Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Transkript

1 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk og hvetebrunflekk, er svært klimaavhengige. For å sikre en best mulig bekjempelse av disse sjukdommene må en vanligvis behandle før en ser tydelige symptomer på angrep. Det viktigste hjelpemidlet rådgivere og kornprodusenter har i vurderingen av bekjempingsbehov er VIPS (www. vips-landbruk.no). I modellen i VIPS tas det hensyn til sortsresistens, jordarbeiding, forgrøde (hvete/ikke hvete), såtid, beregnet utviklingsstadium, værforhold som har vært og prognosen fire dager framover. Ut i fra dette beregner modellen sjukdomsutviklingen, og den sammenliknes hver dag med en terskelverdi, som også øker fra dag til dag. Sjukdomsutvikling og terskelverdi vises som kurver i et diagram i VIPS. Hvis den beregna sjukdomsverdien er større enn terskelverdien (VIPS-varsel) bør behandling med et soppmiddel vurderes. Terskelverdien er et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap forårsaket av sjukdomsangrep og gjennomsnittlige sprøytekostnader (preparat, arbeid og nedkjøring). Det er viktig at beregningen i VIPS-modellen treffer best mulig, både når den viser at det ikke er behov for behandling og når det er behov. Når en i VIPS får «varsel» om behov for behandling skal det være til det mest mulig lønnsomme stadiet å behandle på. En modell kan ikke ta hensyn til værprognoser lang tid framover. Det kan alltid komme værforhold (f.eks. tørke) som gjør at et varsel i ettertid viser seg ikke å være optimalt. Men det er viktig at det hjelpemidlet en har treffer så godt som mulig ut fra forutsetningene på beregningstidspunktet. det er behov for ytterligere behandling. Beregningen tar da hensyn til dose og virkningsgrad av middel som er brukt første gang. I 2012 ble det satt i gang en forsøksserie med behandling etter VIPS-varsel. Forsøkene inkluderte også behandling både før og etter at VIPS viste behandlingsbehov. Formålet var å teste om VIPS-varslet kommer til riktig tidspunkt, eller om det ville vært mer optimalt å behandle tidligere eller seinere. Det er også ønskelig å få kunnskap om betydning av dose når VIPS-varselet kommer tidlig i sesongen. Alle mulige alternativer er imidlertid ikke mulig å teste i forsøk. For å teste om varselet var riktig, ble det satt inn en behandling seinest ved BBCH 45, selv om ikke det ble gitt varsel. Likeså ble det behandlet én gang til ved blomstring hvis det ikke var kommet varsel tidligere. Materiale og metoder Forsøksplanen (tabell 1) går ut på at det foruten ubehandlet, ble behandlet med (cyprodinil + propikonazol) i tre ulike doseringer på et tidlig stadium enten etter VIPS-varsel eller seinest ved BBCH 45 dersom det ikke kom noe varsel. Deretter ble det behandlet med Proline (protiokonazol) + (protiokonazol + trifloksystrobin) i tre ulike doseringer på fire tidspunkt (avhengig av dosen ved 1. behandling) enten ut fra VIPS-varsel eller seinest ved BBCH Korn VIPS gir ikke forslag til preparat som bør velges eller dose, men dersom det er behandlet én gang allerede, tar modellen hensyn til dette ved beregning av om

