Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel

Transkript

1 396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne A. Steensohn 1), Åge Susort 1), Ove Hetland 1) & Åsmund Bjarte Erøy 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen FABIO Innledning Tidligere forsøk har vist at avlingsnivået ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel øker fra første til andre engår. Særlig for engsvingel er førsteårsavlinga ofte så liten at mange vurderer om det lønner seg å høste denne enga som frøeng, eller om en heller skal høste den til fôr, eventuelt avpusse den flere ganger som grønngjødslingseng. Ved økologisk drift uten husdyr kvalifiserer grønngjødslingseng for et arealtilskudd på 55 kr/daa. Under norske klimaforhold er rødkløver en av de mest effektive belgvekstene til å fiksere nitrogen. Samtidig har rødkløveren begrenset livslengde og går ofte ut av enga andre eller tredje vinteren etter såing. Her er det imidlertid store sortforskjeller, idet rødkløversorter fra Sør- og Mellomeuropa er mindre varige enn nordiske sorter. Dersom en rødkløversort skal inngå som nitrogenkilde ved økologisk grasfrøavl, bør den fiksere mye nitrogen i første engår, for deretter å dø slik at nitrogenet kan komme graset til nytte. Dersom noen av kløverplantene likevel skulle overleve, kan et alternativ være å fjerne disse ved seksjonsfresing eller radrensing, eller en kan basere seg på at rødkløver har store frø som lar seg rense fra grasfrø, spesielt timotei. Det siste vil i stor grad være tilfelle for tetraploide rødkløversorter. Formålet med denne forsøksserien er å undersøke hvordan utnyttelse av førsteårsenga som grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng virker inn på frøavlinga av timotei og engsvingel i andre og tredje engår. Forsøka inngår i prosjektet Utvikling av økologiske metoder for frøavl av gras og kløver, og de første resultatene er tidligere presentert av Aamlid et al. (24).

2 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 397 Forsøksplan og gjennomføring Forsøksfelt med Grindstad timotei og Fure engsvingel ble etablert med vårhvete eller bygg som dekkvekst på Århus forsøksgård (Skien) og Planteforsk Landvik i 21 og 22. Forsøksplanen var den samme for timotei og engsvingel og hadde tre faktorer: Faktor 1: Rødkløver sådd sammen med grasfrøet 1. Ingen (dvs. timotei eller engsvingel sådd alene) 2. Betty (svensk tetraploid sort, antatt varig) 3. Rotra (belgisk tetraploid sort, antatt lite varig) Faktor 2: Såmåte for gras og kløver / radrensing A. Grasfrø og rødkløverfrø blanda før såing i hver labb, radavstand 15 cm B. Grasfrø og rødkløverfrø sådd i annenhver labb. Overlevende planter av rødkløver fjerna ved seksjonsfresing eller radrensing om våren i andre engår Faktor 3: Utnytting av enga i første engår X. Grønngjødslingseng (3 slåtter på Landvik; 2 slåtter i Skien) Y. Frøeng (Grasfrø i ledd 1; rødkløverfrø i ledd 2 og 3) Såinga ble utført med en ombygd forsøkssåmaskin med mulighet for å så gras og kløver i annenhver labb. Såmengdene tilsvarte ca. 8 g engsvingel, ca. 4 g timotei og ca. 3 g rødkløver pr. daa. Bortsett fra i gjenleggsåret ble forsøka ikke gjødsla med husdyrgjødsel. Dessverre oppstod det en feil under såing av engsvingelfeltet på Landvik i 22. Forsøksmaterialet omfatter derfor fire felt i timotei og tre felt i engsvingel. Resultater Timotei Første engår På ruter uten sådd rødkløver var det i første engår ingen sikker forskjell i frøavlinga av Grindstad timotei enten timoteien var sådd med enkel eller dobbel radavstand (tabell 1). For de to rødkløversortene gikk tendensene i motsatt retning: Frøavlinga av Betty var størst der frø av timotei og rødkløver var sådd i annenhver labb, mens frøavlinga av Rotra var størst der frø av timotei og rødkløver var blanda før såing i hver labb. Muligens kan dette skyldes at Betty hadde mindre høydevekst om høsten i etableringsåret (Aamlid et al. 24) og derfor trengte mer beskyttelse fra de konkurransesterke timoteiplantene.

