Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Transkript

1 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Når vi snakker om belgvekster som proteinkilde i kraftfôret, må erter betraktes som en av de viktigste artene under våre dyrkingsforhold. Selv om det flere ganger har vært tatt til orde for økt ertedyrking de siste 20 årene, har en ikke fått etablert noen praktisk dyrking av betydning. For 100 år siden dyrket vi erter på dekar i Norge. Fram mot 2. verdenskrig ble dette arealet gradvis redusert til under dekar, og i mange år nå har ertedyrkingen vært tilnærmet lik null. Det kan være mange årsaker til denne utviklingen. Tilgang på rimelig N-gjødsel har utvilsomt favorisert korndyrkingen framfor ertedyrkingen. Ertene mistet også på mange måter sin betydning som proteinkilde i kraftfôret fordi en har hatt rikelig tilgang på andre proteinkilder både av animalsk og plantemessig opprinnelse, mellom annet importert soyaprotein. Inntil vi fikk de halvt bladløse ertesortene var det sortsmaterialet vi hadde meget dårlig tilpasset høsting med skurtreskere. Dette ga generelt en mye større usikkerhet og mer variabel avling i ertedyrkingen enn i korndyrkingen. Selv med dagens sorter kan innhøstingen bli problematisk, men de nyeste og beste sortene holder seg vanligvis bra oppe helt fram mot høsting. Dette er en vel så viktig sortsegenskap som spesifikk tidlighet fordi det bidrar til raskere opptørking og enklere høsting. Nå er interessen for ertedyrking stigende. I 2002 ble det dyrket erter på ca dekar. I 2003 var arealet økt til dekar, og i 2004 til 8000 dekar. Hovedhensikten med sortsforsøkene er å kartlegge et utvalg av sorter og linjer når det gjelder avlingspotensiale, tidlighet og andre viktige agronomiske egenskaper. Et utvalg av sortene vil også bli fulgt opp med ulike kvalitetsanalyser.

2 254 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Sortsforsøkene Sortsforsøkene i erter har pågått siden 2001, og i 2004 ble det prøvd hele 16 sorter av erter i fem godkjente forsøk. Fire av forsøkene lå på Østlandet og ett lå i Midt-Norge. Delta ble brukt som målestokksort. Det gjennomsnittlige avlingsnivået var omtrent som i 2003 på Østlandet, mens det på feltet i Midt- Norge (Kvithamar) var svært høy avling i Alle sorter gikk greit fram til modning både på Østlandet og i Midt-Norge. En mer nedbørrik høst med en relativt sein innhøsting i 2004, gjør at vannprosenten i 2004 gjenspeiler sortenes veksttid noe bedre enn i de foregående årene. På Østlandet ga alle sortene et bedre avlingsresultat enn målestokksorten Delta (Tabell 1). For en del av sortene var avlingsforskjellen til Delta stor. I forsøket i Midt-Norge var det høye avlinger og mange av sortene gjorde det godt, også målestokksorten Delta. Av godkjente sorter som er på markedet, gjorde Faust og Integra det best på Østlandet med henholdsvis 27 og 25 % høyere avling enn Delta. Også i Midt- Norge ga Faust høy avling, og var sammen med Delta den markedssorten som gjorde det best. Det er litt overraskende at Delta henger så godt med avlingsmessig i Midt-Norge, men en har sett det samme tidligere, blant annet i Bedre plantehøyde ved høsting i Midt-Norge enn på Østlandet kan i noen grad ha favorisert Delta i denne landsdelen. Pinochio gjorde det også bra i Midt-Norge og det var ingen sikker avlingsforskjell mellom Pinochio, Faust og Delta. Faust har hatt lavere vannprosent ved høsting enn Pinochio. Integra, Rialto og Clara har i tillegg til noen av de nye sortene, også hatt lav vannprosent ved høsting. Dette er en meget viktig egenskap som bidrar til økt dyrkingssikkerhet. De helt nye sortene Tudor, Tinker og Santana kombinerer høy avling med god plantehøyde ved høsting, og kan være interessante å prøve videre. Sortene Celine, Brutus og Nitouche ser ut til å kreve relativt lang veksttid.

3 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 255 Tabell 1. Forsøk med ertesorter, 2004 Frøavling Vann Plantehøyde Legde Dager til 1000-frø Prot. Østlandet Midt-Norge % cm % blomstr. vekt kg/daa rel. kg/daa rel. v/høst tidl. v/høst. tidl. seint beg. avsl. g % Ant felt Delta , ,1 25,1 Pinochio , ,3 24,7 Faust , ,0 23,6 Integra , ,1 25,3 Karita , ,5 23,3 Celine , ,4 26,0 Brutus , ,8 24,2 Nitouche , ,3 25,1 Rialto , ,3 24,2 Clara , ,2 24,9 Tudor , ,6 24,1 Caddy , ,6 23,6 Santana , ,7 25,5 Tinker , ,9 25,2 Clarissa , ,6 23,7 Attika , ,5 22,9 LSD 5 % , i.s. i.s ,3 0,6 Tabell 2 og 3 viser sammendragsresultater for Østlandet i periodene og Resultatene over år samsvarer bra med siste års resultater. Både Faust og Integra kombinerer høy avling, tidlighet og god bestandshøyde. Pinochio og Celine har gitt svært god avling, men er noe seinere. Vi ser at Integra og Pinochio har tilnærmet samme proteininnhold som Delta, mens Faust ligger en prosentenhet lavere. Sorten Celine har høyest proteininnhold av alle sortene, mens Karita ligger på nivå med Faust. Frøstørrelsen varierer mye mellom sortene. Faust og Pinochio har små frø i forhold til de andre sortene.

4 256 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 2. Forsøk med ertesorter, Østlandet Frøavling Vann Bestandshøyde Legde Dager til 1000-frø Protein % cm % blomstr. vekt kg/daa rel. v/høst tidl. v/høst. tidl. seint beg. avsl. g % Ant felt Delta , ,9 24,4 Pinochio , ,2 24,0 Faust , ,9 23,0 Integra , ,3 24,6 Karita , ,7 22,9 Celine , ,1 25,4 Brutus , ,0 23,9 Nitouche , ,7 24,4 Rialto , ,9 23,5 Clara , ,3 24,2 LSD 5 % i.s. 1,0 i.s. i.s. 13 i.s. i.s. 1 14,6 0,7 Tabell 3. Forsøk med ertesorter, Østlandet Frøavling Vann Bestandshøyde Legde Dager til 1000-frø Protein % cm % blomstr. vekt kg/daa rel. v/høst tidl. v/høst. tidl. seint beg. avsl. g % Ant felt Delta , ,2 23,4 Pinochio , ,2 23,1 Faust , ,1 22,2 Integra , ,8 23,5 Karita , ,2 22,3 Celine , ,3 24,3 LSD 5 % 43 1,4 7,1 6,2 i.s. 17,6 i.s. 1,5 11,2 0,7 I gjennomsnitt over år i Midt-Norge (Tabell 5 og 6) gir de fleste sortene høyere avling enn Delta. De nye sortene Rialto og Clara har gjort det best, men også markedssorten Faust har gitt god avling i Midt-Norge. I gjennomsnitt for 2003 og 2004 har sorten Celine gjort det like godt som Faust, men den er noe

5 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 257 seinere. De nye sortene Rialto og Clara har også gjort det bra. Ser en på tabell 5, som er gjennomsnitt av , har Faust og Celine gitt det beste avlingsresultatet. Bestandshøyden ved høsting viser at de nye sortene holder seg mye bedre oppe fram mot høsting enn Delta. Tabell 4. Forsøk med ertesorter, Midt-Norge Frøavling Vann Bestandshøyde Dager til 1000-frø Protein % cm blomstr. vekt kg/daa rel. v/høst tidl. v/høst. beg. avsl. g % Ant felt Delta , ,7 23,4 Pinochio , ,9 23,3 Faust , ,0 22,1 Integra , ,9 24,2 Karita , ,0 22,6 Celine , ,1 24,3 Brutus , ,6 23,3 Nitouche , ,9 23,5 Rialto , ,9 22,1 Clara , ,1 24,0 LSD 5 % i.s. - i.s. 12 i.s. i.s. 1 30,4 1,1

6 258 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 5. Forsøk med ertesorter, Midt-Norge Frøavling Vann Bestandshøyde Dager til Protein % cm blomstr. kg/daa rel. v/høst tidl. v/høst. beg. avsl. % Ant felt Delta , ,9 Pinochio , ,6 Faust , ,2 Integra , ,9 Karita , ,3 Celine , ,5 LSD 5 % i.s. - i.s i.s. 1,2 Konklusjon Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende.