Avlingspotensialet i bygg

Transkript

1 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll [email protected] Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten av kornarealet i Norge. Gjennomsnittlig byggavling over de siste 10 årene er 365 kg/daa, det er imidlertid store variasjoner. Mellom år kan middelavlingene på landsbasis variere med over 100 kg korn per dekar. Enda større variasjon har en mellom ulike lokaliteter og også mellom naboer. Det er mange avgjørelser som tas i korndyrkinga i vekstsesongen, og de fleste vil ha betydning for avling og kvalitet. I gjennomsnitt for forsøkene i verdiprøving (uten soppbekjempelse) de siste 10 årene er avlingen 527 kg/daa på Østlandet og 473 kg/daa i Midt-Norge. Avlingene i forsøk vil alltid ligge over det en oppnår på et helt skifte, fordi feltene ofte er plassert på en gunstig del av skiftet, og nesten aldri på vendeteiger eller lignende. Men en ser også at enkeltfelt kan ha avlinger som ligger over 50 % høyere enn gjennomsnittet i forsøksserien, og dette gjelder i alle kornarter. Avlingspotensialet er dermed betydelig høyere enn det som oppnås i praksis i norsk korndyrking. Det er svært mange forhold som påvirker avlingsmengden og -kvaliteten, både naturgitte faktorer, og faktorer som korndyrkeren styrer. Det er forskjell på jordarter, næringstilstand, ph og dreneringsgrad, samt hvor utsatt jorden er for skorpedannelse for å nevne noe. Disse faktorer, sammen med veksttidas lengde, skiftenes arrondering, hellingsgrad og hellingsretning danner grunnlaget for avlingspotensialet. Så er det opp til korndyrkeren å ta de rette avgjørelser for å utnytte avlingspotensialet i den enkelte åkeren i den aktuelle vekstsesongen. De tiltak som blir gjort skal både være avlings- og kvalitetsfremmende, samtidig som de også skal være lønnsomme. Tilleggsgjødsling og soppsprøyting er eksempel på tiltak som kan påvirke avlingsnivået i stor grad, men de medfører også betydelige utgifter. I denne forsøksserien har avling og kvalitet, samt lønnsomhet i tiltakene blitt undersøkt når en setter inn økt intensitet av både gjødsling og plantevern. Forsøkene som ble startet opp i 2011 og avsluttet i 2013, er en del av prosjektet «Økt norsk kornproduksjon», finansiert av Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri. Forsøksplan Feltene ble gjennomført på Bioforsk Øst Apelsvoll og i Norsk Landbruksrådgiving sine enheter SørØst, Hedmark og Nord-Trøndelag. Feltene hos Norsk Landbruksrådgiving ble anlagt i sorten Edel (6-radsbygg). På Apelsvoll ble det anlagt to felt hvert år, ett i Edel og ett i Toria (6-radsbygg). Samtlige felt ble lagt på skifter der avlingsnivået normalt er høyt. Totalt ble det gjennomført 15 feltforsøk i perioden I forsøksplanen inngikk faktorene tilleggsgjødsling og plantevern (tabell 1). Det ble tatt utgangspunkt i gjødslingsplanen og tilleggsgjødsling med 2 respektive 4 kg N/daa ble gitt i buskingsfasen (BBCH 21). I kombinasjon med gjødslingsbehandlingene ble det satt inn vekstregulering og soppbekjempelse med økende intensitet. Leddene ble bare utført i feltene som lå på Apelsvoll. Alle årene hadde relativt mye nedbør i vekstsesongen, både på Østlandet og i Trøndelag. Forholdene lå dermed mange steder til rette for positiv respons både på tilleggsgjødsling og soppbehandling. Korn

