Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn

Transkript

1 Foto: Bjørn Inge Rostad Plantevern i korn

2 150 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen / unni.abrahamsen@planteforsk.no Terje Tandsether / terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Overvintringsskader hos høstkornet kan ha ulike årsaker. Oppfrysing av planter med påfølgende uttørking kan være en årsak. Kvelning på grunn av is og vann eller direkte frostskader på grunn av dårlig herding kan også gi stor utgang av planter. Plantene blir best herdet, og tåler dermed vinteren best dersom det blir gradvis lavere temperatur utover høsten. Høstkornplantene lever under snøen, det vil si at de tærer på opplagsnæringen. En lang vinter vil dermed svekke plantene mer enn en kort vinter. Størst utslag gir det på planter i dårlig kondisjon. Det vil stort sett si seint sådd åker, eller åker med dårlig forgrøde. Svekkelse på grunn av dårlig forgrøde kan skyldes næringsmangel utover høsten, men også svekkelse på grunn av angrep av ulike soppsjukdommer. Soppsjukdommene snømugg (Microdochium nivale), hvit grastrådkølle (Thypula ishikariensis), rød grastrådkølle (Thypula incarnata) og stor grasknollsopp (Myriosclerotinia borealis) er andre årsaker til overvintringsskader i høstkornåkeren. Av disse er snømugg den som er av størst betydning, de andre opptrer noe mer sporadisk. Angrepet av snømugg øker med økende varighet av snødekket. Skaden blir størst hvis plantedekket er tett og frodig, i tillegg til at jorda er tien under snøen. Mye planterester (spillkorn, ugras, halm) i overflata vil øke risikoen for skade, særlig hvis en har langvarig snødekke på tien mark. Ofte er det en kombinasjon av flere av disse faktorene som gjør at en får overvintringsskader. Resultater fra vinteren 2002/2003 Det ble sådd mye høstkorn høsten Det var fine forhold for såing en lang periode, og jordtemperaturen var høy. Høstkornet utviklet seg bra, og på grunn av stor bladmasse der det var sådd tidlig, ble det planlagt behandling mot overvin-

3 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) 151 tringssopper også i distrikter der behovet normalt er ikke er så stort. Fra midten av oktober kom det imidlertid en del nedbør, i de indre distriktene kom den som snø. Værforholdene i siste halvdel av oktober førte til at det ble sprøytet mindre mot overvintringssopper enn planlagt, spesielt i de sørlige områdene. Snøen ble liggende i de fleste områdene fra før jul til langt utpå våren. Kun i områdene langs Oslofjorden var det perioder der det var bart i løpet av vinteren. Det var lite eller ingen tele under snøen. Det ble betydelige angrep av snømugg i mange distrikter, i innlandet kunne en også se betydelige angrep av grastrådkølle. Det var 6 godkjente forsøk med behandling mot overvintringssopp i 2002/2003. Feltene lå i Buskerud, Telemark, Romerike, Hedmark og Sør-Østerdal forsøksringer, og på Apelsvoll. Feltene ble sådd i perioden 23. august 9. september. På Apelsvoll var feltet lagt i hybridrug, i Sør-Gudbrandsdal i rughvete og i de øvrige feltene var det høsthvete. I Buskerud var det ingen utgang av planter i løpet av vinteren, og heller ikke avlingsutslag for behandling. Feltet i Hedmark hadde ca. 40 % utgang på grunn av snømugg på ubehandlet ledd. I dette feltet var det avlingsutslag på 5 7 % for behandling. I de øvrige feltene var utgangen på grunn av sjukdommer % på ubehandlede ledd. Utgangen skyldtes i hovedsak trådkølle i Telemark og Sør- Gudbrandsdal, snømugg på Romerike, og begge sjukdommene på Apelsvoll. Figur 1 viser forsøksfeltet på Romerike våren Figur 1. Forsøksfelt med sprøyting mot overvintringssopp (foto: Forsøksringen Romerike)

4 152 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 1. Resultatene i gjennomsnitt for alle feltene i 2003, og gjennomsnitt for 19 felt i perioden Gjennomsnitt 6 felt 2003 Gjennomsnitt Avling Vann % Pl.best Avling Vann % Pl.best kg/daa Rel. v/høst vår % kg/daa Rel. v/høst vår % Ubehandlet , , ml Impuls Pro , , ml Sportak , , ml Amistar , , ml BAS01F , ml Stratego , , ml Zentit , ml Amistar Pro ,3 83 Antall felt P % 0,11 0,11 <0,01 0,14 0,02 <0,01 I gjennomsnitt for feltene var det stor avlingsgevinst for å behandle mot sjukdommer høsten 2002 (tabell 1). Ikke-strobilurinene Sportak og Zenit ga en avlingsøking på ca. 45 % i gjennomsnitt, mens strobilurinene ga en øking på ca. 70 %. Det var ingen sikre forskjeller mellom strobilurinene. Årsaken til utgangen var snømugg og trådkølleangrep. Ut i fra utgangen i de enkelte feltene kan en imidlertid ikke si noe om hvilke midler som er best mot trådkølle eller mot snømugg. I feltet på Apelsvoll var begge sjukdommene til stede. Selv om det var stor forskjell i hvor stor del av plantebestandet som var gått ut, kunne en ikke se noen forskjell i forholdet mellom de to sjukdommene mellom rutene. Selv om bladverket ser dødt ut om våren når plantebestandet blir vurdert, vil plantene kunne komme seg. Hvis en drar opp plantene, og plukker planten fra hverandre, vil skuddet kunne være grønt og rotsystemet intakt. Da vil planten som oftest overleve, men må starte på nytt med busking. I 2003 var værforholdene om våren svært bra for høstkornet, og de plantene som overlevde fikk optimale forhold. En ser at på tross av svært beskjedent plantebestand, har ikke avlingen blitt katastrofalt dårlig. Selv i de to feltene der plantebestandet ble vurdert til å være 1 2 % på ubehandla om våren, var avlingen kg/daa. Vanninnholdet ved høsting var svært høyt for ubehandla ledd i forhold til der det var satt inn empelse. De få plantene som overlevde, busket seg svært god, men ble dermed kraftig forsinket og ujevnt modne.

5 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) 153 Avling i % av "full avling" y = -0,0112x 2 + 1,6703x + 34,862 R 2 = 0,8368 Avling % av "full avling", Telemark Avling % av "full avling", Romerike Avling % av "full avling", Hedmark Avling % av "full avling", Sør Gudbrandsdal Avling % av "full avling", Apelsvoll Plantebestand om våren, % Figur 2. Avling på de enkelte ledd i % av leddet med best avling, sett i forhold til plantebestand om våren. Data fra de 5 feltene med vinterskader 2002/2003 I figur 2 er avlingene på de enkelte ledd i % av full avling (leddet med best avling på feltet er satt til full avling = 100 %) sett i forhold til plantebestandet om våren for de enkelte feltene. En ser at en har økende avling opp til ca. 60 % plantebestand. Når plantebestandet var over 60 % om våren, er utslagene mindre i de fleste feltene. Det tyder på at de gjenlevende plantene klarer å utnytte plassen dersom forholdene ellers ligger til rette for det. Det tåles med andre ord noe utgang på grunn av sopp dersom plantene ikke blir stresset av andre årsaker. Et tynt plantebestand om våren som skyldes utvintring på grunn av klimatiske forhold, vil som regel ikke kunne kompensere i samme grad, da plantene som har overlevd ofte er svake. For feltet i Telemark ble det mye legde i leddene med best overlevelse, og dermed også en avlingsnedgang. Gjennomsnitt for Amistar ble prøvd mot overvintringssopp første gang i Fra og med 2000 har også Impuls Pro og Stratego også vært med i forsøkene. I tabell 1 er resultatene fra 19 forsøk i perioden vist. De fleste av feltene har vært plassert i områder der en år om annet kan vente skade på grunn av sopp om vinteren. Ett av feltene lå i rughvete, 6 i rug, mens de øvrige var anlagt i høsthvete. En får ofte større skade av sopp i rug og rughvete enn i hvete, da bladmassen som regel er større ved innvintring. Strobilurinene/strobilurinblandingene, Impuls Pro, Amistar og Stratego, har gitt større avlingsøking enn Sportak. Det er ingen påvisbare forskjeller i resultatet