3 398 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 1. Virkning av ulik radavstand på frøavling av Grindstad timotei (ruter sådd uten rødkløver), Betty og Rotra rødkløver i første engår. Middel av fire felt Radavstand for timotei / rødkløver Frøavling, kg/daa (korrigert til 1% renhet, 12% vann) Grindstad Betty Rotra 15 cm 35,3 29,7 25,1 3 cm 29,5 34,5 22,5 P% > Frøavlinga av rødkløver hadde tilfredsstillende renhet i samtlige felt, men frøavlinga av timotei inneholdt i tre av fire felt for mye frø av kvitkløver til at den kunne godkjennes som sertifisert frø. Veiing og nitrogenanalyser av det avpussa materialet i ett av feltene på Landvik viste at det på grønngjødslingsrutene, i sum for tre slåtter, ble tilbakeført 18 kg N/daa på ruter der Grindstad var sådd uten rødkløver. På ruter der Grindstad var sådd med Betty og Rotra ble det tilbakeført henholdsvis 25 og 26 kg N/daa. Om høsten i første engår kunne det i flere av feltene observeres klare fargeforskjeller (nitrogeneffekter) avhengig av om timoteien var sådd med eller uten rødkløver (bilde 1). Bilde 1. Om høsten i første engår kunne det observeres forskjeller i grønnfargen på ruter som var sådd uten rødkløver (til høyre; timotei sådd med dobbel radavstand) eller med rødkløver (til venstre; timotei og Rotra blanda før såing i hver labb). Foto tatt i november 22 av Trygve S. Aamlid

4 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 399 Andre engår Som hovedeffekt hadde ingen av de tre forsøksfaktorene sikker virkning på frøavlinga av timotei i andre engår. Mange av samspilla var derimot signifikante, og timoteifrøavling og andel rødkløver i andre og tredje engår presenteres derfor som figurer der alle 12 kombinasjoner inngår. 7 6 Frøavling, kg/daa Rødkløver, % av bestand G F G F G F G F G F G F 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm Ikke rødkløver Betty Rotra Frøavling Rødkløver % av bestand Figur 1. Virkning av innblanding av Betty eller Rotra rødkløver ved såing, såmåte/radavstand og utnyttelse i første engår på frøavling (korrigert til 1% renhet og 12% vann) og andel rødkløver i andreårs frøeng av Grindstad timotei. Middel av fire felt 15 cm: Timotei og evt. rødkløver sådd i hver labb 3 cm: Timotei og evt. rødkløver sådd i annenhver labb + radrensing om våren i andre engår G: Grønngjødslingseng i første engår F: Frøeng i første engår I middel for fire felt ble det oppnådd brukbare timoteifrøavlinger i andre engår (figur 1). Den aller største avlinga ble oppnådd på ruter der timotei var sådd i hver labb uten kløver og der frøenga hadde vært høsta som grønngjødslingseng i første engår. På disse rutene var frøavlinga 14,9 kg/daa (3%) høyere enn på ruter som hadde vært sådd på samme måte, men der det hadde vært høsta timoteifrø i første engår. For ruter sådd uten rødkløver var fordelen ved å høste førsteårsenga som grønngjødslingseng større i Skien (bilde 2) enn på Landvik. Dette skyldes nok i hovedsak at det var mer rotugras på feltet i Skien (data ikke vist i figur eller tabell).

5 4 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 2. Ringleder Magne Heddan, Forsøksringen Fabio, i økologisk timoteifrøeng på Århus forsøksgård, Skien. Foto tatt 25. juni 24 av Trygve S. Aamlid Figur 1 viser at det fantes rødkløver (i middel 8%) også på ruter der timotei var sådd i reinbestand. I tillegg forekom det i alle tre felt kvitkløver som i likhet med rødkløveren må ha spirt fra frøbanken i jorda. Både for rødkløver (figur 1) og kvitkløver var forekomsten større der det hadde vært grønngjødslingseng enn der det hadde vært timoteifrøeng i første engår.

