Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Transkript

1 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen SørØst, 3) Forsøksringen Telemark Innledning Timotei krever kun lange dager om våren/sommeren for å bli frøbærende. I praksis vil det si at skudd av timotei som er dannet om våren kan blomstre og produsere frø allerede samme sommeren. Dette er i motsetning til andre grasarter som frøavles i Norge, som alle krever induksjon om høsten ved lave temperaturer og/eller korte dager (primærinduksjon), for å bli frøbærende. Forskjellen i induksjonsmønster gir seg uttrykk i ulik gjødslingspraksis. For arter med primærinduksjon, som for eksempel engsvingel, er høstgjødsling viktig for å stimulere dannelse og vekst av nye skudd som kan bli indusert i løpet av høsten. For timotei, som mangler primærinduksjonsbehov, blir høstgjødsling derimot som oftest ikke anbefalt verken i etableringsåret eller i engåra. Unntaket er når dekkveksten har blitt svært kraftig slik at timoteiplantene er få og svake, og det er lite lettløselig nitrogen i jorda. I slike tilfeller blir det gjerne anbefalt å høstgjødsle gjenlegget med 2-3 kg N/daa for å stimulere til økt skuddproduksjon (Havstad 2004). Det er imidlertid utført få forsøk i Norge hvor behovet for høstgjødsling til førsteårs frøeng av timotei er undersøkt. I en nyere svensk undersøkelse i til sammen 20 forsøksfelt (Wallenhammer 2002) ble det påvist en positiv virkning av nitrogengjødsling om høsten i etableringsåret på frøavlingen i første engår. Gjødsling om høsten etter frøhøsting hadde i samme serie ikke tilsvarende positiv virkning på avlinga i 2. eller 3. engår. I en tidligere norsk forsøksserie med ulike strategier for delt vårgjødsling (Havstad et al. 2001) ble de høyeste frøavlingene, i middel for 21 forsøk, oppnådd på ruter som var gjødslet med 5 kg N/daa tidlig om våren og 2,5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Ingen av disse feltene, som hovedsakelig var etablert i første års frøeng, var gjødslet om høsten.

2 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 241 Med dette som bakgrunn ble det i 2003 startet opp en ny forsøksserie i timoteifrøeng med tanke på å undersøke behovet for høstgjødsling i etableringsåret under norske forhold, og for å se nærmere på hvordan ulik gjødslingspraksis om høsten virker inn på optimal gjødslingsstrategi om våren i første engår. Forsøksplan og metoder Tabell 1. Opplysninger om de ulike forsøksfelta Landvik Telemark SørØst Jordart Siltig mellomsand Siltig lettleire Mellom-leire Høst 2003: Mineral-N i jorda ved anlegg av feltet (kg/n daa) 1,1 1,8 2,5 Dato for anlegg av felt/første gjødsling Stubbehøyde ved korntresking Antall skudd/ m² ved anlegg av feltet Dato for siste høstgjødsling Vekststart (tidlig vår) 2004: Antall skudd/m², ruter uten høstgjødsling Antall skudd/m², ruter høstgjødslet like e. tresking Antall skudd/m², ruter høstgjødslet 1 mnd e. tresking Dato for tidlig vårgjødsling og reg. av veg. skudd Vår/sommer 2004: Dato for delgjødsling Dato for vekstregulering Ingen Vekstregulator som ble brukt CCC CCC - Gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring Gjennomsnittlig antall frøstengler/m Dato for frøtresking Gjennomsnittlig frøavling (rensa, kg/daa) 101,2 164,9 78,9