6 154 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) mellom de ulike strobilurinene. For de dyreste midlene (strobilurinene) trenger en 5 6 % avlingsøking for å betale midlene ved et avlingsnivå på 500 kg/daa. I gjennomsnitt for alle feltene i denne perioden har en hatt klar lønnsomhet i behandlingen. De store skadene en fikk vinteren 2002/2003 virker mye inn på disse gjennomsnittsresultatene. I gjennomsnitt for 27 forsøk i perioden (Abrahamsen & Tandsether 2003), ga Sportak 7 % avlingsøking og Amistar 9 %. Forskjellen i avlingsutslag mellom Sportak og Amistar er tydeligst der skadene var store. Dette skyldes, som før nevnt, at ved beskjedne skader klarer plantebestandet ofte å kompensere for de utgåtte plantene. Anbefaling Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2003 ble det også gitt dispensasjon for å bruk Amistar. Litteratur: Abrahamsen, U & T. Tandsether Sprøyting mot overvintringssopp. Jord- og plantekultur Grønn forskning 7(1):

7 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 155 Strategier for empelse i bygg og hvete Oleif Elen 1) / oleif.elen@planteforsk.no Unni Abrahamsen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Strobilurinene (Amistar, Stratego) har vært helt dominerende midler for empelse i hvete de siste årene, både i Norge og i det øvrige Europa. Men etter få år utviklet det seg mjøldoggraser som var resistente mot denne middelgruppen. Dette har ført til at en har brukt andre midler enn strobiluriner, eller disse i blanding med andre midler for å bekjempe mjøldogg. Strobiluriner har også hatt god virkning i bygg mot spragleflekk og byggbrunflekk. Det er nå oppdaget resistens mot strobiluriner hos Septoria tritici, hvetebladprikk, i flere land i Europa, blant annet i Danmark. En har ennå ikke funnet resistens hos Stagonospora (Septoria) nodurum, hveteaksprikk, som er mest vanlig i Norge. Det er mye som tyder på at det også vil kunne utvikle seg resistens hos hveteaksprikk og byggbrunflekk. I Norge er behandlingshyppigheten lav i forhold til landene med lang og varm vekstsesong og intensiv hvetedyrking, og slik sett er risikoen for resistensutvikling noe lavere hos oss. En bør imidlertid ta denne risikoen alvorlig. Strobilurinene er overlegne i effekt mot hveteaksprikk, og har gitt en bedre lønnsomhet enn andre midler. Det ser ikke ut til å komme nye effektive midler annet enn strobiluriner i nærmeste framtid. Derfor er det viktig at vi ikke sløser bort strobilurinene som effektive hjelpemidler i korndyrkinga. For å beholde strobilurinene må en velge strategier som gjør risikoen for resistensutvikling liten. Mjøldogg spres over lange avstander, og resistensutvikling i andre land kan også få konsekvenser i Norge. Dette skjer ikke med hveteaksprikk og byggbrunflekk. Hovedspredinga her er med vannsprut fra planterester i jorda. Men sjukdommene overføres også med såkorn, og kan spres med vind over kortere avstander. Resistente raser av soppene kan derfor også spres over større områder.

8 156 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) I Norge har Amistar, Amistar Pro og Stratego vært på markedet. Amistar er et reint strobilurin, Amistar Pro er Amistar blandet med Forbel. Forbel har liten/ingen effekt mot hveteaksprikk. Stratego er et strobilurin blandet med Tilt. I de fleste land i Europa har nivået av strobilurinresistens økt i Strategiene en baserer seg på for å redusere problemet med resistens, er først og fremst at strobilurinene skal være blandet med et annet preparat som har god virkning mot Septoria tritici. I tillegg brukes ikke-strobiluriner i veksling med strobilurinblandingene. I Norge vil nok også strobilurinene i framtida ha bladingspartnere som virker mot hveteaksprikk. Med risikoen for utvikling av resistens som bakgrunn, ble det satt i gang forsøk i bygg, vår- og høsthvete med ulike bekjempingsstrategier i hvete i Formålet med forsøkene er å utvikle sprøytestrategier som gir god effekt mot soppsjukdommer og som samtidig hindrer resistensutvikling mot strobilurinene. Strategiene ble lagt opp slik at det ble brukt et strobilurin kun en gang pr. sesong. Forsøkene ble anlagt som blokkforsøk med 2 gjentak. Både i bygg og i hvete er Stereo brukt som ikke-strobilurin, og Stratego som blandingspreparat der et strobilurin inngår. Forsøk i bygg Det ble anlagt seks forsøk i byggåkre i henholdsvis Forsøksringen Romerike, Orklaringen (avlingsdata mangler), Sør-Gudbrandsdal forsøksring, Namdal forsøksring, Solør-Odal forsøksring og Øvre Østfold forsøksring. Forsøkene i bygg ble anlagt etter følgende plan: Ledd 1. Ingen behandling Ledd ml Stereo ved BBCH 32 Ledd ml Stereo ved BBCH 32 Ledd ml Stereo ved BBCH 45 Ledd ml Stereo ved BBCH 45 Ledd ml Stratego ved BBCH 45 Ledd ml Stratego ved BBCH 45 Ledd ml Stratego ved BBCH 59 Ledd ml Stratego ved BBCH 59 Ledd 10. Ledd 2 + ledd 4 Ledd 11. Ledd 3 + ledd 6 Ledd 12. Ledd 3 + ledd 8 Ledd 13. Ledd 5 + ledd 8 Ledd 14. Ledd 2 + ledd 4 + ledd 8

9 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 157 Resultater og diskusjon En visuell gradering av prosent bladareal angrepet av byggsjukdommer ble foretatt ved sprøyting og på BBCH Det ble foretatt avlingskontroll og hl-vekt og vannprosent ved høsting ble målt. Resultatene er vist i tabell 1 og i figur 1-4. Ett felt hadde angrep av mjøldogg, ett felt hadde spragleflekk, 3 felt hadde byggbrunflekk og 4 felt hadde angrep av grå øyeflekk. Angrepene var imidlertid gjennomgående svake og avlingene hadde store tilfeldige variasjoner. I sammendraget er det en tendens til at byggbrunflekk er blitt bedre bekjempet ved en senere behandling enn grå øyeflekk. Dette har også ført til at resultatene varierer etter hvilken sjukdom som har vært den dominerende. For felt 1 og felt 4 har en god sammenheng mellom sjukdom og avling. Sjukdomsangrepet forklarer her mellom 60 og 70% av avlingsvariasjonen. Disse feltene er derfor plukket ut for å se mer spesielt på bekjempelse av henholdsvis byggbrunflekk og grå øyeflekk. Tabell 1. Strategier ved sprøyting mot soppsjukdommer i bygg. Sammendrag 5 felt 2003 Behandling, dose og stadium Avling Vann% % Hlvekt % angrep* BBCH 32 BBCH 45 BBCH 59 kg/daa v/høst legde Mjøl- dogg Byggbr.fl. Grå øyefl. 1 Ingen , ,2 7,5 4,0 5,3 2 1/2 Stereo , ,1 5,0 2,0 1,6 3 1/1 Stereo , ,3 2,5 2,1 1,6 4 1/2 Stereo , ,1 0,0 0,7 2,3 5 1/1 Stereo , ,4 0,5 0,8 1,9 6 1/2 Stratego , ,0 1,0 1,4 2,3 7 1/1 Stratego , ,1 0,0 0,8 1,3 8 1/2 Stratego , ,9 0,0 1,3 2,5 9 1/1 Stratego , ,9 0,5 1,0 1,8 10 1/2 Stereo 1/2 Stereo , ,3 0,5 0,7 0,4 11 1/1 Stereo 1/2 Stratego , ,3 0,0 0,9 0,6 12 1/1 Stereo 1/2 Stratego , ,3 0,0 0,6 0,6 13 1/1 Stereo 1/2 Stratego , ,8 0,0 1,3 2,0 14 1/2 Stereo 1/2 Stereo 1/2 Stratego , ,6 0,0 0,8 0,6 LSD 5% 25 0,8 16,5 0,8 2,1 1,5 0,8 CV% 3,7 * Mjøldogg registrert i 1 felt, byggbrunflekk i 3 felt og grå øyeflekk i 4 felt BBCH

