Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Oljevekster. Foto: Aina Røste Lundon
|
|
- Sturla Finstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 151 Oljevekster Foto: Aina Røste Lundon
2 152 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sortsforsøk i vårraps Unni Abrahamsen, Mauritz Åssveen & Aina Røste Lundon Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Tidligere var nesten all dyrking av oljevekster i Norge vårrybs. I løpet av de siste årene har nå ca. halvparten av oljevekstarealet blitt erstattet med vårraps. I tillegg er det stor interesse for å dyrke høstoljevekster. Arealene av disse avhenger mye av mulighetene for å så tidlig om høsten, og av overvintringen. Høstoljevekster dyrkes uansett bare i de klimatisk beste områdene på Østlandet. Det har vært en nedgang i dyrkingsarealene de siste årene, mye på grunn av at det har vært noen årganger med relativt dårlige avlinger. Dreiningen av produksjonen mot mer raps har ikke kompensert fullt ut for nedgangen i arealer, den innenlandske produksjonen av oljefrø har derfor gått nedover. I Norge har det de siste årene blitt produsert under halvparten av det oljefrøet vi har behov for. Sortsforsøkene i vårraps er en del av Protein- og belgvekstprosjektene i Vestfold, Østfold og Akershus. Det ble prøvd sorter og linjer av vårraps i 6 godkjente forsøk i Avlingene av vårraps var større enn de har vært de siste årene, og forsøkene ga i gjennomsnitt 40 kg mer frø pr. dekar enn forsøkene i Noen opplysninger om årets forsøk er vist i tabell 1. Tabell 1. Sortsforsøkene med vårraps i 2008 Plassering Sådato Høstedato Vann % v/ høsting* Avlingsnivå* Apelsvoll 7/5 6/10 29,8 294 SørØst, 6/5 10/9 20,2 168 Øsaker SørØst, Våler 24/4 16/9 18,3 285 Romerike, Fet 7/5 9/9 15,4 226 Vestfold, Sem 6/5 1/9 19,6 212 Vestfold, 4/5 13/9 14,9 180 Melsomvik * Vann % ved høsting og avling for Wildcat Feltene på Sør-Østlandet ble alle sådd innen 10. mai, og ble høstet innen midten av september med et greit vanninnhold i frøet. Feltet på Apelsvoll ble sådd omtrent samtidig, men ble høstet 3-5 uker seinere enn feltene på Sør-Østlandet. Ved høsting en uke ut i oktober var vanninnholdet i frøet fortsatt på ca. 30 %. Svært høyt avlingsnivå bidrar nok også noe til seinere modning. Til sammenligning ble vårhvetefeltene på Apelsvoll tresket ca. 1 mnd. tidligere med et vanninnhold på litt over 20 %. Vårhveten var riktignok sådd omtrent en uke før vårrapsen. Men det viser at vårrapsen modner veldig seint når høsten blir kjølig, og den er seinere enn vårhvete. Tidlighet er derfor en svært viktig egenskap i prøvinga av vårrapssorter. Resultatene i gjennomsnitt for de 6 forsøkene i 2008 er vist i tabell 2. Sorten Sheik som nå er på markedet, har gjort det svært godt avlingsmessig. I årets forsøk har den hatt tidlighet omtrent som Wildcat, men sorten har noe høyere oljeinnhold. Sorten Joplin er en tidlig sort som har gitt veldig godt resultat i årets forsøk. Også den har et høyt oljeinnhold. En interessant sort i årets forsøk