Gjødsling og vekstregulering

Transkript

1 Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad lars.havstad@planteforsk.no Innledning Hydro Ntester (HNT) måler bladenes innhold av klorofyll. Siden klorofyllinnholdet er nært korrelert med nitrogentilstanden, kan slike målinger være til hjelp når plantenes behov for nitrogen skal bedømmes. I en tidligere forsøksserie med delt vårgjødsling til timoteifrøeng, kalt NTIM (se JPK 00 s. 3945), ble Hydro Ntester målinger prøvd ut med tanke på å optimalisere delgjødslinga i midten av mai (ved begynnende strekningsvekst, Z3). Basert på ti forsøksfelt med den sørnorske sorten Grindstad i perioden var det en relativt god sammenheng mellom målte HNTverdier og optimalt delgjødslingsbehov (r =0.46). Ved denne tilpasningen var modellen for optimal tilført delgjødslingsmengde (kg N/daa): x avlest HNTverdi I 00 ble det satt i gang en ny forsøksserie for å teste om denne modellen kan brukes i praktisk frøavl til å vurdere Nbehovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling). Mer Planteforsk Grønn forskning 003 om bakgrunnen for forsøksserien og resultater fra 00 er beskrevet i forrige utgave av Jordog plantekulturboka (s. 5053). I likhet med året før ble forsøkene i 00 støttet økonomisk av Hydro Agri og sortseier Tollef Grindstad. Forsøksplan og metoder Det ble i 00 utført fem nye forsøk hos frøavlere i Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark og AustAgder. Alle feltene ble ved vekststart gjødslet med om lag 5 kg N/daa i form av Fullgjødsel (tabell ), mens delgjødslinga ved begynnende strekningsvekst ble gitt i form av kalksalpeter TM etter følgende plan: Ledd : 0 kg N/daa Ledd :.5 kg N/daa Ledd 3: 5.0 kg N/daa Ledd 4: Hydro Ntesters anbefaling basert på modellen: Tilført Nmengde (kg/ daa) =0.037 x HNTverdi (HNTmodellen). I middel av tre gjentak varierte anbefalt gjødselmengde i ledd 4 fra 0 kg N/daa i AustAgder (HNTverdi 40) til.6 kg N/daa i Vestfold og Telemark (HNTverdi 378 og 379 (tabell ). I middel av alle fem felta ble det i ledd 4 tilført 0.9 kg N/daa (gjennomsnittlig HNTverdi var 390). De framkomne HNTverdiene i ledd 4 var i hver rute et gjennomsnitt av 30 målinger (knepp), utført midt på plantenes sist utvikla blad. Hvis HNTverdiene oversteg 400, ble det ikke tilført nitrogen ved delgjødsling. Alle felt 79

