Etablering og gjødsling

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad

2 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret og om våren i første engår Lars T. Havstad 1, Jørn K. Brøndstad 2, Astrid Gissinger 3 & Lars O. Breivik 4 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Trøndelag forsøksring, 3 Aust-Agder forsøksring, 4 Buskerud forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Ved frøavl av flerårige grasarter er behovet for lettløselig næring stort i etableringsåret fordi plantenes rotsystem ennå ikke er ferdig utviklet. I Norge har det likevel ikke vært tradisjon for å gjødsle timoteigjenlegget om høsten etter tresking av dekkveksten. For å undersøke høstgjødslingsbehovet til timoteiplantene i etableringsåret, og for å se nærmere på hvordan ulik gjødslingspraksis om høsten virker inn på optimal gjødslingsstrategi om våren i første engår, ble en ny forsøksserie startet opp i 3. Bakgrunnen for forsøksserien og resultater fra sju forsøksfelt i 3-6 er omtalt i Jord- og Plantekulturbøkene for 5, 6 og 7. Forsøksplan og metoder Nye felt i denne serien ble anlagt høsten 6 (Levanger, Nord-Trøndelag) og høsten 7 (Froland, Aust-Agder og Hønefoss, Buskerud). Feltene ble lagt ut i gjenlegg av Vega (Nord-Trøndelag) og Grindstad (Aust-Agder og Buskerud) timotei like etter at dekkveksten (bygg eller vårhvete) var høstet og dekkveksthalmen fjernet. Forsøka ble anlagt med tre gjentak etter følgende faktorielle plan: Tabell 1. Opplysninger om de ulike forsøksfeltene Trøndelag 6-7 Buskerud 7-8 Aust-Agder 7-8 Jordart Leirjord Leirjord Leirjord Høst: Mineral-N i jorda ved anlegg (kg/n daa),8 1,1 2,7 Kornavling, kg/daa 38 4 Dato for anlegg av felt/første gjødsling 5/9 5/9 31/8 Stubbehøyde ved korntresking, cm Antall skudd/ m² ved anlegg av feltet Dato for siste høstgjødsling 19/9 26/9 26/9 Vekststart (tidlig vår): Antall skudd/m² på ruter uten høstgjødsling Antall skudd/m² på ruter høstgjødslet like etter tresking Antall skudd/m² på ruter høstgjødslet 1 mnd. etter tresking Dato for registrering av veg. skudd 3/5 Ikke utført 23/4 Dato for tidlig vårgjødsling 3/5 9/5 23/4 Vår/sommer: Dato for delgjødsling 29/5 26/5 16/5 Dato for vekstregulering Ingen 15/6 /5 Vekstregulator som ble brukt vekstreg. Cycocel Moddus Gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring 2 5 Dato for frøtresking 21/8 25/8 9/8 Gjennomsnittlig frøavling (rensa, kg/daa) 4, 33,3 116,5

