Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Transkript

1 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves allerede godkjente bygg- og havresorter og det aller mest interessante nye sortsmaterialet i såkalte veiledningsforsøk. Målet med disse forsøkene er å klarlegge hvilke kornsorter som er best egnet for dyrking i dette området. I 2007 ble det startet en forsøksserie der et utvalg av byggsorter ble prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering. Denne forsøksserien gikk videre også i 2008 og Da ble den avsluttet, og i stedet ble det i 2010 startet en ny forsøksserie der en legger ut forsøk med ulike fungicider og vekstregulering i eksisterende byggåker. I 2009 ble det startet en ny serie der en del havresorter blir prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering etter samme forsøksplan som i de tidligere byggforsøkene. Denne havreserien gikk videre også i Forsøkene på Sør- Vestlandet gjennomføres i samarbeid med Bioforsk Vest Særheim, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og Norsk Landbruksrådgiving Agder. Forsøk med byggsorter 2010 ble et godt avlingsår for bygg på Sør-Vestlandet. Det ble registrert langt høyere avlinger enn det som har vært vanlig de siste årene (tabell 3). I likhet med de to foregående sesongene ble det registrert små sjukdomsangrep i forsøksfeltene. Det var heller ikke store problemer med legde, men det ble registrert mye stråknekk og aksknekk for en del av sortene. 6-radssortene er generelt mest utsatt for nedbryting av strået. Både på grunn av at stråveggene er mindre solide, men også fordi disse sortene blir tidligere modne. I forsøk der alle sortene høstes samtidig, bør derfor disse karakterene sammenlignes mellom sorter med tilnærmet samme veksttid. Tabell 1. Forsøk med byggsorter på Sør-Vestlandet 2010 Kornavling Vann % Strål. Stråkn. Akskn. Legde % Mjøld. G.øyefl. B.br.fl. Hl-v Prot. Kg/daa Rel. v/høst. cm % % seint % % % kg kv. g % Ant. felt Edel , ,0 36,4 11,2 Ven , ,8 35,6 12,5 Iver , ,7 42,6 13,0 Helium , ,5 46,2 12,5 Heder , ,3 41,9 12,3 Tocada , ,5 48,6 11,5 Gustav , ,7 42,4 12,6 Marigold , ,1 42,6 11,5 Brage , ,8 35,1 12,4 Edvin , ,6 37,9 12,0 Iron , ,7 43,0 11,7 Varberg , ,3 49,9 11,4 Anakin , ,8 48,2 11,2 Fairytale , ,1 40,9 11,4 Simba , ,6 42,0 12,2 SW Mitja , ,6 43,5 12,5 LSD 5 % i.s. - i.s i.s. i.s. i.s. 3 1,6 3,2 0,7

2 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 55 I 2010 ble det prøvd 16 sorter og linjer av bygg i 4 godkjente forsøk på Sør-Vestlandet. Både tidlige og seine sorter prøves i de samme forsøkene. Målestokksorten Edel, som har vært en viktig byggsort på Sør-Vestlandet, gjorde det mye bedre enn de siste årene (tabell 1-3). Det er kanskje ikke så uventet, for Edel er en kravstor sort som gjør det best ved høye avlingsnivå og optimale vekstforhold. Tabell 3 er i så måte interessant lesning. Vanligvis har Edel minst like høy hektolitervekt som 6-radssorten Ven, og klart høyere tusenkornvekt. Både i 2008 og i 2009 viste resultatene et omvendt forhold for disse karakterene. Edel har hatt svært mye stråknekk og aksknekk i forsøkene. Det er en svakhet ved sorten, og i praktisk dyrking anbefales fungicidbehandling kombinert med vekstregulering for å bedre stråkvaliteten, og holde plantene friske lengst mulig utover i vekstsesongen. Tabell 1 viser at Tocada igjen er den mest yterike av de godkjente sortene. Tocada er imidlertid aldri blitt markedsført, så den vil ikke bli prøvd mer i forsøkene på Sør-Vestlandet. Også i middel for flere år er Tocada den mest yterike sorten sammen med Heder og Helium (tabell 2). Helium er en kort sort med meget god stråstyrke, og den er lite utsatt for stråknekk og aksknekk. Den har god resistens både mot mjøldogg og byggbrunflekk. Kornkvaliteten er god med høy hektolitervekt, svært høy tusenkornvekt og relativt høyt proteininnhold. Helium skuffet imidlertid stort i forsøkene i 2010 med henholdsvis 8 og 15 prosentenheter lavere avling enn Edel og Tocada. De nye sortene Gustav og Marigold skuffet også med lavere avling enn Edel. Gustav har i likhet med Helium svært kort strå og god stråstyrke og stråkvalitet. Sjukdomsresistensen er bra, men Gustav har lavere hektolitervekt, tusenkornvekt og proteininnhold enn Helium. Ut fra det som er sagt tidligere vil Edel fortsatt kunne være en aktuell sein 6-radssort, men da må sorten følges opp med bruk av fungicider og vekstregulerende midler. 