6 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 41 Utslaget for ulik utnytting av enga i første engår (forsøksfaktor 3) på andel rødkløver i andreårsenga var langt tydeligere der det hadde vært med rødkløver, og særlig Betty, ved såing. På grønngjødslingsruter uten radrensing utgjorde Betty 54% av plantebestandet i andre engår, og dette gikk kraftig ut over frøavlinga av timotei. Bare på ruter der førsteårsenga var høsta som frøeng, og der rødkløveren i tillegg var radrensa bort om våren i andre engår, var kløverandelen nede på et noenlunde akseptabelt nivå (18%). Frøavlinga på disse rutene var høyere enn i det tilsvarende leddet uten sådd rødkløver, men lavere enn der rein timotei var sådd i hver labb og høsta som grønngjødslingseng i første engår. Som venta, gjorde den belgiske rødkløversorten Rotra mindre av seg i andreårsenga enn Betty. Av denne grunn var det ikke like påkrevet å fjerne denne sorten ved radrensing. Men heller ikke etter innblanding av Rotra ble timoteifrøavlinga i andre engår større enn på ruter der timoteien var sådd alene. I middel for ulike såmåter og slåttesystemer var innholdet av mineralnitrogen i jorda ved strekningsvekst av timoteien i andre engår signifikant større der rødkløver hadde vært med enn der rødkløver ikke hadde vært med ved såing (tabell 2). Dette førte i sin tur til signifikant lengre frøtopper på rutene med kløver. Det tetraploide rødkløverfrøet var gjennomgående lett å skille fra timotei, men det var signifikant større avrensprosent på ruter sådd med Betty enn på ruter sådd med Rotra eller med rein timotei. Motsatt var det en tendens til større innhold av kvitkløver og alsikekløver i det ferdig rensa timoteifrøet på ruter der det ikke var sådd rødkløver. Dette viser at en av funksjonene til rødkløveren var å konkurrere ut andre kløverarter som er vanskelig å skille fra timoteifrøet. Tabell 2. Hovedeffekt av såing av timoteifrøeng med og uten rødkløversortene Betty og Rotra på utvalgte karakterer i andre engår % rødkløver i frøenga Mineral-N i jorda ved stråstrekning kg N/daa Ved vekststart Ved tresking Frøstengler pr. m 2 Lengde pr. frøtopp mm Avrens % % kvit- og alsikekløver i rensa timoteifrø Antall felt Uten rødkløver 1 7 1, , Betty , ,7 Rotra 8 2 1, ,4 P% <1 <5 <5 >2 <5 <5 18 LSD 5% 5 18,

7 42 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tredje engår På Landvik var timoteifrøavlinga i tredje engår signifikant større på ruter sådd med Betty enn på ruter sådd med Rotra, som igjen hadde signifikant større frøavling enn ruter sådd uten rødkløver (data ikke vist i figur eller tabell). Denne hovedeffekten gikk ikke igjen i Skien, og i middel for de to feltene var det ingen sikker virkning av såing med og uten rødkløver på frøavlinga. Figur 2 peker likevel i retning av at såing sammen med rødkløver kan øke timoteifrøavlinga i tredje engår. På ruter sådd med dobbel radavstand ble radrensinga ikke gjentatt om våren i andre engår, og forskjellene i kløverprosent var mindre enn i andreårsenga. Figur 2 viser at det gjennomgående var noe større timoteifrøavling i tredje engår der førsteårsenga var høsta som grønngjødslingseng enn der førsteårsenga var høsta som frøeng av enten timotei eller rødkløver. 7 6 Frøavling, kg/daa Rødkløver, % av bestand G F G F G F G F G F G F 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm Ikke rødkløver Betty Rotra Frøavling Rødkløver % av bestand Figur 2. Virkning av innblanding av Betty eller Rotra rødkløver ved såing, såmåte/radavstand og utnyttelse i første engår på frøavling (korrigert til 1% renhet og 12% vann) og andel rødkløver i tredjeårs frøeng av Grindstad timotei. Middel av to felt. Forklaring som i figur 1 Engsvingel Første engår I middel for tre felt var førsteårs frøavling av engsvingel liten og lite påvirka av radavstand / såmåte (tabell 3). For rødkløver var det heller ingen sikker forskjell i frøavling enten kløveren var sådd i hver eller annenhver labb. På grønngjødslingsruter ble det på Landvik tilbakeført 21 kg N/daa på ruter der Fure var sådd uten rødkløver, mot 26 og 27 kg N/daa der Fure var sådd sammen med henholdsvis Betty og Rotra. Større tilbakeføring av nitrogen på ruter med rein engsvingel enn på ruter med rein timotei skyldtes ikke større tørrstoffproduksjon, men høyere nitrogenkonsentrasjon i det tilbakeførte tørrstoffet (data ikke vist i figur eller tabell).