3 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 169 Faktor 1: Tidspunkt for gjødsling om høsten i gjenleggsåret 1. Ingen høstgjødsling. 2. Gjødsling med 3 kg N/daa i form av kalksalpeter like etter tresking av dekkveksten 3. Gjødsling med 3 kg N/daa i form av kalksalpeter om lag 1 mnd. etter tresking Forskjell i N-tilgang var trolig grunnen til at skuddtallet om våren var prosent høyere på høstgjødsla ruter enn på ugjødsla ruter i det nitrogenfattige Trøndelags-feltet. Tilsvarende forskjell i skuddtetthet mellom ugjødsla og høstgjødsla ruter var minimal i Aust-Agder, hvor tilgangen på nitrogen i jorda var bedre (tabell 1). Faktor 2: Vårgjødsling A. 7,5 kg N/daa ved vekststart B. 7,5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31) C. 5, kg N/daa ved vekststart og 2,5 kg N/daa ved Z 31 D. 2,5 kg N/daa ved vekststart og 5, kg N/daa ved Z 31 Opplysninger om de tre forsøksfeltene er gitt i tabell 1. Resultater og diskusjon Skuddtetthet og næringstilgang i jorda om høsten og om våren Om høsten i gjenleggsåret var det om lag 78 og 48 prosent flere vegetative skudd på feltet i Aust-Agder enn i henholdsvis Buskerud og Nord-Trøndelag (tabell 1). Tilgangen på mineral nitrogen i jorda om høsten var også bedre i Aust-Agder enn i de to andre feltene (tabell 1). Frøavling I middel for ulike vårgjødslingsstrategier førte høstgjødsling til økte frøavlinger i alle tre feltene (tabell 2). Størst positiv virkning var det i de to feltene med lavest skuddtetthet om høsten, Nord-Trøndelag og Buskerud. Her var avlingsnivået på ruter som var gjødsla like etter tresking av dekkveksten henholdsvis 14 og 39 prosent høyere enn på ugjødsla ruter. I Aust- Agder var tilsvarende avlingsøkning på 6 prosent. I alle feltene ble det enten registrert mindre (Nord- Trøndelag og Buskerud) eller ingen (Aust-Agder) avlingsgevinst ved å utsette gjødslinga om høsten. I middel for ulike høstbehandlinger ble de laveste frøavlingene i Nord-Trøndelag og i Buskerud høsta på rutene hvor all gjødsla var tilført seint om våren (Z 31). At den seine vårgjødslinga kom så dårlig ut avlingsmessig har nok sammenheng med at værforholda på forsommeren, både i Trøndelag i 7 og på Sørøstlandet i 8, var preget av lite nedbør og høye temperaturer for årstida. På Værnes, i Nord- Trøndelag, lå for eksempel middeltemperaturen for Tabell 2. Virkning av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier på antall frøstengler/m² og frøavling (kg/daa) Antall frø Frøavling (kg/daa) stengler/m 2 Middel Tr.lag Buskerud A-Agder Middel Kg/daa Rel.tall Antall felt Høstgjødsling (3 kg N/daa) 1) Ingen høstgjødsling ,2 37,4 27,2 114,2 82, 1 2) Like etter tresking ,9 42,6 37,7 1,8 92, ) 1 mnd. etter tresking 61 14,4 4, 35, 114,4 89,5 19 P% 5 <1 1 <,1 12 <,1 LSD 5% 54 4,8 3,2 5,1-3,4 Frøavl Vårgjødsling (kg N/daa ved vekstart + Z31) A) 7, ,5 38,9 36,6 114,5 88,9 1 B) + 7, ,1 35,4 28,8 114,4 82,6 93 C) 5, + 2, ,7 42,3 34,8 118,4 91,5 13 D) 2,5 + 5, , 43,3 33, 118,5 89,4 11 P% 6 3 <1 7 > <1 LSD 5% 61 6,2 3, ,3 Beste kombinasjon (høst og vårgjødsling) 2C 2D 2C 2A 2A 2D

4 17 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) juni 7 om lag 1,7 C over normalen, og det ble bare notert halvparten av normal nedbørsmengde i samme måned. Forsommertørke var det også i Aust- Agder (Landvik målestasjon) og Buskerud (Hokksund målestasjon) i 8 hvor den totale nedbørsmengden i perioden fra 1. mai til 14. juni bare var henholdsvis 28 og 34 mm. På grunn av de tørre forholdene var virkningen av det seint tilførte nitrogenet dårlig. At den negative effekten av sein vårgjødsling likevel var mindre tydelig i Aust-Agder (P%>) henger nok sammen med at skuddtettheten i dette feltet allerede var svært høy ved vekststart (145-15/ m 2 ) og at det fortsatt var en del nitrogen tilgjengelig i jorda tidlig om våren. Samspillet mellom høst- og vårgjødsling var ikke signifikant i noen av feltene (data ikke vist). I likhet med tidligere forsøksfelt i samme serie kom imidlertid ruter som manglet høstgjødsling og som ikke fikk tilført nitrogen før seint om våren (Z 31) vanligvis dårligst ut avlingsmessig. På rutene som var tilført nitrogen om høsten var den negative virkningen av å utsette vårgjødslinga noe mindre. Anbefalt strategi I middel for ulike vårgjødslingsstrategier viser figur 1 den prosentvise avlingsøkningen av å høstgjødsle, enten like etter (1a) eller en måned etter tresking av dekkveksten (1b) i til sammen åtte forsøksfelt hvor det var foretatt skuddtelling om høsten og hvor forsøkskvaliteten var tilfredsstillende (CV<). Figur 1 viser at den positive virkningen av høstgjødslinga vanligvis var størst i felt som hadde et lavt skuddantall/m² om høsten. (figur 1a). Som vist i figur 2a er erfaringene så langt at tynne gjenlegg (<35 skudd/m 2 ) bør høstgjødsles like etter at dekkveksten er høstet. I slike tilfeller bør gjødslinga om våren i første engår deles mellom ei hovedgjødsling (5-7 kg N/daa) ved vekststart og ei senere delgjødsling (2-3 kg N/daa) ved begynnende strekningsvekst. Så langt har de fleste feltene i serien hatt en skuddtetthet mindre enn 35 skudd/m 2 om høsten, noe som kan tyde på at dette er en vanlig tetthet for timoteigjenleggene her i landet. Bilde 1. Her ei rute som manglet høstgjødsling og som ikke fikk tilført nitrogen før seint om våren (ledd 1B) i feltet i Aust-Agder. I de fleste feltene i serien har de laveste frøavlingene blitt høstet på ruter hvor denne gjødslingsstrategien har vært benyttet. Foto tatt 16. juli 8 av Lars T. Havstad. I middel for tre felt med høyest skuddtetthet om høsten (5-85 skudd/m 2 ) var avlingsgevinsten av å høstgjødsle mindre. Figur 2 b viser imidlertid at også her ble de høyeste avlingene oppnådd på høstgjødsla ruter. Best var leddet som var gjødslet like etter tresking og delgjødslet med 2,5 kg N/daa ved vekststart a) % avlingsøkning R =, Skuddtetthet m 2 b) % avlingsøkning R =, Skuddtetthet m 2 Figur 1. Sammenheng mellom skuddtetthet om høsten og prosentvis avlingsøkning av å høstgjødsle, enten like etter (a) eller om lag en måned etter tresking av dekkveksten (b), sammenlignet med ruter uten høstgjødsling. Middel for ulik vårgjødsling i til sammen åtte ulike forsøksfelt i 3-8.