6-radssorten Heder vil være et godt alternativ til Edel. I middel for de siste 4 årene har Heder gitt høyest kornavling av samtlige markedsførte byggsorter. Heder er en relativt lang sort, men har likevel svært bra stråstyrke, og er sterkere enn Edel mot stråknekk og aksknekk. Den har god resistens mot mjøldogg og byggbrunflekk, men er svakere mot grå øyeflekk og spragleflekk. Kornkvaliteten er gjennomgående bra, med høy hektolitervekt og store korn til å være en 6-radssort. Proteininnholdet er også bra. En rekke sorter ble prøvd for første gang i Den nye, norske 6-radssorten Brage gjorde det forholdsvis bra med 2 prosent høyere avling enn Edel. Sortene Varberg, Anakin og Fairytale ga også høy avling, mens Simba og spesielt Mitja skuffet. Prøvingen av disse nye sortene vil fortsette i Korn Tabell 2. Forsøk med byggsorter på Sør-Vestlandet Kornavling Vann % Strål. Legde % Stråkn. Akskn. Mjøld. Dager til Hl-v kv. Prot. Kg/daa Rel. v/høst. cm seint % % % gulmodn. kg g % Ant. felt Edel , ,2 34,1 11,3 Ven , ,4 34,7 12,3 Iver , ,1 42,1 12,4 Helium , ,0 44,8 12,4 Heder , ,5 40,9 12,0 Tocada , ,3 46,2 11,8 Gustav , ,6 39,6 12,0 Marigold , ,0 42,2 11,6 LSD 5 % i.s. - 2,9 6 i.s i.s. i.s. 1,3 2,5 0,5

3 56 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Tabell 3. Avlingsoversikt, byggsorter på Sør-Vestlandet Kg korn pr. dekar og relative avlinger de enkelte år Forsøksår Ant. felt Edel Ven Iver Helium Heder Tocada Gustav Marigold Brage Edvin Iron Varberg Anakin Fairytale Simba SW Mitja Forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i bygg Dette er en ny forsøksserie som ble startet i 2010 for å klarlegge effekten av soppbekjempelse og vekstregulering i bygg på Sør-Vestlandet. Det er nærmest årvisse angrep av mjøldogg i denne landsdelen, og det kan bli sterke angrep både av grå øyeflekk og byggbrunflekk. I tillegg kan legdepresset være stort i enkelte år. Tilsvarende forsøk ble gjennomført både på Østlandet og i Midt-Norge, og resultatene fra disse forsøkene blir presentert i en egen artikkel. Soppbekjempelsen og vekst-reguleringen ble gjennomført etter følgende forsøksplan: 1. Ubehandlet ml Moddus (BBCH 31-32) g Acanto Prima (BBCH 31-32) ml Stereo (BBCH 31-32) ml Moddus + 40 g Acanto Prima (BBCH 31-32) ml Cerone (BBCH 45-49) g Acanto Prima (BBCH 45-49) ml Comet (BBCH 45-49) ml Proline (BBCH 45-49) ml Cerone + 40 ml Proline (BBCH 45-49) Tabell 4. Forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i bygg på Sør-Vestlandet 2010 Kornavling Vann % Stråkn. Akskn. G.øyefl. B.br.fl. Spraglefl. Hl-v kv. Prot. Behandling Kg/daa Rel. v/høst. % % % % % kg g % , ,7 30,9 11, , ,0 31,0 11, , ,4 34,2 11, , ,4 33,8 11, , ,6 34,5 11, , ,8 30,2 11, , ,4 31,3 11, , ,7 34,9 11, , ,4 35,2 11, , ,5 34,2 11,5 LSD 5 % 41 - i.s. i.s. i.s. i.s. 9 i.s. 1,9 2,2 i.s. Ant. felt

