Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Transkript

1 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene hveteaksprikk, hvetebladprikk og hvetebrunflekk, er svært klimaavhengige. For å sikre en best mulig bekjempelse av sjukdommene må en vanligvis behandle før en ser tydelige symptomer på angrep. Det viktigste hjelpemidlet rådgivere og kornprodusenter har i vurderingen av bekjempingsbehov er VIPS ( I modellen i VIPS tas det hensyn til sortsresistens, jordarbeiding, forgrøde (hvete/ikke hvete), såtid, beregnet utviklingsstadium, værforhold som har vært og prognosen fire dager framover. Ut i fra dette beregner modellen sjukdomsutviklingen, og den sammenliknes hver dag med en terskelverdi, som også øker fra dag til dag. Sjukdomsutvikling og terskelverdi vises som kurver i et diagram i VIPS. Hvis/når den beregna sjukdomsverdien er større enn terskelverdien (VIPSvarsel) bør behandling med et soppmiddel vurderes. Terskelverdien er et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap forårsaket av sjukdomsangrep og gjennomsnittlige sprøytekostnader (preparat, arbeid og nedkjøring). Det er viktig at beregningen i VIPS-modellen treffer best mulig, både når den viser at det ikke er behov for behandling og når det er behov. Når VIPS varsler behov for behandling skal det være til det mest mulig lønnsomme stadiet å behandle på. En modell kan ikke ta hensyn til værprognoser lang tid framover. Det kan alltid komme værforhold (f.eks. tørke) som gjør at et varsel i ettertid viser seg ikke å være optimalt. Men det er viktig at det hjelpemidlet vi har treffer så godt som mulig ut fra forutsetningene på beregningstidspunktet. VIPS gir ikke forslag til preparat som bør velges eller dose, men dersom det er behandlet én gang allerede, tar modellen hensyn til dette ved beregning av om det er behov for ytterligere behandling. Beregninga tar da hensyn til dose og virkningsgrad av middel som er brukt første gang. I 202 ble det satt i gang en forsøksserie med behandling etter VIPS-varsel. Forsøkene inkluderte også behandling både før og etter at VIPS viste behandlingsbehov. Formålet var å teste om VIPS-varslet kommer til riktig tidspunkt, eller om det ville vært mer optimalt å behandle tidligere eller seinere. Det var også ønskelig å få kunnskap om betydning av dose når VIPS-varselet kommer tidlig i sesongen. Alle mulige alternativer er imidlertid ikke mulig å teste i forsøk. For å teste om varselet var riktig, ble det satt inn en behandling seinest ved BBCH 45, selv om ikke det ble gitt varsel. Likeså ble det behandlet én gang til ved blomstring hvis det ikke var kommet varsel tidligere. Materiale og metoder Forsøksplanen (tabell ) gikk ut på at det foruten ubehandlet, ble behandlet med (cyprodinil + propikonazol) i tre ulike doseringer på et tidlig stadium enten etter VIPS-varsel eller seinest ved BBCH 45 dersom det ikke kom noe varsel. Deretter ble det behandlet med Proline (protiokonazol) + Delaro (protiokonazol + trifloksystrobin) i tre ulike doseringer på fire tidspunkt (avhengig av dosen ved. behandling) enten ut fra VIPS-varsel eller seinest ved BBCH Det ble anlagt forsøksfelt på fem ulike steder (tabell 2). Som planen viser skulle feltet vært behandlet til ulik tid, alt etter som om det var ubehandlet eller behandlet med halv, trekvart eller full dose ved første behandling. Full dose er 50 ml/daa, full dose av -blandingen ble satt til ml/daa. Værforholdene sommeren 202 ga imidlertid ikke mange gode sprøytedager, og i perioder regnet det hver dag en ukes tid. I de fleste feltene ble noen av de planlagte behandlingene utført samtidig og 4 og