er Rollo. Sorten ga størst avling i gjennomsnitt for forsøkene, den har et høyt oljeinnhold og er relativt tidlig. I tillegg ser det ut til at den er relativt sterk mot storknolla råtesopp. Denne sorten bør helt klart prøves videre. En har hatt store forventninger til den tidlige sorten Marie, men den ser ikke ut til å nå helt opp avlingsmessig. Det kan være store flokker av småfugl som beiter på oljevekstene på høsten, og de plukker frø etter hvert som de blir modne. Slik sett kan en tidlig sort i et sortsforsøk få større fulgleskade enn seinere sorter. Marie ligger imidlertid betydelig under Wildcat i 3 av feltene, litt over/litt under Wildcat i de øvrige. Ett av feltene der Marie gjorde det dårlig avlingsmessig var på Apelsvoll. Dette feltet ble beskyttet mot fugl, så fugleskade er ikke hele årsaken til at Marie ikke har vært konkurransedyktig i gjennomsnitt for feltene. I begge feltene i Vestfold var det registrert angrep av storknolla råtesopp. En ser av tabell 2 at det er sikre forskjeller i angrepsgrad mellom sortene som er med i forsøkene. Av sortene som er på markedet, ser en at Sheik har hatt noe svakere angrep enn Wildcat og Marie. Sortene Joplin, Hendrix, Jagger, Rollo og Ritz har også svakere angrep enn Wildcat og Marie. Det er god sammenheng mellom de registrerte angrep av
3 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 153 Tabell 2. Sammendrag av sortsforsøk i vårraps Gjennomsnitt for 6 forsøk Avling kg/ daa Relativ avling Vann % v/høst. % olje i tørrstoff Olje kg/daa % legde seint % storknolla råtesopp Rel. avl u/sjukdom* Wildcat ,3 45, Marie ,3 45, Sheik ,0 46, Joplin ,2 47, Hendrix ,3 48, Jagger ,8 47, SW F ,7 46, Larissa ,0 46, Rollo ,5 47, Ritz ,0 46, Highlight ,8 44, P% <0,01 0,03 <0,01 <0,01 <0,01 2,8 LSD 5% 33 2,3 0, Ant felt * Kolonnen viser relativ avling for de fire feltene med uten angrep av storknolla råtesopp. storknolla råtesopp og avlingene i de to feltene i Vestfold (figur 1). I tabell 2 er det også presentert relative avlinger i gjennomsnitt for de 4 feltene der det ikke var registrert angrep av storknolla råtesopp. En ser av kolonnen ytterst til høyre i tabellen at sortene som synes være sterkere mot storknolla råtesopp, ikke gjør det fullt så godt i forhold til de øvrige sortene når storknolla råtesopp ikke er et stort problem. Det sterke angrepet av storknolla råtesopp kan være med å forklare det dårlige resultatet for Marie i det ene feltet i Vestfold. Det kan imidlertid også ha vært angrep i noen av de andre feltene, uten at det har blitt registrert. Motstandsevne mot storknolla råtesopp er uansett en viktig egenskap i den praktiske dyrkinga. I figur 2 er sammendraget for de 4 feltene i 2007 og de 6 feltene i 2008 presentert. Den første gruppen med søyler presenterer avling av vårraps i kg/daa. Av Olje- og proteinvekster Avling av vårraps i kg/daa (8% vann) y = -5,222x + 300,6 R = 0, Angrep av storknolla råtesopp i % Figur 1. Forholdet mellom angrep av storknolla råtesopp og avling for 2 felt i Vestfold i 2008.