5 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 171 a) b) Frøavling, kg/daa , ,5 5, + 2,5 2,5 + 5, Frøavling, kg/daa , ,5 5, + 2,5 2,5 + 5, Delt vårgjødsling (tidlig+sein vår), kg N/daa Delt vårgjødsling (tidlig+sein vår), kg N/daa Ingen høstgjødsling, Gjødsling like etter tresking Gjødsling 1 mnd etter tresking Figur 2. Virkning av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier på frøavling (kg/daa) i (a) tre felt med lav skuddtetthet om høsten (15-35 skudd/m²) og i (b) middel av tre felt med høy skuddtetthet om høsten (5-85 skudd/m²). og 5, kg N/daa ved Z 31. Spesielt i år med forsommertørke i høsteåret har det vært gunstig at gjenlegget året før har vært høstgjødsla. Vi trenger imidlertid flere forsøk, spesielt i år med fuktige forsomre, for å kunne gi endelig anbefaling om optimal kombinasjon av høst- og vårgjødsling i skudd-rike enger. Foreløpige konklusjoner Erfaringene så langt er at behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når skuddtettheten ved tresking er lav (<35 skudd/m²). For å stimulere til økt skuddproduksjon bør tynne enger gjødsles med nitrogen (3-4 kg N/daa) like etter at dekkveksten er høstet. I slike tilfeller bør gjødslinga om våren i første engår deles mellom ei hovedgjødsling (5-7 kg N/daa) ved vekststart og ei senere delgjødsling (2-3 kg N/daa) ved begynnende strekningsvekst. Så langt har de fleste feltene i serien hatt mindre enn 35 skudd/m 2 like etter tresking av dekkveksten noe som kan tyde på at dette er en vanlig tetthet for timoteigjenlegg her i landet. I gjenlegg med høy skuddtetthet er det mindre behov for høstgjødsling. Erfaringene så langt tilsier likevel at høstgjødsling kan ha en positiv virkning på frøavlingen også i skuddrike enger, spesielt dersom det blir forsommertørke i høsteåret. I middel for tre gjenlegg med en skuddtetthet på mellom 5 og 85 skudd/m² ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var høstgjødslet like etter tresking av dekkveksten, og hvor vårgjødsla var delt mellom ei gjødsling ved vekstart (2,5 kg N/daa) og ei hovedgjødsling ved Z 31 (5, kg N/daa). Hvis en velger å ikke høstgjødsle er det, uansett skuddtetthet om høsten, viktig å tilføre hovedmengden av nitrogenet tidlig om våren. Frøavl