2 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () 3 Tabell. Forsøksplan for forsøkene med behandling av vårhvete etter VIPS-varsel. behandlingstidspunkt 2. behandlings-tidspunkt 3. behandlingstidspunkt 4. behandlings-tidspunkt 5. behandlings-tidspunkt Tidlig VIPS-varsel, seinest ved BBCH 45 ) Første VIPS-varsel etter BBCH 49, seinest BBCH / Proline + Delaro VIPS-varsel etter halv dose tidlig, seinest BBCH VIPS-varsel etter ¾ dose tidlig, seinest BBCH VIPS-varsel etter full dose tidlig, seinest BBCH ½ dose / Proline + Delaro ¾ dose / Proline + Delaro / Dose / Proline + Delaro ) Dersom det ikke kommer VIPS-varsel tidlig, behandles det ved BBCH 45 Korn 5. behandlingstidspunkt ble likt i alle feltene. Noen dyrkingsopplysninger for de enkelte feltene er vist i tabell, og datoer for VIPS-varsel, for soppbekjempelse og utviklingsstadiet hos hveten i de enkelte feltene er vist i tabell 2. Tabell 2. Noen opplysninger om feltene i 202 Meravling ved Såtid Sort Forgrøde Avling ubehandlet Kg/daa beste behandling kg/daa Apelsvoll 2/5 Bjarne Bygg SørØst 3/5 Krabat Bygg m/erter Romerike 8/5 Demonstrant Rug Viken 7/4 Zebra Åkerbønne Nord-Trøndelag 30/4 Bjarne Høsthvete Tabell 3. VIPS-varsel, bekjempingstidspunkter og utviklingsstadier i de 5 forsøksfeltene i 202 ½ dose VIPS-varsel ¾ dose / dose Behandlingstidspunkt (BBCH i parentes) Tidlig behandling Uten tidligere behandl. ½ dose ¾ og / dose Apelsvoll /7* 20/7 22/7 24/7 27/6 (45) 7/7 (65) 7/7 (65) 7/7 (65) SørØst 6/6 30/6 /7 3/7 9/6 (38) 2/7 (55) 3/7 (59) 3/7 (59) Romerike 8/7* 3/8 5/8 8/8 6/7 (42) 7/7 (58) 7/7 (58) 25/7 (65) Viken 8/6 25/6 26/6 27/6 4/6 (32) 4/7 (65) 4/7 (65) 4/7 (65) Nord-Trøndelag 22/6 7/7 9/7 /7 25/6 (45) 8/7 (65) 8/7 (65) 8/7 (65) * Varsel kom etter skyting

3 32 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Resultater og diskusjon For feltet på Apelsvoll og Romerike kom det ikke VIPS-varsel for tidlig behandling (tabell 3), mens for de øvrige 3 feltene kom det VIPS-varsel før skyting. Nedbørforholdene på forsommeren varierte noe mellom steder også i 202. Det var relativt tørt på Apelsvoll sammenlignet med de øvrige stedene. Når det gjelder Romerike må en ta hensyn til at feltet ble sådd 2 uker seinere enn de øvrige feltene slik at utvikling av åkeren blir noe annerledes enn de øvrige feltene. I feltet var det dessuten Demonstrant, en sort som er relativt sterk mot hveteaksprikk. Nedbørsforholdene var imidlertid mer lik feltene i SørØst og Viken. Dersom sortsvalg og såtid for feltet på Romerike hadde vært det samme som hos SørØst, ville det kommet varsel på Romerike omtrent samtidig som i SørØst. Ved valg av sorten Bjarne i stedet for Demonstrant, ville det med såing 8. mai kommet varsel om behov for soppbekjempelse før skyting på Romerike. Sortsvalget er avgjørende for hvordan modellene i VIPS beregner sjukdomsutviklingen. I modellen ligger Zebra og Demonstrant inne med en resistensfaktor på 8, mens Bjarne og Krabat har en faktor på 