Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Transkript

1 Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010

2 Areal, % av totalt kornareal Rughvete Høsthvete Vårhvete Rug Havre Bygg Årstall

3

4 Feil i statistikken?? Avlingsstatistikken er nokså nøyaktig Ingen store forandringer over tid Det alt overveiende er salgskorn Arealstatistikken Arealtilskudd kan gå i retning av større areal En del areal går ut av produksjon Ingen store feilkilder i statistikken

5 Utvikling av arealene i Østfold Totalt, dekar Grovfor Korn Potet Grønnsaker Frukt og bær

6 Kornarealene i Østfold Korn i alt, dekar Vårhvete % 11,6 17,2 25,1 Høsthvete 18,2 19,2 22,2 Rug/rughvete 2,5 1,7 2,9 Bygg 28,5 25,0 18,6 Havre 32,6 32,9 26,0 Oljevekster 5,8 3,1 2,0 Engfrø 0,9 0,9 2,1

7 Sortsframgang i vårhvete Grunnlag - Verdiprøvingen (M. Åssveen) Sorter Periode Antall år Avlinger Framgang Markedsandel % Tidlig vårhvete Bjarne Bastian Forskjell Bjarne - Bastian Sein vårhvete Avle Tjalve Zebra Avle Forskjell Zebra - Tjalve

8 Sortsframgang i høsthvete Grunnlag Verdiprøvingen (M. Åssveen) Sorter Periode Antall år Avlinger Framgang Markedsandel % Mjølner Folke/Portal Magnefik Mjølner Forskjell Magnifik - Folke Nær 100

9 Sortsframgangen i bygg Grunnlag Verdiprøvingen (M. Åssveen) Sorter Periode Antall år Avlinger Framgang Markedsandel % Tidlig 6-rads Arve Bamse Ven (sein 6 r.) Arve Tiril Ven Forskjell Tiril - Bamse Seint 6-rads Thule Tyra (2 rads) Edel Tyra Forskjell Edel - Thule

10 Sortsframgangen i bygg forts. Grunnlag Verdiprøvingen (M. Åssveen) Sorter Periode Antall år Avlinger Framgang Markedsandel % 2-radsbygg Iver Tyra Forskjell Iver - Tyra

11 Sortsframgangen i havre Grunnlag Verdiprøvingen (M. Åssveen) Sorter Periode Antall år Avlinger Framgang Markedsandel % Tidlig havre Hurdal Biri Ringsaker Hurdal Forskjell Ringsaker - Hurdal Sein havre Belinda Celsia/Lena Nes Belinda Forskjell Nes Celsia/Lena

12 Sortsframgang Grunnlag Verdiprøvingen (M. Åssveen) Sorter Vårhvete Bastian -- Bjarne Zebra Tjalve Avlingsframgang, kg/daa Andel av areal % Areal 1000 da Merverdi Mill kr. Høsthvete Magnifik - Portal/Mjølner Bygg Tiril Bamse Edel Thule Iver - Tyra Havre Ringsaker Biri Belinda Celsia/Lena Sum

13

14 Bedre dyrkningsteknikk? Grøfting Kalking Vekstskifte Gjødsling - N, P og K, Mikronæringsstoffer Jordarbeiding Sopp, skadedyr og vekstregulering Høsting Økologisk dyrking

15 Foto: Rakkestad historielag Fig. 35 i N. Ødegaards jordbrukslære bilder Soil-Max (USA): Gold Digger Foto: TDL Entreprenad AB

16 dekar Årlig grøfting, nydyrking og planering i Vestfold Årlig grøfting Planering Nydyrking Grøfting Kilde: FMLA og Fylkeslandbrukskontorets årsrapporter for grøfting. Innsamlet data fra kommunene etter 1990.

