Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Transkript

1 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Det er stort fokus på risiko for resistensutvikling både når det gjelder insekter, ugras og sopp. Innen de kjemiske plantevernmidler dominerer enkelte middelgrupper markedet, og dermed blir risikoen for utvikling av resistens veldig stor. Innen korn var lenge triazolgruppen viktig i sjukdomsbekjempelsen (blant annet Tilt, men også det nye midlet Proline hører til her). De seinere årene har gruppen strobiluriner dominert (gjerne i blanding med et triazol), til en de siste årene har sett at virkningen er blitt dårligere. I tillegg til disse gruppene har en cyprodinil (i Stereo og Acanto Prima) og fenpropimorf (Forbel) som har andre virkningsmekanismer. Det er midler i et par andre grupper også, blant annet karboxamider, men disse er foreløpig ikke på markedet i Norge. Virkningsmekanismen til et middel/middelgruppe er avgjørende for hvor lett resistens oppstår. Hvis en sopp blir resistent mot et strobilurin, blir den resistent mot alle de andre strobilurinene også. For triazoler ser en at etter lengre tids bruk kan økt toleranse oppstå hos soppene, men i denne gruppen kan fortsatt et annet triazol ha full virkning. En rekke tiltak anbefales for å redusere risikoen for utvikling av resistens hos soppsjukdommene i korn. En kan minske smittetrykket ved hjelp av vekstskifte, sorter som er sterke mot sjukdommene og ulike dyrkingstekniske tiltak som pløying, såtidspunkt og gjødslingsteknikk. Det er videre viktig å behovstilpasse all bekjemping ved bruk av varsling og tilpassing til værforhold/værprognoser. Videre er det viktig å bruke midler med god effekt når en behandler, og helst blandinger av midler med ulik virkningsmekanisme. Ved gjentatte behandlinger bør en så langt det går veksle mellom midler med ulike virkningsmekanismer. Men det er et begrenset antall midler med ulik virkemekanisme på markedet. I 2010 ble det derfor startet en forsøksserie der en sammenligner midler og blandinger i vår- og høsthvete. Det er brukt ¾ dose for de ulike midlene, og noe tilsvarende for de blandinger som er brukt. For det reine strobilurinet Comet Pro, er dette tatt med i 2 ulike doser i tillegg til ¾ dose Proline i forsøkene i 2011, da forsøkene i 2010 viste at strobiluriner aleine hadde en liten og usikker effekt på sjukdommer og avling. Behandlingen i forsøkene har blitt utført rundt skyting. Forsøksplanen er vist i tabell 1. Korn

2 86 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Tabell 1. Forsøksplan og innhold av virksomme stoffer ved den valgte dosen. Sammenligning av midler og blandinger for soppbekjempelse i hvete Ledd Middel Mengde/ daa 1 Ubehandlet Virksomt stoff, g/daa Triazoler Strobiluriner Karboxamid 2 Stereo* 112,5 ml Zenit* 75 ml Proline* 60 ml 15 5 Aviator Xpro** 93,8 ml Delaro 75 ml Acanto Prima 112,5 g 9 34 Bixafen 8 Proline + Stereo ml Prol. + Comet Pro ml Prol. + Comet Pro ml Aviator Xpro + Stereo 46, ml Proline + Acanto P 30ml + 56 g Bay F 105** 75 ml 15 5 * Stereo 312,5 EC, Zenit 575 EC, Proline 250 EC ** Ikke godkjent i Norge Det var to felt i høsthvete, og 6 felt i vårhvete. I tabell 2 er noen data for de enkelte forsøksfeltene vist. Tabell 2. Noen opplysninger om de enkelte forsøksfeltene i 2011 Sted Sort Avling ubehandlet avlingsøking snitt ledd 8-12 Behandling dato Behandling, BBCH Propikonazol Protiokonazol Pyraklostrobin Trifloxystrobin Pikoksystrobin Cyprodinil Fenpropidin Høstedato Forgrøde SørØst Zebra / /9 Vårhvete Romerike Demonstrant / /9 Hedmark Bjarne /6 53 8/9 Vårhvete Solør-Odal Bjarne / /9 Havre Østafjells Zebra /7 20/9 Vårhvete Viken Finans /6 59 4/8 Høsthvete N. Trøndelag Bjørke / /8 Bygg Apelsvoll Bjarne / /9 Vårhvete Avlingsnivået lå høyt i feltene, og det var store og lønnsomme avlingsutslag for soppbekjempelse. Både på Østlandet og i Midt-Norge viste Vips-beregningen behov for soppbekjempelse i feltene allerede i slutten av mai første uke av juni. Det er noe lavere avlingsøking for soppbekjempelse i de to høsthvetefeltene. Dette kan skyldes at feltene var tidligere modne enn vårhvetefeltene, slik at soppangrepene ikke hadde så lang tid på å utvikle seg utover høsten. Undersøkelser av bladprøver i laboratorium viser at hveteaksprikk (S. nodorum) var dominerende sjukdom i alle felt, i tillegg var det hvetebrunflekk (DTR) i mange av feltene. I 2011 var det bare litt hvetebladprikk i noen av feltene. Feltet i Viken hadde noe angrep av Cephalosporium. Behandlingene som er brukt