4 154 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) sortene som er på det norske markedet har Sheik gjort det best avlingsmessig i gjennomsnitt for de to årene, men sorten er også den som har høyest vanninnhold ved høsting. Sorten har et høyt oljeinnhold. Joplin er en svært interessant sort, den har gitt høy avling, er tidlig og har et høyt oljeinnhold i frøet. Registeringene i Vestfold i 2008 tyder også på at den har en viss motstandskraft mot storknolla råtesopp. Sorten Hendrix er på nivå med Sheik både når det gjelder tidlighet og avling. Sorten utmerker seg i tillegg med et høyt oljeinnhold. Linja SW F5197 er den tidligste av sortene/linjene og har et avlingsnivå tilsvarende Wildcat. Innholdet av olje i frøet synes å være i overkant av det en finner i Wildcat og Marie. Tidligheten gjør at den kan være særlig interessant for de nordlige deler av dyrkingsområdet kg/daa 1 30 % innhold Wildcat Marie Sheik Joplin Hendrix Jagger SW F5197 Wildcat Marie Sheik Joplin Hendrix Jagger SWF 5197 Avling av frø kg/daa og vann%/høst Oljeavling kg/daa og oljeinnhold i % Avling kg frø/daa Avling kg olje/daa % vann i frøet v/høsting % olje i frøet Figur 2. Sammendrag for 4 felt i 2007 og 6 felt i I den første gruppen i figuren presenteres frøavling i kg/daa (8 % vann) og vanninnholdet ved høsting. I den andre gruppen i figuren er oljeavlingen i kg/daa og oljeinnholdet i % i tørrstoffet presentert.
5 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 155 Næringsforsyning til økologiske oljevekster Aina Røste Lundon 1, Britt I. F. Henriksen 2, Unni Abrahamsen 1, Ragnar Eltun 1 & Oddvar Bjerke 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Økologisk aina.lundon@bioforsk.no Innledning Innen økologisk husdyrproduksjon er det et mål at alle fôrmidler også skal være økologisk produsert. Det er også et ønske om at fôret skal være kortreist. En av hindringene for å nå målet om 100 % økologisk fôr er at det ikke er nok proteinfôr tilgjengelig. Et alternativt fôrmiddel er fiskemjøl, men dette er mindre aktuelt å benytte på grunn av høye produksjonskostnader, liten tilgang og forbud mot bruk av fiskemjøl som fôr i EU. Erter (Pisum sativum L.) er den vanligste proteinveksten i økologisk produksjon i Norge, men erter alene gir ikke en tilstrekkelig balansert næringsforsyning. Oljevekster har et høyt innhold av både olje og protein, og kan være en god kilde til protein i økologisk husdyrfôr. En utfordring her er at det høye fettinnholdet kan gi kvalitetsfeil på mjølk og redusere fiberomsetningen i vom. På den annen side er det svært interessant om en kan utnytte avlingen av oljevekstene til å produsere matolje, og så benytte pressresten som proteinfôr. Bruken av matolje har økt det siste tiåret, og å få en økologisk matolje fra norskproduserte oljevekster på markedet er svært interessant. I forbindelse med dyrking av oljevekster i Norge møter en på en del utfordringer, disse er presentert i tabell 1. Tabell 1. Begrensende faktorer i produksjon av ulike oljevekster i Norge (Olberg et al., 2005) Vårrybs (Brassica rapa L. var. oleifera Sinsk.) Vårraps (Brassica napus L. var. oleifera Metzg.) Høstrybs og høstraps Høst- og vårform av dodre (Camelina sativa L. Crantz.) Kritiske faktorer Problemer med spillfrø påfølgende år. Næringsforsyning og vekstskifte. Insekter (glansbille og jordloppe). Sjukdommer. Som for vårrybs, men problemer med spillfrø er her ennå større siden vårrapsen høstes seinere. Overvintring Såtider/ forgrøde Næringsforsyning Spillfrø Insekter Overvintring Veksttid Avlingsstabilitet Dyrkingsrelevans Interessant i de fleste områder der det dyrkes korn, dersom problemene med spillfrø kan løses. Foreløpig ikke aktuell i økologisk produksjon. Interessant i områdene der det produseres hvete. Interessant i økologisk produksjon. Høsten 2006 ble prosjektet Organic protein feed and edible oil from oilseed crops startet opp. Målet med prosjektet er å få mer kunnskap og erfaringer om oljevekster i økologisk produksjon. Etter gjennomføringen av prosjektet håper en på å ha kunnskap om hvordan en kan få til en sikker produksjon av høy-kvalitetsprotein