2 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 1. Forsøksplan for forsøkene med behandling av vårhvete etter VIPS-varsel. 1. behandlings-tidspunkt 2. behandlings-tidspunkt 3. behandlings-tidspunkt 4. behandlings-tidspunkt Tidlig VIPS-varsel, seinest ved Første VIPS-varsel etter BBCH VIPS-varsel etter 1/2 dose VIPS-varsel etter ¾ dose BBCH 45 1) 49, seinest BBCH tidlig, seinest BBCH tidlig, seinest BBCH ½ Proline + ¾ Proline + 1/1 Proline + ½ dose ½ Proline + ¾ Proline + 1/1 Proline + ¾ dose ½ Proline + ¾ Proline + 1/1 Proline + 1) Dersom det ikke kommer VIPS-varsel tidlig, behandles det ved BBCH 45 Det ble anlagt 5 godkjente forsøksfelt i 2013 (tabell 2). Som planen viser skal feltene behandles til ulik tid etter skyting, alt etter som om det var ubehandlet eller behandlet med halv eller trekvart dose ved første behandling. Tre kvart dose er 112,5 ml/ daa, full dose av Proline/-blandingen ble satt til ml/daa. Værforholdene sommeren 2013 ga ikke mange gode sprøytedager i juni, og behandlingen i feltene er tilpasset værforholdene. I de fleste feltene ble noen av de planlagte behandlingene utført samtidig. Noen dyrkingsopplysninger for de enkelte feltene er vist i tabell 1, og datoer for VIPS-varsel, for soppbekjempelse og utviklingsstadiet hos hveten i de enkelte feltene er vist i tabell 2. I feltet på Romerike ble behandlingene mot sopp foretatt rundt 2 uker etter VIPS-varsel både ved behandlingen før og etter skyting. Etter den siste behandlingen var det varmt og tørt vær en lengre periode. En kan ikke vite om forsinkelsene ved behandlingen har påvirket resultatene, men en velger å ikke ta med feltet i sammendraget, da målet med forsøksserien er å se om VIPS-varselet gir gode «anbefalinger». Tabell 2. Noen opplysninger om feltene i 2013 Såtid Sort Forgrøde Avling ubehandlet kg/daa Meravling ved beste behandling kg/daa Apelsvoll 7/5 Bjarne Bygg SørØst 20/5 Zebra Vårhvete (pløyd) Romerike 8/5 Demonstrant Vårhvete (pløyd) Viken 8/5 Zebra Raps Nord-Trøndelag 15/5 Zebra Bygg Tabell 3. VIPS-varsel, bekjempingstidspunkter og utviklingsstadier i de 5 forsøksfeltene i 2012 VIPS-varsel Behandlingstidspunkt (BBCH i parentes) Etter ½ dose Etter ¾ dose Tidl. behandling Uten tidligere behandling Etter ½ dose Etter ¾ dose Apelsvoll 11/6 25/6 26/6 15/6 (32) 5/7 (55) 5/7 (55) 5/7 (55) SørØst 3/7 19/7 30/7 5/7 (45) 11/7 (51) 18/7 (65) 18/7 (65) Romerike 20/6 1/7 5/7 5/7 (45) 16/7 (65) 16/7 (65) 16/7 (65) Viken 18/6 2/7 4/7 18/6 (32) 6/7 (52) 9/7 (55-60) 9/7 (55-60) Nord-Trøndelag* 5/7 19/7 21/7 25/6 (45) 6/7 (51) 12/7 (59) 22/7 (65) * Varsel kom etter BBCH 45

3 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 125 Resultater og diskusjon Tabell 2 viser at for feltet i Nord- Trøndelag, ble det ikke beregnet behov for bekjempelse før etter skyting. Heller ikke i 2012 var det behov for bekjempelse tidlig i 2 av de 5 feltene. Feltene ble, etter planen, da behandlet ved BBCH 45 uansett (idet bladskjeden til flaggbladet sprekker opp). For feltet i Nord-Trøndelag i 2013 ble det ikke beregnet behov for mer enn en gangs behandling. For de øvrige feltene ble det beregnet behov for en ytterligere behandling etter at det ble brukt en redusert dose med før skyting. Det var ulike forgrøder og ulike sorter i feltene i I feltet på Apelsvoll var det sådd Bjarne, i de øvrige feltene som er med i sammendraget var det Zebra. Sortsvalget er avgjørende for hvordan modellene i VIPS beregner sjukdomsutviklingen. I modellen ligger Zebra inne med en resistensfaktor på 8, mens Bjarne har en faktor på 4. Zebra vil dermed få seinere «varsel» om behov for soppbekjempelse enn Bjarne. Det var bare i feltet på Apelsvoll at det var notert angrep av mjøldogg i I feltet i SørØst var det sådd hvete etter hvete. Arealet ble imidlertid pløyd etter 2012-sesongen, slik at det var lite planterester i overflata. Det var ingen sammenheng mellom de oppnådde meravlingene ved soppbekjempelse og sort eller forgrøde i feltene. Resultater fra forsøkene i 2013 er vist i tabell 4, og resultater for de to forsøksårene er