3 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 87 vil ikke føre til redusert angrep av denne soppen. I feltet på Apelsvoll var det noe rotdreper, behandlingene som er satt inn har heller ingen virkning på dette angrepet. I tabell 3 er resultater i gjennomsnitt for alle feltene i 2011 vist. Tabell 3. Avling og kornkvalitet i gjennomsnitt for 8 felt med sammenligning av midler og blandinger i 2011 Ledd Avling kg/daa Relativ avling Vann v/høst Hl-vekt 1000-kornvekt Protein Opptatt N kg/daa angrep bladflekk seint ,0 73,2 30,6 12,4 9, ,8 74,7 34,5 12,1 10, ,3 73,9 33,3 12,2 10, ,7 75,3 34,5 11,9 10, ,8 75,0 34,5 12,0 10, ,5 75,0 34,3 11,9 10, ,9 74,6 34,2 12,1 10,6 30 Korn ,7 75,2 34,6 12,1 11, ,7 75,2 34,7 11,8 10, ,9 75,3 34,7 11,9 11, ,2 75,1 34,3 12,2 11, ,0 74,9 34,4 12,2 11, ,5 75,2 34,8 11,9 10,8 24 P <0,01 0,02 <0,01 <0,01 0,2 <0,01 <0,01 LSD ,5 0,5 1,4 0,3 0,4 8 Ledd 1 7 er ulike handelspreparater. Aviator Xpro (ledd 5) er ikke godkjent, det ligger inne søknad om godkjenning for preparatet. Proline (ledd 4) har bare et virksomt stoff, de øvrige er blandinger av to virksomme stoff i en ferdigblanding. Alle midlene har gitte en stor avlingsøking. Av midlene er det bare Zenit som skiller seg ut med å ha gitt en statistisk sikker mindre avlingsøking enn de øvrige midlene. Zenit er for øvrig på vei ut av det norske markedet. Det er en tendens til at midler som inneholder protiokonazol (det virksomme stoffet i Proline) har gitt noe større avlingsøking enn de øvrige midlene. I ledd 8 12 er ulike handelspreparater blandet. Ledd 13 er kun tatt med i forsøkene for å få med et annet blandingsforhold mellom protiokonazol og bixafen, dette for å kunne gjøre beregninger av virkningen av de enkelte virksomme stoffene. Ledd 13 vil derfor ikke bli kommentert videre. Proline inngår i alle blandingene, ved at Delaro er en blanding av Proline og et strobilurin, og Aviator Xpro er en blanding av Proline og bixafen. Mengden av protiokonazol (virksomt stoff i Proline) varierer imidlertid mellom blandingene (tabell 1). Alle blandingene (ledd 8 12) har gitt avlinger omtrent på samme nivå i gjennomsnitt for forsøkene, det er ingen sikre forskjeller mellom dem. Ledd 9 og 10 har fått ¾ dose Proline, og i tillegg 30 eller 50 ml Comet Pro (30 ml Comet Pro tilsvarer 25 ml Comet). Blandingen med Comet Pro har gitt litt høyere avling enn Proline aleine (ledd 9 vs. ledd 4). En øking av dosen Comet Pro ut over 30 ml har imidlertid ikke gitt noen avlingsgevinst. Blandingene Proline/Stereo, Proline/Acanto Prima og Stereo/Aviator Xpro viser at det er mulig å blande en

4 88 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) mindre dose Proline med andre preparater og oppnå en virkning fullt på høyde med Proline aleine. Dette er viktig i en resistensstrategi spesielt i vårhvete der en ofte bare behandler en gang. Soppbekjempelse har økt kornstørrelsen og hektolitervekten. Det er godt samsvar mellom denne økingen og de avlingsøkinger en har oppnådd. Økingen i kornstørrelse kan forklare nesten hele avlingsøkingen. Kornstørrelsen og hl-vektene er imidlertid relativt lave i gjennomsnitt for feltene. I de to høsthvetefeltene ville kornet, også fra ubehandla ledd, blitt avregnet som mathvete. For vårkornfeltene ville ubehandla ledd i alle felt blitt avregnet som fôrhvete, det samme gjelder resten av leddene i tre felt. For de resterende felt med