Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Transkript

1 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen Telemark Innledning Klett, den første norske plensorten av rødsvingel, ble godkjent i 2000 og de første gjenlegga sådd i I 2002 var gjennomsnittlig frøavling 32 kg/daa, med de beste partiene over 50 kg/daa. Mange frøavlere som hadde >50 kg/daa i første engår ble kraftig skuffet da andreårsengene i 2003 nesten ikke dannet frøstengler. Spørsmålet mange stilte var om dette skyldtes feil høstbehandling. Som plensort har Klett større skuddtetthet enn den eldre norske fôrsorten Leik. Det enkelte skudd har derfor vanskeligere for å bli stort nok til at det kan motta blomstringsstimuli og gå over fra vegetativ til generativ fase. I middel for ni forsøk på Landvik og Apelsvoll i perioden gav Klett ei gjennomsnittsfrøavling på 44 kg/daa, mot 77 kg/daa for Leik. I praktisk frøavl må vi derfor være forberedt på en betydelig avlingsforskjell mellom de to sortene. Likevel kom den store avlingsreduksjonen fra første til andre engår overraskende. På 1990-tallet gjennomførte vi en forsøksserie med høstbehandling i Leik rødsvingel (Aamlid 1999). I middel for sju felt gav pussing av stubben til 3-4 cm etter fjerning av frøhalmen i første engår bare 5% avlingsauke i andre engår. I tredje engår var avlingsgevinsten ved å avpusse stubben i andreårsenga atskillig større, nemlig 38%. I denne serien hadde det liten eller ingen betydning om den avpussa stubben ble iggende på feltet eller fjerna. Brenning eller kutting av frøhalmen var ikke med i forsøka. I Danmark regnes brenning for å være den mest effektive formen for høst behandling i eldre rødsvingelfrøeng (eks. Nordestgaard 1988).

2 306 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Materiale og metoder Tabell 1. Opplysinger om forsøka med høstbehandling av Klett rødsvingel Landvik Telemark Dato for tresking / anlegging av feltet 28. juli aug 2003 Stubbehøyde ved tresking cm 12 cm Halmmengde 329 kg tst/daa 323 kg tst/daa % N i frøhalmen 0,85 1,47 Vekt av avpussa stubb (ledd 2) 400 kg tst/daa 340 kg tst/daa % N i avpussa stubb 0,84 2,29 Høstgjødsling Vårgjødsling 18. aug: 5 kg N/daa (Kalksalpeter) 15. april: 6 kg N/daa (Fullgjødsel ) 30. aug: 4,5 kg N/daa (Fullgjødsel ) 20. april: 5,5 kg N/daa (Fullgjødsel ) Dato for brenning, vår (ledd 10) 1. april 15. april Dato for avpussing, vår (ledd 11) 22. april 15. april Tresking 20. juli 30. juli Ved frøtresking i 2003 ble det i Forsøksringen Telemark og på Landvik anlagt forsøk med halm- og høstbehandling i andreårseng av Klett rødsvingel. Opplysninger om feltene framgår av tabell 1. Frøenga i Telemark hadde gitt nær 60 kg/daa i første engår (2002) men bare kg/daa i andre engår. På Landvik hadde avlingsnivået vært mer stabilt, ca. 40 kg/daa i begge engår. Ved tresking hadde frøenga i Telemark mer grønnmasse / vegetative skudd enn frøenga på Landvik. I tabell 1 vises dette bl.a. ved at nitrogeninnholdet i frøhalm og stubb var større i Telemark. Bilde 1. Danskene sier gjerne at frøeng av rødsvingel skal hugges i bund like etter tresking. På Landvik var imidlertid den første avpussinga så tett at det førte til spiring av mye nytt frøugras, noe som gikk ut over frøavlinga året etter. Bildet et tatt 15. august 2003 og viser upussa kontrollrute til venstre. Foto: Trygve S. Aamlid

3 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 307 Forsøksplan og resultater framgår av tabell 2. I ledd 1-5 og ble frøhalmen fjerna på vanlig måte like etter tresking. I ledd 7-9 ble frøhalmen kutta med treskerens kutteutstyr. Avpussinga ble begge steder gjort med en traktormontert halmsnitter (bilde 1). Ved første avpussing (ledd 2, 3 og 8) på Landvik var skoa på snitteren tatt bort for å få lavest mulig stubbehøyde ( barbering ). Dette førte til at snitteren mange steder slo ned i jorda (bilde 2), noe som seinere førte til spiring av mye frøugras. Ved seinere avpussing (ledd 4, 5 og 9) beholdt vi skoa på og stubbehøyden ble ca. 5 cm. Dette var også tilfelle ved begge avpussinger i Telemark (bildene 2 og 3). Bilde 2. Avpussing av stubb og gjenvekst i Bilde 3. Oversikt over forsøksfeltet i Telemark 16. september (ledd 4 & 5). Telemark like etter avpussing 16. Foto: John Harald Rønningen september Nummer viser forsøksledd i de to første blokkene Resultater og diskusjon Avlingsresultatene i tabell 2 viser at avpussing av frøenga like etter tresking gav flest frøstengler og størst frøavling i Telemark, mens avpussing i midten av september gav størst avling på Landvik. Denne forskjellen må ses i lys av den lave stubbehøyden (bilde 1) og ugrasspiringa ved tidlig avpussing på Landvik. I snitt for begge felt førte avpussing med fjerning i september (ledd 4) til mer enn dobbelt så stor frøavling som i kontrolleddet (bilde 2). Dette utslaget er atskillig større enn det vi tidligere har erfart for Leik (Aamlid 1999). Fjerning eller kutting av det avpussa materialet hadde jamt over liten betydning på Landvik, men i Telemark var det ved siste avpussingstidspunkt sikker avlingsreduksjon dersom det avpussa materialet ble kutta og fikk ligge igjen på feltet. Dette må ses i sammenheng med at frøenga i Telemark var tettere og hadde større gjenvekst etter tresking (tabell 1). Noe overraskende var frøavlinga jamt over mindre på ruter som var brent (ledd 6) enn på ruter som var avpussa etter tresking. Dette samsvarer dårlig med danske resultater (Nordestgaard 1988) og viser at vi skal være forsiktig med å overføre utenlandske erfaringer til norske sorter og norske klimaforhold. På grunn av mye grønnmasse i bunnen av frøenga kan det ofte være vanskelig å få til en rask og jamn avbrenning av norske rødsvingelfrøenger.