2 Tabell. Opplysninger om forsøksfelt med behovdsprøvd Ngjødsling til frøeng av Grindstad timotei, 00 Vestfold Østfold Telemark Hedmark AustAgder Jordart Engår siltig lettleire siltjord siltig finsand morene siltig sand Dato for vekststart ) Dato for tidlig vårgjødsling Tilført Nmengde (kg/daa) Gjødseltype 7/4 9/4 4,9 56 4/4 5/4 5,0 40 7/4 /4 4,9 56 3/4 4/4 4,7 40 7/4 /4 5,3 835 Dato for Hydro Ntester måling/delgjødsl. Varmesum ) mellom første og andre gjødslingstid, dºc Hydro Ntesterverdi ved delgjødsling,, middel av 3 rep. Tilført Nmengde (kg/daa) i.h.t. HNTanbefaling , ,4 4/ , 30/ ,6 4/ Vekstregulering,, middel Dato for vekstregulering CCC 4/5 0/5 /6 CCC /5 Gjennomsnittlig legdeprosent v/ blomstring Gjennomsnittlig legdeprosent v/høsting Dato for frøtresking Gjennomsnittsavling (kg/daa) 0/8 76,7 8/8 69,0 8/8 58,9 9/8 8,9 3/8 69,3 ) Beregnet vekststart: Dagen etter at gjennomsnittlig lufttemperatur (målt i m høyde) i 5 løpende døgn har oversteget 5ºC ) Varmesum for NORPRE stasjonene Ramnes, Rakkestad, Hokksund, Ilseng og Landvik ble vekstregulert, enten med Modus (60 ml/ daa) eller CCC 750 (00300 ml/daa). Dato for vekstregulering og andre opplysninger om feltene er gitt i tabell. Resultater og diskusjon Erfaringen med Grindstad fra tidligere gjødslingsserier er at denne sorten avlingsmessig reagerer svært negativt på legde, trolig fordi den har en god gjenvekstevne som lett fører til gjennomgroing av bunngras. HNTmodellen som ligger til grunn for den behovsprøvde gjødslinga i ledd 4 er basert på forsøk i tre år (998, 999 og 000). Særlig de to første årene var preget av mye nedbør og et betydelig legdepress i vekstsesongen. På Landvik var nedbørsmengden i perioden maijuli i 998, 999 og 000 henholdsvis 57, 9 og 09 prosent høyere enn 9690normalen. Legde og frøavling Som det går fram av tabell, har legdepresset vært svært forskjellig i de to sesongene som HNTmodellen har vært testet ut i praktisk frøavl. Mens det i middel for alle felt i 00 bare var prosent legde ved blomstring på ruter delgjødslet med største Nmengde (5 kg N/daa, ledd 3), var tilsvarende legdeprosent 53 året etter (00). Nedbørsforholdene i vekstsesongen må ta «mye av skylden» for dette. Mens det på Landvik kun falt 67 prosent av normal nedbørsmengde i perioden maijuli i 00, utgjorde nedbøren hele 55 prosent av nomalen i 00. Mye og tidlig legde, og dermed dårligere pollineringsforhold og mer gjennomgroing av bunngras, er nok hovedårsaken til at rutene med sterkest delgjødsling (5 kg N/daa, ledd 3) gav lavest frøavling i tre av fem forsøksfelt i 00 (tabell ). Dette er i kontrast til året før (00) hvor mangel på legdepress førte til at de sterkest gjødsla rutene (ledd 3) kom best ut avlingsmessig. Den største frøavlingen i 00 ble i tre av fem forsøksfelt oppnådd på ruter hvor delgjødslinga var basert på HNTmodellen (ledd 4). Forskjellen mellom de ulike delgjødslingsmengdene var imidlertid kun signifikant i feltet i AustAgder. I dette feltet ble de høyeste avlingene oppnådd på ruter som ikke fikk tilført 80 Planteforsk Grønn forskning 003

3 Tabell. Virkning av ulike mengder nitrogen ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) på prosent legde ved blomstring og frøavling (kg/daa, korrigert til 00% renhet og % vann) i frøeng av Grindstad timotei Frøavling (kg/daa) % Legde v/blomstr. Rel. middel Middel Middel Middel Middel Tilført Nmengde Vest Øst Tele Hed Aust ved beg. strekningsvekst 5 felt 5 felt fold fold mark mark Agder 5 felt 5 felt 0 felt 0 felt ) 0 kg N/daa ),5 kg N/daa 3) 5,0 kg N/daa 4) Hydro Ntesters anbefaling ,0 78, 74, 83,7 66,3 74,9 66, 7,5 6,5 63, 68,5 60,5 8,5 86,4 86, 88,9 73,4 70,5 59,8 80,0 57,7 64,3 7,6 66,3 7,8 74,6 70,9 76,9 64, 69,4 7,8 7, P% LSD 5% < 3 4, 6 0 nitrogen ved delgjødsling (ledd 4 og ). De relativt høye HNTverdiene, på tross av lang tid mellom tidlig gjødsling og delgjødsling (varmesum over 400 d o C, tabell ), samt de klare negative utslagene for tilførsel av nitrogen ved delgjødsling, kan tyde på at innholdet av mineral N i jorda var høyt i dette feltet. (Det ble ikke utført NMin analyser i denne serien.) I middel av alle feltene i 00 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNTmodellen (ledd 4) om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn rutene gjødslet med henholdsvis 0 (ledd ),.5 (ledd ) og 5.0 (ledd 3) kg N/daa (tabell ). Alt i alt ser det ut som Hydro Ntesteren både i 00 og 00 har klart å «fange opp» plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling. I motsetning til 00sesongen, hvor de anbefalte Nmengdene i de fleste felt var for små til å gi maksimale frøavlinger, var det i 00 bedre samsvar mellom maksimalt avlingsnivå og N mengdene anbefalt etter HNTmodellen. Ettersom modellen er basert på år med noenlunde samme legdepress som i 00sesongen er ikke dette uventet. Med bakgrunn i avlingstalla som her er presentert (middel av alle ti forsøkene), samt produsentpris for frø av Grindstad timotei (7.5 kr/kg) og kostnad for kalksalpeter (. kr/kg), er det i figur beregnet nettoinntekt pr daa (inntekt fra frøproduksjon kostnad til gjødsel) for de ulike forsøksledda. Kostnader til spredning av gjødsla, og andre variable kostnader er ikke tatt med i regnestykket. Figuren viser at leddet med gjødsling etter HNTmodellen (ledd 4) kom best ut økonomisk, mens det ugjødsla leddet () kom dårligst ut. Ved et frøavlsareal på 70 daa ville innsparingen ved bruk av Hydro Ntesteren (ledd 4) vært 839 kr, 347 kr og 584 kr sammenlignet med Nettoinntekt, kr/daa Ledd Figur. Nettoinntekt (frøinntekt gjødselkostnad) (kr pr daa) for ledd delgjødslet med 0 kg/daa (ledd ),.5 kg/daa (ledd ), 5.0 kg/daa (ledd 3) og etter anbefaling fra HNTmodellen (ledd 4, tilført Nmengde:.7 kg/daa). Middel av ti forsøksfelt med Grindstad timotei i perioden Planteforsk Grønn forskning 003 8