vårhvete ville de fleste av leddene med soppbekjempelse blitt avregnet som mathvete, men med til dels store trekk. Det var en tendens til en svak nedgang i proteininnholdet med økende avling. Totalopptaket av nitrogen i kornavlingen økte imidlertid med økende avling. Hveteaksprikk var dominerende sjukdom i alle feltene i Som oftest finner en flere sjukdommer i feltene, og undersøkelser av bladprøver fra feltene viste at det var hvetebrunflekk (DTR) i de fleste feltene. I tabell 3 er notatene for angrep av bladflekksjukdommer på slutten av sesongen vist. En ser at angrepet av var betydelig i gjennomsnitt for feltene i slutten av sesongen. Variasjonen mellom feltene var imidlertid relativt stor. Dette kan også skyldes at det er noe variasjon i noteringstidspunktet. Værforholdene høsten 2011 førte til rask utvikling av etablerte angrep. Det er godt samsvar mellom den sjukdomskontrollen en har registrert og de meravlinger en har oppnådd. Sammendrag for I tabell 4 er sammendrag for til sammen 15 felt i 2010 og 2011 presentert. Mange av handelspreparatene har vært med i forsøkene begge årene. For blandingene ble gjort noen endringer før 2011, og det er bare blandingen av Stereo og Proline og av Acanto Prima og Proline som har vært med begge årene. Tabell 4. Sammendrag av 15 felt med sammenligning av midler og blandinger for soppbekjempelse i hvete i Avling Ledd Middel* Kg/daa Rel. Hl-vekt, kg kornvekt, g Protein mjøldogg aksprikk BBCH 75 aksprikk BBCH 85 bladprikk* BBCH 85 brunflekk seint 1 Ubehandlet ,2 31,9 12, Stereo ,8 35,1 12, Zenit ,2 34,4 12, Proline ,4 36,0 12, Delaro ,1 35,5 12, Acanto Prima ,5 34,6 12, Proline + Stereo 12 Proline + Acanto P ,3 36,1 12, ,2 35,2 12, P <0,01 <0,01 <0,01 1,3 16 <0,01 <0,01-0,4 LSD ,5 0, Ant. felt * Dosering se tabell 1 ** bladprikk og eller DTR

5 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 89 Av handelspreparatene har Zenit og Acanto Prima gitt noe mindre avlingsøking enn de øvrige. 30 ml Proline blandet med enten Stereo eller Acanto Prima har gitt avlingsøking fullt på høyde med 60 ml Proline. Det samme gjelder virkningen på angrepet av hveteaksprikk. En ser av tabellen at Acanto Prima har gitt dårlig effekt på hvetebladprikk (bare notert i ett felt), og det gjenspeiler seg også i blandingen Proline + Acanto Prima. Hveteaksprikk er dominerende av bladflekksjukdommene i hvete i Norge, spesielt i vårhvete. I høsthvete forekommer imidlertid ofte hvetebladprikk i områdene sør for Oslo. I dette området kan også hvetebrunflekk (DTR) forekomme, først og fremst der det er redusert jordarbeiding. De to siste sesongene har mye av høsthveten vært noe tynn og ujevn, og det har bare vært få felt i høsthvete. Undersøkelser av bladprøver fra feltene har vist at det kun var i to av feltene i 2010 at hvetebladprikk var den dominerende sjukdommen, ellers har det vært aksprikk. Det har vært hvetebrunflekk (DTR) i mange av feltene, men det er sjelden skilt mellom de ulike sjukdommene ved notater i feltene. Propiconazol som fins i både Stereo og Zenit er effektiv mot hvetebrunflekk. Ifølge «Dansk Landbrugsrådgivning» har protiokonazol også samme grad av virkning. Erfaringer fra England viser en noe dårligere effekt av propikonazol enn av protiokonazol mot både hveteaksprikk og hvetebladprikk (The HGCA wheat disease management guide 2011). Hvorvidt effekten av protiokonazol er bedre mot hvetebladprikk enn mot hveteaksprikk er usikkert. Cyprodinil, som fins i Stereo og i Acanto Prima, har dårlig effekt både mot hvetebladprikk og hvetebrunflekk. Forsøkene er designet slik at de virksomme stoffene blir prøvd sammen med ulike blandingspartene, eller i forskjellig blandingsforhold med en blandingspartner. På den måten kan en ved hjelp av multiple regresjoner beregne virkningen av hvert enkelt virkestoff som er med (unntatt fenpropimorf som bare er med i ett ledd). En har kjørt slike multiple regresjoner for alle avlingsdata fra felt i denne serien i 2010 og 