10 158 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) I gjennomsnitt for alle felt (tabell 1) var det signifikant avlingsøkning etter behandlinger i alle ledd bortsett fra ledd 4 (en halv dose Stereo på BBCH 45), ledd 6, 7og 8 (Stratego på BBCH 45 eller en halv dose på BBCH 59) og dessuten ledd 12 = ledd 3 + ledd 8 (en hel dose Stereo på BBCH 32 + en hel dose Stratego på BBCH 59). Det dårlige resultatet for ledd 12 stemmer ikke med at ledd 3 (en hel dose Stereo alene på BBCH 32) gav en høyere avling og kan forklares med at ledd 12 i felt 6 gav 105 kg lavere avling enn ledd 3 og ca 40 kg lavere enn ubehandla. I felt 1 var det 5% byggbrunflekk og dessuten 7,5% mjøldogg på ubehandlet. Disse to sjukdommene har reagert ganske likt på behandlingen. Sprøyting med Stereo på BBCH 32 har gitt signifikant mer angrep enn sprøyting på BBCH 45 med samme preparat, mens en halv dose Stratego på BBCH 46 ikke har gitt like god effekt som en halv dose Stereo (figur 3). Derimot har Stratego på BBCH 59 gitt en bedre bekjempelse av byggbrunflekk enn på BBCH 46. Flere gangers sprøyting mot både mjøldogg og byggbrunflekk har stort sett gitt en god bekjempelse. I felt 4 var det 13,5% grå øyeflekk på ubehandlet. En hel dose Stereo på BBCH 32 har gitt en signifikant bedre bekjempelse enn en halv dose, bedre enn begge doser på BBCH 45 og bedre enn begge doser Stratego på BBCH 45 og BBCH 59 (figur 3). Virkningen har heller ikke vært så god i kombinasjonen en hel dose Stereo på BBCH 45 + en halv dose Stratego på BBCH 59. Kombinerte behandlinger har derimot hatt en god effekt når en av behandlingene har vært Stereo på BBCH Relativ avling for felt med grå øyeflekk Relativ avling for felt med byggbrunflekkk 110 Relativ avling Ledd nr. Figur 1. Virkning av behandling på avling i ett felt med grå øyeflekk og ett felt med byggbrunflekk

11 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 159 Sammenligning av avlingene fra felt 1 og 4 (figur 1) viser at behandlingene har hatt til dels forskjellig virkning på avling. Sprøyting mot grå øyeflekk på BBCH 32 i felt 4 har økt avlingene mer enn ved behandling på de to senere stadiene. Dessuten gav Stratego mindre avlingsøkning enn Stereo. De største avlingene fikk en ved tre gangers sprøyting, men avlingsøkningen var ikke signifikant større enn ved en tidlig sprøyting. I felt 1 derimot med byggbrunflekk og mjøldogg gav en gangs sprøyting med Stereo på BBCH 45 noe større avling enn på BBCH 32. Stratego på BBCH 45 gav også her som i felt 4 en dårligere effekt enn Stereo. To eller tre gangers sprøyting gav de største avlingene, men heller ikke disse var signifikant høyere enn etter en behandling. Ser vi på nettoavling når kostnader i forbindelse med sprøyting er trukket fra (figur 3), hadde en mest igjen i grå øyeflekkfeltet ved å sprøyte en gang med en halv dose Stereo på BBCH 32, mens en kom dårligst ut med Stratego på BBCH 45 og en hel dose Stratego på BBCH 59. Feltet med byggbrunflekk og mjøldogg ga den høyeste nettoavlingen ved en halv dose Stereo på BBCH 32. Hvis en i tillegg sprøytet med en halv dose Stereo eller Stratego på BBCH 59, økte ikke nettoavlingen ytterligere. Den dårligste nettoavlingen fikk en ved å sprøyte med en hel dose Stratego på BBCH Rel. nettoavling, felt med grå øyefl. Rel. Nettoavling, felt med byggbrunfl. Relativ nettoavling Ledd nr. Figur 2. Virkning av behandling på nettoavling i ett felt med grå øyeflekk og ett felt med byggbrunflekk

12 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) % sjukdom i forhold til ubehandlet % angrep av grå øyefl.av ubhandlet % angrep av byggbrunfl.av ubhehandlet Ledd nr. Figur 3. Virkning av behandling på grå øyeflekk og byggbrunflekk - ett felt for hver sjukdom Konklusjon bygg Stereo har hatt en bedre effekt enn Stratego både mot grå øyeflekk og byggbrunflekk og Stereo har også gitt en høyere avlingsøkning. Resultatene viser at behandling før BBCH 35 er viktig hvis det blir registrert angrep av grå øyeflekk. Ved å gå inn i varslingen på nettet (VIPS), kan en finne ut om hvor mange blader med angrep som skal til før sprøyting anbefales. Mjøldogg i bygg og byggbrunflekk gjør større skade på et seinere stadium. Så hvis det ikke fins grå øyeflekk, har det ingen hensikt å sprøyte tidlig. Stereo ble ikke prøvd på BBCH 59, men trolig ville en halv dose Stereo på BBCH 45 + BBCH 59 vært like gunstig som behandling på BBCH 32 + BBCH 45.

13 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 161 Forsøk i vår- og høsthvete I forsøkene i hvete er det også satt inn behandlinger ved ulike tidspunkt, ved BBCH 32, begynnende strekning, BBCH 45, begynnende skyting og ved BBCH 69 da blomstringen er avsluttet. Det siste behandlingstidspunktet er seineste mulighet for behandling i hvete, da behandlingsfristen for midlene er 6 uker. Det var med følgende ledd i forsøksplanen: Ledd 1. Ingen behandling Ledd ml Stereo ved BBCH 32 Ledd ml Stereo ved BBCH 32 Ledd ml Stereo ved BBCH 45 Ledd ml Stereo ved BBCH 45 Ledd ml Stratego ved BBCH 45 Ledd ml Stratego ved BBCH 45 Ledd ml Stratego ved BBCH 69 Ledd ml Stratego ved BBCH 69 Ledd 10. Ledd 2 + ledd 4 Ledd 11. Ledd 3 + ledd 6 Ledd 12. Ledd 3 + ledd 8 Ledd 13. Ledd 5 + ledd 8 Ledd 14. Ledd ml Stereo v/bbch 69 Ledd 15. Ledd 2 + ledd 4 + ledd 8 Ledd 2 9 ble behandlet mot sopp en gang, ledd to ganger og ledd 15 ble behandlet 3 ganger. I tillegg til avling er nettoavling beregnet. Da er utgiftene til preparat trukket fra, og en har regnet med et avlingstap på grunn av kjørespor på 15 kg/ daa ved de to siste behandlingstidspunktene. Avlingsforskjellen mellom ubehandlet og behandlet er dermed gevinsten som skal betale det merarbeidet behandlingen medfører. Det er ikke tatt hensyn til eventuell betaling for høyere hektolitervekt, eller eventuelle trekk for skrumpne korn. Det var ingen sikre forskjeller i falltall ved de ulike behandlingene, hverken i vår- eller høsthvete. Vårhvete Det ble anlagt 5 forsøk med bekjempelsestrategier i vårhvete i I ett av feltene (Hedmark) var det minimalt med sjukdomsangrep, og feltet er derfor ikke tatt med i sammendraget. Feltene som er med i sammendraget var plassert i Østfold, Buskerud, Romerike og på Apelsvoll. I 3 av feltene var det Avle, mens det siste lå i sorten Zebra. I alle feltene med Avle var det betydelig angrep av mjøldogg tidlig i sesongen, mens det var angrep av hveteaksprikk i alle feltene utpå sommeren.

