Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Transkript

1 Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn KvalEngstad, Hedmark forsøksring. Trond Petter Ristad, Buskerud forsøksring De første forsøka i denne serien ble høsta i 2001, og resultatene er omtalt i Jord og plantekultur 2002 s Forsøksserien tar opp følgende problemstillinger: Hvilken av dekkvekstene toradsbygg eller vårhvete egner seg best ved etablering av kvitkløverfrøeng? Må gjenleggsåkeren sås med redusert såmengde eller kan vi bruke de samme såmengder som til bygg eller hvete uten gjenlegg? Vil såing av kvitkløveren i annenhver labb (halv såmengde) fremme utviklinga av blomsterhoder og dermed frøavlinga? I 2002 er det høsta tre nye felt i denne serien. Forsøka ble anlagt på Landvik og i Hedmark og Buskerud forsøksringer i 2002 etter følgende plan: Faktor 1 (småruter): Dekkvekst / såmengde: 1. Kinnan bygg, 240 spiredyktige såkorn pr. m 2 (tilsvarer en såmengde på 13.4 kg/daa) 2. Kinnan bygg, 360 spiredyktige såkorn pr. m 2 (20.0 kg/daa) 3. Avle vårhvete, 350 spiredyktige såkorn pr. m 2 (15.0 kg/daa) 4. Avle vårhvete, 525 spiredyktige såkorn pr. m 2 (22.5 kg/daa) Faktor 2 (storruter): Radavstand / såmengde for kvitkløver A. Dobbel radavstand (2630 cm), 200 spiredyktige frø pr. m 2 (tilsvarer ca. 150 g/daa) B. Enkel radavstand (1315 cm), 400 spiredyktige frø pr. m 2 (ca. 300 g/ daa) Dyrkingstekniske opplysninger om de tre forsøksfelta framgår av tabell 3. Kvitkløversorten i Buskerud og Hedmark var Norstar. På Landvik brukte vi foredlingspopulasjonen HoKv 9240, som vi lenge trodde skulle bli en ny sort under navnet Norkvit, men som i ettertid er blitt forkasta da det viste seg umulig å skille den morfologisk fra Norstar. Resultater fra gjenleggsåret Tabell 4 viser resultater fra gjenleggsåret. I forhold til i 2000 var byggavle noe større i 2001, men hveteavle var en god del min 166 Planteforsk Grønn forskning 12003

2 Tabell 3. Dyrkingstekniske data fra forsøk med dekkvekster og plantetettheter ved etablering av kvitkløverfrøeng, Landvik Buskerud Hedmark Jordart Kvitkløversort siltig lettleire HoKv 9240 leire Norstar moreneleire Norstar Opplysninger om gjenleggsåret 2001: Gjødsling til bygg/ hvete Sådato, dekkvekst Sådato, gjenlegg Ugrassprøyting Vekstregulering Treskedato, bygg Treskedato, hvete 11/14 kg N/daa 8. mai 9. mai 11. juni: Basagran MCPA, 350 ml/daa 22. august 30. august Opplysninger om engåret 2002: Ugrassprøyting 7. mai: Agril, 150 ml/daa 15. mai: Basagran SG, 160 g/daa Insektsprøyting Nedsviing med Reglone Frøtresking 29. juli 7. august 16 kg N/daa 14. mai 14. mai 16. juni: Basagran MCPA, 400 ml/daa 16. juni: CCC 750, 70 ml/daa 22. august 28. august 13. mai: Basagran SG, 200 g/daa 22. mai: Select + Renol, ml/daa 6. juni: Basagran SG, 180 g/daa 13. juni: Agil, 130 ml/daa 22. mai: Suma Alpha, 15 ml/daa 27. juli 5. august 8 kg N/daa 16. mai 16. mai 10. juni: Basagran MCPA, 300 ml/daa Cerone, 40 ml/daa 18. september 18. september 21. mai: Select + Renol, ml/daa 3. og 8. august 17. august Tabell 4. Virkning av ulik såmengde av dekkvekstene bygg og hvete, samt ulik radavstand/ såmengde av kvitkløver på kornavling, vannprosent i kornet ved tresking og dekningsprosent av kvitkløver ved innvintring i gjenleggsåret Kornavling, kg/daa (15% vann) Vann% Dekn.% Såmengde Middel Felt i 2001 i kornet kvitkløver såkorn 2000 Land Buske Hed Middel v/tresking v/innvintr. Dekkvekst pr. m 2 kg/daa 3 felt vik rud mark 6 felt 6 felt 6 felt ,4 20,0 15,0 22, ,9 20,5 22,7 21, P% LSD 5% <5 82 Radavstand/ såmengde av kvitkløver Dobbel/ 150 g/daa Enkel/ 300 g/daa ,5 21, P% <5 dre. For bygg var avlingsreduksjonen ved redusert såmengde mindre i 2001 enn i 2000, men for hvete var bildet motsatt. Dette samsvarer med den alminnelige erfaring at såmengden har større betydning for kornavlinga ved lavt enn ved høyt avlingsnivå (Åssveen et al. 2001). I middel for seks forsøk over to år gikk byggavlinga ned med 5% og hveteavlinga med 8% når såmengden av de to artene ble redusert med 1/3 (tabell 4). I henhold til forsøksplanen skulle bygg og hvete treskes hver for seg ved modning, og Planteforsk Grønn forskning kornhalmen skulle fjernes umiddelbart etter tresking. Dette ble gjennomført på Landvik og i Buskerud, men i Hedmark ble begge arter treska på samme dag (tabell 3). I middel for alle felt indikerer likevel vanninnholdet i tabell 4 at treskinga av bygg og hvete foregikk på omtrent samme modningsstadium. I begge arter var vanninnholdet ved tresking 1,0 1,5 prosentenheter høyere ved liten enn ved stor såmengde. Dette utslaget er ikke signifikant, og det er helst mindre enn i tidligere forsøksserier (Åssveen et al. 2001). På Landvik ble det like 167