2 86 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 1. Avlingspotensialet i bygg, forsøksplan Tilleggsgjødsel Ledd 1 Uten kg N kg N Vekstregulering BBCH Soppbehandling BBCH Soppbehandling BBCH Soppbehandling BBCH 62-65* 4 Uten 30 ml Moddus kg N 30 ml Moddus kg N 30 ml Moddus 7 Uten 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima kg N 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima kg N 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 10 Uten 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro kg N 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro kg N 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 13 Uten 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 75 ml Delaro kg N 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 75 ml Delaro kg N 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 75 ml Delaro * Bare på Apelsvoll Resultater I tabell 2 presenteres avling og meravling for ulike tiltak i , både for hvert enkelt år og i middel for år. I middel over år er ikke feltet på Hedmark i 2011 tatt med på grunn av kraftig legde. Gjødsling Avlingsresultatene viser tydelig at behovet for tilleggsgjødsling varierer mye både mellom felt og år. I middel for alle felt ga 2 kg N/daa en viss meravling i alle årene. I 2013 viste også 4 kg N en tendens til positiv avlingseffekt. Der tilleggsgjødsling har gitt meravling er forklaringen antagelig mye nedbør, og at en del nitrogen derfor har blitt vasket ut. I 2013 kom cirka 100 og 135 mm på Apelsvoll respektive Hedmark i de påfølgende 30 dagene etter såing. Før plantene har etablert seg godt er nitrogenopptaket begrenset og risikoen for utvasking er betydelig, særlig på lett jord. I middel for de tre årene ga tilleggsgjødsling med både 2 og 4 kg N ga meravlinger i både Toria og Edel på Apelsvoll. Resultatene antyder også at tilleggsgjødsling med 2 kg N ga større meravling i Edel enn i Toria. På den annen side responderte Toria bedre enn Edel når det ble gitt 4 kg N/daa. På de andre tre forsøkslokalitetene var ikke utslagene sikre. I Nord- Trøndelag var tendensen at en fikk noe meravling av å tilleggsgjødsle med 2 kg N. I SørØst og i Hedmark antyder resultatene at 4 kg N reduserte avlingene. I Hedmark var dette mye knyttet til legde I gjennomsnitt for alle feltene har avlingsnivået uten tilleggsgjødsling variert mellom år. Lavest avlingsnivå var det i 2011, da den regnfylte sesongen førte til både strukturproblemer og noe utvasking enkelte steder. P i SørØst var jordstrukturen dårlig. Avlingsnivået uten tilleggsgjødsling var lavt, og det var ingen sikker avlingsøkning for tilleggsgjødsling. Dette skyldes sannsynligvis at dårlig jordstruktur hemmet rotutviklingen og begrenset næringsopptaket. I Hedmark var avlingsnivået uten tilleggsbehandling noe bedre enn i SørØst, men fortsatt lavt. Feltet hadde kraftig legde, og tilleggsgjødsling med både 2 og 4 kg N/daa så ut

3 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 87 til å gi reduserte avlinger på grunn av økende legde. På feltene i Nord-Trøndelag og i Edel og Toria på Apelsvoll var avlingsnivået forholdsvis godt. Tilførsel med 2 kg N ga meravling i alle tre feltene, men det var kun på Apelsvoll som økningen var sikker Avlingsnivået var høyest i Feltene på Apelsvoll, og særlig feltet i Nord-Trøndelag hadde meget gode avlinger i dette året. Effekten av tilleggsgjødsling varierte og det ble ikke påvist sikre forskjeller med tilleggsgjødsling. Tendensen var at 2 kg N ga meravling på Apelsvollfeltene og i Hedmark. Resultatene antyder at ytterligere 2 kg N/daa ga en avlingsreduksjon i Hedmark, og som i 2011 skyldes dette økte problemer med legde i feltet. På Apelsvollfeltene så 4 kg N/daa ut til å gi cirka 30 kg i meravling. For feltet i Nord-Trøndelag viser resultatene tydelig at det var lite å hente i å tilleggsgjødsle med både 2 og 4 kg N/ daa. I Hedmark var tendensen at 2 kg N/daa ga noe meravling, men at avlingsnivået ble redusert med 4 kg N/daa I 2013 var avlingsnivåene generelt gode. På Apelsvoll var avlingene noe lavere enn foregående år, men for Hedmark og SørØst var 2013 det beste Sesongen var regnfylt på våren og forsommeren, og resultatene antyder at tilleggsgjødsling med 2 kg N ga positivt utslag på avlingene i alle felt. Det var imidlertid kun i Edel på Apelsvoll og i feltet i SørØst som effekten av å tilleggsgjødsle var sikker. I SørØst ga gjødsling med 4 kg N/daa sikker avlingsreduksjon. Også