Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Transkript

1 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil kunne øke den totale norske kornproduksjonen betydelig. Høstkornet er tidlig i gang om våren sammenlignet med vårkorn, og dermed blir den korte norske vekstsesongen utnyttet mer effektivt. Avlingspotensialet er derfor høyere for høstkorn sammenlignet med vårkorn. Dyrkingsområdet for høstkorn vil mest sannsynlig bli utvidet i framtiden, på grunn av klimaendringer. Beregningene viser at mot slutten av århundret kan det forventes en økning i vekstsesongen på inntil to måneder, både i sentrale deler av Østlandet og i kystnære strøk (Hanssen-Bauer et al. 2015). Lengre vekstsesonger og mildere vintre vil gjøre det lettere å etablere og dyrke høstkorn. Økt nedbør som forventes om høsten og vinteren i framtiden, vil imidlertid kreve tiltak som reduserer erosjonsfaren ved høstkorndyrkingen. Dersom høstkornet såes tidlig om høsten, er sjansen større for at det etableres et tettere plantedekke som redusere risikoen for erosjon. Såmengde vil også påvirke plantedekke ved innvintring. Samtidig vil såtid og såmengde endre konkurranseforholdene mellom planter, aks og enkeltkorn for lys, vann og næringsstoffer. Dette vil ha konsekvenser for avling og kvalitet. Det er flere hensyn å ta, siden tidlig såing kan øke risikoen for skade av fritflue. Tidlig såing kan gi en «grønn bro» for sjukdommer som overvintrer på levende materiale, slik som mjøldogg og gulrust. Dette kan gi tidligere angrep påfølgende år. Tettere bestand, som en oppnår med store såmengder og tidlig såing, vil også gjøre høstkornet mer utsatt for snømuggangrep. anbefalinger for såtid og såmengde i høsthvete. I tillegg er det av interesse også å undersøke om sorter påvirkes forskjellige av ulike såtid og såmengder. I denne artikkelen omtales resultatene fra fem feltforsøk gjennomført i 2014/15 hvor effekten av såtid og såmengder for to høstkornsorter ble sammenlignet. Materialer og metoder I Ringerike, Sarpsborg, Sørum på Romerike, Stjørdal og Østre Toten ble det høsten 2014 anlagt forsøk med to høsthvetesorter (Ellvis og Finans) for å undersøke plantevekst, avling- og kvalitetsrespons for tre såtider og fire såmengder (150, 300, 450 og 600 spiredyktige frø pr. ). Tabell 1 viser såmengdene i kg pr. daa. Den 1. såtida var planlagt mello0. august og 1. september, 2. såtid mellom 5. og 15. september og den 3. såtida mello0. og 30. september. I praksis ble såing utsatt i noen tilfeller på grunn av ulagelige forhold (tabell 2). Varmesummen, fram til 1. desember, er også beregnet for hver såtid de enkelte stedene ved bruk av data fra nærmeste klimastasjon. I gjennomsnitt var varmesummen 720 døgngrader ved 1.såtid, 519 ved 2. såtid og 391 ved 3. såtid. Høsten 2014 var varmere enn gjennomsnittet alle stedene, og blant de varmeste i perioden (tabell 2). Planteutvikling og herding ved alle såtidene var god, og lite eller ingen vinterskade ble registrert våren Gjødsling og planteverntiltak ble gjort av feltvertene som på resten av høstkornåkeren. Forsøkene Forsøk med såtider og såmengder i høstkorn har tidligere blitt gjennomført (Abrahamsen 1997), men en utvidelse av vekstsesongen gjør det relevant å teste en større spredning av såtider og såmengder enn tidligere. Denne forsøksserien er etablert som demonstrasjonsfelt i «KornFUTH» prosjektet, men vil om to år, når prosjektet avsluttes, også kunne gi oppdaterte Tabell 1. Såmengder oppgitt i spiredyktige frø/, og kg/daa Sort 150 frø/ 300 frø/ Ellvis Finans 6,7 6,8 Såmengde, kg/daa 13,5 13,6 450 frø/ 20,2 20,4 600 frø/ 26,9 27,2

