Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand

2 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen & Terje Tandsether Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I tillegg til at bygg kan få angrep av en rekke sykdommer slik som mjøldogg, grå øyeflekk, byggbrunflekk, spragleflekk, snerpsopp og bipolaris, har mange erfaring for at noen av sortene også har svært dårlig stråkvalitet. Det vil si at strået bryter svært raskt ned etter modning, noe som kan resultere i store høstetap dersom innhøstingen blir noe utsatt. Det er sortsforskjeller både i resistens mot de ulike sjukdommene, og hvor mye sortene er utsatt for nedbryting (se kapitlet om sortsprøving). Men det er ingen sorter på markedet som kombinerer alle de ønskede egenskapene. I 2010 ble det startet en forsøksserie (tabell 1) for primært å se på hvordan en bør behandle sorter med dårlig stråkvalitet. I hvete er det i løpet av de siste årene utviklet resistens mot strobiluriner hos noen av soppsjukdommene, og middelgruppen er ikke så effektiv som før. En er redd for at en kan få tilsvarende utvikling i bygg, selv om behandlingshyppigheten er mye lavere enn den er i hvete. Resistens mot strobiluriner hos byggsykdommer er konstatert også i Norge, men en vet ikke hvor stort omfang dette har. Derfor har en med midler med noe ulik virkningsmekanisme i denne forsøksserien med vekstregulering og soppbekjempelse. Tabell 1. Forsøksplan for Det var med noen færre ledd i 2010 Ledd Middel Mengde/daa Stadium BBCH 1 Ubehandlet 2 Moddus 250 EC 30 ml Acanto Prima 40 g Stereo 312,5 EC 75 ml Bontima 150 ml Moddus 250 EC + Acanto Prima 30 ml + 40 g Moddus 250 EC + Bontima 30 ml ml Cerone 40 ml Acanto Prima 40 g Comet Pro 60 ml Proline 250 EC + Comet Pro 40 ml + 30 ml Proline 250 EC 40 ml Cerone + Proline 250 EC 40 ml + 40 ml Soppbekjempingsmidlene som er brukt i forsøksserien er Stereo, Acanto Prima, Comet Pro, Proline og Bontima. Stereo er en blanding av to midler, cyprodinil og propikonazol. Cyprodinil er et anilinopyramidin, mens propikonazol hører inn under triazoler. Propikonazol var tidligere på det norske markedet med handelsnavnet Tilt. Komponentene i Stereo har forskjellige virkningsmekanismer. Cyprodinil-komponenten her kan være viktig for å forebygge resistensdannelse mot triazoler. Proline inneholder protiokonazol som også er et middel i triazol-gruppen. Proline har i tillegg til effekt mot

3 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 81 bladsjukdommene også en effekt mot Fusarium. Bontima er et nytt preparat som ikke er på markedet i Norge. Bontima inneholder også cyprodinil i tillegg til isopyrazam, begge to stoffer tilhører andre grupper midler enn triazoler eller strobiluriner. Acanto Prima og Comet Pro (samme virkestoff som i Comet, dosen tilsvarer 50 ml Comet) inneholder ulike strobiluriner, men dersom en sopp utvikler resistens mot et av disse, er den også resistent mot de øvrige. En veksling mellom ulike strobiluriner er derfor ingen hjelp for å unngå resistensutvikling. Acanto Prima inneholder cyprodinil i tillegg til strobilurin. Tabell 2. Noen opplysninger om forsøksfeltene i 2011 Sted Sort Sådato Høstedato Forgrøde Legde Stråknekk ubehandlet Beh.tidspkt. BBCH Romerike Heder 28/4 23/8 Vårraps , 49 Solør-Odal Brage 10/5 18/8 Havre , 50 Viken Gustav 20/4 17/8 Havre , 49 Sør-Trøndelag 9/5 8/9 Bygg , 47 Namdal Edel 9/5 24/8 Bygg , 49 Bioforsk Kvithamar Tiril 7/5 23/8 Bygg , 49 Bioforsk Apelsvoll Tiril 19/4 12/8 Bygg , 45 Korn I tabell 2 er en del opplysninger om feltene i 2011 vist. Tiril er en svært tidlig 6-radssort med god stråstyrke, men dårlig stråkvalitet. Tiril har vært sterk mot grå øyeflekk, men nå ser det ut til at resistensen er brutt. Tiril er i tillegg svak mot mjøldogg, byggbrunflekk og spragleflekk. Heder og Brage er halvtidlige 6-radssorter, begge med god stråstyrke og middels god stråkvalitet. Brage har god sjukdomsresistens. Heder er sterk mot mjøldogg, men relativt svak mot grå øyeflekk og spragleflekk. Gustav er en sein 2-radssort, som har svært kort strå, god stråstyrke og god stråkvalitet. Sorten er middels sterk mot sjukdommer. Edel er en relativt sein 6-radssort med god stråstyrke, men med svak stråkvalitet. Sorten er resistent mot mjøldogg og middels sterk mot byggbrunflekk og grå øyeflekk. Edel er blant de sortene som har fått svakest angrep av spragleflekk i verdiprøvingen. Sorten er imidlertid utsatt for bipolaris brunflekk. Tabell 3 og 4 viser og kvalitet for de 7 feltene, tabell 5 og 6 viser resultater i gjennomsnitt for feltene i 2010 og 2011.