i Nord-Trøndelag var det tendenser til at avlingen gikk ned med 4 kg N/daa. Det ble også notert økende legde med økt gjødsling i dette feltet. Plantevern Meravlingene som er vist for plantevernbehandlingene i tabell 2 er differensen mellom de ulike tiltakene, i gjennomsnitt for alle gjødslingsmengder. For eksempel er meravlingen for bruk av Acanto Prima lik avlingen for Moddus + Acanto Prima, fratrukket meravlingen for Moddus. har gitt redusert avling. Ved 4 kg N tilleggsgjødsling har vekstregulering gitt meravling (tabell 3). I de fleste feltene ga behandling med Moddus uforandret avlingsmengde eller en svak reduksjon. På noen felt, i Toria på Apelsvoll (ikke sikker), i Sør- Øst og i Nord-Trøndelag i 2011, samt i Nord-Trøndelag i 2012, ga vekstregulering en betydelig avlingsreduksjon. Ledd behandlet med kun Moddus, det vil si ledd 4, 5 og 6 i tabell 3, ga også lavere hektolitervekt og 1000-kornvekt. I SørØst var plantene stresset på grunn av den dårlige jordstrukturen, mens gulning i feltet på Apelsvoll indikerte dårlige vekstforhold. Denne negative responsen, i form av redusert kornstørrelse og avlingsmengde, ved bruk av vekstregulering på planter under stress er kjent også fra tidligere forsøk. Er bestandet derimot frodig og det er risiko for legde kan bruk av vekstregulator bidra til å redusere avlingstapet. Dette var også tilfelle i Hedmarksfeltene i 2011 og 2012, samt i feltet i Nord-Trøndelag i På disse feltene ble det notert legde, og resultatene viser at Moddus ga redusert strålengde, legde og en avlingsøkning. Legden var særlig stor på Hedmarksfeltet i 2011, og behandling med Moddus hadde svært god virkning. Soppbekjempelse Det ble notert relativt små angrep av byggbrunflekk og grå øyeflekk (tabell 3) i forhold til de meravlinger som ble oppnådd med behandling av soppmidler (tabell 2). I 2011 var angrepene av byggbrunflekk i størrelsesorden 2-5 % på ubehandlede ledd i de fleste felt, men var noe kraftigere i SørØst. I Nord-Trøndelag ble det i tillegg notert angrep av spragleflekk, opp til 10 % på ubehandlede ledd. Tidlig behandling med Acanto Prima i 2011 ga store meravlinger i flere felt. På de felt hvor behandling med Moddus ga redusert avling, ble avlingstapet kompensert med behandling av Acanto Prima. Behandling med Delaro ved aksskyting ga ytterliggere meravling. Meravlingene var litt over 30 kg per dekar i alle felt, unntatt feltet i Nord-Trøndelag. På Apelsvoll ble noen ledd i Edel og Toria i tillegg behandlet med Delaro ved blomstring. Tiltaket ga noe større avlinger, og økningen var størst i Toria. Korn Vekstregulering Bruk av vekstregulatoren Moddus ga varierte resultater i forsøksperioden, og har i middel over år resultert i noe redusert avling (tabell 2). Det er særlig uten tilleggsgjødsling og ved 2 kg N ekstra at Moddus I Hedmark ble det notert opp til 30 % angrep av grå øyeflekk og 10 % angrep av byggbrunflekk i Bruk av Acanto Prima reduserte angrepene betraktelig og ga betydelig meravling. Som i 2011, ble det også i 2012 notert angrep av spragleflekk i Nord-Trøndelag.

4 88 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 2. Avlinger og meravlinger i kg/daa for gjødslings- og planteverntiltak, sammendrag for 14 felt, Avling Meravling kg/daa uten tilleggsbeh kg Moddus Acanto Delaro v/ Delaro v/ P % Felt kg N N* P % 30 ml Prima, 60 g skyting 75 ml bl.string 75 ml Gj.snitt for felt , , , <0, , <0, , ,03 Ant. felt Apelsvoll Edel , <0,01 Apelsvoll Toria , i.s. SørØst i.s <0,01 Hedmark i.s ,06 N-Trøndelag i.s , Apelsvoll Edel <0, i.s. Apelsvoll Toria , i.s. SørØst i.s <0,01 Hedmark i.s <0,01 N-Trøndelag i.s , Apelsvoll Edel i.s i.s. Apelsvoll Toria i.s i.s. SørØst i.s <0,01 Hedmark i.s <0,01 N-Trøndelag i.s <0, Apelsvoll Edel <0, <0,01 Apelsvoll Toria i.s i.s. SørØst , i.s. Hedmark i.s i.s. N-Trøndelag i.s <0,01 * Meravling for å øke N-mengden fra 2 til 4 kg N/daa.

