Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Transkript

1 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, ( er en tjeneste som er utviklet av Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk Plantehelse. VIPS er finansiert over Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. I varslingen av eventuelle tiltak mot skadegjørere tas all tilgjengelig kunnskap om kulturplantene, skadegjørere og klima i bruk. For stadig å kunne videreutvikle VIPS er det kontinuerlig forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Utprøvingen av sorter i verdiprøvingen skjer uten behandling mot soppsjukdommer. Dette for å vektlegge betydningen av resistens mot sjukdommer. Fra og med 2002 er det ved siden av en del av verdiprøvingsfeltene i hvete anlagt forsøk med de samme sortene, og disse tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. Ved å bruke resultatene fra begge forsøksseriene kan en finne forskjellen mellom sorter med hensyn på utslag for soppbekjempelse, og dermed få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig for de ulike sortene. Hensikten med bekjempingen i forsøkene er dermed å holde sortene mest mulig friske og ikke behandling etter behov. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling. Forsøk i Det var 4 godkjente forsøk med sorter og soppbekjempelse i vårhvete i (Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Norsk Landbruksrådgiving Viken, Romerike Landbruksrådgiving og Bioforsk Øst Apelsvoll). Feltene ble behandlet med 150 ml Stereo når spissen av flaggbladet var synlig (BBCH 37) og 80 ml Proline ved skyting (BBCH 55). Noen opplysninger om feltene i er vist i tabell 1. Avlingsnivået var høyt i alle feltene. Meravlingene en oppnådde ved soppbekjempelse var også store, på tross av smittesanerende forgrøder i flere av feltene. Hektolitervekta økte etter soppbekjempelse i feltene, og spesielt mye i feltet med største avlingsutslag. Både avlingsøkingene og økningen i hektolitervekt ved soppbekjempelse var imidlertid mer beskjedne enn det en så i forsøkene i. Det var hveteaksprikk som dominerte i alle feltene i, i tillegg var det svake angrep av mjøldogg i enkelte sorter. Sjukdomsangrepene ble notert ved BBCH (melkemodning) i alle feltene. I feltet på Apelsvoll var de noterte angrepene relativt beskjedne, i underkant av 10 %. I SørØst ble det notert angrep av hveteaksprikk på omtrent samme utviklingsstadium, og angrepsgraden var i overkant av 10 % på de mest mottakelige sortene. Tabell 1. Noen opplysninger om forsøksfeltene i Sådato Høstedato Forgrøde Avlings-nivå* kg/daa Meravling v/soppb. kg/daa Økning i vann % v/høst** Økning i hlvekt kg** Apelsvoll 2/5 20/9 Vårhvete ,4 + 1,2 SørØst 4/5 12/9 Åkerbønne ,5 + 1,2 Romerike 3/5 13/9 Bygg ,2 + 4,6 Viken 3/10 Bygg ,6 + 1,8 * Gjennomsnitt av ubehandlet ** Økning i vanninnhold ved høsting/hl-vekt der det var satt inn soppbekjempelse

2 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 125 På Romerike ble det notert svært sterke angrep av hveteaksprikk. De mest mottakelige sortene hadde rundt 70 % angrep, og også der det var behandlet med soppbekjempingsmidler 2 ganger var angrepet på rundt 20 % i mest mottakelige sorter. Det var ikke mjøldogg i feltet. Avlingsutslagene var svært store, likeså økingen av hektolitervekt ved soppbekjempelse. holdt så friske som mulig, ble forskjellen mellom dem betydelig mindre enn uten soppbekjempelse. Med soppbekjempelse ga Zebra og Demonstrant høyest avling. De øvrige sortene ga avlinger rundt kg/daa mindre, bortsett fra Berserk som ga betydelig lavere avling enn de øvrige sortene også etter soppbekjempelse. I feltet i Viken ble det notert angrep av hveteaksprikk på 5 25 % i ubehandla sorter. Avlingsøkingene en oppnådde ved soppbekjempelse i dette feltet var likevel moderate sett i forhold til angrepsgraden i de øvrige feltene. Alle feltene ble høstet seint i, og sjukdomsangrepene kan ha utviklet seg ulikt i feltene utover høsten. Resultater i gjennomsnitt for de 4 feltene i er vist i tabell 2. I gjennomsnitt fikk en meravling på ca. 90 kg/daa kg for soppbekjempelse. I tabellen ser en at det er forskjell mellom sortene hvor sterke angrep de har fått av ulike sjukdommer på ubehandlet ledd. Behandling har reduserte angrepene av hveteaksprikk betydelig (ikke vist). Av tabell 2 ser en at meravlingene er store, og at de varierer en god del mellom sortene. Uten soppbekjempelse ga Mirakel størst avling, etterfulgt av Zebra, Demonstrant, Krabat og Laban. Berserk ga lavest avling. Bjarne ga mest igjen for soppbehandling, etterfulgt av Berserk og Demonstrant. Mirakel ga minst igjen for soppbekjempelse. Når sortene ble Det er notert sterkest angrep av hveteaksprikk i Bjarne og Berserk, og minst i Mirakel. Angrepet av hveteaksprikk i Mirakel var på nivå med Zebra, Demonstrant og Laban. Det er god sammenheng mellom oppnådd meravling og angrep av bladflekksjukdommer, bortsett fra for Mirakel. Soppbekjempelsen virket godt på angrepet også i Mirakel, men meravlingene en oppnådde i forsøkene i er svært beskjedne i denne sorten. Det var kun i feltet på Apelsvoll at Mirakel ga noen avlingsøking av betydning for soppbekjempelse. Tabell 2 viser at hektolitervekten har økt ved soppsprøyting, og tilsvarende resultater for 1000-kornvektene. Sammenhengen mellom meravlinger og øking av hl-vekta er rimelig god, likeså mellom avling og øking i 1000-kornvekt. Det er først og fremst matingen av kornet som blir bedre ved soppbekjempelse. Dette ser en også ved at vannprosenten er høyere etter soppbekjempelse, kornet bruker lengre tid fram til modning (figur 1). Korn Tabell 2. Resultater fra 4 felt med vårhvetesorter og soppbekjempelse i. Vanninnhold, hl-vekt og sjukdomsangrep (notert v/bbch 75, melkemodning og på flaggbladet seint i sesongen). Sjukdomsangrep uten soppbekjempelse Avling kg/daa Vann % * Hl-vekt, kg 1000 kornvekt, g Opptatt N kg/daa % akspr. Ubeh. m/soppb. v/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. BBCH 75** Gj.snitt 7 sorter ,3 78,8 +1,2 34,4 + 5,7 9,7 + 1,5 20 Bjarne ,2 75,9 + 4,2 29,7 + 8,2 8,8 + 2,8 28 Zebra ,3 79,5 + 2,5 36,5 + 6,8 9,7 + 1,6 18 Berserk ,2 78,8 + 3,1 34,8 + 6,5 9,0 + 1,5 26 Demonstrant ,0 80,0 + 1,7 34,7 + 5,7 9,9 + 1,5 15 Krabat ,5 78,4 + 2,5 33,9 + 4,1 10,3 + 1,3 22 Laban ,6 79,2 + 1,2 34,6 + 4,5 9,6 + 1,2 16 Mirakel ,7 79,9 + 0,5 36,9 + 3,7 10,7 + 0,3 14 Antall felt * i forhold til ubehandlet ** på ubehandlet

3 126 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avling kg/daa Bjarne Zebra Berserk Demonstrant Krabat Laban Mirakel Salgsverdi kr/daa, ubehandlet Endring salgsverdi kr/daa, v/soppbekj. Vann % v/høsting, u/soppbekj. Vann % v/høsting, m/soppbekj. 15 Figur 1. Salgsverdi av kornavlingen for de enkelte sortene ubehandlet, og merverdien av avlingen i kr/daa ved soppbekjempelse. Kostnader til bekjempelsen er ikke trukket fra, heller ikke ulikt behov for nedtørking. Figur 1 viser verdien av avlingen i kr/daa for de ulike sortene i gjennomsnitt for de 4 forsøkene i. Da er verdien regulert for proteininnhold og hektolitervekt. I beregningene er det forutsatt av Laban og Mirakel plasseres i klasse 2, hvis de plasseres i klasse 3 vil resultatet bli noe dårligere. Prisgraderinga for protein er avhengig av klassen sortene blir plassert i. Det er ikke tatt hensyn til falltall, eller til ulikt behov for nedtørking. Kostnadene til soppbekjempelse er heller ikke tatt med, men det er likt for alle sorter. Soppbekjempelsen som er satt inn er to fulle doser, noe som er noe mer enn det ville vært økonomisk optimalt. I praksis ville en kunne spare noen penger på soppbekjempelse for alle sortene, og spesielt i de som er sterkest mot bladflekksjukdommene. Mirakel ga det beste økonomiske resultatet der det ikke ble satt inn soppbekjempelse, deretter Zebra og Demonstrant. Der det er satt inn soppbekjempelse er imidlertid ikke forskjellene så store, og en tidlig sort som Bjarne kommer godt ut. Forskjellen i tidlighet mellom sortene er noe større enn det kommer fram i figuren, fordi noen av feltene ble stående lenge ute i. Seine sorter (se kapittel om verdiprøving i vårhvete annet sted i boka) gir større risiko for store nedtørkingsutgifter og kvalitetsforringelse i store deler av hvetedyrkingsområdene. Mirakel er den eneste sorten i forsøkene som har hatt noe legde i to av forsøkene. Sorten er lang og stråsvak. Det høye vanninnholdet ved høsting kan være forårsaket av legden. Ut i fra resultatene i verdiprøvingen er den satt til å ha tidlighet på nivå med Demonstrant. Mirakel har bare vært med i disse forsøkene ett år, og viser svært interessante resultater. Sorten er imidlertid mye mer stråsvak enn dagens vårhvetesorter, og dyrkingsteknikken må tilpasses slik at sortens kvaliteter utnyttes. Sorten er helt klart også interessant for økologisk dyrking.

4 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 127 Sammendrag for perioden - Tabell 3 viser resultater for sortene uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for 18 forsøk i perioden -. De stemmer godt overens med resultatene i når det gjelder forskjell mellom sorter i meravling for soppbekjempelse. I tabell 3 er hektolitervekt og 1000-kornvekt uten soppbekjempelse og endring av disse ved soppbekjempelse vist. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller i hl-vekt mellom sortene. Bjarne og Krabat har lavere hl-vekter og 1000-kornvekter enn de øvrige sortene. Forskjellene blir noe mindre etter soppbekjempelse. Årsvariasjon Tabell 3 viser angrep av mjøldogg, hveteaksprikk og hvetebladprikk som er notert i forsøkene i slutten av sesongen. Det er relativt godt samsvar mellom angrep av hveteaksprikk og meravlinger. Demonstrant er et unntak. I gjennomsnitt har en hatt noe større utslag på avling og kornstørrelse ved soppbekjempelse enn det angrepet av hveteaksprikk skulle tilsi. Demonstrant er en av de sterkeste sortene mot hveteaksprikk, men sorten er imidlertid mer mottakelig for mjøldogg enn de andre sortene i forsøkene, og enkelte år og felt har en registrert betydelige angrep. I disse forsøkene har Demonstrant gitt større avlingsøkinger for soppbekjempelse enn f.eks. Zebra. På grunn av den svake resistensen mot mjøldogg, risikerer en å måtte behandle Demonstrant tidlig med et soppbekjempingsmiddel. For hvetebladprikk har det sjelden vært registrert angrep i forsøkene de siste årene, og mest i blanding med hveteaksprikk. Den sistnevnte har vært dominerende. En har derfor ikke gode data på hvor mottakelige de enkelte hvetesortene er for denne sjukdommen. Det er stor variasjon mellom år i betydningen av soppbekjempelse. Meravlinger for soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøkene i årene 2002 er vist i figur 2, og i figur 3 er hektolitervektene uten og med soppbekjempelse vist. De siste årene med relativt fuktige somre har gitt store meravlinger for soppbekjempelse. I 2006 var det imidlertid bare i sorten Berserk at en registrerte meravlinger (ikke vist i figuren), og meravlingene var beskjedne også i denne sorten. Det er i årene med sterke sjukdomsangrep at forskjellene mellom sortene blir store, selv om en sort som Zebra ligger lavest i meravling de fleste år. For å utnytte disse sortsforskjellene best mulig, er det utviklet en mer sortstilpasset bekjempingsstrategi. I sjukdomsmodellene i VIPS er det på grunnlag av disse forsøkene lagt inn ulike resistensfaktorer, slik at modellen beregner at sjukdomsutviklingen er forskjellig. I modellen ligger Zebra og Demonstrant inne med en resistensfaktor på 8, mens Bjarne har en faktor på 4. De to førstnevnte sortene vil dermed få seinere varsel enn Bjarne. I fortsettelsen bør en i tillegg arbeide med sortstilpasset dosevalg. Korn Tabell 3. Sammendrag av 18 felt med vårhvetesorter og soppbekjempelse - Avling kg/daa Hl-vekt, kg 1000 kornvekt, g Opptatt N kg/daa % Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. mjøldogg Gj.snitt 6 sorter ,9 76,9 +2,8 32,5 + 5,3 9,4 + 1,8 % angrep seint i sesongen, ubehandlet % akspr. % bladpr. Bjarne ,9 + 4,2 28,6 + 7,2 9,1 + 2, Zebra ,5 + 2,1 36,1 + 3,6 9,8 + 1, Berserk ,3 + 3,4 32,8 + 5,6 9,0 + 1, Demonstrant ,9 + 2,5 32,8 + 5,5 9,3 + 2, Krabat ,5 + 3,4 31,0 + 5,3 9,8 + 1, Laban ,1 + 1,6 33,9 + 4,2 9,5 + 1, Ant felt