til husdyrfôr og kvalitetsolje til matolje. Med bakgrunn i utfordringene presentert i tabell 1, er det utformet flere delmål for prosjektet. Et delmål er å kartlegge med bakgrunn i klimadata hvilke produksjonsområder i Norge som er aktuelle for dyrking av høstoljevekster med en rimelig grad av sikkerhet. Videre er det et mål å utvikle tiltak for å minimere problemene med spillfrø av vårrybs. Det er også behov for å utvikle dyrkingspraksis med tanke på en optimal næringsforsyning for økologisk produserte oljevekster. I tillegg ønsker en i prosjektet å gi økt kunnskap om fôrkvaliteten av økologiske proteinvekster samt å undersøke innholdet og fettsyresammensetningen i økologisk produserte oljevekster. Dodre er en interessant gammel kulturvekst som ikke har blitt dyrket kommersielt i Norge i nyere tid, men i for eksempel Finland dyrkes det en god del dodre. Tidligere undersøkelser viser at dodre kan være interessant i økologisk produksjon i nordlige deler av Europa (Alen et al., 1999). En har i andre prosjekter vist at dodre har et moderat næringskrav, ikke har frøhvile, har mindre problemer med skader fra insekter enn i raps og rybs, og at frøene har kvaliteter som gjør dem interessante både til matolje og som husdyrfôr (Putnam et al., 1993; Vollmann et al., 1996). Prosjektet ledes av Bioforsk i samarbeid med Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB, SLU i Sverige, NIJOS, Meteorologisk institutt, Nofima Mat, Felleskjøpet Fôrutvikling, TINE-produsentrådgiving og Norsk Matraps AB. Olje- og proteinvekster
6 156 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Bilde 1. Venstre: Dodre ved blomstring. Foto: Aina R. Lundon. Høyre: Frøkapsler av dodre. Foto: Ragnar Eltun. Forsøksplan og metoder Etter planen skal forsøk i høstoljevekster dyrkes med grønngjødsling og bygg som forgrøder alle årene. Våroljevekster skal dyrkes med grønngjødsling, bygg og erter som forgrøde. Forsøk er planlagt utført på Toten i Norge i og på Lanna i Skara i Sverige i 2008 og Det første året i Norge mislyktes etableringen av grønngjødsling, og arealet ble brakket fra midtsommer. Forsøksarealene på Toten er en moldrik morene, mens det på Lanna er moldholdig stiv leirjord. Forsøkene i høstraps og høstrybs har følgende N-gjødslingsledd; 0 eller 4 kg total-nitrogen pr. daa gitt som høstgjødsling og 0, 4, 8, 12 kg N pr. dekar som vårgjødsling. I forsøket med bygg som forgrøde tester en i tillegg effekt av svovelgjødsling med 0 og 2 kg svovel pr. daa. Vårrybs- og dodreforsøkene har følgende gjødslingsledd; 0, 4, 8 eller 12 kg N pr. daa. Forsøkene med bygg som forgrøde fikk i tillegg 0 og 2 kg S pr. daa. Det ble benyttet pelletert hønsegjødsel som nitrogengjødsel og gips som svovelgjødsel. Pelletert hønsegjødsel er valgt i forsøkene som husdyrgjødseltype på grunn av at den er lett handterlig og homogen. Den inneholder heller ikke klumprotsmitte. Høstraps (sort Banjo), vårrybs (sort Petita), høstrybs (sort Largo) og dodre blir dyrket i fullstendig randomiserte forsøk. Dodresorten som blir benyttet i Norge er ukjent, mens det i Sverige blir benyttet sorten Calena. I forsøksplanen er det planlagt forsøksfelt i høstraps og -rybs alle årene. Et av problemene med høstformene er å få til en god overvintring. Høsten 2006 ble det ikke sådd høstraps på grunn av mye regn ved såtidspunktet. Høsten 2007 ble det sådd både høstraps og -rybs, men dårlige overvintringsforhold og isdekke førte til at alle feltene gikk ut. Fra sesongen ble det også anlagt felt med høstraps og -rybs på Lanna i Sverige. Her gikk det greit med overvintringen, men på grunn av kraftig forsommertørke i 2008, ble avlingene svært lave og varierende, og er ikke nærmere omtalt her. Resultater og diskusjon Her presenteres ett års resultater fra forsøk med høstrybs med ulike gjødslingsstrategier. En presenterer også resultater fra to års forsøk med undersøkelser av effekten av ulik næringsforsyning til vårrybs og dodre, og utvalgte resultater fra kvalitetsanalysene fra det første forsøksåret (2007). Alle forsøkene har vært plassert på Bioforsk Øst Apelsvoll sine økologiske forsøksarealer på Hoff Prestegård.