14 162 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) Avling og kvalitet I figur 4 er avling og nettoavling for de ulike behandlingsstrategiene i gjennomsnitt for de 4 feltene vist. Virkningen av behandlingene på ulike kvalitetsparametere er vist i tabell Avling/daa Nettoavling kg/daa 650 Avling kg/daa Ledd nr. Figur 4. Avling og nettoavling (se tekst) for ulike behandlingsstrategier i vårhvete. Gjennomsnitt av 4 felt i 2003 Leddene 2 9 er behandlet en gang. Sprøyting med Stereo i strekningsfasen har gitt en avlingsøking på ca. 50 kg, og halv dose ga likt resultat på avlingen som full dose. Gevinsten ved bruk av Stereo ved skyting er imidlertid større. Ved det tidspunktet har Stratego hatt en noe bedre virkning enn Stereo, og full dose ga litt større avling enn en halv dose. Det økonomiske resultatet ble imidlertid best ved halv dose. Halv dose Stratego ga omtrent samme avlingsresultat, og noe bedre økonomisk resultat enn full dose Stereo. En har også fått en avlingsøking ved behandling ved avsluttet blomstring, men virkningen er betydelig dårligere enn for behandling ved skyting.

15 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 163 Tabell 2. Resultater fra forsøkene med empingsstrategier i vårhvete Gjennomsnitt av 4 felt med sjukdomsangrep Behandling, dose og stadium BBCH 32 BBCH 45 BBCH 69 Avling kg/daa Vann% v/høst Hlvekt 1000 kv, g Protein % Kg N/ daa* 1 Ingen ,3 81,9 36,4 14,0 12,0 2 1/2 Stereo ,4 82,7 36,9 14,1 13,1 3 1/1 Stereo ,6 83,2 38,0 14,1 13,2 4 1/2 Stereo ,4 83,2 37,5 14,0 13,3 5 1/1 Stereo ,6 83,6 39,1 14,1 13,8 6 1/2 Stratego ,5 83,7 39,1 13,9 13,6 7 1/1 Stratego ,9 83,6 38,5 14,3 14,2 8 1/2 Stratego ,6 83,3 38,3 14,0 12,8 9 1/1 Stratego ,5 83,7 37,7 13,4 12,6 10 1/2 Stereo 1/2 Stereo ,6 83,8 40,5 14,1 14,2 11 1/1 Stereo 1/2 Stratego ,7 83,8 39,1 14,2 13,8 12 1/1 Stereo 1/2 Stratego ,5 84,0 38,8 14,0 14,0 13 1/1 Stereo 1/2 Stratego ,6 84,3 40,0 13,9 13,4 14 1/2 Stratego 1/2 Stereo ,1 83,8 39,6 14,3 13,9 15 1/2 Stereo 1/2 Stereo 1/2 Stratego ,0 84,1 39,7 14,2 14,2 P% 0,01 i.s. 0,01 0,5 11 0,03 LSD 5% 36 0,8 1,9 0,9 * Kg nitrogen tatt opp i kornavlinga. Innhold i røtter og halm kommer i tillegg Ledd er behandlet 2 ganger i løpet av vekstsesongen. En tidlig behandling med Stereo, etterfulgt av en behandling med Stereo eller Stratego har gitt den største avlingen. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. Sammenligner en nettoavlingen for ledd 7 og ledd 10 er forskjellen bare 13 kg korn. Resultatet for ledd 11 er vanskelig å forklare. Sammenlignet med virkningen av andre strategier (f. eks ledd 6, 10 og 12), skulle en ventet et resultat minst på høyde med ledd 10 og 12 for ledd 11. Resultatet av to gangers behandling når første behandling har vært satt inn ved skyting (ledd 13 og 14), ble ikke noe bedre enn ved en gangs behandling ved skyting. Ledd 15 ble behandlet ved alle 3 tidspunktene. Resultatet i gjennomsnitt for de 4 feltene ble imidlertid ikke noe bedre enn for to ganger behandling, og var dermed klart mindre lønnsomt. Av tabell 2 ser en at den avlingsøking en har oppnådd skyldes større korn, det vil si bedre mating av kornet.

16 164 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) Sjukdomsbekjempelsen har ikke hatt noen sikker påvirkning på vanninnholdet i kornet ved høsting. Dette skyldes nok de svært gode modningsforholdene i august i Normalt blir modningen noe forsinket når behandlingen fører til så store avlingsøkinger. Proteininnholdet i kornet har blitt lite påvirket av empelsen. De relativt store avlingsøkingene har imidlertid ført til en mye bedre utnyttelse av nitrogenet som har vært tilgjengelig. Bekjempelse av sjukdommene har gitt 1,5 2,0 kg økt opptak av nitrogen. Sjukdomsangrep Prosent bladareal som var angrepet av sjukdommer ble gradert i feltene ved sprøyting og 2 3 uker etter siste behandling. Registreringene i gjennomsnitt for de 4 feltene med sjukdomsangrep er vist i tabell 3. Tabell 3. Virkning av ulike empingsstrategier på sjukdomsangrep i vårhvete Gjennomsnitt av 4 felt med sjukdomsangrep. Registreringene for ledd der det ikke er satt inn empelse ved registreringstidspunktet er ikke tatt med i tabellen Behandl., mengde og stadium % angrep av mjøldogg* % angrep av hveteaksprikk* BBCH 32 BBCH 45 BBCH uker e uker e Ingen /2 Stereo /1 Stereo /2 Stereo /1 Stereo /2 Stratego /1 Stratego /2 Stratego /1 Stratego /2 Stereo 1/2 Stereo /1 Stereo 1/2 Stratego /1 Stereo 1/2 Stratego /1 Stereo 1/2 Stratego /2 Stratego 1/2 Stereo /2 Stereo 1/2 Stereo 1/2 Stratego P% i.s. 4 i.s. 0,5 0,03 LSD 5% Antall felt * Ved ulike vekststadier (BBCH)

17 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 165 Det var ingen avlingsøking ved å øke doseringen av Stereo fra 1/2 til 1/1 dose ved behandlingen i strekningsfasen i gjennomsnitt for feltene. Denne tidlige behandlingen har redusert angrepet av mjøldogg tidlig i sesongen i to av feltene, mens den laveste dosen hadde liten effekt både på avling og sjukdomsangrep i feltet i Buskerud. I dette feltet var det forøvrig sterke mjøldoggangrep. En ser at den tidlige behandlingen har gitt tendenser til noe redusert angrep også av hveteaksprikk i slutten av sesongen. Behandling med Stereo ved skyting og ved avsluttet blomstring har redusert angrepet av hveteaksprikk betydelig. Det er ingen sikker forskjell mellom midlene eller halv og full dose ved bruk ved skyting. Den seine behandlingen har gitt bedre sjukdomskontroll i slutten av sesongen, men på grunn av at angrepet allerede var stort ved behandling, har en stor del av skaden allerede skjedd. To ganger behandling har gitt en noe bedre kontroll med sjukdommene gjennom vekstsesongen, men ingen av behandlingene har holdt bladverket helt friskt fram til modning. Forsøk med tidspunkt og dosering i vårhvete På oppdrag fra Syngenta ble det anlagt et forsøk med Amistar T (en blanding av Amistar og Tilt) ved siden av forsøket med bekjempingsstrategier på Apelsvoll. Forsøksleddene var 1 2, 3 4 og full dose gitt til 3 ulike tidspunkter. Alle ledd har kun fått en gangs behandling. Forsøksplan og resultater er vist i tabell 4. Tabell 4. Forsøk med dosering og behandlingstidspunkt med Amistar T på Apelsvoll i Registreringene for ledd der det ikke er satt inn empelse ved registreringstidspunktet er ikke tatt med i tabellen Dose/behandl.tidsp. med Amistar T Avling** % Mjøldogg* % Hveteakspr.* BBCH 45 BBCH 59 BBCH 69 kg/daa rel. netto seint 69 seint 1 Ingen /2 dose /4 dose /1 dose /2 dose /4 dose /1 dose /2 dose /4 dose /1 dose LSD 5% * Ved ulike vekststadier (BBCH). Seint = 2 3 uker etter BBCH 69 ** Ved beregning av nettoavling er prisen satt lik prisen på Stratego