4. De to førstnevnte sortene vil dermed få seinere varsel enn Bjarne og Krabat. Forskjeller i såtid i samspill med været vil også påvirke beregningen av sjukdomsutviklingen. Såtidene varierte fra 7. april i Viken til 8. mai på Romerike og det var en forholdsvis tørr periode fra midten av mai til midten av juni. De tidligst sådde feltene kunne alt ha blitt smittet før den tørre perioden satte inn, mens de sent sådde ikke ble utsatt for smittepress før etter den tørre perioden. Når så det igjen ble fuktigere mot slutten av juni og smittepresset økte, kan en anta at de tidligst sådde hadde mer sykdom enn de sent sådde. Hvis vi ser på de to mest resistente sortene Zebra og Demonstrant, hadde de henholdsvis tidligste og seneste såtid. I følge VIPS-modellen hadde Zebra som var tidlig sådd mest sjukdom før aksskyting, mens Demonstrant som var seint sådd hadde mindre sjukdom. Avling og kornstørrelse Avlingsnivået i feltene var høyt, og meravlingene etter soppbekjempelse var store (tabell 2). I tabell 4 er resultater i gjennomsnitt for de 5 feltene i 202 presentert. I gjennomsnitt ga en behandling før skyting med halv dose en meravling på ca. 30 kg. Meravlingen økte med økende dose, men økingen fra ¾ dose til full dose var liten og usikker. Behandlingen med reduserte det registrerte angrepet av hveteaksprikk i slutten av sesongen. En kan ikke regne med noen lang virkningstid av en tidlig behandling, men den har forsinket utviklingen av angrepet. Behandlingen har videre ført til noe høyere hektolitervekt og 000-kornvekt. Økingen av dosen ut over en halv dose hadde liten påvirkning av disse parameterne. I feltet i Nord-Trøndelag var det noe angrep av hvetebladprikk (ikke vist i tabell) i tillegg til hveteaksprikk, og et betydelig angrep av mjøldogg. Den første behandlingen forsinket utviklingen også av disse sjukdommene. Der det ikke var behandlet med før skyting, ga en behandling med -blanding etter skyting (i de fleste felt behandlet nær blomstring) kg/daa i meravling. Også for var det avlingsøkning for økende dose opp til ¾ dose, men liten og usikker meravling ved å øke dosen ut over dette. Behandling ved blomstring med ga en større øking av hektolitervekt og 000-kornvekten enn brukt tidligere i sesongen. brukt rundt blomstring ga en bedre kontroll av angrepet av hveteaksprikk mot slutten av sesongen enn tidligere behandling med. To ganger behandling har gitt høyest avling i gjennomsnitt for feltene i 202, også for felt der det ikke kom tidlig VIPS-varsel. I gjennomsnitt for forsøkene ga ½ dose med etterfulgt av en seinere behandling med størst avling, høy hl-vekt og god sjukdomskontroll. En øking av dosen ut over halv dose ga ingen fordeler når behandlingen ble fulgt opp med seinere i sesongen. gitt etter tidligere -behandling, ga økende avling opp til ¾ dose. Likeså økte hlvekten svakt opp til samme dose, og sjukdomskontrollen ble svakt bedre ved ¾ dose enn for halv dose. Økingen i kornstørrelse forklarer store deler av den avlingsøkning en har registrert ved en gang behandling, det gjelder både tidlig behandling med, og ved blomstring. Kornstørrelsen har imidlertid ikke økt tilsvarende ved 2 ganger behandling, så den meravlingen en har oppnådd ved å behandle 2 ganger må også skyldes at det er flere korn pr. aks som har blitt matet.

