Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Transkript

1 Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves allerede godkjente byggsorter, og det aller mest interessante nye sortsmaterialet i såkalte veiledningsforsøk. Målet med disse forsøkene er å klarlegge hvilke kornsorter som er best egnet for dyrking i dette området. Forsøkene på Sør- Vestlandet gjennomføres i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og Norsk Landbruksrådgiving Agder. Sesongen 2015 ble litt unormal værmessig både på Sør-Vestlandet og i Agder, med lavere temperaturer enn normalt i mai, juni og juli. August og september ble derimot en del varmere enn normalt. Mai var svært nedbørrik både på Sør-Vestlandet og i Agder. På Sør-Vestlandet var nedbørmengdene relativt normale resten av vekstsesongen, mens Agder fikk langt mer nedbør enn normalt både i august og september. De kraftige regnskyllene ga mye legde i en del av forsøkene, og problematiske innhøstingsforhold. Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering I 2015 ble det prøvd 12 sorter og linjer av bygg i 3 godkjent forsøk. Sortene ble prøvd med og uten soppbekjempelse og stråforkorting etter forsøksplanen nedenfor. 2-radssortene ble imidlertid ikke stråforkortet i to av forsøksfeltene. 1. Ubehandlet ml Stereo (BBCH 31-32) + 40 ml Cerone + 40 ml Proline (BBCH 45-49) Avlingsnivået ble relativt høyt i alle de tre forsøkene, men i middel for alle forsøkene var avlingsnivået litt lavere enn i Med unntak av byggbrunflekk, ble det notert relativt beskjedne sjukdomsangrep. Avlingsøkningen på 67 kg (12 %) for sprøyting skyldes nok i størst grad reduserte angrep av byggbrunflekk, men også forekomsten av spragleflekk er redusert (tabell 1). Mjøldogg er bare registrert i 6-radssorten Brage. Som vanlig var det mye stråknekk og aksknekk i 6-radssortene, og den positive effekten av sprøyting, skyldes nok delvis at behandlingen reduserte forekomsten av stråknekk og aksknekk i disse sortene. Det ble notert lite legde i forsøkene. Sprøytingen har generelt gitt en reduksjon i de sjukdomsangrepene som ble notert. Det er også en klar positiv virkning på kornstørrelse og hektolitervekt. Det har vært en økning i vanninnholdet i kornet ved høsting, noe som viser at behandlingen har holdt plantene friske lenger. Proteininnholdet har ikke gått ned ved sprøyting. Det betyr at behandlingen har gitt mer effektivt opptak og bedre utnyttelse av det tildelte nitrogenet, og en økt proteinavling pr. dekar. Det er stor forskjell på sortene når det gjelder utslag for behandling. 6-radssorten Edel har de foregående årene gitt klart størst avlingsøkning for sprøyting (tabell 3). I 2015 er bildet helt annerledes. Det er bare noen av 2-radssortene som gir mindre avlingsøkning for sprøyting enn Edel. Alle de andre 6-radssortene gir klart større avlingsøkning enn Edel, og størst avlingsøkning gir Brage med hele 143 kg (29 %). Det er ikke så enkelt å forklare årsaken til denne endringen, men en ser noe av det samme bildet i verdiprøvingsforsøkene på Østlandet og i Midt-Norge. Dette er usprøytede forsøk der Edel de siste årene ikke har kunnet konkurrere med for eksempel Brage i avling. I 2015 er Edel klart mer yterik enn Brage både på Østlandet og i Midt-Norge. Edels problemer gjennom flere år skyldes antagelig angrep av Bipolaris brunflekk, som har ført til tvangsmodning og nedbryting av plantene. Dette har en sett også på vanninnholdet i kornet ved høsting. Edel har tidligere år hatt like lavt vanninnhold i kornet som de tidligste byggsortene. I 2015 har Edel et klart høyere vanninnhold i kornet enn Brage og Heder. Det er mulig denne sjukdommen har gjort seg gjeldende i langt mindre grad i 2015 enn i de foregående årene. 2-radssortene gjør det stort sett noe bedre enn 6-radssortene når det ikke sprøytes, og best resultat har Fairytale i 2015 med 20 prosent høyere avling enn Edel, og 25 prosent høyere enn Brage. Når sortene sprøytes, gjør 6-radssortene det vel så bra som de fleste 2-radssortene. Brage ga klart lavest avling av 6-radssortene uten soppsprøyting og stråforkorting i 2015, men var blant de aller beste sortene ved sprøyting. Dette skyldes nok at Brage er relativt svak mot mjøldogg, og at sorten er ganske utsatt for stråknekk. En fordel med Brage er at sorten er sterkere enn Heder, Edel og Rødhette mot fusarium, og har hatt klart lavere DON-innhold i kornet enn disse sortene.

2 Tabell 1. Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering. Sør-Vestlandet 2015 Kornavling Vann % Stråkn. Akskn. Strål. Byggbr.fl. Mjøldogg Spraglefl. Hl-v. T-kv. Protein Kg/daa Rel. v/høst. % % cm % % % kg g % Ant. felt Hovedeffekt: Ubehandlet , ,9 36,3 11,9 Sprøytet , ,0 37,5 11,9 LSD 5 % 29-1, i.s. 2 0,7 1,0 i.s. Ubehandlet: Edel , ,4 31,0 11,4 Heder , ,2 34,2 12,4 Brage , ,9 28,7 12,1 Rødhette , ,9 31,0 11,6 Helium , ,8 38,6 13,0 Marigold , ,1 38,5 12,1 Fairytale , ,2 38,3 11,4 Thermus , ,5 40,3 11,6 KWS10/ , ,5 40,4 12,2 Salome , ,3 37,3 11,6 Quench , ,2 34,8 11,7 Melius , ,9 42,8 11,3 Sprøytet: Edel , ,1 32,1 11,1 Heder , ,5 35,6 12,3 Brage , ,1 31,7 12,1 Rødhette , ,6 31,1 11,2 Helium , ,2 41,6 12,8 Marigold , ,3 40,6 12,1 Fairytale , ,0 36,3 11,8 Thermus , ,0 39,9 11,8 KWS10/ , ,9 42,0 12,2 Salome , ,3 39,9 12,0 Quench , ,1 36,7 11,2 Melius , ,7 42,5 11,7 LSD 5 % i.s. - i.s. 18 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. 6-radssorten Rødhette er prøvd i tre år i disse forsøkene, og ser ut til å være svært yterik på Sør-Vestlandet. Det gjelder både uten og med sprøyting. Rødhette har i middel for de tre årene den har vært prøvd, gitt høyest avling av 6-radssortene, både uten og med sprøyting (tabell 2). Rødhette har lang veksttid, og modner klart seinere enn Heder og Brage. Den har hatt mer legde, men mindre stråknekk og aksknekk en de andre 6- radssortene. Rødhette er sterk mot mjøldogg, byggbrunflekk og spragleflekk, men relativt svak mot grå øyeflekk. Foreløpige tall tyder på at Rødhette er relativt svak mot fusarium. Proteininnholdet er noe lavt, men det har nok sammenheng med det høye avlingsnivået. 2-radssorten Salome er prøvd i to år i denne forsøksserien. I 2014 gjorde Salome det bra, og var helt på høyde med de beste 2-radssortene avlingsmessig. Salome er en halvsein, tysk sort med kort strå og god stråstyrke og stråkvalitet. Sjukdomsresistensen er gjennomgående bra. Det samme gjelder kornkvaliteten. Salome oppgis å ha bred resistens mot havrecystenematoder. I 2015 nådde ikke Salome helt opp når det gjelder avling, hverken med eller uten sprøyting. Thermus og KWS10/124 ble prøvd for første gang i Dette er seine, yterike 2-

3 radssorter som er prøvd 3 år i den offisielle verdiprøvingen, og som kan vurderes for godkjenning. Thermus gjorde det klart best av de to, og ga høyest avling av samtlige sorter uten bruk av sopp- og stråforkortingsmidler. Thermus var også en av de sortene som ga minst igjen for sprøyting, med bare 7 kg i meravling. Stråstyrke og stråkvalitet er god, og sjukdomsresistensen ser ut til å være svært bra. Thermus har middels høy hektolitervekt, bra tusenkornvekt og ganske lavt proteininnhold. Det lave proteininnholdet har nok sammenheng med det høye avlingsnivået. Thermus har resistens mot havrecystenematode rase I og II, og har hatt klart lavere DON-innhold i kornet enn for eksempel Fairytale. KWS10/124 har litt høyere hektolitervekt og proteininnhold enn Thermus. Sjukdomsresistensen er gjennomgående bra, men KWS10/124 er nok noe svakere mot byggbrunflekk enn Thermus. Melius ble i 2015 prøvd for første gang, og gjorde det svært bra avlingsmessig. Det er en sein 2-radssort fra Syngenta, med god stråstyrke og stråkvalitet, og gjennomgående god sjukdomsresistens. Kornkvaliteten er også bra, men proteininnholdet er relativt lavt. Generelt sett gir 6-radssortene bedre avling enn 2-radssortene når de behandles