5 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 89 Angrepene var kraftigere i 2011 enn i 2012, men behandling med Acanto Prima ga nokså lik meravling i begge årene. Behandling med Delaro ved skyting ga ytterligere meravling i middel av alle feltene. Best effekt av å behandle med Delaro var det i I gjennomsnitt for alle årene responderte Toria på Apelsvoll godt på den noe seinere behandlingen med Delaro (blomstring), i forhold til tidlig behandling med Acanto Prima. Behandling med Delaro ved blomstring (Apelsvoll) hadde større innvirkning i Toria enn i Edel. I 2013 ble det notert lite sjukdomsangrep i feltene på Østlandet, men i Nord-Trøndelag var det kraftige angrep av spragleflekk, opp mot 35 % på ledd som ikke var behandlet med soppmidler. I tillegg ble det notert moderate angrep (opp til cirka 10 %) av grå øyeflekk og byggbrunflekk. Bruk av Acanto Prima hadde god og sikker effekt i Edel på Apelsvoll feltet og i Nord-Trøndelag og i I Hedmark var utbyttet noe mindre og ikke sikkert, men her var avlingsnivået høyt i utgangpunktet. Behandling med Delaro ved skyting ga enda noe større avling, særlig i SørØst og i Nord-Trøndelag. I Nord-Trøndelag ble de synlige angrepene av spragleflekk halvert med Delaro. I Hedmark og på Apelsvoll ga behandling med Delaro bare en liten, og ikke sikker avlingsøkning. Effekten av Delaro ved blomstring var også usikker i Resultatene viser en tendens til meravling i Toria. Behandlingen med Acanto Prima var det tiltaket som ga størst meravling i gjennomsnitt for alle felt og år. Effekten var størst i 2011 og 2012, og forklares av at værforholdene for smittespredning og sjukdomsutvikling var gunstige i både Trøndelag og på Østlandet i disse årene. I 2013 ble den fuktige våren og forsommeren fulgt av betydelig tørrere vær på Østlandet. Sjukdomsutviklingen som var rask i begynnelsen av sesongen avtok derfor i løpet av juli og august. Gode vekstforhold for kornet og stagnert sjukdomsutvikling førte til at det avlingsmessig var lite å hente med behandling av Delaro ved skyting på Apelsvoll og i Hedmark. I SørØst og Nord-Trøndelag hadde behandlingen desto større effekt. I middel for alle felt reduserte også tiltaket mengde stråknekk og ga økt hektolitervekt (tabell 3). Lønnsomhet i tiltakene Tabell 4 viser salgsverdi og netto salgsverdi i kr per dekar etter de ulike tiltakene for hver lokalitet og i middel for felt i Salgsverdien er basert på kornprisen i 2013, og verdien er korrigert med tillegg eller trekk for hektolitervekt (basiskvalitet 64 kg). I netto salgsverdi er utgifter for plantevernmidler og tilleggsgjødsel trukket fra salgsverdien. Fratrukne utgifter for plantevernmidler er i forhold til prisliste for 2013, mens pris for nitrogengjødsel er satt til 10 kr per kilo nitrogen. Det er ikke trukket fra utgifter til arbeid med sprøyting eller gjødsling. Økning eller minskning i salgsverdi/netto salgsverdi for gjødsling og plantevernbehandling er i forhold til der det verken er tilleggsgjødslet eller brukt vekstregulator/soppmiddel. Lønnsomhetsberegningene er utført med basis i avlingene på hvert enkelt felt. Gjødsling Hovedeffektene av gjødsling og planteverntiltak på salgsverdi og netto salgsverdi vises i tabell 4. I middel for alle feltene økte salgsverdien signifikant når det ble gitt 2 kg ekstra N. Med ytterligere 2 kg N økte salgsverdien noe mer, men forskjellen mellom tilleggsgjødsling med 2 og 4 kg N/daa er ikke sikker. På samtlige forsøkslokaliteter ga 2 kg N en økning i salgsverdi. Størst respons var det i Edel på Apelsvoll, og det var minst lønnsomhet i SørØst og i Hedmark. I Hedmark førte tilleggsgjødsling med 4 kg N til en kraftig reduksjon i salgsverdi på grunn av reduserte avlinger, men også på grunn av noe lavere hektolitervekt. Også i Nord-Trøndelag ga 4 kg N en