Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Transkript

1 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Stoffinnlagring fra vegetative plantedeler til kornene starter straks etter blomstring, ifølge Sogn & Hauge (1976) 1-14 dager etter befruktning. Kornmatingen fortsetter fram til at kornets vanninnhold når cirka 38-4 %, og deretter skjer ingen videre økning av tørrstoff. Når en skar korn for hånd eller med selvbinder og tørket på hesjer og staur ble det oftest høstet ved dette tidspunkt, også kalt gulmodningsstadiet. I årene rundt 195 da skurtreskeren kom inn for alvor oppdaget en snart at høsting med skurtresker ved så høy vannprosent skadet kornet, og det ble igangsatt omfattende forsøksserier hvor en tok tak i problemstillingen. I de siste 3-4 årene har ikke høstetidsforsøk vært vektlagt i noen større grad bortsett i foredlingsøyemed. Samtidig har våtere høster, større arealer per driftsenhet og vanskelige innhøstingsforhold de siste årene skapt andre utfordringer enn tidligere. Med de tørketrekk som benyttes i dag, er den generelle oppfatningen at det er mest lønnsomt å la kornet tørke på åkeren og ikke på låven. Samtidig øker risikoen for avlingstap og kvalitetsforringelse dersom kornet blir berget for seint, noe som er særlig overhengende i dårlig vær. Det er likevel uklart hvor lenge innhøstningen av en moden byggåker kan utsettes før avlingstap og kvalitetsforringelser er et faktum. Direkte avlingstap kan skje gjennom dryssing eller at strået knekker ved akset slik at hele aks faller på bakken. Strået kan også knekke slik at de blir vanskelige å plukke opp med skjærebordet. Værresistens er et begrep som beskriver sortenes evne til å takle værpåkjenninger, og stråkvalitet er en sentral egenskap i denne sammenheng. Hvor god stråkvaliteten er varierer mellom sorter, og planteverntiltak vil kunne motvirke nedbryting av strået. En annen egenskap som knyttes til værresistens er spiretreghet. I treskemodent korn som blir stående på åkeren, kan groing i akset forårsake kvalitetsforringelser. Framfor alt er dette alvorlig i hvete da aksgroing gir redusert falltallet. I bygg er aksgroing et mindre problem, mye takket være at spiretreghet er blitt ivaretatt i sortsforedling. Bygg kan likevel gro i akset ved ugunstige forhold, og på grunn av at opplagsnæring brukes i spireprosessen kan dette resultere i redusert hektolitervekt. Med bakgrunn i disse utfordringer ble det startet opp et høstetidsforsøk i 211 ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Forsøket er en del av prosjektet «Økt norsk kornproduksjon», finansiert av Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri. Forsøksplaner og metode I 211 ble forsøket utført med 6-radssorten Tiril på et felt behandlet med soppmiddel og vekstregulering. Innhøstingen ble innledet den 4. august og avsluttet den 1. september (tabell 1). I 212 ble forsøksplanen utvidet etter at nye spørsmål dukket opp etter første års forsøk. I den nye planen ble Tiril byttet ut med 6-radssorten Edel og 2-radssorten Tyra. Edel har lengre strå og har dårligere stråkvalitet enn Tyra. Valget av sort var basert på veksttid, og at disse to sorter har relativt likt krav til varmesum. Videre ble det i 212 innført en ekstra høstetid, i tillegg til at sortene ble testet med og uten planteverntiltak omkring aksskyting. Det ble brukt Cerone for vekstregulering og Delaro mot sopp. For å knytte en eventuell avlingsnedgang til en mulig årsak ble mengde aksknekk og stråknekk registrert i forbindelse med høsting. Det ble brukt samme plan i 213 som i 212. Korn