presentert i tabell 5. Avling og kornstørrelse Avlingsnivået i feltene var høyt i 2013, og det var relativt store meravlinger for behandling i 3 av feltene. I gjennomsnitt for feltene ga en tidlig behandling med en statistisk sikker avlingsøking på noe over 30 kg i gjennomsnitt for de to dosene. Øking av dosen fra en halv til tre kvart dose ga en liten meravling. Men ingen av disse avlingsøkingene er statistisk sikre. En beregning av avlingene gruppert for de 3 feltene som fikk tidlig VIPS-varsel og det ene feltet uten (ikke vist i tabellen), ga en sikker meravling rundt 40 kg for tidlig -behandling, og fortsatt en statistisk usikker øking for å øke dosen. For feltet i Nord-Trøndelag der det ble beregnet at det ikke var behov for den tidlige behandlingen, ga -behandling ved BBCH 45 bare en meravling på 9 10 kg. Behandling med Proline/-blanding etter skyting ga i gjennomsnitt for feltene en avlingsøking på samme nivå som behandlingen før skyting. Heller ikke for Proline/ ga økende dose ut over en halv dose sikker meravling i gjennomsnitt for feltene. To ganger behandling har i gjennomsnitt for feltene gitt en meravling på kg i forhold til ubehandlet. En halv dose tidlig etterfulgt av en halv dose Proline/ etter skyting ga imidlertid ikke noen sikker større avling enn ¾ til full dose ved en gang behandling. Korn Tabell 4. Resultater fra forsøk med behandling etter VIPS-varsel, Gjennomsnitt av 4 felt i 2013 Tidlig Behandling etter Avling Hl-vekt, % mjøldogg % angrep Netto salgsverdi behandling skyting Kg/daa Rel. kg kv, g (1 felt) bladfl. seint Kr/daa** ,2 37, ½ ,1 37, ¾ ,3 38, ½ Proline/ ,6 38, ¾ Proline/ ,7 38, /1 Proline/ ,9 38, ½ ½ Proline/ ,0 38, ½ ¾ Proline/ ,6 39, ½ 1/1 Proline/ ,8 38, ¾ ½ Proline/ ,8 39, ¾ ¾ Proline/ ,5 38, ¾ 1/1 Proline/ ,8 39, P % 0,9 i.s. 11 <0,01 i.s. LSD 5 % 38 4 * Avlinger i gjennomsnitt for 3 felt med tidlig VIPS-varsel, avlinger for 1 felt uten tidlige VIPS-varsel ** Verdien av avlinga fratrukket kostnader til plantevernmidler, beregnet for enkeltfelt

4 126 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) De 2 årene som forsøksserien foreløpig har gått, har vært veldig forskjellig med hensyn på nedbør, og dermed også på risiko for sjukdomsutvikling. Mens angrepene bremset kraftig opp i den tørre perioden i juli og også i august i 2013, var det få og korte tørre perioder i I tabell 5 er relativ avling i gjennomsnitt for forsøkene presentert for 2012 og En ser at meravlingene for soppbekjempelse var større i 2012, særlig ved behandling etter skyting og ved to ganger behandling. I 2012 ga to ganger behandling høyest avling, også i felt som ikke fikk «VIPS-varsel» før skyting (Jord- og Plantekultur 2013 s. 130). I 2013 var meravlingen ved 2 ganger behandling ikke sikker sammenlignet med ¾ til hel dose ved en gang behandling i gjennomsnitt for feltene. Hektolitervektene var høye i 2013, og lå over grensen for trekk i mathvete i alle felt. Soppbekjempelsen ga bare små utslag på hektolitervekten. Tabell 4 viser at økingen i kornstørrelsen (1000-kornvektene) ved soppbekjempelse også var beskjedne. I gjennomsnitt for forsøkene de to årene har imidlertid soppbekjempelse etter skyting gitt en sikker øking av hektolitervekt og 1000-kornvekt. Økingen av kornstørrelsen ved behandling før skyting har vært beskjeden. Hektolitervektene de to siste årene har vært relativt høye, sammenlignet med f.eks årgangen. I forsøkene i de to årene er det bare i 2 av feltene i 2012 det var grunnlag for trekk i prisen på grunn av lave hektolitervekter. Tabell 5. Resultater for 5 felt i 2012 og 4 felt i Relative