4 308 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 2. Behandlinger og resultater i forsøk med høstbehandling av Klett rødsvingel etter frøhøsting, Landvik og Telemark Ledd Behandling av Plante høyde frøhalm stubb etter tresking ca 1. aug. stubb og gj.vekst ca 15. sept. stubb og daugras om våren 1.nov cm Frøavling, kg/daa Frøstengler pr. m 2 Landvik Telemark Middel 2 1 Fjerna ,5 25, Fjerna Avpussa / fjerna 7 32,3 57,4 44, Fjerna Avpussa / ikke fjerna 11 39,7 48,8 44, Fjerna Avpussa / fjerna 8 57,2 52,6 54, Fjerna Avpussa / ikke fjerna 9 55,5 31,1 43, Spredt / brent 14 38,7 30,3 34, Kutta / spredt 16 19,4 18,0 18, Kutta / spredt Avpussa / ikke fjerna 8 40,3 34,9 37, Kutta / spredt Avpussa / ikke fjerna 11 35,7 24,7 30, Fjerna Brent 15 14,5 7,9 11, Fjerna Avpussa / ikke fjerna 15 16,6 19,6 18,1 389 P%. <5 <0,1 <0,1 <5 <0,1 LSD 5% 6 14,6 8,6 20,1 247

5 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 309 Bilde 4. Pussing 15. september (ledd 4 - til venstre) førte til flere frøstengler og mindre grønnmasse enn upussa kontrollruter (ledd 1 - til høyre). Foto tatt 19. juli 2004 av Trygve S. Aamlid I motsetning til de siste års positive erfaringer med kutting av frøhalmen i frøeng av timotei og engsvingel var det i disse forsøka med rødsvingel en klar tendens til mindre frøavling dersom frøhalmen ble kutta ved tresking enn i de tilsvarende leddet der halmen var fjerna (ledd 7 mot ledd 1; ledd 8 mot ledd 3 og ledd 10 mot ledd 5). Dersom en i tillegg til kuttinga foretok en ytterligere snitting av halm og stubb med halmsnitter (ledd 8 og 9), var avlinga høyere enn i kontrolleddet (ledd 1), men mindre enn om halmen ble fjerna før snitting (ledd 3 og 5). Selv om en må betale inntil kr 200 pr. daa for å få balla og fjerna frøhalmen, vil det med dagens frøpris på Klett rødsvingel (kr 28,50) lønne seg å fjerne frøhalmen før en går på med halmsnitteren. I motsetning til i engsvingel var heller ikke brenning (ledd 10) eller avpussing (ledd 11) av rødsvingelfrøenga om våren noen suksess i disse forsøka. Dette skyldes kanskje at vekstpunktene i rødsvingelfrøenga sitter høyere og dermed er mer utsatt for mekanisk skade eller høye temperaturer. Dessuten er rødsvingel mer avhengig av raskere vekststart om våren enn engsvingel. Et viktig spørsmål som ikke er belyst i denne forsøksserien er tidspunktet for høstgjødsling. Her viste den tidligere forsøksserien i Leik små avlingsforskjeller enten gjødslinga ble utført først i august, først i september eller først i oktober, men antall

6 310 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) frøstengler var størst ved gjødsling først i september (Aamlid 1999). Hvilken betydning dette har i Klett vil bli undersøkt i en ny serie som starter i I denne serien vil vi også undersøke om det har noe for seg å sprøyte mot de store angrepene av rust som ofte viser seg i frøeng av Klett om høsten. Konklusjon For å får størst mulig frøavling av Klett rødsvingel i andre og tredje engår bør frøhalmen fjernes like etter tresking. I løpet av den neste måneden bør stubben avpusses. Avpussinga må være tett (ca. 5 cm), men ikke så tett at en roter i jorda og fremmer spiring av nytt frøugras. Jo lenger avpussinga utsettes og jo mer grønnmasse det er i bunnen av frøenga, jo større er behovet for å fjerne det avpussa materialet. Brenning av stubb og frøhalm etter tresking førte i disse forsøka til mindre avlingsgevinst enn fjerning av frøhalmen etterfulgt av tett avpussing. Brenning om våren hadde katastrofal effekt på frøavlinga. Referanser Aamlid, T.S Høstbehandling av rødsvingelfrøeng. I: Abrahamsen, U. (red.). Jord og plantekultur 1999, Grønn forskning nr. 1/1999. s Nordestgaard, A Alternativer til afbrænding af frøgræshalm. Tidsskrift for Planteavl 92: