Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Transkript

1 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk og hvetebrunflekk, er svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av regn er av stor betydning for sjukdomsutvikling. For å sikre en best mulig bekjempelse av sjukdommene må en vanligvis behandle før en ser tydelige symptomer på angrep. Det viktigste hjelpemidlet rådgivere og kornprodusenter har i vurderingen av bekjempingsbehov er VIPS ( I modellen i VIPS tas det hensyn til sortsresistens, jordarbeiding, forgrøde (hvete/ikke hvete), såtid, beregnet utviklingsstadium, værforhold som har vært og prognosen fire dager framover. Ut i fra dette beregner modellen sjukdomsutviklingen, og den sammenliknes hver dag med en terskelverdi, som øker fra dag til dag. VIPSvarslene bygger på en skadeterskel for sjukdommene, det vil si at en tåler noe angrep av sjukdommene før det vil være lønnsomt å bekjempe. Jo seinere angrepet kommer, jo større angrep regnes det med at det tåles fordi avlingstapet normalt blir mindre når angrepet kommer seint. Sjukdomsutvikling og terskelverdi vises som kurver i et diagram i VIPS. Hvis den beregna sjukdomsverdien er større enn terskelverdien (VIPS-varsel) bør behandling med et soppmiddel vurderes. Terskelverdien er et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap forårsaket av sjukdomsangrep og gjennomsnittlige sprøytekostnader (preparat, arbeid og nedkjøring). Det er viktig at beregningen i VIPS-modellen treffer best mulig, både når den viser at det ikke er behov for behandling og når det er behov. Når en i VIPS får «varsel» om behov for behandling skal det være til det mest mulig lønnsomme stadiet å behandle på. En modell kan ikke ta hensyn til værprognoser lang tid framover. Det kan alltid komme værforhold (f.eks. tørke) som gjør at et varsel i ettertid viser seg ikke å være optimalt. Men det er viktig at det hjelpemidlet som en har, treffer så godt som mulig ut fra forutsetningene på beregningstidspunktet. VIPS gir ikke forslag til preparat som bør velges eller dose, men dersom det allerede er behandlet én gang, så tar modellen hensyn til dette ved beregning av om det er behov for ytterligere behandling. Beregningen tar da hensyn til dose og virkningsgrad av middel som er brukt første gang. I 2012 ble det satt i gang en forsøksserie med behandling etter VIPS-varsel. Forsøkene inkluderer også behandling både før og etter at VIPS viser behandlingsbehov. Formålet er å teste om VIPS-varslet kommer til «riktig» tidspunkt, eller om det ville være mer optimalt å behandle tidligere eller seinere. Det er også ønskelig å få kunnskap om betydning av dose når VIPS-varselet kommer tidlig i sesongen. Alle mulige alternativer er imidlertid ikke mulig å teste i forsøk. For å teste om varselet er riktig, blir det satt inn en behandling seinest ved BBCH 45, selv om det ikke blir gitt varsel. Likeså blir det behandlet én gang til ved blomstring hvis det ikke er kommet varsel tidligere. Forsøksplanen er vist i tabell 1. Tabellen viser at i tillegg til ubehandlet, blir det behandlet med Stereo (cyprodinil + propikonazol) i to ulike doseringer på et tidlig stadium enten etter VIPS-varsel eller seinest ved BBCH 45 dersom det ikke kommer noe varsel. Deretter blir det behandlet med Proline (protiokonazol) + Delaro (protiokonazol + trifloksystrobin) i tre ulike doseringer på tre tidspunkt (avhengig av dosen ved 1. behandling) enten ut fra VIPS-varsel eller seinest ved BBCH Full dose av Proline/Delaroblandingen er satt til ml/daa i forsøkene.

