Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Olje- og proteinvekster

Transkript

1 Jord- o Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 161 Olje- o proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen

2 162 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Sortsforsøk i vårraps Unni Abrahamsen NIBIO Korn o frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Rybs eller raps? Norsk oljevekstproduksjon var før 2000-årsskiftet dominert av vårrybs, mens det nå er vårraps som dominerer. De fleste år er det oså et mindre areal av høstraps. Omfanet er avheni av mulihetene for å få sådd i beynnelsen av auust. Det er såpass stor forskjell i veksttid mellom vårrybs o vårraps at sortene aldri blir sammenlinet i samme forsøk. I kjølie år som i 2012 o 2015, ser en at vårraps kan bli veldi seint moden, o spørsmål rundt forskjeller i avlin o veksttid mellom vårrybs o vårraps blir aktuelle. På NIBIO Apelsvoll på Toten har en i en rekke år hatt forsøk med raps o rybs ved siden av hverandre på samme skifte. I tabell 1 er noen data fra forsøk i perioden vist. Det har i alle år blitt sådd relativt tidli, fra 4. april i 2014 til 3. mai i 2012 o Antall daer fra såin til høstin varierer noe mellom år. Ved såin tidli i april blir det som reel mane daer fra såin til høstin, fordi spirin o vekst år lansomt i beynnelsen av sesonen. I jennomsnitt for de 5 årene har rybsen blitt høstet ca. 3 uker før rapsen. Da har i tille rybsen hatt 5 prosentenheter lavere vanninnhold ved høstin enn rapsen (ca. 15 vs. ca. 20). Det er minst forskjell i høstetid i varme åraner som i 2014, mens det i kjøliere år som i 2012 var 4 uker forskjell i høstetid. Apelsvoll lier i ytterområdet for der det er aktuelt å dyrke vårraps. I jennomsnitt for de 5 årene var jennomsnittli høstedato for vårraps på Apelsvoll 24. september. I 3 av årene er det imidlertid høstet første uken i oktober. I middel for de samme årene ble tilsvarende forsøk i Vestfold høstet den 19. september. Bortsett fra i 2013 o 2014 da det ble sådd en del tidliere på Apelsvoll, var det ikke stor forskjell i sådato på de to stedene. I jennomsnitt for 20 sortsforsøk i vårraps på Østlandet i , ble forsøkene høstet etter 1940 dønrader. Værforholdene kan ha ført til noe forsinket høstin av enkelte av feltene. Men om en leer denne varmesummen til runn, o rener ut i fra såin 1. mai, kan en i et normalår forvente treskin i siste halvdel av september på Ås, o første halvdel av oktober på Apelsvoll. Da er imidlertid værnormalen lat til runn, det var noe kaldere i den perioden enn det det har vært de seinere årene. Tabell 1. Dyrkin av vårraps o vårrybs på NIBIO Apelsvoll på Toten Såtid Høstedato Antall daer seinere k/daa Meravlin Meravlin rybs høstin av raps enn rybs Rybs Raps* raps k/daa raps % /4 9/ /5 7/ /5 2/ /4 21/ /4 8/ Gj.snitt * Mosaik