5 128 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Meravling i kg/daa ved soppbekjempelse Bjarne Zebra Demonstrant Krabat Figur 2. Meravlinger oppnådd ved soppbekjempelse i sortsfeltene i perioden Hveteprisen bestemmes av en rekke forhold. For det første må falltallet være tilstrekkelig høyt for at avlinga skal bli klassifisert som mathvete. Likeså er det en nedre grense for hl-vekt og for proteininnhold. Hvetesortene plasseres i ulike grupper etter hvor sterk proteinkvalitet de har, og i disse klassene blir tillegg og trekk for proteininnhold differensiert. I fôrhvete gis det også tillegg for høyt proteininnhold. For sortene som er med i disse forsøkene er Bjarne og Berserk plassert i klasse 2, Zebra, Demonstrant og Krabat er plassert i klasse 4. Trekkene for lav hektolitervekt er betydelige, og vil normalt ha større betydning for hveteprodusentens økonomiske resultat enn tillegg og trekk for protein (forutsatt at proteininnholdet ikke er så lavt at hveten blir klassifisert til fôr). Etter -sesongen med svært store trekk for lav hektolitervekt spesielt i Bjarne, har en hatt stor oppmerksomhet på hvordan den nye betalingsordningen (der betalingen er etter hektolitervekt i stedet for trekk for skrumpet korn) virker for småkorna sorter. I figur 3 er hektolitervekt for noen av vårhvetesortene uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøkene i årene 2002 vist. Grensen for hektolitervekt for klassifisering av hveten til mat er 76, og det gir trekk i pris for hektolitervekter under 79. En ser at det er de siste 4 5 årene en har hatt problemer med lave hektolitervekter. I de fleste tilfellene vil soppbekjempelse føre til at hl-vektene er godt over grensa for mathveteklassifisering, som oftest også over grensa for trekk pga. lav hektolitervekt. Bjarne, og også Krabat (ikke vist i figuren), ville imidlertid de siste årene blitt gitt trekk for lav hektolitervekt også ved soppbekjempelse. Det er derfor ekstra viktig å følge opp soppbekjempelsen i småkorna sorter.

6 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Bjarne u/soppbekj. Zebra u/soppbekj. Demonstrant u/soppbekj. Bjarne m/soppbekj. Zebra m/soppbekj. Demonstrant m/soppbekj. Grense mat Grense trekk 82 Hektolitervekt, kg Korn Figur 3. Hektolitervekt for vårhvetesorter uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøkene i årene Grensen for hektolitervekt for klassifisering av hveten til mat er 76, og det er trekk i pris for hektolitervekter under 79. Konklusjon Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de siste årene. Alle årene har imidlertid hatt gode forhold for utvikling av bladflekksjukdommer. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere på en annen måte mellom sortene. Sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldoggangrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. En bør kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mirakel er en interessant sort, som synes å ha lite behov for soppbekjempelse. Sorten krever imidlertid en annen dyrkingsteknikk enn de øvrige sortene for å unngå legde og for å beholde kvaliteten. Det er spesielt viktig å følge opp med soppbekjempelse i sorter med lav hektolitervekt hvis det er gunstig vær for bladflekksjukdommer. En sort som Bjarne be taler godt for bekjempelse. Risiko for fôrklassifisering er stor i denne sorten hvis den får sterke sjukdomsangrep.