med sopp- og stråforkortingsmidler. De er tidligere slik at de som regel kan høstes under tryggere og bedre værforhold. Værforholdene på Sør-Vestlandet er de aller fleste år slik at de fremmer utviklingen av sjukdomsangrep, og fungicidbehandling er derfor svært aktuelt i både 6- og 2-radsbygg. Stråforkorting av 6-radssortene er nærmest obligatorisk, og i enkelte år vil også mange av 2-radssortene kunne dra nytte av stråforkorting. En skal imidlertid være oppmerksom på at bruk av vekstregulerende midler i perioder der plantene er stresset, mellom annet på grunn av tørke, vil kunne gi avlingsnedgang. Tabell 2. Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering. Sør-Vestlandet Kornavling Vann % Strål. Legde % Stråkn. Akskn. Mjøld. B.br.fl. Spr.fl. Hl-v. T-kv. Prot. Kg/daa Rel. v/høst. cm seint % % % % % kg g % Ant. felt Hovedeffekt: Ubehandlet , ,7 35,9 12,1 Sprøytet , ,9 38,3 11,9 LSD 5 % 19-1, i.s ,6 0,9 0,2 Ubehandlet: Edel , ,5 31,4 11,6 Heder , ,9 35,6 12,5 Brage , ,6 30,7 12,5 Rødhette , ,4 30,8 11,6 Helium , ,4 40,2 12,8 Marigold , ,4 41,2 12,4 Fairytale , ,0 39,5 11,8 Quench , ,2 37,7 11,9 Sprøytet: Edel , ,6 34,9 11,4 Heder , ,8 38,1 12,6 Brage , ,5 33,3 12,1 Rødhette , ,8 33,1 11,2 Helium , ,4 43,3 12,7 Marigold , ,7 43,1 12,1 Fairytale , ,4 39,5 11,6 Quench , ,2 41,2 11,6 LSD 5 % i.s. - i.s. 5 i.s. 13 i.s. 5 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s.

4 Tabell 3. Avlingsoversikt, byggsorter på Sør-Vestlandet * Kg korn pr. dekar og relative avlinger de enkelte år Forsøksår Ant. felt Ubehandlet: Edel Helium Heder Marigold Brage Fairytale Quench Rødhette Salome Sprøytet: Edel Helium Heder Marigold Brage Fairytale Quench Rødhette Salome * Fra 2011 har en resultat fra både ubehandla og sprøyta ledd Forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i bygg Dette er en forsøksserie som ble startet i 2010 for å klarlegge effekten av soppbekjempelse og vekstregulering i bygg på Sør-Vestlandet bedre. Det er nærmest årvisse angrep av mjøldogg i denne landsdelen, og nedbørsforholdene gjør at det kan bli sterke angrep både av grå øyeflekk og byggbrunflekk. I tillegg kan legdepresset være stort i enkelte år. Forsøkene har fortsatt i perioden med et noe utvidet sprøyteprogram. Forsøkene blir anlagt i praktisk sådd 6-rads byggåker, og soppbekjempelsen og vekstreguleringen gjennomføres etter følgende forsøksplan: 1. Ubehandlet ml Moddus (BBCH 31-32) g Acanto Prima (BBCH 31-32) ml Stereo (BBCH 31-32) ml Moddus + 40 g Acanto Prima (BBCH 31-32) ml Cerone (BBCH 45-49) g Acanto Prima (BBCH 45-49) ml Comet Pro (BBCH 45-49) ml Proline (BBCH 45-49) ml Cerone + 40 ml Proline (BBCH 45-49) ml Stereo (BBCH 31-32) + 40 ml Cerone + 40 ml Proline (BBCH 45-49)

5 Tabell 4. Forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i bygg på Sør-Vestlandet 2015 Forsøks- Kornavling Strål. Stråkn. Akskn. Grå øyefl. B.br.flekk Spraglefl. Hl-v kv. Protein ledd Kg/daa Rel. cm % % % % % kg g % Ant. felt ,5 35,2 10, ,6 34,7 9, ,2 37,5 9, ,2 37,7 9, ,4 38,2 9, ,1 33,8 10, ,4 37,1 9, ,4 38,0 9, ,2 37,2 9, ,2 38,2 9, ,8 38,6 9,5 LSD 5 % i.s. - i.s. - i.s. i.s. i.s. Det ble gjennomført 2 forsøk i 2015, og avlingsnivået var høyt i forhold til tidligere år. Ett av forsøkene lå i sorten Heder, og ett i Brage. Det ble registrert en god del byggbrunflekk i forsøkene, ellers var sjukdomsangrepene relativt moderate. Det ble heller ikke notert legde. Men det ble registrert en