17 Grøftenes alder i Vestfold Grøftenes alder dekar dekar dekar dekar Grøfta (med plastrør) Grøfta (med teglrør) Jord med naturlig stort dreneringsbehov som ikke er grøfta etter 1953 Jord med lite dreneringsbehov Kilder: Fylkesmannen statistikk for grøfting Skog og landskap jordsmonnsdata for naturlig dreneringsgrad

18 Kalking Krav om gjødselplanlegging og oftere oppfølging med jordprøver Mye leiejord En del kortsiktige avtaler stimulerer ikke til kalking Stort fokus på spare kostnader Mindre byggdyrking Heller dårligere i dag enn for 20 år siden

19 Vekstskifte (Østfold) Nær 85 % kornareal Halvparten av kornarealet er hvete Meget stor andel høsthvete Havrearealet er på vei nedover (25 %) Oljevekstene er på vei nedover ( 2 %) Erter og åkerbønne? Dårligere vekstskifte i dag enn for 20 år siden

20 Areal (1000 daa) 120 Oljevekster 100 Erter Årstall

21 Nitrogen Fosfor Gjødsling N-prognoser og bedre tilpasset gjødsling Delt gjødsling En del bedre enn tidligere Reduksjon av gjødslinga over lang tid Reduserte normer til korn Dette gir en liten avlingsnedgang, men betyr relativt lite Kalium Mikronæringsstoffer Ingen særlige forandringer for kalium og mikronæringss.

22 Jordarbeiding Meget store forandringer Fra nær 100 % høstpløying til 50 % uten jordarbeiding om høsten Høstpløying vårpløying Fangvekst Lett høstharving Direktesåing

23 Areal (1000 daa) Høstpløyd Fangvekst Høstkorn uten pløying Ingen jordarbeiding høst Lett høstharving Årstall

24 Jordarbeiding forts. Flere langvarige forsøk viser samme avling ved forenklet jordarbeiding I praksis en avlingsnedgang og større variasjon i avlingene (2-5 % nedgang?) Seinere såing Meget viktig med jordarb. til rett tid Betydning ved store arealer Sjukdommer

25 Vekstregulering Mer stråstive kornsorter mindre risiko for legde Mindre behandling enn tidligere Klormekvat i bygg tillatt fram til 1994 Ga en liten avlingsøkning uavhengig av legde Liten betydning for manglende framgang

26 Ugras og skadedyr Prisforholdet mellom sprøytemidler og kornpris mer tilbakeholdende med behandling Stort sett optimal behandling, særlig for ugras Mindre behandling mot skadedyr enn tidligere Betyr noe for manglende framgang

27 Soppbehandling Ofte store meravlinger i 1980 / årene Mer resistente sorter enn tidligere (særlig mjøldogg) Mindre behov for behandling i dag enn for 20 år siden Prisforholdet soppmidler/kornpris gjør det mindre lønnsomt å sprøyte Betyr nok litt for manglende avlingsframgang

28 Økologisk korndyrking Landet Østfold Økologisk kornareal Under omlegging 2. og 3. år Under omlegging 1. år

29 Økologisk korndyrking forts. Ensidig korndyrking og økologisk dyrking samsvarer dårlig Vanskelig å oppnå gode avlinger uten tilgang på husdyrgjødsel En del omlagte areal går tilbake til konvensjonell dyrking Store areal under omlegging nå Relativt små areal til nå Har betydd lite for den manglende avlingsframgangen

30 Avlingsnivå på store kontra små enheter

31 Utvikling i bruksstørrelse, Korn Kornareal, landet Antall enheter med korn Kornareal pr. enhet 165 daa 227 daa Kornareal, Østfold Antall enheter med korn Kornareal pr. enhet

32 Bruksstørrelse forts. Mange enheter med meget stort kornareal dekar Kapasitetsproblemer til tross for store maskiner Store tunge maskiner økt marktrykk Behandling av jorda til rett tid Store avstander mellom skiftene, leiejord Høsting til rett tid Mindre kjennskap til jordegenskapene En stor del av forklaringen til mindre framgang

33 Prisen på korn, innsatsfaktorene og arealtilskudd Store forandringer i 1990 Sterk øking i arealtilskuddet Lavere kornpris (i 1989: hvete 308, bygg 258, havre 228) Prisene på gjødsel, plantevernmidler, maskiner har steget mye Et helt annet forhold mellom kornpris og innsatsmidlene Den viktigste årsaken til mindre avlingsframgang