Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
|
|
- Rebekka Stene
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Med en innenlandsk konvensjonell kornproduksjon som omtrent dekker behovet, både for matkorn og korn til kraftfôr, har en de siste årene satt fokus på olje- og proteinvekstene. I regi av prosjektet Alternative proteinrike kraftfôrråvarer har det blitt utført sortsforsøk med erter og forsøk der en bruker små mengder korn som støttevekst til ertene. Målet med forsøkene har vært å finne sorter og dyrkingsteknikk som gir en mer stabil erteproduksjon. I 2004 ble det i tillegg til disse forsøkene med erter i regi av kraftforprosjektet (se artikler i kapitlet Oljevekster og belgvekster), lagt ut forsøk etter de samme planene på økologisk drevne gårder. Forsøkene ble lagt inn i storskalaforsøkene i korn. Storskalaforsøkene er vekstskifteforsøk med følgende rekkefølge på vekstene: grønngjødsling, vårhvete, erter. Erteforsøkene omtales i denne artikkelen som økologiske forsøk og forsøkene i kraftfôrprosjektet som konvensjonelle forsøk. Sortsforsøk Det var 3 godkjente økologiske sortsforsøk i erter. Noen opplysninger om forsøkene er vist i tabell 1, og resultater fra forsøkene er vist i tabell 2. Tabell 1. Opplysninger om sortsforsøkene i erter 2004 Forsøksring Forgrøde Sådato Høstedato Vann % v/ høst. Buskerud Vårhvete ,0 Romerike Vårhvete ,6 FABIO-Vestfold Vårhvete ,5 En ser av tabell 2 at de fleste av de nye sortene har gitt bedre avling enn målestokksorten Delta. Pinochio, Faust og Integra har vært på markedet de siste årene. Av disse sortene har Pinochio gitt best avling i gjennomsnitt for de 3 økologiske forsøkene i Faust har i gitt et noe dårligere avlingsresultat enn ventet. Dette skyldes at sorten ga svært dårlig avling i feltet i Buskerud. I de 2 andre feltene var avlinga for Faust større enn for Delta og i gjennomsnitt 2 % under Pinochio.
2 378 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Alle de prøvde sortene har hatt større plantehøyde ved høsting enn Delta. Hvor godt ertene holder seg oppe er en svært viktig sortsegenskap. Erteriset vil imidlertid nedbrytes i modningsfasen, så svært tidlige ertesorter kan i forsøkene bli registrert med lav plantehøyde ved høsting sammenlignet med seine sorter. I de konvensjonelle forsøkene har Faust hatt lavere vannprosent ved høsting enn Pinochio. Integra, Rialto, Clara, Tinker, Santana og Attika har også hatt lav vannprosent ved høsting. I de økologiske forsøkene var det ingen sikre forskjeller i vanninnhold ved høsting, men en ser av tabellen at gjennomsnittstallene går i samme retning som i de konvensjonelle forsøkene. Tidlighet i tillegg til plantehøyde ved høsting er meget viktige egenskaper som bidrar til økt dyrkingssikkerhet. Nye sorter som Tudor, Tinker, Santana og Clarissa kombinerer høy avling med god plantehøyde ved høsting, og kan være interessante å prøve videre. Sortene Celine, Brutus og Nitouche ser ut til å kreve relativt lang veksttid. Tabell 2. Resultater fra sortsforsøk i erter under økologiske driftsforhold i 2004 Erte avling Vann % v/høst Plantehøyde cm Legde % Dager til blomstr. kg/daa rel. tidl. tidlig sein beg. avsl frø vekt g Protein % Delta , ,6 24,6 Pinochio , ,0 24,3 Faust , ,5 23,5 Integra , ,8 25,0 Karita , ,7 23,3 Celine , ,6 25,9 Brutus , ,0 24,1 Nitouche , ,5 25,3 Rialto , ,0 24,6 Clara , ,3 24,8 Tudor , ,0 23,8 Caddy , ,1 23,3 Santana , ,1 25,0 Tinker , ,1 25,7 Clarissa , ,1 24,2 Attika , ,0 22,6 LSD 5 % 65-9,6 6,3 15,6 0,8 P % 3,6 0,8 1,6 <0,01 <0,01 Ant felt
3 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 379 Vi ser at Faust er blant sortene med lavest proteininnhold. Sorten Celine har høyest proteininnhold av alle sortene. Frøstørrelsen varierer mye mellom sortene. Faust og Pinochio har små frø i forhold til de andre sortene. Dersom en sammenligner resultatene fra de økologiske forsøkene med resultatene fra konvensjonell produksjon (figur 1), ser en at det er godt samsvar. Det er de samme sortene som har gitt best avling i både økologiske og konvensjonelle forsøk. En legger imidlertid merke til at avlingsnivået var betydelig lavere i de økologiske forsøkene. Dette er uventet, da det er relativt små forskjeller på dyrkingspraksis for erter under økologiske og konvensjonelle forhold. I ett av de konvensjonelle forsøkene er det tilført fosfor og kalium, mens det til de andre feltene ikke er tilført næringsstoffer i forsøksåret. Forsøkene har vært plassert på ulike jordarter, så