2011, samt tilsvarende for forsøkene med bixafen (omtalt annet sted i boka). Hvis en bruker faktorene for de enkelte virkestoffene sammen med doseringen kan en lage en teoretisk avlingsgevinst for midlene og blandingene som en har brukt i forsøkene. Disse beregningene er presentert i tabell 5. En må være oppmerksom på at slike beregninger bare er gyldige innenfor området der de ulike virkestoffene er prøvd. Det er samspill mellom enkelte virkestoffer, det vil si at en blanding virker bedre eller dårligere enn stoffene hver for seg. De fleste samspillene er små og positive og til dels usikre. Det er tendens til negativt samspill mellom protiokonazol og bixafen. Det vil si at begge stoffene gir meravlinger alene, og i blandinger når begge stoffene blir gitt i relativt lav dose. Når en av de to virksomme stoffene blir gitt i stor dose, vil ikke blandingspartneren bidra til videre avlingsøking. Korn Tabell 5. Tabellen viser hvor mye de ulike virksomme stoffene bidrar til avlingsøking i forsøkene i 2011, basert på ligning fra multipple regresjonsberegninger for viksomme stoff og samspill mellom disse i forsøk i 2010 og Resultatene som er målt i gjennomnsitt for de 8 forsøkene i 2011 og i gjennomsnitt for forsøkene i 2010 og 2011 er vist i kolonnene til høyre Ledd Middel Mengde/ daa Beregnet bidrag til meravling i kg/daa Propikonazol Protiokonazol Strobilurin Cyprodinil Bixafen Målt meravling kg/daa Sum Ubehandlet Stereo* 112,5 ml Zenit* 75 ml Proline* 60 ml Aviator Xpro** 93,8 ml Delaro 75 ml Acanto Prima 112,5 g Proline + Stereo ml Proline + Comet Pro ml Proline + Comet Pro ml Aviator Xpro + Stereo 46, ml Proline + Acanto P 30ml + 56 g * Stereo 312,5 EC, Zenit 575 EC, Proline 250 EC ** Ikke godkjent i Norge

6 90 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) En ser at de beregnede meravlingene er noe lavere enn det som ble målt i gjennomsnitt for forsøkene i Beregningene er basert på vår- og høsthvetefelt, felt med ulike sjukdommmer i årene 2010 og De beregnede meravlingen er kg/daa lavere enn de målte avlingene Meravlingene en har oppnådd i forsøkene i 2011 er imidlertid også ca. 10 kg/daa høyere enn det en oppnådde i gjennomsnitt for feltene i og begge årganger ligger til grunn for beregningene. Beregningene viser at strobiluriner bidrar til en liten og usikker meravling. Midler og blandinger som inneholder strobiluriner har imidlertid gitt noe høyere meravling i forsøkene i 2011 enn i beregningen. Dette kan skyldes at resistensnivået for strobiluriner er varierende, og at strobiluriner har en bedre effekt mot bladflekksjukdommer enn forsøkene i 2010 tydet på. Zenit inneholder i tillegg til stoffene som inngår i beregningene fenpropidin. Dette stoffet har god virkning mot mjøldogg, og dette kan være en årsak til at meravlingene er høyere enn det beregningene viser. Tilsvarende beregninger utført på 4 felt (fordelt på 2 ulike forsøksserier) i 2010 der hvetebladprikk var dominerende viste en noe svakere og mer usikker effekt av cyprodinil (Stereo og Acanto Prima) enn de beregningene som er grunnlaget for tabell 5. En trenger imidlertid flere forsøk der hvetebladprikk dominerer, spesielt felt med høsthvete, for å kunne gi gode differensierte anbefalinger. Sammendrag To års resultater og et begrenset antall forsøksfelt spesielt innen høsthvete og med bladprikk som dominerende sjukdom, gir ikke godt nok grunnlag for å anbefale blandinger under ulike forhold. Proline har gitt meget godt resultat. Forsøkene tyder på at en ved å kombinere midler med ulik virkningsmekanisme kan få like god effekt som med Proline aleine. Slike blandinger vil være et godt tiltak for å beholde Proline med god effekt også i framtida. Resultatene så langt i denne forsøksserien viser at det er mulig å komponere gode blandinger av ulike virksomme stoffer. En trenger flere årganger og flere forsøk i både vår- og høsthvete for å gi gode anbefalinger om blandinger og blandingsforhold under ulike forhold.