3 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 163 I jennomsnitt for forsøkene på Apelsvoll de 5 årene var avlinen ca. 100 k/daa større for vårraps enn vårrybs, det vil si litt over 40 % høyere for raps enn for rybs. Sortsforsøk i vårraps Det har kommet flere nye rapssorter på markedet de seinere årene, både linjesorter o hybridsorter. Markedsandeler for ulike sorter i 2015 er presentert i tabell 2. Hybridsortene har en litt annen vokseform tidli i sesonen, o dekker noe bedre mot uras. Det er nå hybridsorten Majon som har størst markedsandel, med 55 prosent. Mosaik er den viktiste linjesorten, o den har hatt en markedsandel rundt 25 prosent de siste årene. Joplin som er en tidli linjesort hadde en markedsandel på 9 prosent i 2015, o Marie 9 prosent. I tille har det vært solt noe Sheik (linjesort). Marie har ikke vært med i sortsforsøkene de siste årene. Marie er den tidliste vårrapssorten, men lå noe under de øvrie sortene i avlin i tidliere forsøk (Jord- o Plantekultur 2011 s. 128). Joplin o Sheik var heller ikke med i årets forsøk. Tabell 2. Markedsandel for vårrapssorter i Nore i Kilde: Graminor Markedsandel i 2014 Majon 55 Hybridsort Mosaik 25 Linjesort Joplin 10 Linjesort Marie 9 Linjesort Sheik 2 Linjesort Det har vært berenset med sortsforsøk i oljevekster i de seinere år til dels på runn av manlende finansierin. De to siste årene har det imidlertid blitt anlat sortsforsøk i vårraps i rei av prosjektet KornFUTH. I 2015 var det 5 odkjente forsøk, noen opplysniner om feltene er presentert i tabell 3 o resultater er presentert i tabell 4. Det var med 9 sorter i forsøkene, 4 av sortene har vært med i forsøk i tidliere år. Alle feltene ble sådd under fine forhold i april, o avlinsnivået var høyt i de fleste feltene. Den kjølie sommeren førte til sein høstin av feltene i I tabell 4 er resultater fra forsøkene i 2015 presentert. Noen av sortene i årets forsøk har vært med i sortsforsøkene oså i tidliere år, resultatene over flere år er presentert i tabell 5. Mosaik har vært den viktiste linjesorten de siste årene, o Majon har tatt over etter Brando som den viktiste hybridsorten. Det er inen sikre avlinsforskjeller mellom de to sortene i Det varierte fra felt til felt hvem som a den største avlinen. Slik var det oså i Majon o Mosaik har vært med i forsøk siden 2011, heller ikke i jennomsnitt for alle forsøkene i den perioden kan en påvise noen sikker forskjell i avlin mellom sortene (tabell 4). I jennomsnitt over år er det heller inen sikker forskjell i tidlihet hos de to sortene. I svenske sortsforsøk ( ) er de oså oppitt til å ha samme veksttid, men i de svenske forsøkene har Majon itt ca. 6 % høyere avlin enn Mosaik. Pilani o Simba (hybrider) har itt tendenser til noe lavere avlin enn Majon o Mosaik i 2015, men i jennomsnitt for flere år er det inen sikre forskjeller mellom disse sortene. Oså i tidlihet er sortene på samme nivå. I de svenske sortsforsøkene har Majon, o oså Pilani, itt høyere avlin enn Mosaik. Olje- o proteinvekster Tabell 3. Sortsforsøkene med vårraps i 2015 Plasserin Sådato Høstedato v/høstin* snivå* Apelsvoll 21/4 1/10 17,4 426 SørØst 24/4 5/10 12,8 207 Romerike 21/4 1/10 14,0 343 Østafjells 21/4 28/9 12,8 377 Viken 24/4 21/9 16,2 301 * Mosaik