4 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 57 Forsøkene ble lagt ut i 6-radssorten Edel, og tabell 4 viser til dels store avlingsutslag for behandling. Det ble ikke registrert legde i forsøkene. Likevel var det positiv effekt av vekstregulering, og størst avlingsøkning (8 %) ved bruk av Moddus. Bruk av vekstregulerende midler har gitt en tendens til noe sterkere angrep av byggbrunflekk, men har i liten grad påvirket kvalitetsparametrene hl-vekt, 1000-kornvekt og proteininnhold. Bruk av Cerone reduserte 1000-kornvekta en del i forhold til bruk av Moddus, og det kan være med på å forklare avlingsforskjellen mellom de to midlene. Det ble generelt registrert små angrep av mjøldogg, grå øyeflekk og spragleflekk. Derimot hadde alle felt relativt sterke angrep av byggbrunflekk. De ulike fungicidene og behandlingstidspunktene ga tilnærmet samme avlingsgevinst (18-21 %). Størst avlingsøkning ble registrert for kombinasjonen av Cerone og Proline ved BBCH Avlingsøkningen er imidlertid ikke vesentlig større enn summen av enkeltbehandlingene med disse to midlene. Uansett er avlingsøkninger på kg for de ulike behandlingene klart lønnsomme. I det forsøket som hadde sterkest angrep av byggbrunflekk, oppnådde en avlingsøkninger på prosent for de ulike soppmidlene. Bruk av soppbekjempingsmidler har generelt gitt noe utsatt modning, mest ved den tidlige behandlingen. Behandlingene har også gitt betydelig positiv effekt på hl-vekt og 1000-kornvekt. Mange av behandlingene har også redusert proteininnholdet en del, men det er nok først og fremst en uttynningseffekt på grunn av høyere kornavlinger. Disse forsøkene vil gå videre i Forsøk med havresorter, soppbekjempelse og vekstregulering I 2009 ble det startet en ny forsøksserie der en del havresorter ble prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering. Disse forsøkene fortsatte også i År om annet angripes havren på Sør-Vestlandet sterkt både av havrebrunflekk og mjøldogg. En ønsker med disse forsøkene å få sikrere tall på hvor stor skade disse sjukdommene gjør i havre, og hvilke avlingsgevinster som kan oppnås ved soppbekjempelse og ved soppbekjempelse kombinert med vekstregulering. Forsøksplan: 1. Ubehandlet g Acanto Prima (BBCH 31-37) g Acanto Prima + 15 ml Moddus (BBCH 31-37) Korn Tabell 5. Forsøk med havresorter, soppbekjempelse og vekstregulering på Sør-Vestlandet. Hovedeffekter av behandlinger for 4 forsøk i 2009 og 3 forsøk i 2010 Kornavling Vann % Strål. Legde Stråkn. Mjøld. Havrebr.fl. Hl-v kv. Prot. Fett Behandling Kg/daa Rel. v/høst. cm % % % % kg g % % , ,7 38,4 10,8 6, , ,3 39,0 10,7 6, , ,7 38,6 10,8 6,28 LSD 5 % 17 - i.s. 2 i.s i.s. i.s. i.s. i.s. Antall felt , ,9 39,0 11,8 6, , ,6 39,1 11,8 6, , ,9 39,4 11,7 6,14 LSD 5 % 10 - i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. 1 i.s. i.s. i.s. i.s. Antall felt

5 58 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Det ble gjennomført 3 forsøk med 6 havresorter, og generelt viser forsøksresultatene at havreavlingene på Sør-Vestlandet var langt høyere i 2010 enn på mange år (tabell 8). Tabell 5 viser hovedeffektene av soppbekjempelse og vekstregulering for 2009 og Utslagene for behandling er svært sammenfallende for de to prøvingsårene. En har signifikante avlingsøkninger begge år for de to behandlingene, men utslagene er for små til å være lønnsomme. I gjennomsnitt for alle sorter ble det oppnådd en avlingsøkning på henholdsvis 5 og 4 prosent for soppsprøyting de to årene. Vekstregulering ga ikke noen ytterligere avlingsøkning. Behandlingene har ikke hatt noen sikker effekt verken på hl-vekt, 1000-kornvekt, proteininnhold eller fettinnhold. Resultatene er ikke uventede i forhold til at det ble registrert små sjukdomsangrep og ingen legde i forsøkene. I tabell 6 presenteres resultater for de ulike sortene for noen karakterer som viste signifikante utslag for behandling. Hurdal er den sorten som ga størst avlingsøkning for soppsprøyting begge forsøksårene. I 2009 ga også Belinda betydelig avlingsøkning for soppbehandling. Det er kjent fra tidligere at Belinda er svak mot mjøldogg, og soppsprøytingen reduserte angrepsgraden hos Belinda betydelig i Hurdal hadde ikke så mye mjøldogg, men størst angrep av havrebrunflekk av alle sortene. Nes fikk også en brukbar avlingsøkning for soppsprøyting i Det skyldes nok at sorten i utgangspunktet hadde en del mjøldogg som ble sterkt redusert ved behandling. De fleste sortene ga liten eller ingen meravling for stråforkorting utover effekten av soppsprøyting både i 2009 og Dette skyldes nok i stor grad at det ikke ble registrert legde av betydning i forsøkene noen av årene. Forsøkene vil fortsette i 2011 med håp om mer legde og sterkere sjukdomsangrep, slik at en får sikrere tall for hva behandling kan bety for avling og kornkvalitet under slike forhold. Tabell 6. Forsøk med havresorter, soppbekjempelse og vekstregulering, Sør-Vestlandet 2009 og Effekt av behandling i forhold til ubehandlet på kornavling, sjukdomsangrep og stråknekk for ulike sorter Kg korn/dekar Mjøldogg % Stråknekk % Sorter 2009 Gere Hurdal Ringsaker Belinda Nes Odal Antall felt Kg korn/dekar Havrebrunflekk % Stråknekk % Sorter 2010 Gere Hurdal Ringsaker Belinda Nes Odal Antall felt

6 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 59 I tabell 7 presenteres sammendragsresultater for de fire siste årene for en del havresorter. Tallene er hentet fra ubehandlede forsøksledd. Tabellen viser at den tidlige sorten Ringsaker, i tillegg til høy kornavling, har svært bra stråstyrke. Den har høy hektolitervekt og bra proteininnhold. Fettinnholdet er klart lavere enn hos Gere og Hurdal, mens de offisielle verdiprøvingsresultatene viser at skallinnholdet er noe lavere enn hos disse sortene. Totalt sett er det derfor en sort med bra fôrverdi. Nes er en sein havresort. Hvis vi sammenligner med Belinda, så viser resultatene i tabell 7 høyere kornavling, tilnærmet samme hektolitervekt og tusenkornvekt, men lavere proteininnhold og fettinnhold. Klart lavere skallinnhold enn Belinda (offisiell verdiprøving) gjør imidlertid at fôrverdien er god. Hvis disse resultatene holder seg, vil Ringsaker og Nes kunne bli to viktige havresorter for Sør- Vestlandet. Men en vil alltids kunne diskutere om det er fornuftig å dyrke en langt seinere havresort hvis en tidligere sort gir like bra avlingsresultat og kvalitet. Odal er en relativt tidlig, stråstiv sort som ble godkjent i Odal har en svært interessant kornkvalitet. Den har høy hektolitervekt, høyt proteininnhold, høyt fettinnhold og lavt skallinnhold. Dette tilsier en svært god fôrverdi. I tillegg viser en del eksterne analyser at linja har et høyt innhold av beta-glukaner. Denne fiberfraksjonen er svært interessant i humanernæringen. Utover de egenskapene som er nevnt, har Odal så langt også vist at den har lavest angrep av fusarium, og lavest innhold av mykotoksiner blant de havresortene som er testet. Dette er viktig sett i lys av de problemene norsk havredyrking har havnet i de siste årene. Samtidig har Odal i middel for de 4 siste sesongene gitt høyest avling av samtlige havresorter på Sør-Vestlandet. Selv om det er små forskjeller mellom sortene når det gjelder registrerte angrep av mjøldogg og havrebrunflekk, så har Odal i gjennomsnitt for prøvingsperioden hatt de svakeste angrepene. Odal er under oppformering, og bør kunne bli en svært interessant sort for Sør-Vestlandet. Korn Tabell 7. Forsøk med havresorter på Sør-Vestlandet. Sammendrag for usprøyta ledd, Kornavling Vann % Strål. Legde % Stråkn. Mjøld. Havrebr.fl. Hl-v kv. Prot. Fett Kg/daa Rel. v/høst. cm seint % % % kg g % % Ant.felt Gere , ,9 36,0 12,0 6,69 Hurdal , ,9 33,5 11,5 6,57 Ringsaker , ,8 33,6 11,9 5,71 Belinda , ,8 37,4 11,2 6,32 Nes , ,0 37,7 10,9 5,32 Odal , ,5 37,7 12,1 6,25 LSD 5 % 23-1, ,9 1,5 0,3 0,12 Tabell 8. Avlingsoversikt, havresorter på Sør-Vestlandet * Kg korn pr. dekar og relative avlinger de enkelte år Forsøksår Ant. felt Gere Hurdal Ringsaker Belinda Nes Odal *Resultater for usprøyta ledd I tillegg til forsøksresultatene fra Sør-Vestlandet, kan en også få nyttige tilleggsopplysninger om de ulike bygg- og havresortene ved å lese artiklene som omtaler den offisielle verdiprøvingen og den økologiske sortsprøvingen.