3 242 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høsten 2003 ble de tre første forsøksfelta (tabell 1) i denne serien etablert på Planteforsk Landvik (Aust-Agder) og i regi av Telemark forsøksring og Forsøksringen SørØst i Østfold. Felta ble anlagt i gjenlegg av Grindstad timotei like etter at dekkveksten ( Zebra eller Bjarne vårhvete) var høstet og dekkveksthalmen enten fjernet (Landvik og Telemark) eller kuttet ved tresking (SørØst). Alle de tre forsøksfeltene ble anlagt etter følgende plan: Faktor 1: Tidspunkt for gjødsling om høsten i gjenleggsåret 1. Ingen høstgjødsling. 2. Gjødsling med 3 kg N/daa i form av kalksalpeter like etter tresking av dekkveksten 3. Gjødsling med 3 kg N/daa i form av kalksalpeter om lag 1 mnd. etter tresking Faktor 2: Vårgjødsling A. 7.5 kg N/daa ved vekststart B. 7.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (midten av mai, Z31) C. 5.0 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved beg. strekningsvekst D. 2.5 kg N/daa ved vekststart og 5.0 kg N/daa ved beg. strekningsvekst Tabell 2. Virkning av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier på antall frøstengler/m² og frøavling (kg/daa) Antall frøstengler/m 2 Middel (3 felt) Frøavling (kg/daa) Landvik Telemark SørØst Middel (3 felt) Høstgjødsling (3 kg N/daa) Ingen høstgjødsling, ,7 155,1 68,4 106,7 Gjødsling like etter tresking av dekkveksten ,4 171,4 89,2 121,3 Gjødsling om lag 1 mnd. etter tresking ,6 168,2 79,2 117,0 P% >20 >20 <0,1 <0,1 2 LSD 5% - - 6,0 8,0 8,7 Vårgjødsling 7,5 kg N/daa, vekststart ,4 157,3 81,8 116,2 7,5 kg N/daa, Z ,4 166,6 67,1 107,7 5,0 kg N/daa, vekststart + 2,5 kg N/daa, Z ,4 175,5 83,4 121,8 2,5 kg N/daa, vekststart + 5,0 kg N/daa, Z ,6 160,2 83,3 114,4 P% 20 3 <0,1 <0,1 >20 LSD 5% - 13,6 6,9 9,2 -

4 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 243 Resultater og diskusjon Ved vekststart ble det i alle felt notert flere vegetative skudd på høstgjødsla ruter enn på ruter uten høstgjødsling. Flest skudd/m², både om høsten og våren, ble notert i Landvikfeltet (tabell 1). Avlingsnivået var høyt i alle felt (tabell 2). Spesielt Telemarkfeltet skilte seg ut med en gjennomsnittlig frøavling på hele 164,9 kg/daa. I middel for ulike vårgjødslingsstrategier førte høstgjødsling til økte frøavlinger sammenlignet med ugjødsla ruter. Avlingsøkningen var signifikant i Telemark- og Østfoldfeltet, men ikke i Landvikfeltet (tabell 2). I motsetning til i Telemark og Østfold var heller ikke antall frøstengler/m² positiv påvirket av høstgjødsling på Landvik (data ikke vist). Grunnen til de manglende/små utslaga for høstgjødsling på Landvik, både med hensyn til antall frøstengler og frøavling, kan ha sammenheng med at skuddtettheten om høsten på ugjødsla ruter var svært høy i dette feltet (tabell 1). Med hensyn til tidspunkt for høstgjødslinga var det bare i feltet i Østfold, hvor skuddtettheten om høsten var lavest, at det var en sikker avlingsmessig fordel å utføre høstgjødslinga så tidlig som mulig etter høsting av dekkveksten. I middel for alle tre feltene var frøavlingen på ruter gjødslet like etter tresking og på ruter gjødslet om Bilde 1. Ruter som manglet høstgjødsling, og som ikke fikk tilført nitrogen før seint om våren (Z 31) (til venstre på bildet), var i feltet på Landvik tydelig preget av nitrogenmangel da bildet ble tatt 21. mai Rutene til høyre var høstgjødslet og tilført 7,5 kg N/daa ved vekststart. Foto: Lars T. Havstad