4 164 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Det har vært med flere nye sorter i forsøkene i Belinda o Builder er hybridsorter som har vært et par daer tidliere enn Majon i finsk sortsprøvin, mens Sunder (hybrid) har vært noe seinere enn Majon. De 3 nye hybridsortene, Belinda, Sunder o Builder har i jennomsnitt for forsøkene 2015 vært omtrent like tidlie. Builder har itt noe høyere avlin enn de øvrie. Lyside o Silver Shadow er linjesorter. Disse to sortene har lyse, kremhvite blomster. I noen forsøk har det vært mindre insektskade i lysblomstra sorter. Lyside o Silver Shadow er derfor med i ulike forsøk for å utvikle intererte strateier for insektbekjempelse i oljevekster. For at sortene skal være interessante i Nore, må de oså ha en dyrkinsverdi. Det vil si at de må være tidlie, o i en avlin på høyde med andre sorter. De to lysblomstra sortene hadde betydeli høyere vanninnhold ved høstin enn de øvrie sortene i jennomsnitt for forsøkene i Silver Shadow skal være flere daer tidliere enn Lyside, men det var inen forskjell av betydnin for vanninnholdet ved høstin i disse to sortene. en er oså lavere enn for markedssortene. Hvis det viser se at de blir mindre skadet av insektanrep, tåler en noe lavere avlin, men sortene er sannsynlivis for seine til å være interessante oså i de tidliste områdene i Nore. Dersom en utvikler ode strateier for insektkontroll med lysblomstra sorter, må en rene med at det vil bli foredlet flere sorter av denne typen. Det er relativt små forskjeller i fettinnholdet i frøet mellom sortene. Oljevekster betales ikke etter fettinnhold i Nore, men spesielt til formål der oljefrøet skal presses er fettinnholdet vikti. I årets forsøk har spesielt Lyside o Simba noe lavere fettinnhold enn markedssortene Mosaik o Majon. I feltet på Romerike i 2015, o for ett felt i 2014, har det vært reistrert anrep av storknolla råtesopp. I feltet på Romerike var det oså en del lede. Mane av de samme sortene hadde både sterke anrep av storknolla råtesopp o mye lede, så det er ikke muli å si hva som har hatt mest betydnin for avlinen. Belinda hadde svært sterke anrep av råtesopp, lav 1000-frøvekt o lav avlin. Simba, Pilani o de to lysblomstra sortene har hatt relativt svake anrep av storknolla råtesopp, o oså Builder har klart se bra. I svenske sortsforsøk ( ) er det reistrert anrep av storknolla råtesopp i en del av forsøkene. Pilani o Builder er oså i disse forsøkene blant sortene med lavest anrep. Tabell 4. Sammendra av sortsforsøk i vårraps 2015 Sort k/daa* 4 felt uten anrep av storknolla råtesopp 1 felt med sterke anrep av storknolla råtesopp o betydeli lede Relativ avlin v/ høst. % olje i tørrstoff Olje k/ daa 1000-frøvekt k/ rel.** 1000-frøvekt % storkn. råtesopp Mosaik ,8 50, , , Majon ,6 50, ,6 93 4, Pilani ,7 49, ,3 97 3,8 7 6 Simba ,8 49, ,5 96 3,9 4 0 Belinda ,4 49, ,5 54 3, Sunder ,8 50, ,7 73 3, Builder ,2 50, ,5 96 3, Lyside ,5 48, ,9 74 4, Silver Shadow ,6 49, ,3 72 3, % lede P % <0,01 0,06 0,03 <0,01 0,03 <0,01 <0,01 <0,01 LSD 5 % 25 2,4 0,9 13 0,

5 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 165 Tabell 5. Resultater fra sortsforsøk med vårraps i Nore, jennomsnitt over flere år k/daa k/daa k/daa Relativ avlin % olje i tørrstoff 1000-frøvekt, % storkn. råtesopp Mosaik , , ,2 49,7 4,4 30 Majon , , ,1 49,7 4,4 21 Pilani , ,5 49,0 4,1 10 Simba ,3 48,6 4,3 9 P % 16 i.s. i.s. i.s. i.s. 5 1,2 0,1 3,3 LSD 5 % 1,0 0,7 0,2 8 Antall felt Majon o Mosaik er de viktiste vårrapssortene på markedet nå. Av de andre sortene som er prøvd i forsøkene er det Pilani o Simba som først o fremst kan være interessante, særli fordi de er noe sterkere mot storknolla råtesopp. Flere av sortene som har vært prøvd bare ett år, bør prøves en seson til. De hvitblomstrede sortene er seine, o er først o fremst interessante for utviklin av strateier for insektkontroll. Olje- o proteinvekster