lavere salgsverdi i forhold til 2 kg N. Både i Hedmark og i Nord-Trøndelag skyldes dette legdeproblemene som ble notert i forsøksperioden. I SørØst og i Edel på Apelsvoll ga 4 kg N/daa en liten økning i salgsverdi, men økningen var ikke sikker. I Toria på Apelsvoll økte derimot salgsverdien signifikant med 4 kg N. Når utgifter for gjødsel ble trukket fra salgsverdien viser netto salgsverdi at tilleggsgjødsling med 4 kg N i Toria også ga sikker nettogevinst. Forskjellene i netto salgsverdi i middel for alle feltene var ikke sikker, men resultatene antyder at det var lønnsomt å tilleggsgjødsle med 2 kg N, men ikke med 4 kg N/daa. Det er klare forskjeller mellom felt, og der det ble registrert legde og reduserte avlinger er det tydelig tendens til at netto salgsverdi gikk ned ved tilleggsgjødsling. I Edel på Apelsvoll ga 2 kg N/ daa klar gevinst, men det var ikke lønnsomhet i å øke til 4 kg N/daa. I Toria på Apelsvoll var det tvert imot 4 kg N som ga sikker gevinst. Korn

6 90 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 3. Avling, kornkvalitet, stråegenskaper og sjukdomsangrep i ledd 1-12, sammendrag for 14 felt, Avling Vann v/ høst. HLvekt 1000-kornvekt Protein Strålengde Sein legde Stråknekk Byggbr. flekk Grå øyefl. Ledd kg/daa Rel. % kg g % cm % % % % ,7 65,9 35,9 9, ,7 65,7 36,3 10, ,1 65,5 36,1 10, ,7 64,6 35,1 9, ,7 64,7 34,7 10, ,1 64,6 34,9 10, ,7 66,3 37,6 9, ,6 37,2 10, ,4 66,1 37,1 10, ,1 66,9 38,4 9, ,6 67,3 38,5 10, ,9 67,1 38,3 10, P % <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 2,7 <0,01 <0,01 <0,01 LSD 5 % 29 0,6 0,8 1,1 0, Ant. felt Plantevern I middel for alle feltene gikk salgsverdien noe ned ved bruk av vekstregulatoren Moddus i forhold til ubehandlede ledd. Forskjellen er ikke sikker og forklares av at det ble målt meravlinger ved bruk av Moddus på noen felt. I Hedmark hvor Moddus reduserte legden ga tiltaket meravling, og en økning i salgsverdi på cirka 100 kroner per dekar, og med 83 kroner i netto salgsverdi. På de fleste andre feltene gikk netto salgsverdi ned på grunn av både redusert avlingsmengde, men også lavere hektolitervekt. Behandling med kun Moddus ga redusert kornstørrelse, og på noen felt ble ikke basiskvalitet på 64 kg for hektolitervekt oppnådd (data ikke vist). Når det ble tilført Acanto Prima i tillegg til Moddus økte salgsverdien i alle felt, men i varierende grad. I Toria på Apelsvoll ga behandlingen en økning med bare 33 kroner. Økningen var så pass liten at tiltaket ikke var lønnsomt når utgiftene ble trukket fra. I andre felt var behandlingen derimot svært lønnsom. I Edel på Apelsvoll, i SørØst og i Nord-Trøndelag økte salgsverdien med godt over 100 kroner per dekar. Dette resulterte i at også netto salgsverdi økte signifikant i Nord-Trøndelag. I Edel på Apelsvoll og i SørØst var økningen ikke sikker i forhold til ubehandlede ledd, men ga en økning på 85 respektive 69 kroner. Den største gevinsten for å behandle med Acanto Prima i tillegg til Moddus hadde en i Hedmark. Salgsverdien økte med 278 kroner, og etter at utgiftene var trukket fra gjenstod 242 kroner til å dekke arbeid. På leddene som i tillegg til Moddus og Acanto Prima ble behandlet med Delaro, økte salgsverdien med 81 kroner i gjennomsnitt for alle felt. I Edel og Toria på Apelsvoll, og i Nord-Trøndelag økte salgsverdien med rundt kroner per dekar, og etter trekk for utgiftene ble det igjen kroner. Forskjellen i netto salgsverdi mellom å behandle med Delaro, og der bare Acanto Prima ble brukt var derimot ikke sikker. I SørØst og Hedmark var behandlingen mer fordelaktig. Salgsverdien steg med 122 og 112 kroner, og i forhold til å bare behandle med Moddus og Acanto Prima, endte netto salgsverdi opp med en økning med 82 og 72 kroner for SørØst og Hedmark når det ble behandlet med Delaro i tillegg.