4 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () 33 Tabell 4. Resultater fra forsøk med behandling etter VIPS-varsel, Gjennomsnitt av 5 felt i 202 Avling kg/daa Vann % Hl-vekt, 000- % mjøldogg % angrep Tidlig behandling Behandling etter skyting Kg/daa Rel. v/høst kg vekt, g ( felt) bladfl. seint ,4 77,3 35, ½ ,3 78, 38, ¾ ,0 78,0 37, / ,8 78,0 38, 43 2 ½ ,5 79, 38,7 8 ¾ ,4 79,3 38,3 5 0 / ,0 79,4 39,4 4 9 ½ ½ ,9 79,3 39,4 8 8 ½ ¾ ,3 79,7 40,4 3 5 ½ / ,6 79,6 40,2 2 6 Korn ¾ ½ ,4 79,4 39,6 2 7 ¾ ¾ ,4 79,2 39,9 7 ¾ / ,6 79,3 40,5 2 6 / ½ ,9 78,9 39,8 4 7 / ¾ ,7 79,5 40,5 4 7 / / ,8 79,6 40,3 2 5 P % <0,0 0,02 <0,0 <0,0 <0,0 LSD 5 % 38 0,6 0,4,0 5 I 202 var jevnt over hektolitervekten i hvete betydelig høyere enn i 20. Mens det i 20 resulterte i trekk for lave hl-vekter for de fleste ledd i soppbekjempingsforsøkene, bortsett fra ved mest intensiv behandling, er hl-vektene i forsøkene i 202 generelt mye høyere. For nettoverdien av soppbekjempelse har det stor betydning. Det gis ikke tillegg for høyere hl-vekt enn 79. I denne forsøksserien ville kornet fra feltet i Nord-Trøndelag blitt klassifisert som fôr på grunn av lave hektolitervekter, mens det ville blitt gitt trekk for lave hl-vekter i feltet på Romerike. I de øvrige feltene var hl-vektene over 79 for alle forsøksledd. Alle feltene på Østlandet hadde høye falltall. Feltet i Nord-Trøndelag hadde for lave falltall til å kunne brukes som mathvete. Det var ingen sikre forskjeller i falltallet mellom plantevernbehandlingene. Proteininnhold Høye avlinger gir ofte noe lavere proteininnhold. Det gis tillegg eller trekk for proteininnhold i vårhveten avhengig av hvilken klasse hvetesorten er plassert i. Soppbekjempelse kan ofte føre til noe trekk for lavere proteininnhold fordi en får en uttynningseffekt når avlingene øker. Friske planter tar imidlertid opp mer nitrogen, så det samlede nitrogenopptaket i kornavlingen øker normalt med soppbekjempelse. I gjennomsnitt for feltene i 202 var det imidlertid ingen sikker påvirkning på proteininnholdet (ikke vist i tabell). Lønnsomhet I figur er netto salgsverdi i kroner/dekar i gjennomsnitt for de 5 feltene vist. Da er kornet klassifisert som mat/fôr, regulert for proteininnhold og hektolitervekt. I tillegg er utgiftene til plantevernmiddel trukket fra. Det er ikke tatt med kostnader til arbeid og nedkjøring.

5 34 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Netto avlingsverdi kr/daa Beh. etter skyt. Beh. før skyt.. Ingen.. /2 dose Ingen 3/4 dose Ingen / dose /2. Ingen tidlig behandl. / /2 /. /2 dose tidlig /2 /. 3/4 dose tidlig /2 /. / dose tidlig Figur. Netto avlingsverdi (verdien av kornet fratrukket plantevernkostnader) i gjennomsnitt for 5 felt i 202. I gjennomsnitt for de fem feltene hadde en ca. 00 kr/daa til å dekke arbeidet ved en tidlig behandling uten videre oppfølging. En gang behandling med etter skyting ga imidlertid over 200 kr/ daa til å dekke arbeidet. Verdiøkningen ved to ganger behandling var på ca. 65 kr/daa i forhold til en gang behandling med. Ved to ganger behandling var det ikke lønnsomt å bruke større dose enn en halv dose ved den første behandlingen. To av feltene fikk ikke VIPS-varsel før skyting, mens tre av feltene fikk VIPS-varsel. Figur 2 viser økingen av netto avlingsverdi i forhold til ubehandlet, for behandling før skyting med (gjennomsnitt av de tre dosene), for behandling med (gjennomsnitt av doser) og for to ganger behandling (½ dose + ¾ dose ). Figuren viser gjennomsnitt for