avlinger, relativ netto salgsverdi (avlingsverdi fratrukket preparatkostnader) for de to årene, og gjennomsnittverdier for alle feltene for noen kvalitetsparametere Tidlig behandling Behandling etter skyting Relativ avling Relativ netto salgsverdi Hl-vekt, kg Gjennomsnitt 9 felt kv, g Protein % % aksprikk seint ,5 36,5 12,2 17 ½ ,9 38,1 12,5 10 ¾ ,9 37,7 12,3 11 ½ Proline/ ¾ Proline/ 1/1 Proline/ ,7 38,6 12, ,8 38,5 12, ,0 39,1 12,3 6 ½ ½ ½ ½ Proline/ ¾ Proline/ 1/1 Proline/ ,0 39,0 12, ,0 39,8 12, ,0 39,6 12,3 4 ¾ ¾ ¾ ½ Proline/ ¾ Proline/ 1/1 Proline/ ,9 39,4 12, ,7 39,2 12, ,9 40,2 12,1 4 P % i.s. <0,01 <0,01 <0,01 i.s. <0,01 LSD 5 % 0,5 1,2 3

5 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 127 Sjukdomsangrep Tidlig i sesongen ble det ikke notert angrep av sjukdommer i feltene på Østlandet i 2013, bortsett fra noe angrep av mjøldogg i feltet på Apelsvoll. I feltet i Nord-Trøndelag kom angrepet av hveteaksprikk noe tidligere. I 2012 var det registeret angrep tidligere i flere av feltene, og angrepene i slutten av sesongen var sterkere enn i Dette stemmer godt overens med de meravlinger en har oppnådd ved soppbekjempelse de to årene. Det er en tendens til at behandlingen etter skyting har gitt noe bedre kontroll med angrepene av aksprikk enn en behandling før skyting i 2012 og i gjennomsnitt for de to årene. For begge tidspunktene ga økt dose tendenser til bedre kontroll med angrepene. To ganger behandling har imidlertid gitt best kontroll. Mjøldoggangrepet som var notert i det ene feltet var beskjedent, og alle behandlinger ga tilfredsstillende kontroll. Notatene som blir gjort er imidlertid angrep på de tre øverste bladene. Angrep på de nederste bladene og stenglene blir ikke notert. Mjøldoggen etablerer seg normalt langt nede i bestandet først. Proteininnhold Høye avlinger gir ofte noe lavere proteininnhold. Det gis tillegg eller trekk for proteininnhold i vårhveten avhengig av hvilken klasse hvetesorten er plassert i. I ett av feltene i 2013 var det store trekk på grunn av lavt proteininnhold, de øvrige feltene var det mer beskjedne tillegg og trekk. Soppbekjempelse kan føre til noe lavere proteininnhold fordi en får en uttynningseffekt når avlingene øker. Friske planter tar imidlertid opp mer nitrogen, så det samlede nitrogenopptaket i kornavlingen øker normalt med soppbekjempelse. Verken i gjennomsnitt for feltene i 2013 (ikke vist i tabell) eller i gjennomsnitt for alle feltene de to forsøksårene var det noen sikker påvirkning på proteininnholdet ved soppbekjempelsen. tabell 5. Det er ikke tatt med kostnader til arbeid og nedkjøring. Noen behandlinger i feltet i SørØst ble klassifisert som fôr i 2013, mens feltet i Nord- Trøndelag ble klassifisert som fôr på grunn av lav hektolitervekt i Noen av de store forskjellene i netto salgsverdi som synes å harmonere dårlig med avlingstallene i tabell 4, skyldes nedklassifisering til fôr. Det er ikke tatt hensyn til falltall i beregningene, men alle felt har holdt matkvalitet bortsett fra feltet i Nord-Trøndelag i I gjennomsnitt for de 4 feltene i 2013 var det ingen sikker forskjell i netto avlingsverdi i kr/daa mellom behandlingene, mens en ser av tabell 4 at tallverdiene varierer mye. Dette skyldes at det er en del variasjon mellom de 4 feltene. VIPS-varslene bygger på en skadeterskel for sjukdommene, det vil si at en tåler noe angrep av sjukdommene før det vil være lønnsomt å bekjempe sjukdommen. Jo seinere angrepet kommer, jo større angrep regnes det med at det tåles fordi avlingstapet normalt blir mindre når angrepet kommer seint. I figur 1 er endringen i