2 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 113 Tabell 1. Forsøksplan for forsøkene med behandling av vårhvete etter VIPS-varsel 1. behandlings-tidspunkt 2. behandlings-tidspunkt 3. behandlings-tidspunkt 4. behandlings-tidspunkt Tidlig VIPS-varsel, seinest ved BBCH 45 1) Første VIPS-varsel etter BBCH 49, seinest BBCH VIPS-varsel etter 1/2 dose tidlig, seinest BBCH VIPS-varsel etter ¾ dose tidlig, seinest BBCH ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro ½ dose Stereo ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro ¾ dose Stereo ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro Korn 1) Dersom det ikke kommer VIPS-varsel tidlig, behandles det ved BBCH 45 Tabell 2. Noen opplysninger om feltene i 2015 Meravling kg/daa Såtid Sort Forgrøde Ubeh. avling kg/daa Tidlig beh.* Beh. etter BBCH 49** 1/2 Stereo tidl. + beh. etter BBCH 49** SørØst 16/4 Mirakel Bygg Viken 18/4 Zebra Hvete *** Romerike 19/4 Zebra Raps Apelsvoll 24/4 Bjarne Bygg * Gjennomsnitt av ½ og ¾ dose Stereo ** Gjennomsnitt av ½, ¾ og 1/1 dose Proline/Delaro *** se tekst Tabell 3. VIPS-varsel, bekjempingstidspunkter og utviklingsstadier i de 4 forsøksfeltene i 2015 VIPS-varsel Behandlingstidspunkt (BBCH i parentes) Etter ½ dose Stereo Etter ¾ dose Stereo Tidlig behandl. Uten tidligere behandl. Etter ½ dose Stereo Etter ¾ dose Stereo SørØst 1/6 Fortsatt behov* 23/6 (38) 2/7 (50) 2/7 2/7 Viken 8/6 25/6 1/7 12/6 1/7 1/7 1/7 Romerike 9/6 26/6 27/6 16/6 (31) 1/7 (49) 26/6 1/7 Apelsvoll 3/6 Fortsatt behov** 16/6 (31) 3/7 (55) 3/7 3/7 * Behandlingen med ½ eller ¾ dose Stereo den 23/6 ble beregnet å være for lav til å redusere angrepet tilstrekkelig ** Behandlingen med ½ eller ¾ dose Stereo den 16/6 ble beregnet å være for lav til å redusere angrepet tilstrekkelig

3 114 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Resultater 2015 Det ble utført 4 godkjente forsøksfelt i 2015 (tabell 2). Alle feltene var sådd i april under fine forhold. Regnbygene var hyppige i 2015-sesongen, og allerede i begynnelsen av juni beregnet VIPS-modellen for bladflekksjukdommer i hvete at det var behov for bekjempelse, også i sorter som Mirakel og Zebra som er relativt sterke mot bladflekksjukdommene (tabell 3). En har satt grensen for tidlig behandling til BBCH 31 (begynnende strekning), feltene skal uansett hvor tidlig varselet kommer ikke behandles før det. I feltet på Apelsvoll, og i SørØst (behandlet litt seinere enn BBCH 31) beregnet VIPS-modellen at halv og tre kvart dose av Stereo ikke reduserte angrepet tilstrekkelig. I de to øvrige feltene ble det beregnet behov for ny behandling like før skyting. Resultatene i gjennomsnitt for de 4 feltene i 2015 er vist i tabell 4. Notatene i feltene viser relativt svake angrep av bladflekksjukdommer, og angrepene kom seint. I feltet i Viken var det ikke angrep av bladflekksjukdommer. Det var angrep av gulrust i alle felt utenom feltet i SørØst (Mirakel). Angrepene var relativt beskjedne, og var størst i feltet på Apelsvoll (Bjarne). I dette feltet kom imidlertid gulrustangrepet seint, litt ut i august. I feltet i Viken ble det positivt resultat for behandling med ½ dose Stereo (+ 29 kg/daa), og negativt ved ¾ dose (- 50 kg/daa) med samme midlet. Dette er vanskelig å finne noen forklaring på. Resultatene fra Viken påvirker også gjennomsnittsresultatene, tidlig behandling med ¾ dose Stereo har derfor gitt avling på nivå med ubehandlet i gjennomsnitt for feltene. Tabell 4. Sammendrag 4 forsøk med bekjempelse av vårhvete etter VIPS-varsel i 2015 Behandl. før/ved skyting Behandling etter skyting kg/ daa Avling Rel. En halv dose Stereo tidlig har i gjennomsnitt for