18 166 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) Avlingsøkingen en oppnådde i dette feltet ved å sette inn empelse var på godt over 100 kg korn/daa på de beste leddene. Hvis en ser bort i fra ubehandlet ledd, er ikke forskjellene mellom behandlingene sikre på 5% nivå (P% = 20). Behandling ved begynnende skyting (BBCH 45) viser tendenser til noe svakere avlings- og økonomisk resultat for redusert dose enn ved full skyting (BBCH 59). Ved skyting har redusert dose gitt avling fullt på høyde med full dose, og dermed et bedre økonomisk resultat. Disse forskjellene finner en imidlertid ikke igjen i sjukdomsangrep ved noteringstidspunktene. Men det tyder på at en ikke har hatt fullgod beskyttelse helt ut vekstsesongen ved redusert dose ved begynnende skyting. Resultater fra andre forsøk viser likevel av mindre forskjeller i angrep ved ulike doser ikke har særlig betydning for avlingsutslagene. Det siste behandlingstidspunktet var for seint. Det var mer lønnsomt å sette inn behandlingen noe tidligere. Dette stemmer godt overens med resultatene som er omtalt foran Høsthvete Det ble anlagt 5 forsøk med bekjempelsesstrategier i høsthvete i Ett felt i Trøndelag ble ikke høstet på grunn av mye legde. I feltet i Telemark var det svake sjukdomsangrep, og ingen sikre avlingsutslag for behandling. Dette feltet er ikke med i sammendraget som blir presentert her. I feltene i Vestfold, Follo og på Romerike var det kraftige sjukdomsangrep. I feltet i Vestfold var det betydelig angrep av mjøldogg mens angrepet i de to andre feltene var mer beskjedent. Feltet i Vestfold var i sorten Lars, i Follo og Romerike var det Bjørke i feltene. Sorten Lars er svært mottakelig for mjøldogg. I siste halvdel av juli utviklet det seg sterke angrep av hveteaksprikk i alle feltene. For to av feltene var det hvete som forgrøde, for det tredje var det bygg. Avling og kvalitet I figur 5 er avling og nettoavling for de ulike behandlingsstrategiene i gjennomsnitt for de 3 feltene vist. Virkningen av behandlingene på ulike kvalitetsparametere er vist i tabell 5. Ser en på leddene med en gangs behandling, ledd 2 9, så har en fått en avlingsøking ved å øke dosene fra halv til hel for begge midler, og ved alle tidspunktene. I motsetning for det en fant i vårhvete, er avlingsresultatet for Stereo brukt ved BBCH 32 og ved BBCH 45 omtrent likt. Det økonomiske resultatet er imidlertid bedre ved det første tidspunktet, da det ikke er regnet med nedkjøringsskader ved den tidligste behandlingen. Også i høsthvete har Stratego gitt et noe bedre avlingsresultat enn Stereo, men forskjellen er liten. Soppbekjempelse ved avsluttet blomstring har gitt dårlig resultat, spesielt ved bruk av halv dose.

19 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 167 Avling kg/daa Avling/daa Nettoavling kg/daa Ledd nr. Figur 5. Avling og nettoavling (se tekst) for ulike behandlingsstrategier i høsthvete. Gjennomsnitt av 3 felt i 2003 Tabell 5. Resultater fra forsøkene med empingsstrategier i høsthvete Gjennomsnitt av 3 felt Behandl., mengde og stadium BBCH 32 BBCH 45 BBCH 69 Avling kg/daa Vann% v/høst Hl-vekt 1000 kv, g Kg N/ daa* 1 Ingen ,7 81,4 41,1 13,0 2 1/2 Stereo ,0 81,8 41,1 13,7 3 1/1 Stereo ,1 81,9 41,6 14,2 4 1/2 Stereo ,8 82,1 41,7 13,8 5 1/1 Stereo ,4 82,5 43,1 14,2 6 1/2 Stratego ,0 83,0 42,6 14,0 7 1/1 Stratego ,1 82,4 43,7 14,6 8 1/2 Stratego ,4 81,8 43,0 13,7 9 1/1 Stratego ,6 82,8 44,2 14,0 10 1/2 Stereo 1/2 Stereo ,3 82,4 43,8 14,2 11 1/1 Stereo 1/2 Stratego ,0 82,9 44,8 14,6 12 1/1 Stereo 1/2 Stratego ,2 83,3 44,4 14,9 13 1/1 Stereo 1/2 Stratego ,9 83,1 44,3 14,4 14 1/2 Stratego 1/2 Stereo ,7 82,9 44,0 14,2 15 1/2 Stereo 1/2 Stereo 1/2 Stratego ,3 83,6 46,2 15,3 P% <0,01 i.s. 0,3 0,2 LSD 5% 23 1,0 2,1 * Kg nitrogen tatt opp i kornavlinga. Innhold i røtter og halm kommer i tillegg

20 168 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) Ved 2 ganger behandling, ledd 10 14, har strategier der Stereo er brukt ved BBCH 32 kombinert med en halv Stratego-dose gitt det beste resultatet på avling og økonomi. Tidspunktet for Stratego-behandlingen, enten ved begynnende skyting eller avsluttet blomstring ga like resultater. Ledd 11, 12 og 15 har fått samme mengde soppmidler i sum for behandlingene. Ved å dele Stereodosen på to behandlinger har en fått en meravling på 24 kg hvete/daa. Dette gir god betaling for merarbeidet. Ser en på forskjellene i nettoavlingene for ledd 1, 2, 10 og 15, finner en at den første behandlingen ga 32 kg korn, den andre behandlingen 19 kg, og den siste 46 kg til å dekke arbeidet ved behandlingen. Som i vårhvete ser en av tabell 5 at en ikke fant noen sikre forskjeller i vanninnholdet ved høsting i Proteininnholdet i kornet ble heller ikke påvirket av behandlingstrategiene. Som for vårhvete blir imidlertid utnyttelsen av nitrogenet betydelig høyere på grunn av avlingsøkingene som er oppnådd. Tabell 6. Virkning av ulike empingsstrategier på sjukdomsangrep i høsthvete Gjennomsnitt av 3 felt med sjukdomsangrep. Registreringene for ledd der det ikke er satt inn empelse ved registreringstidspunktet er ikke tatt med i tabellen Behandl., mengde og stadium % angrep av mjøldogg* % angrep av hveteaksprikk* BBCH 32 BBCH 45 BBCH uker e uker e Ingen /2 Stereo /1 Stereo /2 Stereo /1 Stereo /2 Stratego /1 Stratego /2 Stratego /1 Stratego /2 Stereo 1/2 Stereo /1 Stereo 1/2 Stratego /1 Stereo 1/2 Stratego /1 Stereo 1/2 Stratego /2 Stratego 1/2 Stereo /2 Stereo 1/2 Stereo 1/2 Stratego P% (for 15 ledd) 0,02 i.s. i.s. 0,1 17 0,06 LSD 5% (for 15 ledd) Antall felt * Ved ulike vekststadier (BBCH)