3 Bilde 4. Sommerhjelp Anne Sofie Havstad i gjenleggsforsøket på Landvik. Byggruta til høyre var sådd med mindre såmengde og skjøt derfor seinere. Foto tatt 11. juni 2001 av Trygve S. Aamlid. vel observert at bygget skjøt et par dager seinere ved liten enn ved stor såmengde (bilde 4). Bortsett fra at byggrutene på Landvik la seg 515% den siste uka før tresking i 2001, ble det ikke observert legde i noen av de seks forsøksfeltene. Ulik såmengde / radavstand av kvitkløveren hadde betydning for avling, vannprosent eller legde av dekkveksten (tabell 4). I 2000 ble det på Landvik og i Hedmark foretatt lysmålinger i gjenleggsåkeren i juli og august, dvs. etter skyting av både bygg og hvete. Disse måle viste at det i siste halvdel av vekstsesongen var forholdsvis liten forskjell i hvor mye lys som slapp ned til gjenlegget i de to kornartene. I middel for ulike såmengder var lysgjennomtrenginga 8% i bygg og 11% i hvete. I 2001 ble lysmåle på Landvik utvidet til å omfatte også første del av vekstsesongen. Figur 1 viser at det i mai og juni var atskillig større forskjell i lysgjennomtrenginga i de to dekkvekstene. Ulik såmengde hadde også større betydning i første enn i siste halvdel av vekstsesongen. Bedømming ved innvintring i november viste sikre utslag av dekkvekst på dekningsprosenten av kvitkløver. Dekninga var signifikant bedre der gjenlegget var sådd med stor såmengde/ enkel radavstand enn der gjenlegget var sådd med liten såmengde / dobbel radavstad (tabell 4). Resultater fra frøavlsåret I middel for tre felt var avlingsnivået i kvitkløverforsøka lavere i 2002 enn i 2001 (tabell 5) Mens det ikke kunne påvises sikre utslag av ulike dekkvekster / såmengder på neste års frø 168 Planteforsk Grønn forskning 12003

4 % av lyset over åkeren som trenger ned til gjenleggsplantene Bygg, 240 såkorn/m² Hvete 350 såkorn/m² Bygg, 360 såkorn/m² Hvete 525 såkorn/m² 10 Tresking, bygg 0 4 mai. 24 mai. 13 jun. 3 jul. 23 jul. 12 aug. 1 sep. 21 sep. Bygg: Z 31 Hvete: Z 25 Bygg: Z 48 Hvete: Z 40 Bygg: Z 58 Hvete: Z 52 Tresking, hvete Figur 1. Virkning av kornart og såmengde på hvor mye av lyset over dekkveksten som slapp ned til kløvergjenlegget. Data fra lysmålinger på Landvik i Utviklingsstadiet til bygg og hvete (Zadoks skala) er angitt under figuren. Tabell 5. Virkning av ulik såmengde av dekkvekstene av bygg og hvete, samt ulik radavstand/ såmengde av kvitkløver på frøavling, dekningsprosent i frøavlsåret, tetthet av blomsterhoder (visuelt bedømt etter skalaen 19, der 9 er flest hoder) og tusenfrøvekt hos kvitkløver Frøavling, kg/daa (100% renhet, 12% vann) % Dekning Tetthet av Tusen Såmengde Middel Felt i 2002 av kvitkløver blomsterhoder frøvekt såkorn 2001 Land Buske Hed Middel i juli i juli 12% vann Dekkvekst pr. m 2 kg/daa 3 felt vik rud mark 6 felt 5 felt 5 felt 6 felt ,4 20,0 15,0 22,5 21,7 20,5 22,1 23,0 10,9 11,1 10,3 11,5 19,4 18,3 22,9 24,1 4,1 4,4 6,6 5,4 16,6 15,9 17,7 18, ,3 5,4 5,8 5, P% LSD 5% 15 2,2 <1 1,3 <5 1,5 19 Radavstand/ såmengde av kvitkløver Dobbel/ 150 g/daa Enkel/ 300 g/daa 21,2 22,5 10,9 10,9 22,1 20,3 5,1 5,1 16,9 17, ,3 5, P% Planteforsk Grønn forskning

