Vår- og delgjødsling til høsthvete

Transkript

1 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll [email protected] Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt strategi til vårog høsthvete. Forsøksaktiviteten på dette området økte på 80- og 90-tallet, særlig i forbindelse med innføring av betaling etter proteininnhold. Også de seinere årene er det gjennomført flere undersøkelser der gjødslingsstrategier har vært tema (Hoel & Tandsæther 0). Riktig gjødsling skal gi grunnlag for gode avlinger, både i mengde og kvalitet, produsert på en miljømessig akseptabel måte. Denne artikkelen presenterer resultater fra forsøksserien Høsthvete: Ulik vår- og delgjødsling (00-0). Gjennomføring av forsøkene har skjedd i samarbeid med enheter innen Norsk Landbruksrådgiving. Undersøkelsen ble finansiert med Kunnskapsutviklingsmidler (LMD) og midler fra Yara Norge. Materiale og metoder Det har i tidligere forsøksserier i høsthvete oftest vært fokusert på ulike nitrogenmengder (N-mengder) gitt ved delgjødsling og alternative tidspunkt for delgjødsling. Ulike N-mengder gitt som vårgjødsling ved vekststart har i liten grad vært undersøkt. For å få mer kunnskap om dette ble det startet en ny forsøksserie i høsthvete i 00. I denne forsøksserien ble også to ulike tidspunkt for delgjødsling sammenlignet, samt to forskjellige gjødseltyper ved det tidligste tidspunktet. Tabell viser forsøksplanen for feltene. Alle forsøksledd fikk 5 totalt, men fordelingen mellom vår- og delgjødsling varierte. Andelen av N som ble gitt ved vekststart varierte fra 00 (ledd ) til 50 (ledd 8-0). I følge N-normen samsvarer 5 kg N pr. daa med ei forventet avling på i overkant av 650 kg pr. daa, dersom det ikke er behov for korreksjoner knyttet til moldinnhold. Vårgjødslinga ved vekststart ble på alle forsøksledd utført med Fullgjødsel Delgjødsling ved begynnende stråstrekning (BBCH 0-) ble gitt med enten OPTI-NS (4S) eller Fullgjødsel -- 0, mens OPTI-NS (4S) ble brukt der det ble delgjødslet ved flaggbladstadiet (BBCH 9). Forsøksplanen innebærer noe variasjon i fosfor- og kalium- Tabell. Forsøksplan for felt med ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, Alle forsøksleddene ble gjødslet med til sammen 5 Vårgjødsling v/vekststart Delgjødsling v/begynnende stråstrekning, BBCH 0- Delgjødsling v/flaggbladstadiet, BBCH 9 Ledd Kg N pr. daa Gjødseltype Kg N pr. daa Gjødseltype Kg N pr. daa Gjødseltype 5 Fullgjødsel 9-4-,5 Fullgjødsel 9-4-,5 OPTI-NS 7-0-0,5 Fullgjødsel 9-4-,5 Fullgjødsel --0 4,5 Fullgjødsel 9-4-,5 OPTI-NS ,5 Fullgjødsel ,5 OPTI-NS ,5 Fullgjødsel ,5 Fullgjødsel ,5 Fullgjødsel ,5 OPTI-NS ,5 Fullgjødsel ,5 OPTI-NS ,5 Fullgjødsel ,5 Fullgjødsel ,5 Fullgjødsel ,5 OPTI-NS Produkter merket TM er varemerke for Yara International ASA. Fullgjødsel er et registrert varemerke for Yara International ASA