7 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) i.s i.s a a b c a b d kg/daa a b a b c i.s i.s % innhold 35 0 Ingen N 4 kg N Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N Ingen S 2 kg S Høstgjødsling Vårgjødsling Svovel 30 Avling kg /daa Figur 1. Effekten på avling, kg frø/daa og % olje i tørrstoff ved ulike gjødslingsstrategier på Hoff i Signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene er vist med bokstaver. Forsøket med høstrybs med svovelledd på Hoff i 2007 ga interessante resultater, som vist i figur 1. Her ser vi at både høstgjødsling og vårgjødsling ga signifikante utslag på avlingen. Når det gjelder innholdet av olje i tørrstoffet fikk en også signifikant reduksjon etter hvert som nitrogenmengden i vårgjødslingen økte. En fikk også utslag av svovelgjødslingen på innhold av olje selv om S-gjødsling ikke ga signifikant økning av avlingen. Det må understrekes at disse resultatene kun er basert på ett forsøk. Middelresultatene for alle våroljevekstfeltene fra 2007 og 2008 (6 felt) med hensyn på effekt av N-gjødsling er presentert i figur 2. Her ser en at det er en jevn stigning i avlingen av vårrybs med økt nitrogentilførsel. Det er kun signifikante forskjeller mellom leddene 0 og 12 kg N, med en avlingsøkning på %. For dodren er det mindre forskjeller mellom de tre nivåene av nitrogen enn for vårrybs, og meravlingen ved å øke gjødselmengden fra 0 til 12 kg N var 30 %. % olje I feltene med våroljevekster i 2007 og 2008 fikk en ikke noen sikre utslag av svovel verken på avling eller oljeinnhold hos noen av artene. I følge Fismes et al. (1999) er en balanse mellom N og S tilgang nødvendig for å oppnå optimal avling og kvalitet av oljevekstfrøet. En annen grunn til å inkludere svovel i gjødslingsstrategien er at oljevekstene inneholder mye svovelholdige aminosyrer (Uhlen et al., 2004). Disse aminosyrene er viktige for fôrkvaliteten, og økt tilskudd av svovelgjødsel kan gi utslag i mengden av svovelholdige aminosyrer. Analysene som er foretatt av forsøksmaterialet til nå, viser ingen økning i svovelholdige aminosyrer etter svovelgjødsling. Feltene er plassert på moldrik jord, og det er mulig at innholdet av svovel i jorda er tilstrekkelig for disse vekstene slik at tilført svovel ikke gir store utslag. I tillegg vil også husdyrgjødsla inneholde noe svovel. Videre analyser vil forhåpentligvis gi tydeligere svar på disse spørsmålene. En har foreløpig ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom de ulike forgrødene, men det ser ut til at erter har en positiv avlingseffekt i våroljevekstene (resultater ikke vist). Forsøksresultatene viser at en har oppnådd et akseptabelt avlingsnivå for både vårrybs og dodre. Avlingsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at en i perioden 1999 til 2002 hadde en gjennomsnittlig avling av oljevekster på 164 kg/daa i konvensjonell produksjon. I denne perioden ble det i hovedsak dyr- Olje- og proteinvekster
8 158 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 2 Avling kg frø/daa, vårrybs Avling kg frø/daa, dodre 60 Olje, % i tørrstoff, vårrybs Olje, % i tørrstoff, dodre kg/daa % innhold Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N 20 Vårrybs Dodre Figur 2. Effekten av ulike mengder vårgjødsling på avling, kg frø/daa og olje, % i tørrstoff for vårrybs og dodre, ket vårrybs, og vi ser at avlingene i forsøkene ligger i overkant av dette. Av figur 2 ser en at dodren har gitt litt høyere avling, og den ser ut til å ha litt lavere næringskrav enn vårrybsen. Oljeavlingen ligger noe lavere for dodren enn for vårrybsen på grunn av at oljeinnholdet i dodren er noe lavere enn hos vårrybs. Analyser av 2007-avlingen viser at økologisk produsert vårrybs og dodre har tilsvarende næringsverdi som konvensjonelt produserte oljevekster. Pressresten ser ut til å være interessant som proteinfôr. I vårrybsen var det et betydelig angrep av glansbiller i Dette førte til at mange av knoppene ble spist opp, noe som følgelig ga færre skulper og redusert frøavling. Et annet problem er jordloppe, og sommeren 2008 ble det observert en god del gnag på blad ene. Plantene var imidlertid i god vekst og angrepet reduserte trolig ikke avlingene noe vesentlig. Den største utfordringen i feltforsøkene er fugler. Forsøksfeltene blir liggende forholdsvis åpent til og er svært utsatt for skade av småfugl i modningsfasen. For å minimere skadene har det meste av forsøks feltene blitt dekket til med nett. Gjentak som ikke har blitt tildekket er utelatt fra sammenligningene. Selv om en flokk fugler kan spise mye frø, vil skadene i en produksjonsåker bli betraktelig mindre enn i et forsøksfelt. Bilde 2. Skader etter angrep av glansbille med reduksjon av antall skulper i Foto: Aina R. Lundon.