de to feltene som ikke fikk tidlig VIPSvarsel og de tre feltene som fikk tidlig VIPS-varsel. For feltene uten tidlig VIPS-varsel var netto avlingsverdi noenlunde lik ved én gang behandling med før skyting og én gang med Delaro/Proline etter skyting. Den siste behandlingen var imidlertid noe mer lønnsom. To ganger behandling har likevel gitt høyere netto avlingsverdi, men den er lavere enn summen av tidlig og sein behandling. To ganger en halv dose ga bedre lønnsomhet enn én gang full dose (ikke vist i figuren), men også noe mer arbeid. I gjennomsnitt for de 3 feltene som fikk tidlig VIPS-varsel var økingen av netto avlingsverdi relativt beskjeden for bruk av tidlig uten noen oppfølgende behandling, og har isolert sett ikke gitt noen stor betaling for arbeidet. Disse feltene er behandlet noe tidligere enn feltene som ikke fikk varsel. En så tidlig behandling ga ingen god sjukdomsbekjemping ut sesongen med værforholdene i 202. Men VIPS- modellen beregnet også at det var behov for oppfølgende behandling. Merverdien ved behandlingen etter skyting var stor. For disse feltene var merverdien ved 2 ganger behandling større enn summen av verdiøkningen ved tidlig og sein behandling, og 2 ganger behandling var klart mer lønnsomt enn en gang behandling.

6 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Netto merverdi ved behandling kr/daa Korn 50 0 før skyting etter skyting /2 + 3/4 før skyting etter skyting 2 felt uten tildlig VIPS-varsel. 3 felt med tildlig VIPS-varsel /2 + 3/4 Figur 2. Øking av netto avlingsverdi i forhold til ubehandlet i gjennomsnitt for 2 felt som ikke fikk tidlig VIPS-varsel, og 3 felt som fikk tidlig VIPS-varsel i 202. Oppsummering Regnrike somre og problemer med Fusarium har gjort at 2 ganger soppbekjempelse er mer aktuelt også i vårhvete. En får bare effekt av Proline på DON-innholdet når bekjempelse settes inn ved blomstring. Dette tidspunktet er imidlertid ofte i seineste laget til å få en optimal kontroll av bladflekksjukdommene i hvete. Årets resultater tyder på at under værforhold med vedvarende smittepress kan halv dose med tidlig i sesongen være tilstrekkelig til å dempe utviklingen av et bladflekkangrep slik at hoved bekjempelsen kan settes inn en stund etter skyting. Merverdien av to ganger behandling var betydelig i alle felt i 202, og den var størst i felt som fikk varsel to ganger. Dersom det er jevnt fuktig fra spiring til blomstring, skal bruk av VIPS-modellen før aksskyting gi virkning tilsvarende som å sprøyte fra et bestemt utviklingsstadium, og en trenger egentlig ikke å bruke VIPS-modellen. Heller ikke hvis det er vedvarende tørt vær, da er faren for sjukdomsutvikling liten. Når været derimot gir veksling mellom våte og tørre perioder, vil VIPS kunne brukes i vurderingen av sjukdomsutviklinga og til å gi råd om behandling/ikke behandling før aksskyting Værforholdene det enkelte år varierer normalt svært mye, og det er store lokalklimatiske variasjoner spesielt i nedbør om sommeren. Varsling av forventa sjukdomsangrep tilpasset sort og såtid på det enkelte stedet må være basis i bekjempelsesstrategiene. Forsøksserien fortsetter, og vil evt. gi grunnlag for å tilpasse sjukdomsvarslingen i VIPS enda bedre.

7 36 Jord- og Plantekultur 203 / Bioforsk FOKUS 8 () God agronomi gir resultater i kornproduksjonen For å øke kornavlingene kan man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet. Motta gjødselnyheter fra Yara. Meld deg på nyhetsbrev ved å scanne koden med din smartmobil