4 82 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Cerone ,8 64,7 38,0 11, Acanto Prima ,3 66,6 39,9 11, Comet Pro ,9 67,1 40,2 10, Proline + Comet Pro ,2 67,8 42,1 10, Proline 250 EC ,4 66,6 40,7 10, Cerone + Proline ,3 66,6 41,4 11, P <0,01 9,3 <0,01 <0,01 i.s. 15 i.s. LSD ,7 1,8 - - Ant. felt Tabell 3. Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Middel av 7 felt Vann v/høst. Hl-vekt kg kv. g Protein tidlig legde sein legde Ubehandlet ,6 64,8 37,0 10, Moddus 250 EC ,6 64,4 37,5 11, Acanto Prima ,3 66,5 40,4 11, Stereo 312,5 EC ,8 65,9 39,3 10, Bontima ,0 66,6 40,0 11, Moddus + Acanto Prima ,4 66,2 40,6 11, Moddus + Bontima ,7 65,9 39,4 11, Tabell 4. Sjukdomsangrep, strå- og aksknekk i middel for de 7 feltene i 2011 Strålengde, angrep strå- aks- Bygg brun- Grå øye- Spragle- Mjøldogg cm knekk knekk flekk flekk flekk Ubehandlet Moddus 250 EC Acanto Prima Stereo 312,5 EC Bontima Moddus + Acanto Prima Moddus + Bontima Cerone Acanto Prima Comet Pro * Proline + Comet Pro * Proline 250 EC Cerone + Proline P <0,01 0,02 i.s. <0,01 i.s. 1,5 i.s. LSD Ant. felt * feilbehandling i feltet med mjøldoggangrep for disse leddene

5 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 83 Vekstregulering Det var høyt snivå i feltene i I 2 felt var det legde av betydning, det ene i sorten Heder, det andre i Gustav. I 2 andre felt var det tilfeldig legde på noen få ruter. For de sistnevnte feltene er ikke legdetallene tatt med i sammendraget. Både Moddus og Cerone har i de valgte dosene redusert strålengden med omtent 5 cm. Blanding med et soppbekjempingsmiddel ga ikke noen sterkere stråforkorting enn bruk av vekstregulatorene aleine. Tilsvarende resultat finner en i gjennomsnitt for alle feltene i 2010 og I gjennomsnitt for forsøkene i 2011 ga forkortingen ingen sikker virkning på legden, det er for stor variasjon i og mellom de to feltene der det var legde. Vekstreguleringen ga heller ikke noen sikker virkning på eller kornstørrelse i feltene i I gjennomsnitt for feltene i 2010 og 2011 ga imidlertid vekstregulering en reduksjon av både tidlig (ikke vist i tabellen) og sein legde. Blanding med et soppbekjempingsmiddel ga ikke ytterligere legdereduksjon. I tabell 6 er forsøkene i 2010 og 2011 gruppert etter om det var legde eller ikke i feltene. For feltene uten legde ga vekstregulering ingen sikker effekt på. I gjennomsnitt for de 5 feltene med legde ga vekstregulering en reduksjon av legda og en sikker søking. Det var ingen påvisbar forskjell mellom bruken av Moddus eller Cerone i disse egenskapene for de dosene som er brukt i forsøkene. Mange av feltene ble stående ute etter at kornet var modent i 2011, og det var notert strå- og aksknekk i feltene der det ikke var legde. Også i 2010 var det betydelig med aks- og stråknekk i feltene. Moddus brukt tidlig i strekningsfasen har gitt en svak og usikker virkning på nedbrytingen av strået i slutten av sesongen. Cerone, enten brukt aleine eller i kombinasjon med et soppbekjempingsmiddel ved skyting, har imidlertid redusert andelen stråknekk begge årene. Virkningen av Cerone aleine var på nivå med et soppbekjempingsmiddel, mens Cerone i blanding med Proline ga den største reduksjonen i stråknekk. Ingen av vekstreguleringsbehandlingene ga noen sikker reduksjon i andelen aksknekk. For forsøkene uten legde i viser tallene for hl-vekt og 1000-kornvekt at Moddus ga en svak nedgang i kornstørrelsen i forhold til ubehandlet. For feltene med legde ser en ikke en slik nedgang. Legde vil normalt gi en nedgang i kornstørrelsen. Når vekstregulatoren gir redusert legde, vil dette føre til økt kornstørrelse. Dette oppveier den negative virkningen av Moddus. Denne tendensen ser en ikke i resultatene fra forsøkene i snivået i feltene var høy, det tyder på at vekstforholdene for bygg har vært gode gjennom store deler av sesongen. Redusert kornstørrelse ved brukt av vekstregulatorer ser en oftest hvis det har vært noe tørkestress. I gjennomsnitt for forsøkene har en ikke påvist noen negativ effekt av Cerone på kornstørrelsen, og i feltene med legde har Cerone ført til økt kornstørrelse. Korn Tabell 5. Sammendrag av til sammen 16 felt med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg i Et felt i 2010 ble ikke høstet, sjukdomsnotatene fra feltet er tatt med i sammendraget Strålengde cm sein legde Stråknekk Aksknekk angrep Bygg brunfl. Grå øyefl. Ubehandlet Moddus 250 EC Acanto Prima Stereo 312,5 EC Moddus + Acanto Prima Spragleflekk Cerone Acanto Prima Comet/ Comet Pro Proline 250 EC Cerone + Proline P <0,01 <0,01 1,2 <0,01 1,1 <0,01 0,2 <0,01 LSD Ant. felt

6 84 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Tabell 6. Sammendrag av og kornstørrelse for alle feltene i , gruppert etter legde 10 felt uten legde 5 felt m/legde Hl-vekt kg 1000 kornvekt g kg/ daa Hl-vekt kg 1000 kornvekt g Ubehandlet ,6 36, ,1 37,8 Moddus 250 EC ,7 35, ,2 38,6 Acanto Prima ,3 38, ,7 40,8 Stereo 312,5 EC ,0 37, ,5 40,2 Moddus + Acanto Prima ,7 38, ,9 40,5 Cerone ,7 36, ,9 39,6 Acanto Prima ,6 38, ,9 41,0 Comet/ Comet Pro ,0 39, ,5 40,9 Proline 250 EC ,9 39, ,5 40,8 Cerone + Proline ,7 39, ,7 42,3 P <0,01 <0,01 <0,01 0,03 1,6 0,3 LSD ,8 1,4 27 1,3 2,0 Ant. felt Soppbekjempelse Det ble registrert angrep av byggbrunflekk i alle feltene (tabell 4) i I Midt-Norge og i ett felt på Østlandet ble det i tillegg registrert angrep av spragleflekk. Angrep av grå øyeflekk ble registrert i 4 av feltene. Det ble satt inn soppbekjempelse ved begynnende strekning eller ved skyting i forsøkene. Det var ingen sikre forskjeller i mellom behandlingstidspunktene i 2011, og forskjellene mellom midlene er noe usikre. I gjennomsnitt for feltene i 2011 ga imidlertid Acanto Prima, Proline og Bontima tendenser til noe høyere er enn Stereo og Comet Pro. Blandingen av Proline og Comet Pro ga høyest i gjennomsnitt for forsøkene i Det var godt samsvar mellom søking og øking i hl-vekt og kornstørrelse. Det var ingen sikre forskjeller i de registrerte sjukdomsangrepene mellom de soppbekjempingsmidlene som er prøvd. Det er heller ingen sikker forskjell mellom det tidlige og det seine bekjempingstidspunktet i 2011, selv om det er en tendens til noe bedre effekt på sjukdomsangrepet i slutten av sesongen når behandlingen er satt inn ved skyting. Bontima brukt tidlig har bekjempet angrepet av spragleflekk på nivå med den seinere behandlingen med de øvrige midlene. I gjennomsnitt har forskjellene mellom de midlene som har vært med i forsøkene begge årene vært mindre og svært usikre. Behandlingen med Proline ga noe høyere enn de øvrige midlene (Stereo, Acanto Prima og Comet/Comet Pro) i gjennomsnitt for de to årene. Dette kan ikke forklares ut i fra virkningen på de registrerte sjukdommene, eller virkning på strå- og aksknekk. Forklaringen kan være virkning på andre sykdommer enn de som er registrert. Verken sresultater eller sjukdomsnotater tyder på at det har vært strobilurinresistens i feltene. Begge forsøksårene har det vært mye strå- og aksknekk i feltene. Alle behandlinger ga mindre stråknekk. Både vekstregulering og soppbekjempelse hadde en effekt. Behandling ved skyting har redusert stråknekk mer enn behandling ved begynnende strekning. Ved den tidlige behandlingen har soppbekjempelse hatt bedre effekt mot nedbryting av strå enn vekstregulering med Moddus. Ved behandling rundt skyting ga vekstregulering med Cerone reduksjon på samme nivå som soppbekjempingsmidlene, og kombinasjonen Cerone + Proline ga ytterligere reduksjon av stråknekk. Reduksjonen av aksknekk var liten og usikker i feltene begge årene. Tendensen går i retning av at den seine behandlingen ga litt mindre problemer med aksknekk, og at soppbekjempelse har vært viktigere enn vekstregulering. Kombinasjonen av vekstregulering og soppbekjemping ga ingen tilleggseffekt ut over summen av de to behandlingene på de registrerte parameterne.