2 94 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 1. Datoer for de ulike høstetidspunktene i Dato Høstetidspunkt aug. 16. aug. 15. aug aug. 24. aug. 22. aug aug. 31. aug. 29. aug aug. 7. sept. 5. sept sept. 13. sept. 12. sept sept. 19. sept. da vanninnholdet har gått ned til 15-2 %. Deretter varierer vanninnholdet fordi kornet kan ta opp vann og tørke ned gjentatte ganger, avhengig av de værforhold som råder. I 211 ble kornet treskemodent rundt 2. høstetidspunkt, deretter varierte vanninnholdet, og avlingen gikk også etter hvert ned. Til tross for ugunstig vær klarte Tiril å opprettholde avlingsnivået langt ut i innhøstingsperioden. Først ved den siste høstetiden var avlingen signifikant lavere. Avlingsreduksjon mellom 4. og 5. høstetid var på over 1 kilo. Været i forsøksårene Været 211 Vekstsesongen 211, og særlig innhøstingsperioden, var sterkt preget av store nedbørsmengder på Østlandet. På Apelsvoll var den totale nedbørsmengden 146 mm i løpet av innhøstingsperioden (4. august - 1. september). Fra forsøket ble sådd og frem til første høstetidspunkt gikk det 17 vekstdøgn og 1416 døgngrader. Været 212 I 212 lå middeltemperaturen nær normalen i løpet av vekstsesongen. Nedbørsmengdene for mai til september lå 36 mm over normalen, og det var særlig i juli at de store mengdene kom. I perioden da forsøket ble høstet (16. august til 21. september) kom det totalt 64 mm regn. Det var langt mindre enn foregående år, men å følge planlagte høstedatoer ble vanskelig fordi regnet kom hyppig. Fra såing frem til første høstetidspunkt gikk det 12 dager og varmesummen var 132 døgngrader. Været 213 Både temperaturen og nedbørsmengdene i 213 var nokså forskjellig fra 211 og 212. Våren og forsommeren var svært fuktig, men fra juli var vekstsesongen varm og tørr. Fra såing av forsøket frem til 1. høstetidspunkt (13 dager) var varmesummen 1497 døgngrader. Innhøstingen var ukomplisert og det ble målt kun 37 mm nedbør i denne perioden. Resultater og diskusjon Resultater 211 Første høstetidspunkt ble foretatt når kornet hadde et vanninnhold på 23,4 % (tabell 2). Uken deretter ble den målt til 19,3 %. Korn regnes som treskemodent Tabell 2. Vanninnhold og avling i Tiril ved de ulike høstetidspunktene i 211. Høstetidspunkt Vanninnhold i korn ved høsting Avling kg/daa 15 % vann 1 23, , , , ,7 443 LSD 5 %,4 32 HL-vekt, kg Selv om avlingen lenge ble opprettholdt, var ikke dette tilfelle for hektolitervekta. Som figur 1 viser økte hektolitervekta signifikant mellom 1. og 2. høstetidspunkt, men minket med nesten 2 kg til 3. høsting og med 2,6 kg til siste høsting. Hektolitervektene var gode og oppnådde basiskvalitet ved samtlige høstetidspunkter. Likevel ville kornet fra den 2. høstingen fått et pristillegg på cirka 1,5 % mer enn kornet fra den siste høstingen. Høyest hektolitervekt ble oppa b c d HL-vekt, kg Vann % Høstetidspunkt Figur 1. Hektolitervekt og prosent vanninnhold i korn ved høsting i Tiril, 211. d Vann % ved høsting

3 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 95 nådd i samband med at kornet ble treskemodent. For proteininnhold og 1-kornvekt (data ikke vist) var det ikke sikre forskjeller mellom høstetidene. Resultater 212 og 213 I gjennomsnitt for 212 og 213 ga 6-radssorten Edel totalt sett cirka 4 og 7 kg større avling enn 2-radssorten Tyra (tabell 3). I både 212 og 213 ga Edel sammenlignet med Tyra, betydelig større avling på ledd behandlet med plantevernmidler. Tyra ga lite utslag for behandling i 212, men noe mer i 213. Tabell 3. Avling av Edel og Tyra på ubehandlede ledd og ledd behandlet med plantevernmidler Sort Ubehandlet m/plantevern Gj.snitt Ubehandlet m/plantevern Gj.snitt Edel % % 559 Tyra % % 485 Korn Edel Figur 2 viser avlingstall samt prosent stråknekk og aksknekk for Edel i 212 og 213. I 212 ble det funnet et signifikant trefaktorsamspill mellom sort, høstetidspunkt og plantevernbehandling. Forskjellene i avling, stråknekk og aksknekk varierte da avhengig av sort, høstetid og plantevernbehandling. Samme samspillseffekt ble påvist i 213 for aksknekk og stråknekk, men ikke for avling. Figuren viser at plantevernbehandling ikke ga meravling ved de 2 første høstetidspunktene i 212. Ved 3. høsting begynte virkningen av vekstregulering og soppbekjempelse å være signifikant for Edel, og avlingen på ubehandlede ledd avtok deretter gradvis frem til siste høstetid. Ved 6. høstetidspunkt var meravlingen rundt 1 kg på ledd behandlet med plantevernmidler i forhold til ubehandlet. Edel behandlet med sopp- og vekstreguleringsmiddel klarte å opprettholde avlingsnivået bedre utover innhøstingsperioden. I 213 var det tydelig at avlingen ikke ble stort påvirket av høstetidspunkt, men