5 244 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) lag en måned etter tresking henholdsvis 14 og 10 prosent høyere enn på ruter uten høstgjødsling (tabell 2). Den positive virkningen av høstgjødsling på frøavlingen i første engår er i samsvar med svenske undersøkelser i timoteifrøeng (Wallenhammer 2002). I middel for ulike høstgjødslingsledd ble de høyeste frøavlingene i alle tre felt oppnådd på ruter hvor hoveddelen av gjødsla var tilført tidlig om våren. Mens delgjødslingsstrategien 5+2,5 kg N/daa kom best ut i Telemark og Østfold, ble de høyeste frøavlingene på Landvik produsert på ruter som var vårgjødslet med 7,5 kg N/daa ved vekststart. Viktigheten av å tilføre hoveddelen av gjødselmengden ved vekststart, spesielt i den tidlige sorten Grindstad, ble også vist i en tidligere gjødslingsserie i timotei (Havstad et al. 2001). I middel for ulike høstbehandlinger og alle tre felt var avlingen på ruter hvor all gjødsla (7,5 kg N/daa) ble tilført seint om våren (Z 31) dårligere både avlingsmessig og med hensyn til antall frøstengler (tabell 2). At den seine vårgjødslinga kom så dårlig ut avlingsmessig kan ha sammenheng med klimaforholdene våren En varm april og mai over det meste av Sør-Norge førte til forsommertørke og dermed nedsatt vekst og skuddproduksjon. På Landvik lå for eksempel middeltemperaturen for mai 1,8 C over normalen, og det ble bare notert om lag 45 prosent av normal nedbørsmengde i samme måned. På grunn av de tørre forholdene var virkningen av det seint tilførte nitrogenet dårlig. Den negative virkningen på frøavlingen av for seint tilført nitrogen ble også vist i samspillet mellom de ulike høst- og vårgjødslingsstrategiene (figur 1). Selv om ikke samspillet var signifikant (P%=19) viser figur 1 at ruter som både manglet høstgjødsling og som ikke fikk tilført nitrogen før seint om våren (Z 31), gjorde det dårligere avlingsmessig enn de andre høst- og vårgjødslingsstrategiene. Best avling var det på ruter som var høstgjødslet like etter tresking og hvor gjødsla om våren var delt mellom ei hovedgjødsling (5 kg N/daa) ved vekststart og en senere delgjødsling (2,5 kg N/daa) ved Z 31.

6 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 245 Frøavling, kg/daa Tid for høstgjødsling (3 kg N/daa) Ingen høstgjødsling Gjødsling like etter tresking Gjødsling 1 mnd. etter tresking , ,5 5,0 + 2,5 2,5 + 5,0 Delt vårgjødsling (tidlig+sein vår), kg N/daa Figur 1. Virkning av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier på frøavling (kg/daa). Middel av tre felt med Grindstad timotei i 2004 Selv om forsommertørka nok hadde en viktig innvirkning på avlingsresultatet i 2004, tyder resultatene på at gjenlegg av timotei i mange tilfeller kan ha behov for nitrogen om høsten. Minst behov for høstgjødsling vil det normalt være når gjenlegget er godt utviklet, med mange og robuste skudd, slik som tilfellet var i feltet på Landvik. Det trengs imidlertid forsøk over flere år før en endelig anbefaling om høstgjødsling i gjenleggsåret, samt vårgjødsling i første engår, kan gis.

7 246 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Oppsummering/foreløpige konklusjoner I tre forsøksfelt var timoteifrøavlingen i første engår prosent høyere på høstgjødsla ruter enn på ruter som ikke var gjødslet om høsten i gjenleggsåret. Størst behov for høstgjødsling (3 kg N/daa) var det på steder hvor skuddtettheten like etter høsting av dekkveksten var lav ( vegetative skudd/m²). I ett år med forsommertørke var det i alle tre felt avlingsmessig positivt å tilføre hovedmengden av vårgjødsla i første engår tidlig om våren (ved vekststart). I middel av tre felt ble de høyest frøavlingene oppnådd på ruter som var høstgjødslet like etter tresking og hvor gjødsla om våren var delt mellom ei hovedgjødsling (5 kg N/daa) ved vekststart og en senere delgjødsling (2,5 kg N/daa) ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Flere forsøk er nødvendig før sikre anbefalinger om høst- og vårgjødslingsstrategier i gjenleggsåret/første engår kan gis. Referanser Havstad, L.T., Aamlid, T.S., Susort, Å & Steensohn, A.A Ulike mengder nitrogen ved vekststart og begynnende strekningsvekst ved frøavl av timotei. In: Abrahamsen, U. (ed.). Jord- og plantekultur 2001, pp Havstad, L.T Frøavl av timotei. Dyrkingsveiledning. WEB-side. ( dokumenter/tjenester/froavl/froavl.html) Wallenhammer, A.C Kvävestrategier i timotejfrövall (Phleum pratense L.).In: Larsson, G. & Biârsjö,J. (eds.). Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport no. 341: , Ystad, Sverige, June 2002