8 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 43 Tabell 3. Virkning av ulik radavstand på frøavling av Fure engsvingel (ruter sådd uten rødkløver), Betty og Rotra rødkløver i første engår. Middel av felt i Skien i 22 og 23 og på Landvik i 22 Radavstand for Frøavling, kg/daa (korrigert til 1% renhet, 12% vann) engsvingel / rødkløver Fure Betty Rotra 15 cm 12,6 26,6 26,5 3 cm 1,9 22,3 23,9 P% 17 >2 >2 Tabell 4. Hovedeffekt av såing av engsvingelfrøeng med og uten rødkløversortene Betty og Rotra på utvalgte karakterer i andre engår. Middel av to felt i Skien og ett felt på Landvik % rødkløver i frøenga Mineral-N i 2 cm Ved Ved tresking ved stråstrekning vekststart Frøavling, kg/daa Frøstengler pr. m 2 Vekt pr. frøtopp mg Uten rødkløver 3 8 1,1 28, Betty ,1 21, Rotra ,2 22, P% <5 <1 >2 <5 <5 9 LSD 5% 6 1-4, Frøavling, kg/daa Rødkløver, % av bestand G F G F G F G F G F G F 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm Ikke rødkløver Betty Rotra Frøavling Rødkløver % av bestand Figur 3. Virkning av innblanding av Betty eller Rotra rødkløver ved såing, såmåte/radavstand og utnyttelse i første engår på frøavling (korrigert til 1% renhet og 12% vann) og andel rødkløver i andreårs frøeng av Fure engsvingel. Middel av tre felt 15 cm: Engsvingel og evt. rødkløver sådd i hver labb 3 cm: Engsvingel og evt. rødkløver sådd i annenhver labb + radrensing om våren i andre engår G: Grønngjødslingseng i første engår F: Frøeng i første engår

9 44 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Andre engår For engsvingel ble det som hovedeffekt oppnådd signifikant større andreårsavling der frøenga var lagt igjen uten rødkløver enn der frøenga var sådd sammen med Betty eller Rotra (tabell 4). Også antall frøstengler var signifikant større på ruter uten rødkløver, mens tendensen for vekt pr. utreska frøtopp gikk i motsatt retning. I motsetning til for timotei førte ikke samsåing med rødkløver til noen sikker auke i innholdet av mineralnitrogen på engsvingelrutene. Som hovedeffekt gav såing av engsvingel i annenhver labb etterfulgt av radrensing om våren i andre engår større frøavling enn såing av frøenga i hver labb. Figur 2 viser at denne effekten var mest markert på ruter der det også var sådd Betty rødkløver. Hovedeffekten av grønngjødslingseng eller frøeng i første engår på frøavlinga i andre engår var ikke signifikant. I middel for tre felt ble den største andreårsavlinga av engsvingel, 3,5 kg/daa, oppnådd på ruter der engsvingel var sådd i annenhver labb uten rødkløver og høsta som grønngjødslingseng i første engår. Forskjellen fra ruter der det var blitt høsta frø i første engår var likevel helt marginal. I ett av feltene i Telemark ble det påvist kveke i renhetsanalysene, og dette innholdet var gjennomgående mindre på ruter høsta som grønngjødslingseng enn på ruter høsta som frøeng i første engår (data ikke vist i figur eller tabell). Tredje engår I tredje engår var avlingsnivået for engsvingel lavt, og heller ikke her kunne det påvises noen fordel av å ha sådd frøenga sammen med rødkløver. På Landvik var det tvert imot signifikant avlingsreduksjon på ruter der Rotra var tatt med ved såing. Sammenlikning av figurene 3 og 4 viser at kløverprosenten i engsvingelfrøengene økte kraftig fra andre til tredje engår, især der det hadde vært høsta rødkløverfrø i første engår. I tillegg til at gamle rødkløverplanter ble ekstra varige på grunn av manglende nitrogengjødsling, skyldes trolig dette at rødkløverfrø som var spilt ved treskinga i første engår spirte og kom igjen for fullt i tredjeårsenga. Det høye rødkløverinnslaget førte til svært høye avrensprosenter i tredjeårsenga. I middel for to felt ble de største frøavlingene av engsvingel i tredje som i andre engår høsta på ruter sådd med rein engsvingel i annenhver labb (figur 4)