5 avling på Landvik, var frøavlinga både i Buskerud og Hedmark signifikant større etter gjenlegg i hvete enn etter gjenlegg i bygg. Det relative utslaget var størst i feltet med dårligst etablering og lavest avlingsnivå, dvs. feltet på Hedmark. Sammenstilling av data fra alle seks forsøk de siste to åra viser at frøavlinga av kvitkløver, i middel for ulike såmengder av dekkvekstene, var 11% større ved gjenlegg i hvete enn ved gjenlegg i bygg (tabell 5). Denne forskjellen bekreftes av en tendens til noe bedre dekning av kvitkløveren i frøavlsåret på ruter sådd med hvete enn på ruter sådd med bygg. Verken ved såing i bygg eller ved såing i hvete hadde såmengden av dekkveksten sikker virkning på neste års frøavling. Når det gjelder plantetetthet for kvitkløveren, viser tabell 5 forskjell i frøavling enten frøenga var sådd med enkel radavstand og såmengden 300 g/daa eller med dobbel radavstand og såmengden 150 g/daa. Det var likevel tendenser til at dekningprosenten av kvitkløver og tettheten av blomsterhoder var størst på ruter der gjenlegget var sådd med størst såmengde og i hver labb. Økonomi Basert på avlingstalla i tabellene 4 og 5 viser figur 2 en beregning av økonomien over to år ved etablering av kvitkløverfrøeng i bygg eller vårhvete sådd med to ulike såmengder. Det er tatt utgangspunkt i intensjonsprisen 1,88 kr/kg for bygg, målprisen 2,26 kr/kg for mathvete og introduksjonsprisen 54,50 kr/kg for kvitkløverfrø. Kostnadene til såkorn er trukket fra kornoppgjøret (pris for såkorn = 2 x målpris/intensjonspris), men ellers er det bruttoinntekten som presenteres. Basert på disse forutsetne gav etablering i hvete, sådd med såmengden 22,5 kg/ daa, kr/daa større bruttoinntekt enn de andre alternativene. I forhold til etablering i bygg vil noe av denne merinntekten forsvinne i form av ekstra kostnader til gjødsel og plantevern ved dyrking av hvete, men likevel framstår stor såmengde av hvete som det mest lønnsomme dekkvekstalternativet. Bruttoinntekt i gjenleggsåret + frøavlsåret, kg/daa , ,5 Såmengde kg/daa Bygg Vårhvete Kvitkløverfrø Korn ( såkorn) Figur 2. Bruttoinntekt over to år ved etablering av kvitkløverfrøeng i bygg eller vårhvete sådd med ulik såmengde. 170 Planteforsk Grønn forskning 12003

6 Konklusjon Frøeng av kvitkløver kan etableres både i bygg og vårhvete. Økonomiske beregninger basert på seks forsøk over to år viser at vårhvete, sådd med såmengden 2022 kg/daa, er det mest lønnsomme alternativet. Dette forutsetter at det velges en hvetesort som ikke går i legde og som blir moden i god tid før vekstsesongen er slutt. Fordelen ved å bruke hvete framfor bygg er størst dersom spirevilkåra for kvitkløveren ikke er optimale, for eksempel på grunn av uheldig jordstruktur eller litt for djup såing. I middel for forsøksserien var frøavlinga av kvitkløver like store enten frøenga var sådd i hver labb med såmengden 300 g/daa (400 spiredyktige frø/m 2 ) eller i annenhver labb med såmengden 150 g/daa (200 spiredyktige frø/m 2 ). Ettersom forskjellen i etableringskostnad bare utgjør 1520 kr/daa, vil vi anbefale det førstnevnte alternativet som det sikreste og mest fornuftige. Litteratur Åssveen, M., Linnerud, H. & L. Weiseth Ulike såmengder av byggsorter. Planteforsk Grønn forskning 1/2001 s Planteforsk Grønn forskning