21 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 169 Sjukdomsangrep De ulike behandlingsstrategienes virking på sjukdomsangrepet er vist i tabell 6. Alle behandlinger har redusert mjøldoggangrepet til et akseptabelt nivå, også i feltet i Vestfold der det var kraftig mjøldoggangrep. Angrepet av hveteaksprikk økte raskt i siste halvdel av juli. Den tidlige behandlingen med Stereo har hatt stor virkning for angrepet. Dette er nok mye av årsaken til at den tidlige behandlingen har gitt større avlingsrespons i høsthvete enn i vårhvete. I høsthvete kan en se angrep av hveteaksprikk i bunn av åkeren tidlig i sesongen. En bekjempelse av sjukdommen tidlig, vil dermed redusere oppsmittingen seinere i sesongen. Strategier der bruk av Stratego ved skyting inngår, er de leddene som har gitt best kontroll med hveteaksprikk, i tillegg til der det er satt inn 3 ganger behandling. Det var ingen sikre forskjeller i angrepet ved bruk av halv eller hel dose ved registreringstidspunktene. Konklusjon hvete Forsøkene med bekjempingsstrategier i vår- og høsthvete har bare gått i ett år og skal fortsette i Resultatene fra forsøkene i 2003 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt dersom det er mye sjukdom i åkeren på et tidlig tidspunkt. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I forsøkene i høsthvete i 2003 hadde en tidlig behandling med Stereo god effekt på mjøldogg og på oppsmittingen av hvetaksprikk seinere i sesongen. Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning enn Stereo. Det beste økonomiske resultatet fikk en ved 3 ganger behandling med 1 2 dose i forsøkene i høsthvete i 2003.

22 170 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Hvetesorter og empelse Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Mauritz Åssveen 1) / mauritz.aassveen@planteforsk.no Oleif Elen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter 2) Planteforsk Plantevernet Innledning Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, ) er en tjeneste som er under utvikling av Landbrukets Forsøksringer og Planteforsk Plantevernet. VIPS er finansiert over Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. I varslingen av eventuelle tiltak mot skadegjørere tas all tilgjengelig kunnskap om kulturplante, skadegjører og klima i bruk. Og i forbindelse med utviklingen av VIPS er det satt i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. I den forbindelse ble det i 2002 anlagt sortsforsøk ved siden av en del av verdiprøvingsforsøkene i bygg og hvete. Tilsvarende forsøk ble anlagt i Tilleggsforsøkene ble behandlet med empingsmidler. I verdiprøvingsforsøkene blir det som kjent ikke satt inn tiltak mot eventuelle sjukdommer. Ved å bruke resultatene fra begge forsøkene kan en da finne forskjellen mellom sprøyta og usprøyta sorter og få et mål på hvor mye sjukdomsangrepene betyr avlingsmessig. Hensikten med bekjempingen i forsøkene er dermed å holde sortene mest mulig friske, og er ikke en behovsprøvd behandling. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere den økonomiske gevinsten ved en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling. Vårhvete I 2003 var det forsøk i vårhvete på Østlandet (Follo, Telemark, Romerike, Hedmark og Hadeland forsøksringer og Planteforsk Apelsvoll). Feltene ble behandlet med 150 ml Stereo når spissen av flaggbladet var synlig (BBCH 37) og 100 ml Stratego ved begynnende skyting (BBCH 55).

23 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 171 Det var forskjellige forgrøder på feltene. Ett felt hadde hvete som forgrøde. Resultatene fra forsøkene med sorter og empelse i vårhvete er vist i tabell 1 og 2. Tabell 1. Resultater fra 6 felt med vårhvetesorter og empelse i Avling og kornkvalitet Avling kg/daa Hl-vekt 1000-kornvekt Vann%* v/. Avle ,0 + 3,4 31,6 + 5,3 + 1,6 Bastian ,4 + 1,8 30,1 + 4,9 + 0,6 Zebra ,8 0 39,8 + 2,2 + 1,8 Bjarne ,9 + 2,9 32,8 + 4,8 + 1,1 SW38337/C ,0 + 0,5 38,6 + 3,4 + 2,6 P % samspill 10 0,8 14 6,1 Antall felt * i forhold til ubehandlet Tabell 2. Resultater fra 6 felt med vårhvetesorter og empelse i Virkning på sjukdomsangrep Mjøldogg % BBCH 75 Hveteaksprikk % BBCH Hveteaksprikk % BBCH 75 Strål. cm * Avle Bastian Zebra Bjarne SW38337/C P% i.s. 5 7,2 Antall felt * fra verdiprøvingen Avlingsnivået i feltene varierte fra ca. 400 til 700 kg/daa i gjennomsnitt for alle sorter med og uten empelse. Det var litt mjøldogg tidlig i noen av feltene, men sjukdomsangrepene var beskjedne fram til etter vekststadium 60. På slutten av vekstsesongen var det registrert mye hveteaksprikk i 4 av feltene. Avlingsutslagene for empelse varierte mye fra felt til felt, fra ca. 40 kg/ daa opp til 150 kg/daa. I tabell 1 er det vist meravling for empelse for de

24 172 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) enkelte sortene i gjennomsnitt for alle feltene. En ser at avlingsutslaget, og dermed også den økonomiske gevinsten for å sette inn empelse har variert mellom sortene. Størst avlingsgevinst for empelse har en fått i sortene Bastian og Bjarne, deretter Avle. Minst avlingsgevinst her en fått i Zebra og SW38337/C. De samme forskjellene går mer eller mindre igjen for Hl-vekt og 1000-kornvekt. Soppbekjempelsen har holdt plantene friske og en har fått langt bedre mating av kornet. Det varme været i modningsfasen førte til at alle feltene ble høstet ved lavt vanninnhold, men empelsen har likevel ført til noe høyere vanninnhold ved høsting. Tabell 2 viser sjukdomsangrepene i sortene i gjennomsnitt for feltene. En ser at det bare er i Avle og Bastian at det er registrert angrep av mjøldogg av noen betydning. På slutten av sesongen ble det kraftige angrep av hveteaksprikk. Alle sortene var sterkt angrepet, men i Zebra og SW38337/C er angrepet klart svakere enn i de andre sortene. Soppbekjempelsen holdt ikke sortene helt reine på slutten av sesongen, men angrepene var relativt beskjedne i alle sortene. Sjukdomsnotatene og avlingsutslagene viser at mjøldoggangrepene har hatt mindre betydning for resultatet i Forskjellene mellom sortene skyldes i hovedsak forskjeller i angrep av hveteaksprikk. De sortene som har gitt mest igjen for bekjempelsen er sorter med kort strå, og de som har gitt minst meravling er sorter med langt strå. Avle har middels strålengde. Normalt vil hveteaksprikk smitte raskere oppover planta på en sort med kort strå, enn på en med langt strå. Dette stemmer med de avlingsutslagene en ser i feltene i 2003, med unntak av at det er registrert like sterke angrep av hveteaksprikk på Avle som på Bastian og Bjarne. Det kan tyde på at spesielt Bjarne som har kortest strå, kan være mer resistent enn Avle. Vekstforholdene i 2002 og 2003 var nokså like og avlingsutslagene for empelse ble også like. I tabell 3 er noen resultater for alle feltene i 2002 og 2003 vist. Meravlingene for empelse viser at det er forskjell i den økonomiske gevinsten en kan vente å få for empelse i de ulike sortene. En ser at kornstørrelsen har økt mye ved sprøyting mot sopp, og økingen i kornstørrelse forklarer over 70% av avlingsøkingen. Ved sterke sjukdomsangrep blir ofte korna små og skrumpne. Det er sikre forskjeller i avling mellom sortene, både for ubehandlet og der det settes inn empelse. Men avlingsforskjellene blir mindre ved empelse. I gjennomsnitt for alle feltene i er det liten avlingsforskjell mellom Bastian og Avle når sortene er holdt reine for sjukdommer, og sorten Bjarne er fullt på høyde med SW38337/C.