10 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 45 Frøavling, kg/daa Rødkløver, % av bestand G F G F G F G F G F G F 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm Ikke rødkløver Betty Rotra Frøavling Rødkløver % av bestand Figur 4. Virkning av innblanding av Betty eller Rotra rødkløver ved såing, såmåte/radavstand og utnyttelse i første engår på frøavling (korrigert til 1% renhet og 12% vann) og andel rødkløver i tredjeårs frøeng av Fure engsvingel. Middel av to felt. Forklaring som i figur 3 Diskusjon av de ulike alternativene Selv om det gjenstår å høste tredjeårsenger i 25, har vi i figurene 5 og 6 gjort en foreløpig beregning av bruttoinntekten for de ulike kombinasjonene som er prøvd i denne forsøksserien. Beregningene er basert på avlingene i figurene 1 4, samt dagens oppgjørspriser for økologisk frø av timotei ( 24,15 kr/kg), engsvingel 29,3 kr/kg) og tetraploid rødkløver (67,93 kr/kg). Bruttoinntekt over tre engår, kr/daa G F G F G F G F G F G F 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm Ikke rødkløver Betty Rotra Grønngjødslingstilskott 1.engår (kr 55/daa) Timoteifrøavling 1.engår Timoteifrøavling 3.engår Rødkløverfrøavling 1.engår Timoteifrøavling 2.engår Figur 5. Bruttoinntekt over tre engår ved ulike systemer for økologisk frøavl av timotei. Forklaring som i figur 1

11 46 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bruttoinntekt over tre engår, kr/daa G F G F G F G F G F G F 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm 15 cm 3 cm Ikke rødkløver Betty Rotra Grønngjødslingstilskott 1.engår (kr 55/daa) Rødkløverfrøavling 1.engår Engsvingelfrøavling 1.engår Engsvingelfrøavling 2.engår Engsvingelfrøavling 3.engår Figur 6. Bruttoinntekt over tre engår ved ulike systemer for økologisk frøavl av engsvingel. Forklaring som i figur 3 På grunn av den høye prisen på økologisk frø av tetraploid rødkløver kommer de fire alternativene med frøhøsting av rødkløver i første engår best ut økonomisk. Ettersom forsøka har vist at et slikt samdyrkingssystem ikke fører til vesentlig større grasfrøavlinger i andre og tredje engår, er det imidlertid lite relevant å frøavle rødkløver på denne måten. Både på grunn av dette, og fordi frøforretningene nå har bestemt at den økologiske rødkløverfrøavlen skal konsentreres om diploide sorter, er det mest riktig å se bort fra disse fire alternativene. Figurene viser da at det verken for timotei eller engsvingel innbærer noen fordel å så frøenga sammen med rødkløver. For engsvingel er konklusjonen klar nok: Denne grasarten er for konkurransesvak til å klare seg i et samdyrkingsopplegg med rødkløver. Med liten eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel er engsvingelen treg i etableringsfasen, og førsteårs frøavling blir så liten at det lønner seg å høste førsteårsenga som grønngjødslingseng i stedet. Dette forutsetter naturligvis at dagens grønngjødslingstilskott på kr 55/daa står fast. Forutsatt at første engår ble høsta som grønngjødslingseng, var bruttoinntekten ved frøavl av timotei omtrent like stor enten timoteien var sådd alene i hver labb eller i annenhver labb sammen med Betty rødkløver. Dersom frøenga beholdes til tredje engår, ville sannsynligvis det siste alternativet komme bedre ut. Om dette hadde vært nok til å kompensere for vanskeligere tresking og rensing av ei eng som inneholder rødkløver er likevel tvilsomt. Dersom rødkløver skal tas med ved gjenlegg av økologisk timoteifrøeng er det en absolutt forutsetning at en har et effektivt opplegg for radrensing om våren i andre engår. Erfaring viser at pålerota til rødkløver har lett for å smette unna vanlige gåsefotlabber, og seksjonsfresing slik vi gjennomførte på