7 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 91 På Apelsvoll ble Edel og Toria i tillegg behandlet med Delaro rundt blomstring. Tiltaket ga noe meravling, men det var ikke lønnsomt i forhold til å bare behandle ved skyting (data ikke vist). Tabell 4. Salgsverdi og netto salgsverdi i kroner per dekar for de ulike tiltakene på hver enkelt forsøkslokalitet, gjennomsnitt for Salgsverdi Middel alle felt Apelsvoll Edel Apelsvoll Toria SørØst Hedmark Nord-Trøndelag Gjødsling kg N kg N P % <0,01 <0,01 0,05 i.s. i.s. i.s. LSD 5 % Korn Plantevern* P % <0,01 <0,01 i.s. 0,01 <0,01 <0,01 LSD 5 % Netto salgsverdi Gjødsling kg N kg N P % i.s. <0,01 0,4 i.s. i.s. i.s. LSD 5 % Plantevern* P % <0,01 0,03 i.s. 0,01 0,01 <0,01 LSD 5 % * 1.) Ubehandlet, 2.) Moddus 30 ml, 3.) Moddus 30 ml + Acanto P. 60 g, 4.) Moddus 30 ml + Acanto P. 60 g + Delaro 75 ml

8 92 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oppsummering Resultatene som er presentert viser først og fremst at det er betydelige forskjeller mellom lokaliteter og år i hvilke tiltak som gir meravling og er lønnsomme. Nøkkelen til å utnytte avlingspotensialet i den enkelte åker er å klare å gjøre de rette tiltak til rett tid. Å sette inn unødvendige eller feil tiltak er særlig uheldig da en har kostnaden knyttet til innsatsfaktoren, men ikke oppnår gevinst i form av økt netto salgsverdi. På den annen side er det betydelig lønnsomhetspotensial nytta til gjødslings- og planteverntiltak når behovet er til stede. Tilleggsgjødsling med 2 kg N/daa ga meravling på samtlige forsøkslokaliteter, men det var kun i Edel på Apelsvoll som dette til slutt ga sikker økning i netto salgsverdi. I Toria på Apelsvoll ga 2 kg N økt netto salgsverdi, men dette var ikke statistisk sikkert i forhold til salgsverdien en fikk ved å bare gjødsle etter gjødslingsplanen. Derimot ga 4 kg N en sikker økning i salgsverdi i Toria, men ikke i Edel på Apelsvoll. Lønnsomheten for tilleggsgjødsling er i stor grad avhengig av nedbørsmengder og utvasking tidlig i sesongen, samt hvor godt en har truffet med avlingsforventningen i gjødslingsplanen. Bioforsk sin Nitrogenkalkulator er et verktøy som viser potensielt nitrogentap og er til god hjelp for å vurdere eventuelt behov for tilleggsgjødsling. Når det gjelder plantevern bekrefter resultatene at vekstregulering kun skal brukes ved behov, og at det da vil gi gode resultater. Ved stress symptomer eller uten risiko for legde øker muligheten for at vekstregulering gir redusert kornstørrelse og lavere avling. Soppbekjempelse med Acanto Prima ved aksskyting ga sikker økning i netto salgsverdi på de fleste forsøkslokalitetene. Det er sannsynlig at netto salgsverdi ville ha vært større dersom vekstregulering hadde vært utelatt på de steder der Moddus ga avlingsreduksjon. Å behandle med Delaro ved skyting ga økning i både avlingsmengde og netto salgsverdi. Økningene var ikke store nok for å være statistisk sikre i forhold til å behandle med bare Acanto Prima. I Toria på Apelsvoll var det lite respons på økt intensitet av soppbekjempelse. Dette viser at Toria har bedre sjukdomsresistens enn Edel, noe som også er kjent fra tidligere verdiprøvingsforsøk.