del stråknekk, og relativt mye aksknekk. Tabell 4 viser at stråforkorting med Moddus alene har gitt en avlingsøkning på 4 prosent i forhold til ubehandlet, mens den seinere behandlingen med Cerone har gitt en avlingsøkning på 3 prosent. I og med at det ikke er registrert legde i forsøkene, må avlingsøkningen skyldes en reduksjon i forekomsten av aks- og stråknekk. Ofte kan en få avlingsnedgang ved bruk av stråforkortingsmidler hvis det ikke er legde i åkeren. Behandling med de ulike soppmidlene har gitt en avlingsøkning fra 30 til 125 kg, med minst avlingsøkning for Stereo alene ved BBCH 31-32, og størst for ledd 11 der en kombinerer Stereo ved BBCH med Proline + Cerone ved BBCH Denne behandlingen har hatt god effekt både på stråkvalitet og ulike sjukdomsangrep. Ledd med Acanto Prima har også gjennomgående gitt godt resultat. Vekstregulering alene (ledd 2 og 6), har gitt en tydelig reduksjon i både hektolitervekt og tusenkornvekt, selv om avlingene har økt. Dette er velkjente effekter, særlig hvis stråforkortingsmidler brukes uten at behovet er til stede. De ulike sprøyteleddene har gjennomgående redusert proteininnholdet en del. Dette er nok først og fremst en effekt av økt avlingsnivå. Tabell 5. Forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i bygg på Sør-Vestlandet Forsøks- Kornavling Strål. Stråkn. Akskn. Sein legde Grå øyefl. B.br.fl. Hl-v kv. Protein ledd Kg/daa Rel. cm % % % % % kg g % Ant. felt ,3 35,0 11, ,8 33,6 10, ,4 35,9 10, ,3 35,8 10, ,0 36,1 10, ,2 33,4 10, ,0 36,7 10, ,5 38,4 10, ,8 37,2 10, ,2 36,9 10, ,8 38,0 10,2 LSD 5 % is 5 5 0,9 2,0 0,5 I tabell 5 har en resultater fra 10 felt over 5 år. De er derfor sikrere enn resultatene fra ett enkelt år. De kombinerte behandlingene med sopp- og stråforkortingsmiddel ved BBCH har gitt høyest avling, men en

6 sein sprøyting med Proline alene har også gitt stor avlingsøkning. Proline har en allsidig og bra effekt mot de fleste av de vanlige sjukdommene i bygg. I tillegg kan en sein sprøyting (ved blomstring) med Proline også ha en brukbar effekt mot fusarium. Sprøyting ved BBCH skal imidlertid være i tidligste laget til å få særlig effekt mot fusarium. Også en sein sprøyting med Comet Pro har gitt god avlingsøkning. Soppbehandling ved skyting har medført bedre mating og større korn, og det forklarer en del av avlingsøkningen. Særlig Comet Pro ser ut til å ha hatt en gunstig effekt på kornstørrelsen. Den seine soppsprøytingen har også hatt en tilsvarende gunstig effekt på hektolitervekten. Vekstregulering alene har gitt en tydelig reduksjon i tusenkornvekt, selv om avlingene har økt. Behandlingen med Moddus har også gitt en klar reduksjon i hektolitervekten. Utfra 5 års resultater kan en trekke følgende konklusjoner: - Selv om de registrerte sjukdomsangrepene i gjennomsnitt for prøvingsperioden har vært relativt beskjedne, har en fått betydelige avlingsøkninger for flere av sprøyteleddene. Soppsprøyting bør derfor være obligatorisk ved dyrking av 6-radsbygg på Sør-Vestlandet. - Selv om det ikke er registrert veldig mye legde i forsøkene, har bruk av stråforkortingsmidler gitt en brukbar avlingsøkning, særlig i kombinasjon med soppbehandling. Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om stråforkortingsmidler skal brukes. - I middel for prøvingsperioden har det ikke vært noen ekstra avlingsøkning for å kombinere en tidlig soppsprøyting med den seine (ledd 11 i forhold til ledd 10).