resultatene antyder at avlingen gikk noe ned ved siste høsting, særlig på ubehandlede ledd. Ved høsting ble det notert prosent stråknekk og aksknekk. I hverken 212 eller 213 var det stor forskjell i mengde aksknekk mellom Edel behandlet med plantevernmidler, sammenlignet med ubehandlet. Derimot ble mengde stråknekk kraftig redusert med planteverntiltak, særlig i 212. Det ble også påvist en klar sammenheng mellom mengde stråknekk og avling dette året, noe som viser at stråknekk var en viktig og bidragende årsak til avlingsreduksjonen utover i innhøstingsperioden. Behandling med vekstregulator og soppmiddel gir ofte noe utsatt modning, og det er kjent at planteverntiltak kan medvirke til noe seinere nedbryting av strået. I praktisk korndyrking vil stråknekk sannsynligvis forårsake større avlingstap enn i forsøk som dette. Ved høsting av forsøk blir det alltid sørget for at flest mulig strå blir med, selv de som er knekt eller har lagt seg. Med vanlig tresker med vanlig skjærebredde vil ikke det være mulig i samme grad siden det forutsetter lav kjørehastighet og lav stubbehøyde. Tyra I Tyra ble avlingsnivået opprettholdt der sopp- og vekstregulerende middel var inkludert (figur 3) helt frem til 5. høstetid i 212. Gjennomsnittsavlingen ble deretter redusert med cirka 45 kg per dekar fra 5. til 6. høstetidspunkt. På ubehandlet ledd kunne en avlingsreduksjon registreres noe tidligere, og sammenlignet med 3. høstetid gikk avlingen ned med nesten 6 kg per dekar til den siste høstetiden. Avlingstallene i 213 varierte mye og avlingsforskjellene er ikke statistisk sikre. Derimot ble det funnet et sikkert trefaktorsamspill for aksknekk og stråknekk. Vekstregulering og soppmiddel har i denne sammenhengen hemmet nedbrytningen av strå. På ubehandlede ledd var det totale gjennomsnittet av aksknekk større, men resultatene antyder også at nedbrytingen startet tidligere og gikk raskere når plantevernmidler ikke ble brukt. I disse forsøkene har Tyra hatt betydelig mindre mengde strå- og aksknekk enn Edel. Det var også forventet siden det er kjent at Edel har dårligere stråkvalitet.

4 96 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 7 Avling, kg /daa Stråknekk, % Aksknekk, % Avling, kg pr. daa % stråknekk/aksknekk Ubehandlet. m/ vekstregulering &. Ubehandlet. m/ vekstregulering & Figur 2. Avling, stråknekk og aksknekk i Edel, Avling, kg /daa Stråknekk, % Aksknekk, % 1 9 Avling, kg pr. daa % stråknekk/aksknekk Ubehandlet. m/ vekstregulering &. Ubehandlet. m/ vekstregulering & Figur 3. Avling, stråknekk og aksknekk i Tyra,

5 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 97 Hektolitervekt og stivelse I figur 4 vises hektolitervekt og prosent stivelse i tørrstoff (målt med NIR-teknologi) for Edel og Tyra ved samtlige høstetidspunkter i 212 og 213 (i gjennomsnitt for ubehandlet og for ledd behandlet med plantevernmidler). Uavhengig av høstetid og plantevernbehandling var hektolitervektene signifikant høyere i 213 enn i 212 for begge sorter. Tyra hadde høyere hektolitervekt enn Edel, noe som er kjent fra verdiprøvingsforsøkene. Påvirkningen av utsatt høstetid ser ut å ha hatt liknende effekt i begge sorter i 212 og 213. For 213 er tallene i figuren statistisk sikre, men ikke for 212. Resultatene viser at hl-vektene økte frem til høstetid og deretter minket. Tabell 3 viser prosent vanninnhold i kornet ved høsting, der understrekede tall indikerer ved hvilket høstetidspunkt som hektolitervekten var høyest. Som tallene viser ble maksimalt gjennomsnitt av hektolitervekt som regel oppnådd etter at kornet var godt treskemodent. Samme resultat ble også påvist i Tiril i 211 (figur 1). Siden 1. høstetid inntraff etter at vanninnholdet nådde 38-4 % kan ikke økningen i hektolitervekt skyldes en økning i tørrstoff. Det ble også bekreftet av 1-kornvektene, som ikke viste noen sammenheng med hektolitervektene. Etter at gulmodningsstadiet er oppnådd er det primært endringer av kornets form, og hvordan det pakkes som kan forklare forandringene. Tabell 3. Vanninnhold i korn v/ høsting i Edel og Tyra, Edel Tyra Høstetid ,5 23,7 32,9 3, , 13,8 29,5 15, , 14,8 2,9 15, ,1 16,6 17,1 17, ,1 17,4 17,6 18, ,7 22,4 18,1 24,3 I figur 4 ser en antydning til at stivelsesprosenten gikk ned etter å ha nådd en topp. Stivelsens utvikling ser også ut til å være i noe samsvar med hektolitervektene, og i 213 ble det funnet en tydelig sammenheng Korn 76 HL-vekt, kg Stivelse, % i tørrstoff Hektolitervekt, kg % stivelsesinnhold Edel. Tyra. Edel. Tyra Figur 4. Hektolitervekt og stivelse i Edel og Tyra ved samtlige høstetidspunkter,

