

27 Virkning av tidlig og sein vårgjødsling på frøavling (kg/daa). i Grindstad og Vega timotei Grindstad (11 felt) Vega (9 felt) Seed yield kg ha Kg N/daa seint om våren Seed yield kg ha Kg N/daa seint om våren Kg N/daa ved vekststart Kg N/daa ved vekststart Begge sortene gav høyest frøavling når hovedmengden av N-mengden ble gitt tidlig Optimal fordeling var kg N/daa i Grindstad og kg N/daa i Vega Ingen forskjell i optimal N-strategi mellom første- og andreårseng

28 Behovsprøving av delgjødslinga ved begynnende strekningsvekst (Z 31, mai) avhengig av klorofyllmålinger. Optimal N gjødsling er avhengig av jordtype, klima, skuddtetthet etc. og kan variere mellom ulike lokaliteter. I mange år kan det være en fordel å dele gjødsla I to omganger. Mindre fare for legde, evt. mindre utvasking Mål : Behovsprøve delgjødslinga ved Z31 ved hjelp av klorofyllmålinger (Yara N-Tester (YNT) Målingene ved Z 31 ble tatt på midten av siste fullt utvikla blad.

29 Grindstad timotei: Sammenheng mellom optimal N gjødsling ved begynnende strekningsvekst og klorfyllmålinger Optimal N-gjødsling I Grindstad viste forsøkene at behovet for delgjødsling ved beg. Strekningsvekst kunne bestemmes etter følgende modell: YNT-verdi 350: Opt.=3,1 kg N/daa Hydro N-tester verdi Optimal gjødsling ved Z 31 (kg N/daa) = x målt YNT-verd De gjødselanbefalinger en får fram ved bruk av YNT-modellen, vil uansett kun være et supplement til erfaring og skjønn, og kan ikke brukes ukritisk som fasit.

30 Tidspunkt for vårgjødsling av engsvingelfrøeng

31 Vårgjødsling - engsvingel Vanlig praksis i Norge de siste 20 årene har vært å vårgjødsle engsvingel-frøenga med 7-9 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart). Denne praksisen bygger på erfaringer fra eldre danske gjødslingsforsøk som ble utført uten bruk av vekstregulering. Ny forsøksserie: Undersøke om optimal N-gjødslingsstrategi er den samme med eller uten vekstregulering Til sammen resultater fra fire felt i Vestfold og Østfold i

32 Forsøksplan: Tilført N-mengde (kg/daa) Ledd Ved vekststart (Kalkammonsalpeter) Ved beg. strekningsvekst (Z 31) (Kalksalpeter) Ved begynnende skyting (Z 52) (Kalksalpeter) Ved begynnende strekningsvekst (20. mai) ble halvparten av forsøksfeltet (to gjentak) sprøytet med 60 ml Moddus pr. daa, mens de to resterende gjentakene forble usprøytet Hovedvirkning av vekstregulering: Frøavling, kg/daa (1 felt) Rel. tall Uten Moddus 61,9 100 Med Moddus 74,9 121

33 Virkning av vekstregulering og N-gjødsling på % legde ved blomstring: % legde ved blomstring Uten Moddus Med Moddus N-tilførsel (kg/daa) ved vekststart + ved Z 31 + ved Z 52 Svært viktig å holde frøenga på beina fram til blomstring (pollinering) Legdepresset lot seg til en viss grad kontrollere ved å forandre N-gjødslingsstrategien. På ruter som var vekstregulert utgjorde legda ved blomstring, uansett N- gjødslingsstrategi, mellom 3 og 8 prosent

34 Samspillvirkning mellom ulike behandlinger med vekstregulering og N-gjødsling på frøavlingen (kg/daa) Frøavling (kg/daa) N-tilførsel (kg/daa) ved vekststart +ved Z 31 + ved Z 52 Uten Moddus Med Moddus Avlingsnivået, uansett N-gjødslingsstrategi, var høyest på ruter behandlet med Moddus. Når frøenga ikke var sprøytet med Moddus var det avlingsmessig positivt å dele N- gjødslinga om våren. Ved bruk av Moddus var det ingen positiv virkning av delt vårgjødsling sammenlignet med å tilføre all gjødsla ved vekststart (dagens praksis).

35 Tidspunkt for vårgjødsling av raigrasfrøeng

36 Virkning av tidlig og sein N-gjødsling på frøavlingen (kg/daa) av raigras Legde ved blomstring, % (3 felt) Vekt pr frøtopp, mg (1 felt) Antall Frøstengler/m ² (3 felt) (1 felt) Frøavling (kg/daa) Vestfolvik Land- Middel (3 felt) N-gjødsling ved vekststart 3 kg N/daa kg N/daa kg N/daa P% >20 <0,1 >20 <0.1 >20 <0.1 5 LSD 5% N-gjødsling ved Z 31 0 kg N/daa kg N/daa P% 15 <0,1 >20 1 >20 <0.1 >20 I raigras bør en gjødsle med 9-11 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart), avhengig av jordas næringstilstand. Med en slik grunngjødsling vil det som oftest ikke være nødvendig med ytterligere delgjødsling ved Z 31.

37 Organisk gjødsel:

38 Organisk gjødsel: Mange av de organiske gjødselslaga som brukes i den økologiske frøavlen frigir næringsstoffene sakte og er av den grunn lite egnet til bruk i frøproduksjonen. Pågår for tida et øko-prosjektet hvor ulike organiske gjødselslag prøves ut, først i potteforsøk i veksthus og deretter i praktiske feltforsøk med høst- og vårgjødsling til frøeng av timotei og engsvingel.

39 Utseende til gjødsel i fast form: Kjøttbeinmel, pulver Kjøttbeinmel, pellets Bina-Grønn Bina- Blå J Marihøne Pluss Marihøne Grønn gjødsel med KBM Grønn gjødsel (øko)

40 Gjødseltyper som prøves ut feltforsøk med høstog vårgjødsling til engsvingel og timotei Faktor 1: Gjødseltype 1. Kjøttbeinmel (pelletert) 2. Bindadan Økologisk hønsegjødsel (Grønn gjødsel fra Gjerberg gård) 4. Blautgjødsel, storfe 5. Biorest, IATA Nissedal 6. Mineralgjødsel (kontroll), Opti-KAS

41 Høstgjødsling, engsvingel: Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder om høsten på skuddtetthet ved vekstavslutning i såingsåret og på antall frøstengler/m 2, legde ved blomstring (%) og rensa frøavling (kg/daa) i første engår i ett felt med engsvingel på Bioforsk Landvik i Gjødseltype / mengde tilført like etter Antall veg. skudd ved vekstavslutning Ant. frøstengler % legde ved Frøavling tresking av Per m 2 Rel. / m 2 blomstri Kg/daa Rel. dekkveksten ng Ugjødsla kontroll , Kjøttbeinmel BinaDan Grønn gjødsel Storfegjødsel Biorest Fullgj Sign. P% >20 >20 >20 >20 A. 2,5 kg N/daa B. 5,0 kg N/daa Sign. P% >20

42 Timotei. Status ved vekstavslutning (25. oktober 2010), Landvik Kj.beinmel, 29. sept Biorest, 3. sept 2010 Ugjødsla rute

43 Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder om våren (5 og 8 kg / daa) på frøavling (kg/daa). Middel av to felt i Grindstad timotei i kg N/daa 5 kg N/daa 8 kg N/daa 0

44 Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder om våren (5 og 8 kg / daa) på frøavling (kg/daa). Middel av to felt i Fure engsvingel i kg N/daa 5 kg N/daa 8 kg N/daa 0