2 101 Tabell 2. Såtider, varmesum høsten 2014, sammenlignet med varmesum i perioden Gjennomsnitt varmesum ( ) ( ) Variasjon i varmesu Felt Såtid Varmesum 1 Ringerike Sarpsborg Sørum Stjørdal Østre Toten Korn 1 fra sådatoen til Minimum og maksimum varmesum i perioden ble anlagt som en split-plot design med tre gjentak. Antall skudd på samme 1 m sårad ble telt ved innvintring og ved vekststart om våren. Antall aks ble også telt i de samme 1 m rad før høsting. Avling og kvalitetsparametere som hektolitervekt, tusenkornvekt og prosent protein ble målt ved høsting. Resultater og diskusjon Figur 1 viser færre antall skudd, både høst og vår, for hver utsettelse av såtiden. Tellingen om høsten ble utført i månedsskifte oktober/november, men veksten fortsatte i november flere steder. Det er derfor mulig at flere buskingsskudd som ble telt på våren faktisk ble dannet i november Skuddannelse, både høst og vår, økte med økt såmengde ved alle tre såtidene. Unntaket ser en ved 1. såtid, da en økning i såmengde fra 450 til 600 frø pr. ikke ga flere skudd om våren. Det tyder på at flere skudd ble abortert ved de to høyeste såmengdene ved 1. og 2. såtid, da antall aks pr. var betydelig lavere enn totalt antall skudd, spesielt ved de største såmengdene. Figur 1 viser at ved sein såing med lave såmengder må flere skudd ha blitt dannet på våren etter at tellingen ble utført den tredje uka i april, siden antall aks pr. er ca. det dobbelte av totalt antall skudd som ble registrert. Plantene som ble sådd ved den 3. såtida var mindre og hadde en kortere herdingsperiode på høsten sammenlignet med planter som ble sådd ved 1. og 2. såtid. Dette kan føre til svakere planter om våren, noe som kan utsette buskingen. Ingen forskjeller ble registrert i antall skudd telt om høsten og om våren mellom sortene. Antall aks økte også med økt såmengde, men en økning i såmengde fra 450 til 600 frø pr. ga ikke flere aks ved første såtid (figur 1). Det var registrert flere aks ved den 1. såtida, sammenlignet med 2. og 3. såtidene. I gjennomsnitt ble det registrert 32 flere aks pr. i Finans enn i Ellvis. Tabell 3 viser avling for Ellvis og Finans, avhengig av såtid og såmengde, for alle fem feltene. Generelt var feltene av god kvalitet, med meget store avlinger spesielt ved 1. såtid og de største såmengdene. I sammendrag av avlingsresultater og vanninnhold ved høsting (figur 2) er feltet på Sørum likevel ikke tatt med, på grunn av angrep av rotdreper på deler av feltet. Figur 2 viser sammendrag for avlinger og vanninnhold ved høsting. Begge sortene viste en avlingsøkning

3 Antall skudd/aks/m Antall skudd - høst Økning i antall skudd - vår Antall aks, Ellvis Antall aks, Finans Figur 1. Antall skudd (høsten og økning i antall skudd - våren, gjennomsnitt for Ellvis og Finans) og antall aks ved tre forskjellige såtider og fire såmengder. Antall skudd om høsten og antall aks er vist som gjennomsnitt for fire felt. Antall skudd om våren er vist som gjennomsnitt for fem felt Avling, kg/daa vanninnhold ved høsting, % Avling kg/daa Vanninnhold ved høsting, % Figur 2. Avling (kg pr. daa) og vannprosent ved høsting ved tre forskjellige såtider og fire såmengder, vist som gjennomsnitt for fire felt. Standardfeilen er oppgitt som intervall i feilfeltene i figuren.

4 103 Tabell 3. Høstkornavling, kg pr. daa og relative avlinger, avhengig av såtid og såmengde, i fem felt i 2015 Såtid Såmengde Ringerike Sarpsborg Sørum Stjørdal Østre Toten frø/ Ellvis Finans Ellvis Finans Ellvis Finans Ellvis Finans Ellvis Finans Korn ved økt såmengde opptil 450 frø pr. ved 1. og 2. såtid. Avlingsnivået for Ellvis var i gjennomsnitt 27 kg pr. daa høyere enn Finans (ikke vist i figur 2), til tross for flere aks pr. i Finans. Det ble registrert en signifikant lavere avling, og en økning i vanninnhold på leddene med de minste såmengdene (150 og 300 frø ) ved 2. og 3. såtid, sammenlignet med større såmengder. Dette er sannsynligvis på grunn av en forsinket buskingsperiode ved 2. og 3. såtid sammenlignet med 1. såtid. Utsatt busking kan føre til senere og mer ujevn modning og dermed høyere vanninnhold ved høsting. Vanninnhold ved høsting i Ellvis var i gjennomsnitt 0,9 % høyere enn Finans, noe som er i tråd med resultater fra sortsprøvingen (Åssveen 2015) (ikke vist). Figur 3 viser hektolitervekt og tusenkornvekt av de forskjellige leddene. Figuren bekrefter resultater fra sortsprøvingen (Åssveen 2015), og viser at Ellvis har en høyere hektolitervekt enn Finans. I gjennomsnitt var hektolitervekten av Ellvis 81,2 kg, noe som er 1,8 kg høyere enn Finans. Hektolitervekten for begge sortene ved den 1. såtiden er veldig lik for alle såmengdene, men når en ser på hektolitervekt for begge sortene ved 2. og 3. såtid er det en klar tendens til økende hektolitervekt ved økende såmengde. Lavere hektolitervekt ved lave såmengder kan forklares av seinere og ujevn modning, og dermed lettere korn. I gjennomsnitt for forsøkene hadde Finans en tusenkornvekt som var 0,6 g høyere enn Ellvis (figur 3), og dette er også i tråd med resultater fra sortprøvingen. Ved 1. såtid har begge sortene en lavere tusenkornvekt ved økende såmengde. I et tettere bestand vil ikke bare skudd bli abortert, (som vist i figur 1) men det vil også være konkurranse om plantenes ressurser til å fylle kornene. Karbohydratene blir fordelt mellom alle kornene, og dermed blir tusenkornvekten mindre hvis det er mange korn å fylle. Figur 3 viser ikke den samme reduksjonen i tusenkornvekt ved økende såmengde ved 2. såtid, mest sannsynlig på grunn av færre skudd per (figur 1). Tusenkornvekten ved 3. såtid er lavere ved de laveste såmengdene, på grunn av senere og ujevn modning (figur 2). I følge sortsprøvingen har ikke Finans og Ellvis signifikant forskjellig proteininnhold i kornet. I gjennomsnitt for alle ledd i denne forsøksserien var proteininnholdet 10,9 %, og det ble heller ikke funnet forskjeller mellom sortene (ikke vist). Proteinnivået i forsøket var påvirket av avlingsnivået, og i leddene med lave avlinger, dvs. ved sein såing og lave såmengder, ble proteininnholdet høyest. Proteininnholdet var noe høyere ved 2. og 3. såtid, sammenlignet med 1. såtid.

5 Hektolitervekt (kg) Tusenkornvekt (TKV) (g) Hl-vekt - Ellvis Hl-vekt - Finans TKV - Ellvis TKV - Finans Figur 3. Hektolitervekt (kg) (Hl-vekt) og tusenkornvekt (g) (TKV) ved tre forskjellige såtider og fire såmengder, vist som gjennomsnitt for fem felt. Foreløpige konklusjoner Resultatene fra første året viser at økt såmengde ved tidlig såing øker antall buskingsskudd, men en del av disse skuddene kan bli abortert seinere på grunn av et veldig tett bestand og en kamp om ressursene. Avlingene ved 1. og 2. såtid ble like store, men blir såtiden utsatt vil det være aktuelt å øke såmengden. Disse resultatene gir ikke grunnlag for å anbefale høyere såmengder enn 450 korn pr., men hvis hensikten er å redusere risikoen for jorderosjon om vinteren kan dette likevel være aktuelt. Kostnaden ved et slikt tiltak vil være økte såkornkostnader. Svært tette bestand gir også risiko for redusert kornstørrelse. Det ble registrert lite snømugg våren 2015, men svært tette bestand ved innvintring vil øke risikoen for snømuggangrep og gi økt behov for bekjempelse. Sein såing med lave såmengder kan ikke anbefales, på grunn av forsinket busking, seinere og ujevn modning og dermed lavere avlinger, hektolitervekt og tusenkornvekt. Mer konkrete anbefalinger om såtid og såmengde vil en kunne gi når prosjektet «KornFUTH» er avsluttet om to år. Referanser Abrahamsen, U. (1997). Såtider, såmengder og sprøyting mot overvintringssopp i høstkorn. I Jord- og plantekultur, Grønn Forskning 04/97: Hanssen-Bauer, I., E. J. Førland, I. Haddeland, H. Hisdal, S. Mayer, A. Nesje, J.E.Ø. Nilsen, S. Sandven, A.B. Sandø, A. Sorteberg & B. Ådlandsvik (2015). Klima i Norge Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i I NCCS report, Vol. 2/2015. Åssveen, M. (2015). Sorter og sortsprøving I Jord- og Plantekultur 2015, Bioforsk FOKUS 10 (1):