feltene gitt avlinger på nivå med halv dose etter skyting. Tidspunktet for behandling hadde ingen stor betydning. Modellene i VIPS beregner behov ut i fra sort, dyrkingsforhold og været som har vært. Likeså inngår prognosen for vær de nærmeste dagene inn i varselet. Hvordan resten av sommeren blir klarer heller ikke modellene ta hensyn til. Netto avlingsverdi, det vil si verdien av avlingen fratrukket preparatkostna- Hlvekt kg 1000-kornvekt g Protein % Opptatt N kg/daa % gulrust seint % bladflekk seint Netto avlingsverdi kr/daa ,2 39,1 11,9 10, ½ Stereo ,4 40,2 12,1 11, ¾ Stereo ,4 40,0 11,8 10, ½ Prol./Delaro ,6 40,3 11,9 10, ¾ Prol./Delaro ,0 40,5 12,2 11, /1 Prol./Delaro ,5 39,4 12,0 11, ½ Stereo ½ Prol./Delaro ,0 41,0 12,0 11, ½ Stereo ¾ Prol./Delaro ,3 41,5 12,1 11, ½ Stereo 1/1 Prol./Delaro ,9 41,3 12,1 11, ¾ Stereo ½ Prol./Delaro ,9 41,2 11,9 11, ¾ Stereo ¾ Prol./Delaro ,2 41,0 12,0 11, ¾ Stereo 1/1 Prol./Delaro ,7 40,1 12,1 11, P % 6,3 3,3 9,4 i.s. 12 0,6 i.s. Antall felt

4 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 115 der viser at en i gjennomsnitt hadde rundt 90 kr/daa til dekking av arbeidet med soppbekjempelsen (og nedkjøring) ved halv dose Stereo tidlig. Ut i fra dette, var et tidlig «VIPS-varsel» riktig, selv om varselet kom noe tidligere enn det en mener er tidligste tidspunkt for soppbekjempelse. Det kan skyldes at planteutviklingen i 2015 var noe langsommere enn modellen beregner. Avlingene en har oppnådd med ¾ dose Delaro/Prolineblanding ved skyting, og det en har oppnådd ved å behandle med Stereo tidlig etterfulgt av Proline/ Delaro-blandingen ved skyting, er på samme nivå i gjennomsnitt for feltene. Halv dose Proline/Delaro har gitt litt lavere avling. Høyest netto avlingsverdi oppnådde en ved ½ dose Stereo etterfulgt av en 1/2 dose Proline/Delaro. Men gevinsten ved strategien med 2 ganger behandling var ikke spesielt stor sett i forhold til ¾ dose Proline/Delaro ved skyting i Ut i fra værforholdene med hyppig regn forventet en tidlige angrep av bladflekksjukdommer i hveten i Angrepene kom imidlertid svært seint. I forsøkene ble det ikke registrert angrep før i slutten av juli-begynnelsen av august. Det kan skyldes at modellene for sjukdomsutvikling er laget for høyere sommertemperatur enn det det var i Angrepene var relativt beskjedne ved BBCH 75 (melkemodent). Behandling har redusert angrepet noe i forhold til ubehandlet, og to ganger behandling litt mer enn en gang behandling. I Viken ble det notert gulrust i begynnelsen av juli, På Romerike og Apelsvoll ble det ikke registrert gulrust før litt ut i august. Den tidlige behandlingen med Stereo reduserte ikke de registrerte angrepene, mens behandling etter skyting med Proline/Delaro har gitt god kontroll med angrepet. I 2014 ble det beregnet at det ikke var behov for soppbekjempelse i to av feltene, for de to andre feltene ble det beregnet behov for bekjempelse et stykke ut i juli. I 2014 var det lengre perioder med tørke gjennom store deler av sommeren, og angrepene av bladflekksjukdommer ble beskjedne og kom seint. Ut i fra værforholdene i 2015 beregnet VIPS-modellen at det var behov for 2 ganger behandling i 2015 i alle de 4 feltene. Angrepene ble imidlertid beskjedne. Avlingsutslag og sjukdomsangrep varierer også mellom felt innen år. Det er dette VIPS-modellen skal fange opp, ulike dyrkingsforhold, sorter, og lokale værforhold. Men modellen tar bare hensyn til været som har vært og hvordan det er varslet at det vil bli noen dager framover i tid. Hvor alvorlige sjukdomsangrepene vil bli er avhengig av temperatur og fuktighet flere uker etter aktuelle behandlingstidspunkt. I tabell 5 er