Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Transkript

1 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene for gras ble først redusert, deretter normene for korn, og våren 2009 for poteter. Apatitt eller råfosfat er en begrenset ressurs. Tap av fosfor fra dyrket jord kan ha store konsekvenser for ferskvann ved å bidra til økt algevekst. Risikoen for tap av fosfor øker med økende fosfor innhold i jorda. Fosfor har positiv effekt på avling og kvalitet. Rotutvikling, knollantall og modning er sentralt i denne sammenheng. Det er dårlig økonomi å lagre fosfor i jorda. Forsøkene det vises til er delfinansiert av Statens landbruksforvaltning og Yara Norge AS, og utført i samarbeid med enheter innen Norsk Landbruksrådgiving. Mål God forvaltning av fosfor for å minimere tap av næringsstoffet og ivareta en begrenset ressurs, samtidig som produksjonen opprettholdes/økes. Normer Normen for fosfor ble i 2009 redusert med 1 kg/daa (22 ) ved forventet avling 3000 kg/daa. Tabell 1. Gjødselnormer ved forventa avling 3000 kg/daa Ny norm Gammel norm N 10 kg/daa 10 kg/daa P 3,5 kg/daa 4,5 kg/daa K 15,5 kg/daa 15,5 kg/daa Tabell 2. Endring av gjødsling ved endring av forventet avling. Justering, kg/tonn poteter/daa Gjeldende norm 2 kg N/daa 0,5 kg P/daa 3 kg K/daa Gammel norm 3 kg N/daa 0,5 kg P/daa 3 kg K/daa 150 Gjelder for korn, oljevekster, eng og beite -vis korrigering av gjødselmengde Gjelder for potet, grønnsaker, frukt og bær P-AL, mg P pr. 100 g jord Figur 1. Korrigering av P-gjødsling etter P-AL verdier.

2 303 Fosforgjødsling til halvseine poteter Forsøksplan Tabell 3. Fosforgjødsling til halvseine poteter Gjødsel N P K 1 10 kg N / daa i Fullgjødsel ,0 4,2 16,0 2 N, P og K som i ledd 1 10,0 4,2 16,0 3 N og K som i ledd 1, P 2,0 kg/daa under ledd 1 10,0 2,2 16,0 4 N og K som i ledd 1, P 4,2 kg/daa under ledd 1 10,0 0,0 16,0 5 N og K som i ledd 1, P 2,0 kg/daa over ledd 1 10,0 6,2 16,0 Resultater Tabell 4. Sammendrag , 21 felt* Kg P/daa Avling >42 >42 1 4, ,9 11, , ,9 11, , ,7 11, , ,7 10, , ,0 11, *CV 2,3 P 0,06 P 0,4 i.s. P 0,02 P 2,5 P 0,8 Tabell 5. Sammendrag felt med lav P-AL verdi, 5 eller lavere, (4 felt*) Avling 42+ >42 1 4, ,9 11, , ,8 12, , ,9 12, , ,4 11, , ,0 12, *CV 4,2 P 5,3 P 19,6 i.s. i.s. i.s. i.s. Tabell 6. Sammendrag felt med høy P-AL verdi, 6 og høyere, (17 felt*) Avling , ,8 11, , ,9 11, , ,6 10, , ,7 10, , ,9 11, P <0,01 P 0,3 P 5,1 P 0,02 P 1,9 P 0,9 Potet *CV 6

3 304 Tabell 7. P-AL verdi i de enkelte feltene År Apelsvoll Hedmarken Solør-Odal Stjørdal Østfold Vestfold Vestoppland Tabell 8. Antall felt av ulike sorter Asterix Folva Peik Oleva Beate Lady Claire Laila Mandel Pimpernel Saturna Jordart på feltene: Silt med større eller mindre innhold av sand og leire, vesentlig i Solør-Odal, Østfold, Vestfold og Trøndelag. Morene / lettleire, hovedsaklig i Mjøsområdet. Drøfting Sammendraget for denne forsøksserien , med 21 felt, er vist i tabell 4. Forsøksplanen er vist i tabell 3. Hovedinntrykket er at forskjellene mellom de fem leddene er relativt beskjedene. Avling er bestandig av interesse. Her kommenteres avling over 42 mm. Dette er den delen av potetavlinga som har størst betydning for råvaremottagerne og potetdyrkerne. Sammenligningen er her med gammel norm. I ledd 1 og 2 er det den samme mengden NPK, men i ledd 1 har en med mikropakka som er i Fullgjødsel mikro. Avlinga er i praksis lik. Sammenligningen mellom ledd 2 og 3 viser at effekten på avling er beskjeden, 1 ved å redusere fosfortilførselen med 2 kg/daa i forhold til norm gjødsling, slik normen var før den ble redusert. Effekten av ikke å tilføre fosfor vises i ledd 4, med et avlingstap på 8 prosent. Ved tilførsel av 2 kg fosfor over norm ble det en avlingsgevinst på 2, se ledd 5. I tabell 4 er det også vist tall for noen kvalitets parametere. prosenten ble lite påvirket. Det var en tendens til nedgang ved redusert fosfortilførsel. Tabellen viser at redusert fosfortilgang reduserer knollantallet. Det er ingen gevinst på økt knollvekt ved å tilføre fosfor utover norm. ved høsting brukes som et indirekte uttrykk for modning. Det ble mindre modne poteter ved redusert fosfortilgang, og tydelig seinere modning uten fosfortilførsel. Samtidig viser tallene at tilførsel av fosfor over norm ikke ga mer modne poteter av praktisk betydning. Effekten på øvrige ytre og indre kvalitetsparametre var ubetydelige og usikre og blir derfor ikke vist her. Tabell 5 og 6 viser resultater ved gruppering av feltene i lave og høye P-AL tall. Responsen på de ulike leddene er marginalt forskjellige mellom de to gruppene. Tallene viser i hovedsak det samme bilde som vist i tabell 4. Tabell 7 viser en oversikt over P-AL verdien på de enkelte feltene og stedene i de ulike årene. Sortene som har blitt brukt framgår av tabell 8. Dette gir ikke grunnlag for gruppering. Det samme gjelder jordart. Bedre utnyttelse av tilført fosfor Forsøksplan All gjødsel er gitt ved setting, bortsett fra Seniphos som er gitt ved begynnende knolldanning og ved 10 mm knoller.