netto salgsverdi sammenlignet med ubehandlet vist for noen av forsøksleddene. For 2 ganger behandling er de tre mest aktuelle behandlingene vist. I den venstre delen av figuren er resultatene for det ene feltet som ikke fikk VIPS-varsel før skyting vist, i den høyre delen av figuren er gjennomsnittet for de tre feltene som fikk tidlig VIPS-varsel vist. For feltet uten tidlig VIPS-varsel var merverdien av avlinga ved behandling før skyting svært beskjeden, mens en behandling etter skyting ga god betaling for arbeidet. To ganger behandling var mindre lønnsomt i dette feltet. VIPS beregnet ikke behov for den tidlige behandlingen i dette feltet, men dersom en legger inn i VIPS at det likevel ble behandlet før skyting, ville beregningen vist behov for en behandling rundt blomstring i tillegg. Lønnsomhetsberegningene viser at dette var fornuftig for dette feltet, men at VIPS-varselet som tilsa en gangs behandling etter skyting var mest lønnsomt. Korn Lønnsomhet I tabell 4 er netto salgsverdi i kroner/dekar i gjennomsnitt for feltene vist. Da er kornet klassifisert som mat/fôr, regulert for proteininnhold og hektolitervekt. I tillegg er utgiftene til plantevernmiddel trukket fra. Tilsvarende er den relative nettoverdien (ubehandlet satt til 100) de to forsøksårene vist i I gjennomsnitt for de 3 feltene der VIPS beregnet behov for soppbekjempelse før skyting, var behandling før skyting lønnsomt. Sammenlignet med en gang behandling etter skyting ga tidlig behandling betydelig bedre betaling for arbeidet. Det skyldes noe større meravling og lavere preparatkostnader. Noe større trekk for protein ved høyere avling i det ene feltet

6 128 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) /2 før skyting 3/4 før skyting 1/2 Proline/ etter skyting 3/4 Proline/ etter skyting 1/1 Proline/ etter skyting 1/2 + 1/2 /Proline 1/2 + 3/4 /Proline Netto merverdi ved behandling, kr/daa 3/4 + 1/2 /Proline 1/2 før skyting 3/4 før skyting 1/2 Proline/ etter skyting 3/4 Proline/ etter skyting 1/1 Proline/ etter skyting 1/2 + 1/2 /Proline 1/2 + 3/4 /Proline 3/4 + 1/2 /Proline 1 felt uten tildlig VIPS-varsel. 3 felt med tildlig VIPS-varsel Figur 1. Endring i netto salgsverdi (salgsverdi av avlingen fratrukket kostnader til soppbekjempingsmidler) for utvalgte ledd, gruppert etter 1 felt der VIPS-beregningene ikke viste behov for behandling før skyting, og 3 felt der beregningene viste behov for soppbekjempelse før skyting. har også påvirket de økonomiske resultatene, siden proteininnholdet i dette feltet lå på grensen mellom mat- og fôr-klassifisering. For at to ganger behandling skulle gi høyere nettoverdi måtte dosene opp i minst ¾ ved en av behandlingstidspunktene. Det var mest lønnsomt å øke dosen ved den første behandlingen. Betalingen for den ekstra arbeidsoperasjonen var imidlertid beskjeden. Ut i fra disse beregningene traff VIPS-varselet relativt god i I 2012 var det to felt der det ikke ble beregnet behov for soppbekjempelse før skyting, og tre felt der det ble beregnet behov for tidlig bekjempelse. I oppsummeringen av forsøksresultatene i 2012 (Jord- og Plantekultur 2013 s. 130) konkluderte en med at merverdien av to ganger behandling var betydelig i alle felt i 2012, og den var størst i felt som fikk «varsel» to ganger. For feltene uten tidlig VIPS-varsel ga to ganger en halv dose bedre lønnsomhet enn én gang med full dose, men også noe mer arbeid. I gjennomsnitt for de 3 feltene der det ble beregnet behov for soppbekjempelse før skyting ga to ganger behandling klart større lønnsomt enn en gang behandling. Forsøkene forsetter i 2014.