feltene også gruppert etter hvorvidt det ikke har blitt beregnet behov, der det bare er beregnet behov for behandling etter skyting og der det er beregnet behov for to ganger behandling. I løpet av de 4 årene forsøkene har gått er det bare for to felt det er beregnet at det ikke er behov for bekjempelse («uten varsel» i tabellen). Resultatene fra de to feltene viser i ettertid at det var en riktig beregning. For 5 av feltene i perioden er det beregnet at det ikke var behov for behandling før skyting («bare seint varsel» i tabellen). For disse feltene har det i gjennomsnitt hatt mindre betydning for avling og økonomi hvorvidt en behandlet tidlig med Stereo eller etter skyting med Delaro/Proline ved en gang behandling. Avlingen har imidlertid økt noe ved 2 ganger behandling, og en har hatt god betaling for den ekstra kjøringen. Korn Sammendrag over flere år Forsøkene i denne serien startet i I tabell 5 er avlingene i gjennomsnitt for feltene de enkelte år presentert. I 2012 var det tidlig varsel for soppbekjempelse i 3 av de 5 feltene. Det var hyppig regnvær i juli, spesielt på Sør-Østlandet, og behovet for soppbekjempelse var relativt stort. I 2013 ble det beregnet at det ikke var behov for tidlig bekjempelse i ett av de 4 feltene. Det var «gode» forhold for sjukdomssmitte på forsommeren, mens en tørr juli bremset utviklingen av bladflekksjukdommene i Avlingsgevinstene ved soppbekjempelse var på et middels nivå. For 10 av feltene i perioden har VIPS-modellen beregnet at det var behov for både tidlig og sein behandling. I gjennomsnitt for feltene har både tidlig behandling og behandling ved/etter skyting vært lønnsomt, men den siste behandlingen var mest lønnsom dersom en bare behandlet en gang. Feltene i gruppen som ikke har fått tidlig varsel ble behandlet rett før skyting med Stereo. Gruppen av forsøk som har fått tidlig varsel er i gjennomsnitt blitt behandlet noe tidligere. Ved en gang behandling vil denne tidlige behandlingen gi noe kortere beskyttelse utover i sesongen, og det er logisk at behandling ved/etter

5 116 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 5. Resultater for feltene i for forsøk med bekjempelse av vårhvete etter VIPS-varsel. Gjennomsnitt for år og gruppert etter beregnet behov for sjukdomsbekjempelse. Avlingene er oppgitt i kg/daa for ubehandlet, og i relative avlinger for de behandlede forsøksleddene, samt netto merverdi i kr/daa for de behandlede leddene Behandl. Behandling Avling. kg/daa og relativ Avl. kg/daa / rel. avl. og netto merverdi i kr/daa før / ved etter skyting Uten Med varsel skyting varsel Bare seint Tidlig + seint kg/daa kg/daa kr/daa kg/daa kr/daa Ubeh ½ Stereo ¾ Stereo ½ Prol./Delaro ¾ Prol./Delaro /1 Prol./Delaro ½ Stereo ½ Prol./Delaro ½ Stereo ¾ Prol./Delaro ½ Stereo 1/1 Prol./Delaro ¾ Stereo ½ Prol./Delaro ¾ Stereo ¾ Prol./Delaro ¾ Stereo 1/1 Prol./Delaro P % <0,01* 0,9* i.s.* 6,3 i.s.* 0,04* 0,03 <0,01* 0,5 Antall felt * Statistikk kjørt på avlinger i kg/daa skyting har gitt et noe bedre resultat ved en gang behandling. I gjennomsnitt for de 10 feltene ga imidlertid ikke to ganger behandling noen stor økonomisk mergevinst i forhold til en gang behandling. Det er ulike årganger som dominerer i de ulike gruppene, og som vist i tabellen har avlingsutslag for behandling variert en del mellom år. I gruppen med både tidlig og seint varsel var 4 av feltene i 2015 da bladflekksjukdommene utviklet seg mye langsommere enn det en kunne vente ut i fra værforholdene, og langsommere enn det VIPS-modellen beregnet. Tabell 6 viser notert angrep av bladflekksjukdommer i slutten av sesongen i gjennomsnitt for forsøkene i de ulike gruppene. Sjukdommene utvikler seg i perioden etter at det er aktuelt og tillatt å behandle. Angrepsgraden som er notert i slutten av sesongen viser derfor mye hvor gode forhold det har vært for sjukdommene den siste halvdelen av juli og begynnelsen av august. En ser at angrepene i gjennomsnitt har vært større i de årgangene med de største avlingsutslagene for behandling. Likeså kan angrepsgraden være med å forklare forskjellene i lønnsomhet mellom gruppene med bare seint varsel og gruppen med tidlig og seint varsel. I tabell 7 er sammendrag for alle de 17 feltene i perioden presentert. En ser av tabellen at dersom en har behandlet en gang, har det vært best resultat å foreta denne behandlingen ved/etter skyting. I gjennomsnitt for disse årene har midlertid 2 ganger behandling gitt størst avling. Soppangrep påvirker matingen av kornet, og en ser at soppbekjempelse har ført til noe høyere hektolitervekt. Både tidlig behandling og behandling ved/etter skyting har påvirket heltolitervektene, men det er det siste behandlingstidspunktet som har hatt størst betydning. I middel for feltene har proteinprosenten i kornet vært

6 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 117 Tabell 6. Angrep av bladflekksjukdommer notert i slutten av sesonger, gruppert etter årganger og VIPS-varsel Behandl. før/ ved skyting Behandling etter skyting % angrep i slutten av sesongen Uten Med varsel varsel Bare seint Tidlig + seint Ubeh ½ Stereo ¾ Stereo ½ Proline/Delaro ¾ Proline/Delaro /1 Proline/Delaro ½ Stereo ½ Proline/Delaro ½ Stereo ¾ Proline/Delaro ½ Stereo 1/1 Proline/Delaro Korn ¾ Stereo ½ Proline/Delaro ¾ Stereo ¾ Proline/Delaro ¾ Stereo 1/1 Proline/Delaro Antall felt lite påvirket av soppbekjempelsen, men det har vært grunnlag for trekk på grunn av proteininnholdet i flere felt i perioden. I middel for feltene er det hektolitervekten som har hatt betydning for den prisen en har oppnådd per kg korn. I 2012, i 2014 og i 2015 var det 1 felt som hadde så lave hektolitervekter at det ga grunnlag for trekk, men i gjennomsnitt for feltene har kornstørrelsen vært bra. En ser av tabell 7 at den prisen en har oppnådd per kg korn i gjennomsnitt er litt lavere for ubehandlet enn der det er satt inn soppbekjempelse. Netto avlingsverdi, verdien av avlingen fratrukket preparatkostnader, har økt ved soppbekjempelse. I gjennomsnitt for alle feltene, har behandling ved/ etter skyting gitt bedre lønnsomhet enn behandling før skyting. I gjennomsnitt for alle feltene i perioden har imidlertid 2 ganger behandling gitt best lønnsomhet. En har oppnådd en merverdi på rundt 40 kr/daa ved 2 ganger behandling når preparatkostnadene er dekket. Best lønnsomhet har en oppnådd ved å behandle med en halv dose Stereo tidlig, etterfulgt av ¾ dose med Proline/Delaro ved/ etter skyting. Dette kan være et grunnlag for planlegging før vekstsesongen, så må avgjørelsen om behov og behandlingstidspunkt tas når en ser hvordan sesongen utvikler seg. Oppsummering Forsøksserien har gått i 4 år, der forholdene for sjukdommer i hveten har variert noe. Ingen av årene har det vært sterke angrep, og i 2 av årene ble det tørt og varmt i juli, og dermed liten utvikling av bladflekksjukdommene. I 2015 utviklet sjukdommene seg langsomt på tross av hyppig regn. For 2 av feltene har VIPS-modellen ikke beregnet at det var behov for sjukdomsbekjempelse. Resultatene for de feltene viser at sjukdomsbekjempelse ikke var lønnsomt i de feltene. Feltene der VIPS-modellen har beregnet at det er behov for behandling har gitt lønnsomhet for behandling. Men værforholdene etter behandlingstidspunktet