4 305 Tabell 9. Forsøksplan Gjødseltype Mengde (kg og liter pr. daa) Kg N P K 1 Fullgj ,91 10,0 4,2 16,0 2 Fullgj ,8 2,4 9,3 OPTI-START 7,5 0,9 1,7 OPTI-KAS 12,2 3,3 Kaliumsulfat 41 16,2 6,6 SUM 10,0 4,2 16,0 3 Fullgj ,5 1,5 5,6 OPTI-START 7,5 0,9 1,7 OPTI-KAS 20,5 5,5 Kaliumsulfat 41 25,3 10,4 SUM 10,0 3,2 16,0 4 Fullgj ,2 3,0 11,4 OPTI-KAS 10,5 2,8 Seniphos 0,75 0,03 0,1 Seniphos 0,75 0,03 0,1 Kaliumsulfat ,5 SUM 10,0 3,2 16,0 Resultater Tabell 10. Sammendrag , 18 felt* Avling > , ,4 11, , ,7 11, , ,5 11, , ,3 11, * CV 2,5 i.s. i.s. P 3,5 P 10,6 i.s. i.s. Drøfting Sammendraget for denne serien i perioden , 18 felt, er vist tabell 10. Forsøksplanen er vist i tabell 9. Feltene lå i de samme potetdistriktene som den før beskrevne feltserien. Forskjellen mellom leddene er også i disse forsøkene beskjedne. 2 viser at startgjødsling ga avlingsgevinst ved lik mengde tilført fosfor. 3 viser at vi kan redusere fosfortilførselen med 1 kg/daa, uten at det går ut over avlinga. Vekstsesongen 2009 ga godt resultat for ledd 4, som medførte at sammendraget for perioden viste en tendens til avlingsgevinst ved bruk av Seniphos med totalt tilført 3,2 kg P/daa. 3 og 4 viser at fosfortildeling på 3, 2 kg/daa opprettholder avlinga med bruk av henholdsvis Optistart NP12-23 eller YARAVITA Seniphos. Effekten på de viste kvalitetsparametrene er som det framgår av tabellen beskjedne. Oppsummering De omtalte forsøksseriene har vært plassert i viktige dyrkingsområder for potet som Solør-Odal, Mjøsbygdene, potetdistriktene på begge sider av Oslofjorden og i Nord-Trøndelag. I denne type forsøk arbeides med små marginer. Det er mange faktorer som kan overskygge det en er ute etter å registrere. Fosfornormene til poteter er redusert som vist i tabell 1. Yara har lansert Yara Mila Fullgjødsel som erstatter for Fullgjødsel Der jordanalysen viser mellom P-AL 4 og10, Mg-AL tallene er over 4 og Ca-AL tallene er over 100, vil den nye fullgjødseltypen dekke de fleste næringsbehov for poteter. Ved lavere P-AL verdier kan Yara Mila Fullgjødsel og Yara Liva Kalksalpeter brukes for å dekke potetplantas næringsbehov. Dette er et noe dyrere gjødslingsalternativ. Startgjødsel kan med fordel brukes for Potet

5 306 å sikre god N og P tilgang hvor det erfaringsmessig er sein rotutvikling om våren. Det finnes enkeltgjødseltyper i fast eller flytende form. I områder med høye P-AL verdier, eller der det er lagt begrensninger på bruk av fosfor, vil utfordringen være å tilføre en balansert mengde N og K til potetene. Hovedkonklusjonen må bli at det er mulig å få til en balansert næringstilførsel til poteter med de nye normene og det tilgjengelige gjødselsortimentet, og samtidig opprettholde eller øke avlingene.