25 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 173 De to siste årene har angrepene av hveteaksprikk vært sterke. De relative forskjellene i avling målt over flere år i verdiprøvingen (se annet sted i boka) viser mindre avlingsforskjeller mellom sortene for ubehandlet enn i 2002 og En lang sort som Zebra konkurrerer svært godt i år med sterke sjukdomsangrep. Den er mindre utsatt for hveteaksprikk, og får foreløpig heller ikke sterke mjøldoggangrep. Tabell 3. Resultater fra 10 felt med vårhvetesorter og empelse i Avling, 1000-kornvekt og angrep av hveteaksprikk og relativ avling i forhold til Avle Avling kg/daa Relativ avling 1000-kv. g Hveteaksprikk % * Avle ,9 + 5, Bastian ,4 + 6, Zebra ,2 + 2, Bjarne ,7 + 5, SW38337/C ,3 + 2, P % samspill 0,8 0,05 0,06 Antall felt * registrert ved BBCH 75 I figur 1 er meravlingen i gjennomsnitt for årene 2002 og 2003 plottet mot sortenes strålengde. En ser at for begge årene er det sterk sammenheng mellom sortens strålengde og den meravling en har fått for å holde sortene sjukdomsfrie. En sort med langt strå vil være mindre utsatt for hveteaksprikk, mens det ikke vil ha noen betydning for angrep av mjøldogg. Proteininnholdet i kornet har blitt lite påvirket av empelsen. Men med de store meravlingene en har oppnådd, blir dermed nitrogenutnyttelsen svært mye bedre. I gjennomsnitt for de 10 forsøkene er det beregnet at en har fjernet 2,2 kg nitrogen mer pr. dekar der det er satt inn empelse (ikke vist tabell).

26 174 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Meravling v/., kg/daa Meravling for. i kg/daa 2002 = x R 2 = Meravling for. i kg/daa 2003 = x R 2 = Strålengde, cm Figur 1. Sammenheng mellom meravling for empelse og sortenes strålengde i gjennomsnitt for 4 forsøk i 2002 og 6 forsøk i 2003 Sammendrag vårhvete Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk i begge de to siste årene, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på beskyttelse mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og fremst forskjell i angrep av hveteaksprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de to årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk, eller hvis mjøldogg er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i et år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i en sort med langt enn i en sort med kort strå. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske.

27 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 175 Høsthvete Det var 5 forsøk i høsthvete, plassert i forsøksringene i Østfold, Follo, Telemark, Hadeland og Hedmark. På ruter med empelse ble det brukt 150 ml Stereo ved begynnende strekning (BBCH 31) og 100 ml Stratego ved begynnende skyting (BBCH 49). Bygg var forgrøde i 4 av feltene. Ett felt hadde havre som forgrøde. Resultater fra forsøkene i 2003 er vist i tabell 4 og 5. Tabell 4. Resultater fra 5 felt med høsthvetesorter og empelse i Avling og kornkvalitet Avling kg/daa Hl-vekt Vann% v/høsting Strålengde* Mjølner ,9 + 0,9 19,6 + 1,1 91 Bjørke ,1 + 2,3 18,1 0,1 102 Kosack ,9 0,2 20,5 + 2,8 104 Portal ,0 + 2,1 19,7 + 0,8 98 SW ,6 + 1,1 19,6 + 0,5 88 NK ,1 0 19,3 + 0,7 93 Lars ,3 + 2,1 19,7 + 0,4 85 SW ,9 + 3,0 19,9 + 0,3 70 SW ,0 + 1,7 20,2 + 1,4 72 Olivin ,0 + 1,2 18,8 + 1,4 84 P % samspill i.s. 6 i.s. Antall felt * fra verdiprøvingen Avlingsnivået var over 600 kg/daa på alle feltene. Meravlingene for empelse i gjennomsnitt for sortene varierte fra kg/daa. Det var beskjedne angrep av mjøldogg i feltene, og registreringene for hveteaksprikk viste heller ingen sterke angrep. De målte meravlingene for empelse tyder imidlertid på at soppangrepene har utviklet seg etter registreringstidspunktene i flere av feltene. De sortene som det er registrert svake mjøldoggangrep i, er de sortene som normalt (jf. verdiprøvingen i høsthvete) får sterkest mjøldoggangrep. I forsøkene i 2003 har ikke disse sortene gitt større meravling enn de øvrige sortene ved empelse. Det er derfor tydelig at det ikke er mjøldoggangrepene som er hovedårsak til meravlingene en har oppnådd.

28 176 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 5. Resultater fra 5 felt med høsthvetesorter og empelse i 2003 Virkning på sjukdomsangrep Mjøldogg % BBCH 75 Hveteaksprikk % BBCH Hveteaksprikk % BBCH 75 Mjølner Bjørke Kosack Portal SW NK Lars SW SW Olivin P% Antall felt I tabell 6 er sammendrag av alle 10 feltene i presentert. Det er sikre forskjeller i avling, kornstørrelse, proteininnhold og mjøldoggangrep mellom sortene, og det er sikre forskjeller mellom ubehandlet og med empelse. Men en kan ikke påvise noen sikre samspill mellom sorter og empelse, det vil si at sortene har reagert omtrent likt på empelsen. Mens det er sikre forskjeller i angrep av mjøldogg mellom sortene, kan en ikke påvise forskjeller i angrep av hveteaksprikk. En finner heller ikke den klare sammenhengen mellom strålengde og angrep av hveteaksprikk som en finner for vårhvetesortene. Gjødslingen har vært lik på både ubehandla og behandla ruter. Det var ingen forskjeller i proteininnholdet der det er satt inn empelse i forhold til ubehandlet. Beregningene av hvor mye nitrogen som blir fjernet med kornavlingen viser at en har hatt bedre nitrogenutnyttelse der det er satt inn empelse.

29 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 177 Tabell 6. Sorter og empelse i høsthvete. Gjennomsnitt av 10 felt i Avling kg/daa Opptatt N kg/daa Mjøldogg % * Hveteakspr. %* Mjølner ,6 + 1, Bjørke ,2 + 1, Kosack ,4 + 1, Portal ,5 + 1, SW ,5 + 1, NK ,7 + 1, Lars ,5 + 1, SW ,5 + 1, SW ,2 + 1, P% samspill i.s. i.s. i.s i.s Antall felt * Registrert på BBCH 75 Sammendrag høsthvete I høsthvete har også hveteaksprikk vært den dominerende sjukdommen i 2002 og Forsøkene med sorter og empelse de to årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om empelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg, og i årganger der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og empelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig empelse til sortene under ulike forhold. Først etter flere års forsøk vil en kunne si om det er så store forskjeller mellom høsthvetesortene at dette må tas hensyn til ved varsling.

30 178 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Behov for empelse i hybridrug Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Oleif Elen 2) / oleif.elen@planteforsk.no Terje Tandsether 1) / terje.tandsether@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter 2) Planteforsk Plantevernet I løpet av de siste årene har hybridrugsorter erstattet populasjonsrugen Danko på store deler av rugarealene i Norge. Samtidig har rugdyrkingen gått fra å være en mer ekstensiv produksjon på tørkesvak jord, til å bli en mer intensiv kornproduksjon. Rugarealene har de siste årene økt betydelig. I tillegg til at rugen er utsatt for soppangrep om vinteren, og vekstfølgesjukdommer som rotdreper og stråknekker, er den mottakelig for en rekke sjukdommer på bladene, slik som mjøldogg, grå øyeflekk og septoria. Tidligere forsøk med plantevernmidler i populasjonsrug (Stabbetorp & Dæhlin 1993), konkluderte med at rugen så ut til å tåle seine sjukdomsangrep godt, og at avlingsgevinsten ved bekjempelse ofte er for liten til å forsvare en behandling. Bare ved sterke angrep av mjøldogg eller andre sjudommer ble det anbefalt en behandling med redusert dose av et soppmiddel. En tidlig behandling med Sportak ga imidlertid redusert legde og lønnsomme avlingsutslag. I forbindelse med godkjenningsprøvingen av plantevernmidler ble det utført et forsøk i Danko populasjonsrug i 2001 (tabell 1). Sjukdommene i feltet ble registrert samlet uten å skille mellom arter, men en vesentlig del var trolig hveteaksprikk. Alle de prøvde midlene var signifikant bedre enn ubehandlet på de registerte sjukdomsangrepene. Strobilurinenene Stratego og Comet var signifikant bedre enn Zenit og Twist, og hadde den beste virkningen mot sjukdommer i rug. Det var ingen sikre avlingsutslag av behandling med fungicider. Likevel hadde full dose Comet en avlingsøkning på 88 kg/daa i forhold til ubehandlet.