2 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () 45 gjødsling mellom forsøksleddene, men ikke så mye at det skal gi utslag på avling og kvalitet i ettårige høstkornforsøk. Når det gjelder svovelgjødsling, så varierer mengden lite mellom leddene, og alle ledd fikk tilstrekkelig forsyning i forhold til avling og kvalitet. Planteverntiltakene på det enkelte felt har vært utført på samme måte som det feltverten har gjort i åkeren rundt feltet. Totalt ble det gjennomført 9 godkjente felt i høsthvete i perioden 00-0, av disse var fire lokalisert til Trøndelag, mens de resterende var plassert på Østlandet. Resultater Her gis først en omtale av resultatene for hvert enkelt år. Deretter presenteres resultatene i sammendrag for alle tre år. en relativt klar tendens til redusert avling ved laveste N-nivå på våren (7,5 ) kombinert med seineste delgjødslingstidspunkt, det vil si flaggbladstadiet (BBCH 9). Dersom en etter 7,5 på våren utførte delgjødslinga ved begynnende stråstrekning (BBCH 0-) ble imidlertid avlinga på nivå med det en fant for de andre strategiene. Sammenligningen mellom OPTI-NS og Fullgjødsel --0 gitt som delgjødsling ved BBCH 0- viste ingen sikre forskjeller i avling eller kvalitet. For de høyeste N-nivåene ved delgjødsling (4,5 og 7,5 kg N pr. daa) økte proteininnholdet når delgjødslinga ble utsatt til BBCH 9. Forsøksledd 0 ga klart høyest proteininnhold, og det samme leddet resulterte også i signifikant høyere hl-vekt og tusenkornvekt enn det som ble funnet for de andre strategiene. I middel for feltene var hl-vekta over 80 på alle forsøksledd, dette indikerer god kornfylling. Korn Vekstsesongen 00 Det ble gjennomført sju felt i 00, alle feltene var på Østlandet. Avlingsnivået var generelt høyt, i middel for feltene lå det på i underkant av 800 kg pr. daa. Det ble ikke funnet sikre avlingsforskjeller mellom de ulike strategiene (tabell ). Det er imidlertid Vekstsesongen 0 Det ble gjennomført seks felt i 0. Fire felt var plassert på Østlandet og to felt i Trøndelag. Avlingsnivået i middel var betydelig lavere enn i 00, men likevel i overkant av 550. Det var ikke sikre avlingsutslag mellom de ulike gjødslingsstrategiene (tabell ). Ved de høyeste N-nivåene gitt ved Tabell. ved ulike gjødslingsstrategier i høsthvete 00, sammendrag for sju felt Ledd Vår BBCH 0- BBCH 9 Vann Avling Rel. avl Hl-vekt kg Tkv. g Protein N-opptak 5 0, ,8 40,4,,,5,5 (NS ) 0, ,0 4,,,4,5,5 (F.gj. ) 9, ,8 40,4,, 4,5,5 (NS) 0, , 4,,,9 5 0,5 4,5 (NS) 0, , 40,8,,4 6 0,5 4,5 (F.gj.) 0, , 4,0,, 7 0,5 4,5 (NS) 0, ,4 4,5,9,9 8 7,5 7,5 (NS) 0, , 40,4,6,6 9 7,5 7,5 (F.gj.) 0, ,4 4,0,5, 0 7,5 7,5 (NS) 0, , 44,0,8 4, Ant. felt P i.s. i.s. 0, <0,0 <0,0 i.s.(8,6) LSD ,6,5 0, - Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel 9-4- NS = OPTI-NS F.gj. = Fullgjødsel --0

3 46 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () delgjødsling (4,5 og 7,5 ) økte proteininnholdet ved å utsette delgjødslinga fra BBCH 0- til BBCH 9. Og ledd 0 ga høyere proteininnhold enn de andre kombinasjonene. For de andre kvalitetsparameterne som ble undersøkt var det ingen sikre forskjeller mellom de ulike strategiene. Hl-vekt og tusenkornvekt var klart lavere på feltene dette året enn det som var tilfelle året før. Lav hl-vekt var et generelt problem i hvete i 0. Hovedårsaken til dette var fuktig