9 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 159 Oppsummering De foreløpige resultatene viser at dodren kan være en interessant vekst. Den kan virke mer nøysom enn vårrybs, og det ser ikke ut til at den har de samme utfordringene med skadedyr som vårrybs. Når det gjelder vårrybs ser det foreløpig ut til at en kan oppnå et akseptabelt avlingsnivå ved bruk av husdyrgjødsel. Forsøkene fortsetter i Resultatene fra de andre delprosjektene vil bli presentert seinere. Referanser Alen, K., R. Rajalahti, M. Kallela & E. Pehu A new low input oilseed-plant Camelina sativa (L.) Crantz. In: Mela, T., J. Christenen, M. Kontturi, K. Pahkala, A. Partala, M. Sahramaa, H. Sankari, M. Topi-Hulmi & K. Pithan (eds.) Alternative crops for sustainable agriculture. Research progress COST 814. Workshop held at BioCity, Turku, Finland 13. to 15. June Fismes, J., P.C. Vong, A. Gukert & E. Fossard Influence of sulfur on apparent N-use efficiency, yield and quality of oilseed rape (Brassica napus L.) grown on a calcareous soil. European Journal of Agronomy 12: Olberg, E.K., T. Strøm, T.J. Rogneby, U. Abrahamsen & R. Eltun Produksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr. Utredning for Statens landbruksforvaltning. 33 s. Putnam, D.H., J.T. Budin, L.A. Field & W. W. Breene Camelina: A promising low-input oilseed. In: Janick J. & J.E. Somon (eds.). New crops. Wiley, New York. pp Uhlen, A. K., E. Olberg & U. Abrahamsen Sammensetning av fett og proteiner i oljevekster dyrket i Norge. Plantemøtet Østlandet Grønn Kunnskap 2/2004: Olje- og proteinvekster Vollmann, J., A. Damboeck, A. Eckl, H. Schrems & P. Ruckenbauer Improvement of Camelina sativa, an unexploited oilseed. In: Janic, J. (ed.), Progress in new crops. ASHS Press, Alexandria, VA. p
10 160 Aina Røste Lundon, Britt I. F. Henriksen, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke & al. / Bioforsk FOKUS 4 (1)
Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon
Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no
DetaljerKvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe
Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe Husdyrforsøksmøtet 2009 Britt I. F. Henriksen, Egil Prestløkken, Aina R. Lundon Organic protein feed and edible oil form
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerOlje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp
Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Olje- og proteinvekster
Jord- o Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 161 Olje- o proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen 162 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Sortsforsøk i vårraps Unni Abrahamsen NIBIO Korn o frøvekster, Apelsvoll
DetaljerNæringsforsyning til økologiske oljevekster
Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 155 Næringsforsyning til økologiske oljevekster AINA RØSTE LUNDON 1, BRITT I. F. HENRIKSEN 2, UNNI ABRAHAMSEN 1, RAGNAR ELTUN 1 & ODDVAR BJERKE 1 1 Bioforsk
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerIntegrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerKorn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern
Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Markdag Telemark 1. juli 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium i korndyrkinga
DetaljerOlje- og proteinvekster
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no
DetaljerPrøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge
M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerOljevekster og belgvekster
Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra
DetaljerVirkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete
88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen
DetaljerDelt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:
DetaljerSORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER
SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER Unni Abrahamsen, NIBIO Matproduksjon og samfunn Gunda Thöming, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse Finansiert av: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Foto: Unni
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerDyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner
Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerSammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge
A. K. Uhlen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 117 Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge Anne Kjersti Uhlen 1) /anne.kjersti.uhlen@ipm.nlh.no Ellen Kristine Olberg 2) / ellen.kristine.olberg@planteforsk.no
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerSortsforsøk i erter og åkerbønne
Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 4 (1) 159 Sortsforsøk i erter og åkerbønne Unni Abrahamsen 1, Wendy M. Waalen 1 og Anne Kjersti Uhlen 2 1 NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll, 2 NMBU Inst. for plantevitenskap
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerMuligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp
Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerMarkedstilpassede innovasjoner i
Markedstilpassede innovasjoner i v/ Morten Hoff, Daglig leder i Norsk Matraps SA og Astrid Nilsson, seniorforsker Nofima AS Forskning og utvikling for innovasjon og verdiskaping i næringsmiddelindustrien:
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerNoen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm
Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerSoppbekjempelse i olje- og proteinvekster
188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning - som ulike olje- og proteinvekster
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerNIBIO POP. Etablering av våroljevekster
VOL 4 - NR. 3 - FEBRUAR 2018 Etablering av våroljevekster En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til
DetaljerSoppbekjempelse i olje- og proteinvekster
188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster
DetaljerN gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016
N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest
DetaljerBioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther
BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig
DetaljerAlternative oljevekstar til norsk biodiesel
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 10 2010 Alternative oljevekstar til norsk biodiesel Lars Nesheim 1, Ragnar Eltun 2 og Lasse Weiseth 1 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2 Bioforsk Aust Apelsvoll
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerSortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT
Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,
DetaljerKorn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerGjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI
Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018
Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen
DetaljerIntegrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon
Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerMuligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene
160 Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene Unni Abrahamsen 1, Anne Kjersti Uhlen 2, Wendy M. Waalen 1 & Hans Stabbetorp 1 1 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NMBU wendy.waalen@nibio.no, unni.abrahamsen@nibio.no
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerKontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004
M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving
DetaljerMengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen
Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerSådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster
157 Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster Wendy Waalen, Unni Abrahamsen & Terje Tandsether NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Sentrale utfordringer
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerSorter og soppbekjempelse
Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,
DetaljerKMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet
KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerPotet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
Detaljer