31 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 179 Tabell 1.Godkjenningsprøving av soppmidler mot soppsjukdommer i Danko rug Ett felt Behandling Dosering ml/daa Avling 15 % vann kg/daa Relativ Vann-% ved høsting 1000 kv, g Hl-vekt % sjukdommer 1. Ubehandlet Zenit Stratego Twist Twist Comet Comet LSD-5% n.s 1,3 1,3 0,4 9,2 Notater som er gjort i forbindelse med sortsprøving (se under sortsprøvingen annet sted i boka), viser at hybridsortene er noe mer mottakelig for mjøldogg enn Danko. Det samme gjelder grå øyeflekk. For hveteaksprikk er det ikke notert noen forskjell i mottakelighet mellom sortene. For bladflekksjukdommer som smitter med regnsprut, spesielt hveteaksprikk, er det en klar sammenheng mellom strålengde og angrep. Med en intensiv produksjon av hybridrug, der stråforkorting inngår, vil en dermed være mer utsatt for angrep av slike sjukdommer. Forsøk i hybridrug I 2002 ble det startet en forsøksserie for å undersøke viktigheten av å bekjempe sjukdommer ved intensiv dyrking av hybridrug. Forsøksplanen var: 1. Ubehandlet Stereo ved BBCH Amistar pro ved BBCH Amistar Pro ved BBCH som ml Fastac ved BBCH Det var 3 godkjente forsøk i 2002, og 4 forsøk i Alle feltene ble lagt i åkrer med høyt avlingspotensial. Forsøkene ble gjødslet og behandlet med vekstreguleringsmidler slik feltverten gjorde i rugåkeren rundt forsøkene. I alle feltene har det vært dyrket Picasso. Resultatene fra feltene i 2003 og i gjennomsnitt for alle 7 feltene i de to årene er vist i tabell 2.

32 180 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Avlingsnivået i feltene har vært svært høyt, spesielt i Av de 7 feltene, var det betydelig legde i 2 felt, og to felt var helt uten legde. I alle forsøkene har bruk av Stereo tidlig gitt et bedre avlingsresultat enn for Amistar Pro brukt ved samme tidspunkt. Forskjellen er stor i enkelte felt. Notatene for sjukdomsangrep gir ingen forklaring på hvorfor resultatet er slik, det har vært beskjedne angrep av grå øyeflekk og det er ikke notert angrep av stråknekker i noen av feltene. Stereo har en bedre effekt mot stråknekker enn Amistar Pro, og legdenotatene tyder på at stråknekker kan være en årsak til forskjellen i enkelte av feltene. Tabell 2. Resultater fra 4 forsøk med empelse i hybridrug i 2003, og gjennomsnitt for 7 forsøk i felt i 2003 Gjennomsnitt for 7 felt Avling Vann Avling Kg/daa Rel % Kg/daa Rel v/høst Vann % v/ høst % legde v/høst Hlvekt kv % grå øyefl * % hveteakspr. Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Ledd 4 Ledd 5 Ant felt P% , ,5 21,0 21,5 21,5 22,1 4 i.s ,1 19,9 19,5 19,9 20,1 20,5 7 1, i.s. 74,8 75,0 74,7 75,1 75,6 7 5,3 36,7 38,6 37,9 39,0 39,7 7 1, i.s ,03 * notert i slutten av juli, bare notater fra 2003 I forsøkene ble sjukdomsangrepet notert i første halvdel av juli. På det tidspunktet var det lite sjukdommer i feltene i 2002, men likevel var det en avlingsøking for empelse. Heller ikke i 2003 var det sjukdom av betydning tidlig i juli. Men i slutten av juli var det betydelige sjukdomsangrep på de øverste bladene, særlig septoria, men også noe grå øyeflekk. I 2003 ble det derfor notert sjukdommer også ved et seinere tidspunkt. Både tidlig og sein behandling har redusert soppangrepene, men det er den seine behandlingen som har hatt best effekt. En ser at kornstørrelsen har økt ved alle behandlinger, og at en har fått litt utsatt modning ved den seine behandlingen. Det er ikke registrert noe angrep av insekter i feltene, og en har ikke fått noen sikker avlingsgevinst ved å ta med innsektmiddel sammen med soppmiddel i de to årene. I figur 1 er nettoavlingen presentert.. Dette er avlingen fratrukket preparatkostnader, og nedkjøring. Det er ikke regnet med noe avlingstap på grunn av kjørespor ved tid-

33 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 181 lig behandling, mens nedkjøringstapet er satt til 15 kg/daa ved behandling på BBCH I gjennomsnitt for forsøkene i var det ikke lønnsomt å behandle med Amistar Pro tidlig. Den avlingsgevinst en har til å dekke arbeid ved å behandle med Stereo tidlig og for bruk av Amistar Pro ved utviklingsstadium var i gjennomsnitt på kg/daa. Avlingsgevinsten har variert mellom feltene, fra liten/ ingen gevinst til 60 kg/daa til dekking av arbeid Avling kg/daa Nettoavling kg/daa 800 Avling i kg/daa Ubehandlet 150 ml Stereo BBCH ml Amistar Pro BBCH ml Amstar Pro BBCH Som ml Fastac Figur 1. Resultater fra 7 forsøk med empelse i hybridrug i Avling og nettoavling (se tekst) Oppsummering En har i middel fått lønnsomme avlingsutslag både for en tidlig (BBCH 31 32) og en noe seinere behandling (BBCH 37 39) i hybridrug. Ved den tidlige behandlingen har Stereo gitt det beste resultatet mens Amistar Pro har tilsvarende netto avlingsgevinst ved en noe seinere sjukdomsbekjempelse. Avlingutslaget for behandling er imidlertid mindre i hybridrug enn det en ofte oppnår i høsthvete. I åkrer hvor en forventer høyt avlingsnivå er empelse i hybridrug aktuelt. Dette forsterkes ytterligere i ensidige kornomløp med mye høstkorn og ved værforhold som er gunstig for soppangrep. Litteratur Stabbetorp, H & T. Dæhlin Vekstregulering og soppsprøyting i høstrug. S i: Åssveen, M. (red.), Jord- og plantekultur 1993.

34 Trenger du bedre kunnskap om jorda di? Vi kartlegger jordvariasjonen for deg! Hvert år skal det tas ut jordprøver for å lage en best mulig gjødslingsplan. Kunnskap om jordas variasjon innefor et jordstykke gjør at en kan ta jordprøver slik at en får mest mulig informasjon ut av prøvene. Jordkartlegginga blir dermed bedre. Vi måler jordvariasjonen ved hjelp av en sensor som heter EM38. Den dras over jordet i stor fart og måler hvordan jordas elektriske ledningsevne varierer. Soner med lik ledningsevne har i stor grad like jordegenskaper. Ta kontakt eller se våre internettsider for mer informasjon! Audun Korsæth audun.korsaeth@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll tlf Torkel Gaardløs torkel.gaardlos@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll tlf