7 118 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 7. Sammendrag gjennomsnitt 17 felt Behandl. før/ved skyting Behandling etter skyting kg/ daa Avling Rel. Hl-vekt kg 1000-kornvekt g Prot. % Opptatt N kg/daa % bladflekk seint Netto avl. verdi kr/ daa Utbet. pris kr/kg korn ,8 37,4 12,4 10, ,97 ½ Stereo ,2 38,7 12,6 11, ,04 ¾ Stereo ,3 38,7 12,5 11, ,02 ½ Prol./Delaro ,6 39,1 12,4 11, ,04 ¾ Prol./Delaro ,7 39,2 12,4 11, ,04 1/1 Prol./Delaro ,7 39,3 12,6 11, ,02 ½ Stereo ½ Prol./Delaro ,9 39,8 12,4 11, ,03 ½ Stereo ¾ Prol./Delaro ,0 40,3 12,5 11, ,04 ½ Stereo 1/1 Prol./Delaro ,9 40,1 12,5 11, ,03 ¾ Stereo ½ Prol./Delaro ,8 40,1 12,6 11, ,02 ¾ Stereo ¾ Prol./Delaro ,8 39,8 12,3 11, ,01 ¾ Stereo 1/1 Prol./Delaro ,7 40,1 12,4 11, ,99 P % <0,01 <0,01 <0,01 i.s. <0,01 <0,01 <0,01 11,5 LSD 5 % 19 0,4 0,8 0, Antall felt avgjør i stor grad hvor lønnsom behandlingen blir. VIPS er et godt hjelpemiddel til å vurdere hvordan smitten sannsynligvis har utviklet seg før en kan se synlige symptomer. VIPS-varselet tar bare hensyn til 4 dagers værprognose. Åkerens avlingspotesial må også tas hensyn til når en skal ta avgjørelse om evt. behandling. Av feltene med «VIPs-varsel» ble det beregnet behov for bekjempelse før skyting, og en ytterligere behandling etter skyting, i ca. halvparten av feltene. For omtrent like mange felt og ble det ikke beregnet behov for behandling før etter skyting. I gjennomsnitt for feltene var det ikke noen stor forskjell i lønnsomheten ved to ganger behandling for disse to gruppene, og heller ikke ved å bare behandle en gang etter skyting. Men for en gang behandling når den ble foretatt før skyting, var det mer lønnsomt i gjennomsnitt for de feltene som ikke hadde fått tidlig «varsel» enn de som hadde fått. Det kan synes å være dårlige «varsler». Der det ikke er beregnet behov for tidlig behandling, er imidlertid denne foretatt rett før skyting. Og der det er beregnet behov for tidlig behandling, er den i de fleste tilfeller utført noe tidligere. For de forsøksleddene der den tidlige behandlingen ikke blir fulgt opp av en ny behandling etter skyting, vil det vil si at virkningen blir noe dårligere i slutten av sesongen for den gruppen som har fått tidligst behandling. Da er det logisk at avlingen blir noe dårligere, og ingen av feltene i gruppen har fått bare det tidlige «varselet» aleine. I 2015 ble det for alle feltene beregnet behov for tidlig behandling, etterfulgt av en ny behandling. Lønnsomheten for to ganger behandling i forhold til en var imidlertid liten. I 2015 har ikke VIPS-modellen klart å ta hensyn til den langsomme sjukdomsutviklingen. Det ville sannsynligvis vært en fordel om langtidsprognosen for været lå inne i modellen, selv om denne prognosen er mer usikker. Likeså at beregnet

8 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 119 sjukdomsutvikling tar hensyn til temperaturen. Men VIPS vil uansett ikke kunne spå været resten av vekstsesongen. I middel har det ikke vært lønnsomt å øke dosen ut over en halv ved tidlig behandling, og ikke ut over tre kvart ved behandling etter skyting. Dette kan være et godt utgangspunkt for planlegging. Det har imidlertid ikke vært noen sesonger med veldig sterkt smittepress de årene forsøksserien har gått. Stereo som er brukt ved tidlig behandling i disse forsøkene er nå mer eller mindre ute av markedet. Ved to ganger behandling er det viktig å veksle mellom eller å blande midler som virker mot de sjukdommene en ønsker å bekjempe av hensyn til risiko for resistensutvikling. Noen sorter er i tillegg utsatt for gulrust. Dersom det er begynnende angrep av gulrust i et område, må tidspunkt for behandling først og fremst tilpasses dette i mottakelige sorter. Korn