6 98 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) mellom stivelsesprosent og hektolitervekt i Edel (R 2 =,7). I 212 var sammenhengen noe mindre (R 2 =,6). I Tyra kan det også antydes at stivelsen gikk ned mellom 5. og 6. høstetid, men noen sammenheng mellom stivelsesprosent og hektolitervekt ble ikke påvist. Stivelsesprosenten i Tiril i 211 gikk ikke ned slik som for Edel og Tyra (data ikke vist). I 211 var forsøket begrenset til 5 høstetider. I 212 og 213 var det først mellom 5. og 6. høstetid som Edel og Tyra viste den største nedgangen i stivelsesprosent. At stivelsesprosenten ble redusert ved den siste høstetiden kan indikere at en groingsprosess ble påbegynt i Edel. Begynnende groing fører til at stivelse brytes ned til sukker og kan gi endret kornform og redusert hektolitervekt, uten at dette gir utslag på 1-kornvekten. Spiretreghet i korn varierer både mellom arter og sorter. Tyra og særlig Edel er kjent for å ha relativt høy spiretreghet, men blant annet været i modningstiden og angrep av Fusarium-sopp gjør at graden av spiretreghet kan variere mellom år. I 212 konstaterte Kimen Såvarelaboratoriet kraftig spiretreghet i såkorn av Edel. I verdiprøvingen ble det også funnet høy spiretreghet i Edel, mens den var noe lavere i Tyra. Sesongen 212 var preget av kjølig vær, også i samband med modningen. Slike år gir normalt høyere spiretreghet i bygg, enn år som er varme og tørre så som i 213. Likevel vil modent korn kunne stimuleres til groing dersom det gjentatte ganger blir fuktet opp. I 212 kom det regn på 12 av de 36 dager som innhøstingsperioden varte. Mellom 5. og 6. høstetid kom det nær på 17 mm regn. Nettopp dette kan ha ført til at påbegynt groing i Edel ga redusert stivelsesprosent og lavere hektolitervekt, til tross for at spiretregheten sannsynligvis var høy i utgangspunktet. Konklusjon De tre byggsortene som ble brukt i forsøkene har vist god evne til å opprettholde avlingsnivået langt ut i sesongen, også i modnings- og innhøstningsperioden i 211 og 212 da været var gunstig for sopputvikling samtidig som innhøstingen ble vanskeliggjort. Takket være det varme og tørre været i forbindelse med modning og innhøstning i 213, ble avlingsnivået mindre påvirket dette året. Været og de forhold som fremmer sopputvikling er avgjørende for hvor lenge høsting kan utsettes. I disse forsøkene ga ikke soppbekjempelse noen sikker meravling ved tidlig høsting, men jo seinere kornet ble høstet desto større betydning hadde soppbekjempelse for å redusere tap av avling. Avlingstapet var knyttet til nedbryting av strået, og sortenes stråkvalitet spilte derfor en viktig rolle. I områder hvor en ofte opplever vanskelige innhøstingsforhold kan det derfor være klokt å prioritere byggsorter med så god stråkvalitet som mulig. I disse forsøkene ga utsatt høstetid redusert hektolitervekt og en nedgang i stivelsesprosent. Årsaken kan være påbegynt groing i aksene. Reduksjonen i hektolitervekt var ikke så dramatisk at det ville gi store økonomiske konsekvenser, men det kan likevel tenkes at andre sorter enn Edel og Tyra ville reagere sterkere. Begge disse sortene har i utgangspunktet høy spiretreghet, noe som sannsynligvis begrenset tapet. Referanser Sogn, H., Hauge, N.H Høstetidsforsøk med sorter av vårhvete, bygg og havre. Meldinger fra forsøksavdelingen ved Statens Kornforretning, melding nr. 15. Den varme og tørre modningsperioden i 213 ga sannsynligvis lavere spiretreghet. Det kom lite regn i innhøstingsperioden sammenlignet med foregående år, men luftfuktigheten var betydelig høyere i 213. Mellom 5. og 6. høstetid kom nesten 22 mm regn, og resultatene antyder at groingen startet opp.