12 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 47 Landvik blir altfor tidkrevende på større arealer. I Danmark er det utviklet underskjæringsutstyr for å fjerne radsådd rødkløver fra grasfrøeng (bilde 3). Bilde 3. Underskjæringsutstyr utviklet i Danmark for å fjerne radsådd rødkløver. Foto: Birte Boelt Noe overraskende var det ved såing av rein grasfrøeng en fordel å doble radavstanden for engsvingel, men ikke for timotei. Dette må ses i lys av at engsvingel har mindre konkurranseevne overfor ugras. Sannsynligvis ville resultatet for engsvingel ha vært annerledes dersom rutene med dobbel radavstand ikke hadde blitt radrensa eller seksjonsfrest om våren i andre engår. I tillegg til fjerning av ugras kan radrensinga / seksjonsfresinga ha ført til større nitrogen-mineralisering, noe som i disse forsøka sannsynligvis har vært mer avgjørende for engsvingel enn for timotei. Selv om forsøksresultatene, både for timotei og engsvingel, peker i retning av at det lønner seg å avpusse frøenga som grønngjødslingseng i første engår, bør en være bevisst på hvordan dette gjøres. Hyppig slått vil svekke grasets rotutvikling og gir uønska kløverplanter (alsike, rød- og særlig kvitkløver) god anledning til å etablere seg i bunnen av frøenga. Sannsynligvis vil det lønne seg å slå enga bare to ganger, med førsteslåtten rundt 2. juni (tilsvarende en relativt sein siloslått) og andreslåtten ikke seinere enn midten av august. Med et slikt slåttesystem vil en bekjempe ugraset og samtidig gi både timotei og engsvingel god anledning til å lagre inn reserver for størst mulig frøavling i andre engår.

13 48 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Konklusjon 1. Innblanding av rødkløver ved såing kan ikke anbefales ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Eneste mulige unntak er dersom det gis anledning til å beholde fjerdeårs og eventuelt enda eldre frøeng av timotei. I så fall bør en holde seg til Betty eller en annen tetraploid sort av rødkløver, og timotei- og rødkløverfrø bør sås i annenhver labb, slik at det er mulig å fjerne rødkløveren ved radrensing. 2. Forutsatt etablering i reinbestand bør timotei sås med liten radavstand (12 15 cm). Engsvingel er mer konkurransesvak mot ugras og bør sås i annenhver labb dersom en har mulighet for radrensing. 3. Forutsatt et grønngjødslingstilskott på 55 kg/daa i første engår vil det lønne seg å slå førsteårs eng av timotei, og i alle fall engsvingel, som grønngjødslingseng. For at vill kløver ikke skal få bre seg i frøenga, og for at graset skal ha mulighet til å lagre inn opplagsnæring foran andre engår, bør en begrense antall avpussinger til to ganger, med første avpussing rundt 2. juni og andre avpussing innen midten av august. Referanser Aamlid, T.S., Steensohn, A.A. Hetland, O., Erøy, Å.B. & Susort, Å. 24. Etablering av økologisk frøeng av timotei og engsvingel sammen med rødkløver for frøproduksjon i andre og tredje engår. I: Bakkegard, M. (red. ) Jord- og plantekultur 24. Grønn kunnskap 8(1):