4 4,0 Optimal Ngjødsling, kg N/daa,0 0,0 8,0 6,0 4,0,0 y = 0,0333x + 4,787 R = 0,3633 0, Hydro Ntester verdi Figur. Optimal delgjødsling (kg/daa) til frøeng av Grindstad timotei som funksjon av Hydro Ntester målinger ved begynnende strekningsvekst. Modellen er basert på en tidligere gjødslingsserie (NTIM, 0 forsøksfelt), samt justert med nye data i fra forsøksfeltene i 00 (5 felt) og 00 (5 felt). ledd delgjødslet med henholdsvis 0,.5 og 5.0 kg N/daa. Justering av nåværende HNTmodell I hvert enkelt forsøksfelt ble optimal nitrogentilførsel ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) beregnet ved hjelp av andregradsfunksjoner på samme måte som i forsøksserien NTIM (eksempler på slike funksjoner er vist i JPK 999). I tre av feltene i 00 gav imidlertid disse beregningene ingen mening, eller optimal delgjødslingsmengde var urealistisk høy (om lag 0 kg N/daa). I disse tre feltene ble optimal delgjødslingmengde vurdert etter skjønn og satt til 6 kg N/ daa. Verdiene for optimal delgjødslingsmengde (kg N/daa) og gjennomsnittlig Hydro Ntester verdi i hvert enkelt forsøksfelt i 00 (5 felt) og 00 (5 felt) ble deretter satt sammen med tilsvarende data fra NTIMserien (0 forsøksfelt i perioden ) for å justere HNTmodellen (ledd 4). En enkel lineær regresjonsanalyse basert på alle fem år viste at HNTverdien forklarte om lag 36 prosent av variasjonen (r =0.36) i optimalt Nbehov (figur ). Dette er en lavere forklaringsgrad enn i den opprinnelige modellen (r =46), noe som særlig skyldes at de to forsøksårene (00 og 00) var så forskjellige med hensyn til optimalt Nbehov. Ved beste tilpasning etter den nye modellen er anbefalt Nmengde ved delgjødsling (kg N/ daa) lik: x målt HNTverdi (figur ). Sammenlignet med den opprinnelige HNTmodellen anbefaler den nye modellen litt mer nitrogen ved delgjødsling. Ved å følge den nye modellen gir eksempelvis en HNTverdi på 370 en anbefalt Nmengde på.5 kg/daa mot.0 kg/daa i følge den gamle modellen (ledd 4). De gjødselanbefalinger en får fram ved bruk av HNTmodellen, vil i alle tilfeller kun være et supplement til erfaring og skjønn, og kan ikke brukes ukritisk som fasit. 8 Planteforsk Grønn forskning 003

5 Konklusjon Hydro Ntester (HNT) målinger kan gi god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling. I 00sesongen, hvor legdepresset var stort i de fleste felt, ble det i middel av fem felt oppnådd 7, 3 og 8 prosent høyere frøavling på ruter delgjødslet etter HNTmodellen enn på tilsvarende ruter gjødslet med henholdsvis 0,.5 og 5.0 kg N/daa. Med bakgrunn fra forsøka i 00 og 00 er den opprinnelige HNTmodellen justert til å gi en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. Den justerte modellen har formelen: Tilført Nmengde (kg/daa) = x målt HNTverdi De gjødselanbefalinger en får fram ved bruk av HNTmodellen, vil uansett kun være et supplement til erfaring og skjønn, og kan ikke brukes ukritisk som fasit.