næringstilstand og jordstruktur vil være forskjellig. Det er utført ugrasbekjempelse i 3 av de totalt 6 konvensjonelle forsøkene. De økologiske forsøkene har vært plassert sammen med forsøk med økologisk korndyrking, og det har dermed ikke vært mulighet for ugrasbekjempelse. Ved rensing av prøvene fra forsøkene registrerte en at det var mer ugrasfrø i ertene fra de økologiske forsøkene. Dette kan være en årsak til avlingsforskjellene. Dersom ugrassituasjonen er under kontroll, er det imidlertid lite som tilsier at avlingsnivået skal være mye annerledes under økologisk enn konvensjonell ertedyrking Kg/daa Delta Pinochio Faust Integra Karita Celine Brutus Nitouche Rialto Clara Tudor Caddy Santana Tinker Clarissa Attika Figur 1. Erteavling i 2004 i sortsforsøk ved økologisk og konvensjonell produksjon Økologisk produksjon (3 felt Østlandet) Konvensjonell produksjon (4 felt Østlandet)
4 380 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Forsøk med korn som støttevekst I 2002 ble det startet opp en forsøksserie hvor erter ble blandet med en liten mengde havre eller hvete. Hensikten med korninnblandingen i denne forsøksserien er å bruke kornplantene som støttevekst for å redusere legdeproblemene. Legde i erter vil ofte ligge svært flatt og gi vanskelig høsting, og dermed stort spill ved tresking. Erteskolmene som blir liggende på bakken er utsatt for groing. Duer kan i tillegg spise store deler av avlinga i legda. I forsøkene er Bjarne vårhvete og Lena havre brukt som støttevekst i ertesorten Pinochio. Såmengden av kornet var 15, 30 og 45 % av vanlig såmengde. Det vil si at det ble brukt henholdsvis 3, 6 og 9 kg/daa av havre og 4, 8 og 12 kg/daa av hvete. Såmengden av ertene ble ikke endret med innblanding av korn, men var normal såmengde på 24 kg/daa for alle ledd. Verken de økologiske eller de konvensjonelle feltene ble gjødslet i forsøksåret. Det har vært utført mange forsøk tidligere med blanding av erter og korn, også ved økologisk drift. Målet med disse forsøkene var en størst mulig totalavling, og forsøkene ble gjødslet med husdyrgjødsel (Eltun & Stabbetorp 1997, Abrahamsen & Eltun 2001). Vær- og vekstforhold påvirket konkurranseforholdet mellom korn og erter. Denne variasjonen ventes å bli noe mindre når det ikke blir tilført gjødsel. Opplysninger om plasseringen av forsøkene i 2004 er vist i tabell 3. Det ble i alt lagt ut fem økologiske forsøk, men kun 2 av dem er med i dette sammendraget. Resultater fra forsøkene er vist i tabell 4. Tabell 3. Opplysninger om forsøkene med støttevekster i erter i 2004 Forsøksring Forgrøde Sådato Høstedato Vann % Buskerud Vårhvete ,0 Føko Vårhvete ,4 Avlingene av erter var ca. 300 kg/daa i gjennomsnitt i Buskerud og 350 kg/daa i Føko. Bruk av støttevekster ga ingen sikre forskjeller i totalavlingen. Det er imidlertid en tendens til en liten nedgang i avlingen av erter ved bruk av hvete som støttevekst, og en større nedgang ved bruk av havre. En ser av tabell 4 og figur 2 at andelen korn i avlinga var stor, spesielt av havre. Andelen korn var også større i begge de økologiske forsøkene enn i noen av de konvensjonelle. Abrahamsen & Eltun (2001) fant at en fikk større andel korn i avlinga på gårder med allsidig husdyrhold enn på planteproduksjonsgårder. Den mest sannsynlige årsaken til dette var at kornet etablerte seg raskere ved god næringsforsyning, og ga ertene større konkurranse. Dette er sann-
5 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 381 synligvis også forklaringen på at andelen korn i støttevekstforsøkene er blitt så mye større i de økologiske forsøkene enn i de konvensjonelle, siden forsøkene ikke er tilført gjødsel. Proteininnholdet i kornet i de økologiske forsøkene er omtrent på høyde med innholdet i kornet i de konvensjonelle forsøkene. Med en større kornavling, har kornet tatt opp mer nitrogen i de økologiske forsøkene, noe som indikerer bedre nitrogenforsyning fra jorda. Proteininnholdet i ertene lå rundt 24 % for alle ledd. Tabell 4. Resultater fra forsøkene med støttevekster i Middel 2 forsøk Avling erter kg/daa relativ avling Total avling kg/ daa % korn i avlinga Vann % Plantehøyde Protein % tidl. cm cm erter korn Pinochio , ,7 Pinochio + 15 % Bjarne , ,9 17,9 Pinochio + 30 % Bjarne , ,4 17,9 Pinochio + 45 % Bjarne , ,5 17,2 Pinochio + 15 % Lena , ,4 13,7 Pinochio + 30 % Lena , ,8 12,8 Pinochio + 45 % Lena , ,6 13,0 P % 9 1, ,4 Ant. felt Kg/daa Erter + 15 % Bjarne + 30 % Bjarne + 45 % Bjarne + 15 % Lena + 30 % Lena + 45 % Lena Økologisk produksjon (2 felt) Erter + 15 % Bjarne + 30 % Bjarne + 45 % Bjarne + 15 % Lena + 30 % Lena + 45 % Lena Konvensjonell produksjon (6 felt) Vann% og plantehøyde (cm) Kornavling Erteavling Vann % Plantehøyde Figur 2. Avling av erter og korn, plantehøyde og vann % ved høsting, for økologiske og konvensjonelle felt i 2004
6 382 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Plantehøyde ved høsting er et viktig mål for hvor lett det er å treske ertene. Det ble bare notert plantehøyde i det ene av feltene, og i det feltet var det ingen sikker forskjell mellom leddene i plantehøyden ved tresking. Normalt vil vanninnholdet være lavere når ertene står bra oppe. I gjennomsnitt for de to forsøkene kunne en ikke påvise noen forskjell i vanninnholdet ved høsting. Av figur 2 ser en at i gjennomsnitt for de konvensjonelle forsøkene ga bruk av støttevekster noe større plantehøyde ved høsting, selv ved mye mindre kornandel enn i de økologiske forsøkene. Som for sortsforsøkene, er avlingsnivået lavere i de økologiske forsøkene enn i de konvensjonelle. En sannsynlig bedre nitrogentilgang fra jorda i de økologiske forsøkene favoriserer korn, erter utnytter ikke den fordelen. Også i disse feltene har det vært en del ugras i de økologiske feltene. Ulike ugras kan også utnytte god nitrogentilgang på samme måte som kornet. Oppsummering Det er godt samsvar mellom resultatene for sortsforsøkene i erter ved økologiske og konvensjonelle driftsforhold. Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende. Forsøkene med støttevekster indikerer at en kan få større andel korn i avlinga under økologiske forhold enn under konvensjonelle. Dette kan skyldes at en i økologisk produksjon bruker mer grønngjødsling og husdyrgjødsel, og at en dermed får større nitrogenfrigjøring fra jorda enn i konvensjonell ertedyrking uten nitrogengjødsling. Ved bruk av støttevekster til erter på næringsrik jord, bør andelen korn som såes være noe mindre enn på jord med dårlig nitrogenstatus dersom avlingen skal selges som kraftfôrråvare. En innblanding av 3 kg havre vil trolig være tilstrekkelig til å gi en støttende effekt uten for stor avlingsnedgang hos ertene. Ved bruk av hvete bør innblandingen være noe større. I kraftfôrråvare godtas det inntil 5 % innblanding av andre arter ved levering. Dersom bruk av støttevekster blir en metode for å øke avlingsstabiliteten for erter til kraftfôr, må en regne med at ertene må renses før levering hvis
7 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 383 kornandelen er for stor. Havreinnblanding vil gi noe lavere proteinog fôrverdi enn tilsvarende mengde hvete i ertene. På grunn av grensen på 5 % innblanding, vil bruk av støttevekster i ertene egne seg best ved dyrking av erter til eget fôr. Årsaken til lavere avling av erter i de økologiske erteforsøkene enn i de konvensjonelle kan være tilfeldig. Men en mulig grunn kan være mer ugras som skyldes at ugrasbekjempelsen var vanskelig i forsøksfeltene. Resultatene som er presentert i denne artikkelen er basert på få forsøk og kun en vekstsesong. I kapitlet Oljevekster og belgvekster annet sted i boka, er resultater fra mer omfattende forsøksmateriale under konvensjonelle driftsforhold presentert. Referanser Abrahamsen, S. & Eltun, R Korn og erter for tidlig høsting til kraftfôr. Planteforsk rapport 12/2001 Eltun, R & Stabbetorp, H Samdyrking av korn og erter. Jord- og plantekultur Grønn forskning 4797:
Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge
M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerOljevekster og belgvekster
Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerOlje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp
Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler
DetaljerVirkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete
88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerSortsforsøk i erter og åkerbønne
Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 4 (1) 159 Sortsforsøk i erter og åkerbønne Unni Abrahamsen 1, Wendy M. Waalen 1 og Anne Kjersti Uhlen 2 1 NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll, 2 NMBU Inst. for plantevitenskap
DetaljerKorn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerVekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerDyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner
Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,
DetaljerKorn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern
Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Markdag Telemark 1. juli 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium i korndyrkinga
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerDelt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er
DetaljerØkologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte
Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Resultat fra sorts- og pløyetidsforsøk 2003-2005 Lars Nesheim 1), Per-Erik Nemby 2), Hanna Arvidsson 3), Anders Eggen 4), Håvar Hanger 4), Solrun Kolstad 5)
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
Abrahamsen, U. & Åssveen, M. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018
Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerKontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004
M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerForsøk med vekstregulering i Mirakel vårhvete 2017
Forsøk med vekstregulering i vårhvete 2017 Unni Abrahamsen NIBIO avd. Korn og frøvekster vårhvete utgjorde 40 50 % av vårhvetearealet i 2017 God bakekvalitet Sterk mot bladflekksjukdommer Sterk mot gulrust
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerSorter og soppbekjempelse
Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang
DetaljerDyrkingsteknikk i Mirakel vårhvete 2018
102 Dyrkingsteknikk i Mirakel vårhvete 2018 Unni Abrahamsen og Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Mirakel har i løpet av få år blitt vårhvetesorten
DetaljerSoppbekjempelse i olje- og proteinvekster
188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning - som ulike olje- og proteinvekster
DetaljerOle Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:
Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting
DetaljerSoppbekjempelse i olje- og proteinvekster
188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni
DetaljerNoen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm
Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerProduksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr
Produksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr Ellen Kristine Olberg 1), Turid Strøm 2), Thor Johannes Rogneby 1), Unni Abrahamsen 1), Ragnar Eltun 1) 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter 2) NORSØK
DetaljerKlima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge
Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerDyrkingsveiledning Erter til modning
Dyrkingsveiledning Erter til modning Norsk Landbruksrådgiving SørØst Ajourholdt 08.04.2014 av: bjoern inge.rostad@lr.no Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein(ca.20 25 %) og er en viktig proteinkilde
DetaljerNitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon
Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerSortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT
Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerFagforum Korn. På Østlandet gjennomføres det hvert år forsøk med tidlige og seine bygg- og havresorter, vårhvetesorter og sorter av høsthvete.
Verdiprøving av vårhvetesorter 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO Kvithamar
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerMuligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp
Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Oljevekster. Foto: Aina Røste Lundon
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 151 Oljevekster Foto: Aina Røste Lundon 152 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sortsforsøk i vårraps Unni Abrahamsen, Mauritz Åssveen & Aina
DetaljerDyrkingsveiledning Erter til modning
Dyrkingsveiledning Erter til modning Bjørn Inge Rostad, NLR Øst : Bilde 1. Erteåker i blomstring. Foto: Bjørn Inge Rostad. Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein (ca. 20-25 %) og er en viktig
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving
DetaljerGjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI
Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
12 Abrahamsen, U. & M. Åssveen / NIBIO BOK 2 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Varslingssystemet VIPS
DetaljerIntegrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerEtablering. Foto: Ragnar Eltun
Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
129 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Tove Sundgren & Mauritz Åssveen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no)
DetaljerIntegrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon
Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium
Detaljer