og varmt vær som ga stort sjukdomspress. Det fuktige været gjorde i tillegg at det var vanskelig å få utført nødvendige planteverntiltak. Vekstsesongen 0 I 0 ble det gjennomført seks felt i denne forsøksserien. Fire felt var plassert på Østlandet og to i Trøndelag. I middel for feltene var avlingsnivået i underkant av 700 kg pr. daa. Det ble heller ikke dette året funnet noen sikre avlingsforskjeller mellom gjødslingsstrategiene (tabell 4). I motsetning til de to foregående årene var det en tendens til positiv avlingseffekt av å gi en relativt stor andel av N-mengden som delgjødsling ved BBCH 9 (ledd 7 og 0). De samme forsøksleddene (ledd 7 og 0) resulterte også i høyere hl-vekt enn det andre strategier gjorde. Proteininnholdet, i middel for feltene, var lavt, men ledd 0 ga signifikant høyere proteininnhold enn de andre forsøksleddene. N-opptaket i kornet var også høyest på ledd 0. Sammendrag 00-0 I middel for de 9 godkjente feltene som ble gjennomført i forsøksperioden 00-0 er det ikke statistisk sikre avlingsforskjeller mellom gjødslingsstrategiene. Avlingsforskjellene er også små om en ser på resultatene fra enkeltfelt (data ikke vist). Det er bare på noen få felt at det er sikre forskjeller mellom de undersøkte kombinasjonene. Resultatene viser likevel flere av fordelene knyttet til delt gjødsling. Ved å gi 0 eller mer av den totale N-mengden som delgjødsling (ledd 5-0) finner en med få unntak tendenser til eller sikker økning av hl-vekt, tusenkornvekt, proteininnhold og N-opptak i kornet sammenlignet med om all gjødsla tildeles ved vekststart om våren (ledd ). En annen viktig fordel med delt gjødsling er at en i praksis har muligheten til å justere tildelingen ved delgjødsling på grunnlag av vurderinger knyttet til den enkelte åker sitt behov. I disse forsøkene var imidlertid total N-gjødsling bestemt på forhånd. Om delgjødslinga ved BBCH 0- utføres med OPTI- NS eller Fullgjødsel --0 har i middel for disse feltene ikke hatt noen entydig og sikker effekt på avling og kvalitet. Tabell. ved ulike gjødslingsstrategier i høsthvete 0, sammendrag for seks felt Ledd Vår BBCH 0- BBCH 9 Vann Avling Rel. avl Hl-vekt kg Tkv. g Protein N-opptak 5, ,7 5,6,4 9,6,5,5 (NS ), , 5,5, 9,7,5,5 (F.gj. ), ,5 4,, 9,5 4,5,5 (NS) 4, ,9 4,8,4 9, 5 0,5 4,5 (NS), ,7 5,, 9,4 6 0,5 4,5 (F.gj.), , 4,6,6 9,6 7 0,5 4,5 (NS), ,6 4,,0 9,9 8 7,5 7,5 (NS), ,,9,6 9,6 9 7,5 7,5 (F.gj.), ,7,6,7 9,6 0 7,5 7,5 (NS), , 4,4, 9,9 Ant. felt P i.s. i.s. i.s. i.s. 0, i.s. LSD ,5 - Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel 9-4- NS = OPTI-NS F.gj. = Fullgjødsel --0

4 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () 47 Tabell 4. ved ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, sammendrag for seks felt, 0 Vann Avling Hl-vekt Tkv. Protein N-opptak Ledd Vår BBCH 0- BBCH 9 Rel. avl kg g 5, ,0 40, 0, 0,,5,5 (NS ), ,8 4, 0,4 0,6,5,5 (F.gj. ), ,9 40,7 0, 0,4 4,5,5 (NS), , 4, 0,4 0,5 5 0,5 4,5 (NS), ,4 4, 0,5 0,7 6 0,5 4,5 (F.gj.), , 40,8 0,4 0,6 7 0,5 4,5 (NS) 0, ,7 40,9 0,7,0 8 7,5 7,5 (NS), , 40,4 0,7 0,8 9 7,5 7,5 (F.gj.), , 40,5 0,7 0,9 0 7,5 7,5 (NS), ,8 40,9,,5 Ant. felt P i.s. i.s. 0, i.s. <0,0 0,8 LSD ,5-0,4 0,6 Korn Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel 9-4- NS = OPTI-NS F.gj. = Fullgjødsel --0 Tabell 5. ved ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, sammendrag for 9 felt 00-0 Vann Avling Hl-vekt Tkv. Protein N-opptak Ledd Vår BBCH 0- BBCH 9 Rel. avl kg g 5, ,0 8,8 0,9,,5,5 (NS ), , 9,4,0,,5,5 (F.gj. ), ,9 8,5 0,9, 4,5,5 (NS), , 9,8,0,0 5 0,5 4,5 (NS), , 9,,, 6 0,5 4,5 (F.gj.), ,0 8,9,, 7 0,5 4,5 (NS), ,4 9,4,6,7 8 7,5 7,5 (NS), ,0 8,,,5 9 7,5 7,5 (F.gj.), , 8,5,, 0 7,5 7,5 (NS), ,9 40,0,,0 Ant. felt P i.s. i.s. <0,0 0, <0,0 <0,0 LSD 5 0, 0,9 0, 0,4 Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel 9-4- NS = OPTI-NS F.gj. = Fullgjødse l --0

5 48 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Proteininnhold Noen generelle kommentarer kan knyttes til proteininnhold i hvete. For en del år tilbake viste forskning at høyt proteininnhold er mindre viktig for bakeegenskapene enn det en tidligere antok. Fra omkring 005 ga nevnte dokumentasjon grunnlag for anbefalinger om å gå vekk fra den tidligere praksisen med to delgjødslinger, hvorav den siste ble utført ved aksskyting. Siste delgjødsling hadde til hensikt å fremme høyt proteininnhold. De siste årene har imidlertid matmelbransjen uttrykt bekymring for at denne omleggingen av gjødslingspraksis har bidratt til å senke proteininnholdet for mye. Det kan også være andre årsaker til et lavere proteininnhold i norsk hvete de seinere årene. De siste vekstsesongene har vært nedbørrike. Da øker faren for at noe av nitrogenet som plantene normalt utnytter går tapt ved utvasking. Videre økte gjødselprisene kraftig foran vekstsesongen 009. Dette resulterte i at mange dyrkere reduserte gjødslinga for å spare kostnader. Selv om gjødselprisen etter dette har variert, kan det tenkes at en del hvetedyrkere har fortsatt med gjødselmengder i underkant av anbefalingene. Oppsummering I denne forsøksserien er ulike fordelinger av N mellom gjødslingstidspunktene vekststart, begynnende stråstrekning og flaggbladstadiet undersøkt i høsthvete. For alle kombinasjonene var N-gjødslinga i sum 5 kg N pr. daa. Fordelinga mellom vårgjødsling ved vekststart og delgjødsling varierte fra hele N-mengden gitt om våren til en 50/50- fordeling mellom vår- og delgjødsling. Det ble ikke funnet sikre avlingsforskjeller mellom de undersøkte gjødslingsstrategiene. For andre parametere finner en de mest positive resultatene for strategier der 0 eller mer av nitrogenet blir gitt ved delgjødsling på flaggbladstadiet. Referanser Hoel, B. & Tandsæther H. 0. Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder. I: Strand, E. (red) Bioforsk Fokus 6 () 0:06-0. At norsk mathvete holder en kvalitet som tilfredsstiller mølle- og bakeindustriens krav er en viktig forutsetning for å opprettholde en høy andel norsk korn i melblandingene. Det mest effektive virkemiddelet dersom det er ønskelig å heve proteininnholdet, er å øke pristilleggene for protein. Dette vil gjøre N-gjødsling ved aksskyting mer lønnsomt.