Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Transkript

1 Frøavl Foto: Lars T. Havstad

2 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND 1 OG LARS OLAV BREIVIK 2 1 Bioforsk Øst, 2 forsøksring trygve.aamlid@bioforsk.no Innledning Frøavlingene av engsvingel i økologisk landbruk er små og ujamne, særlig i første engår. I motsetning til for timotei hjelper det ikke å blande inn jordkløver eller aleksandrinekløver ved såing, da engsvingelen i liten grad klarer å utnytte nitrogenet og plassen som frigjøres når disse belgvekstene dør (Aamlid og Bysveen 2005). Årsaken til det lave avlingsnivået ligger ofte i mangelfull etablering. Mange har erfart at såing av engsvingel med såaggregat på ugrasharva gir dårlig resultat (Aamlid 2005). For at ikke ugraset skal ta overhånd er det vanlig å etablere økologisk frøeng uten dekkvekst. Fra konvensjonelle frøavlsforsøk vet vi imidlertid at engsvingel hemmes mer av dekkveksten enn timotei og at tilførsel av lettløselig nitrogen like etter korntresking er avgjørende for god frøavling i første engår. Tidlig høsting av dekkveksten (eks. grønnfôr), eller bruk av åpne dekkvekster (eks. erter) er aktuelle tiltak for å øke avlingsnivået i første engår. Våren 2004 satte vi i gang en ny forsøksserie med alternative dekkvekster og gjenleggsmåter til økologisk engsvingelfrøeng. Forsøksplan og metoder Forsøka hadde to gjentak og ble anlagt etter følgende plan: Faktor 1: Såtid av engsvingelgjenlegget / Ugrasharving (storruter) A. Gjenlegget sådd samtidig med dekkveksten. Ingen ugrasharving. B. Gjenlegget sådd i forbindelse med tidlig ugrasharving, ei drøy uke etter såing av dekkveksten Faktor 2: Dekkvekst / gjødselregime (småruter) 1. Ingen dekkvekst. To avpussinger i løpet av gjenleggsåret. Avpussa materiale fjernes ikke. Gjøds- ling i vekstsesongen: 2 kg N/daa etter avpussing i slutten av juni og 3 kg N/daa etter avpussing i siste halvdel av august. 2. Gjenlegg i bygg, Annabell, såmengde 320 spiredyktige såkorn pr. m 2 = 16 kg/daa. Gjødsling i vekstsesongen: 2 kg N/daa ved begynnende strekning av bygget i første halvdel av juni og 3 kg N/daa like etter tresking av bygget. 3. Gjenlegg i vårhvete, Zebra, såmengde 570 spiredyktig såkorn pr. m 2 = 19 kg/daa. Gjødsling i vekstsesongen: 2 kg N/daa på hvetens flaggbladstadium og 3 kg N/daa like etter tresking av hveten. 4. Gjenlegg i grønnfôr (Felleskjøpets blanding : Thule + Julia + Bohatyr), såmengde 240 spiredyktig såkorn + 23 spiredyktige såerter pr. m 2 = 16 kg/ daa. Grønnfôret høstes ved begynnende blomstring av ertene. Gjødsling i vekstsesongen: 2 kg N/daa ved begynnende strekning av grønnfôret i første halvdel av juni. 5. Som ledd 4, men med tilleggsgjødsling med 3 kg N/daa like etter høsting av grønnfôret. 6. Gjenlegg i erter til modning, Integra, såmengde 70 spiredyktige såerter pr. m 2 = 23,5 kg/daa. Gjødsling i vekstsesongen: Ingen. 7. Som ledd 6 men med tilleggsgjødsling med 3 kg N/ daa etter tresking av ertene. De to første forsøka ble anlagt på og i Sandsvær,, i mai All gjødsel ble tilført som tørka fjørfegjødsel, Groplex Før såing ble begge felt grunngjødsla med 3 kg N/daa. Dermed skulle ikke den totale N-mengden i noen av ledda overstige 8 kg N/daa, som ifølge DEBIO er maksimumsgrensa for konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk landbruk. Ved begge såtider ble engsvingelen radsådd med forsøkssåmaskin og såmengde 700 g/ daa. Detaljer om forsøka framgår av tabell 1, mens bildene 1a og 1b viser forsøksfeltet i i hen-

3 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 285 holdsvis gjenleggsåret 2004 og engåret Etter planen skulle bygg, hvete og erter treskes etter hvert som de ble modne, og halmen skulle kuttes og tilbakeføres til forsøksrutene. Dette ble gjennomført på, men i ble alle tre arter treska samtidig 23. september, og halmen på disse rutene ble fjerna og gjødsla utbrakt 5. oktober. Feltet i avvek også fra forsøksplanen idet det første gjenlegget (ledd A) ikke ble sådd samtidig med dekkveksten, men fem dager seinere. Bilde 1. Forsøksfeltet i, a) 25. juni 2004 og b) 19. juli Rundt feltet sådde feltverten i 2004 engsvingel med bygg som dekkvekst. Dette gjenlegget var imidlertid mislykka, og våren 2005 ble det derfor sådd på nytt, denne gang med erter til modning som dekkvekst. Begge fotos: Trygve S. Aamlid. Tabell 1. Opplysninger om de to forsøksfelta Jordart Siltig lettleire Siltig lettleire 2004: Såing av dekkvekster 19. mai 12. mai Såing av engsvingel i ledd A 24. mai 12. mai Ugrasharving og såing av engsvingel i ledd B 2. juni 21. mai Overgjødsling av bygg og grønnfôr, ledd 2, 4, 5 1. juli 15. juni Overgjødsling av vårhvete ledd 3 9. juli 7. juli Første avpussing og overgjødsling av ruter uten dekkvekst 9. juli 7. juli Høsting av grønnfôr / høstgjødsling ledd 5 2. aug. 23. juli Tresking av bygg / høstgjødsling ledd sept. 1) 27. aug. Andre avpussing og høstgjødsling av ruter uten dekkvekst 23. sept. 2) 27. aug. Tresking av erter til modning / høstgjødsling ledd sept. 1) 6. sep. Tresking av vårhvete / høstgjødsling ledd sept. 1) 6. sep. 2005: Uttak av jordprøver til N-min analyse / vårgjødsling med 5 kg N/daa 9. mai 15. april Bedømming av tidlig legde 12. juli 30. juni Dato for frøtresking 29. juli 22. juli 1) Høstgjødsla 5. oktober 2) Ikke gjødsla etter andre avpussing.

4 286 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Resultater og diskusjon Gjenleggsåret Ugrasharving gav mindre avlinger av grønnfôr, bygg og hvete i begge felt (tabell 2). For erter var det ulike utslag i de to forsøka. Med unntak for grønnfôr på var effektene ikke signifikante, men det skyldes langt på vei at forsøka bare hadde to gjentak og at ugrasharving / ulike såtider ble utført på storruter. Resultatene samsvarer med tidligere norske forsøk hvor det like ofte er funnet avlingsreduksjon som avlingsgevinst ved blindharving eller harving på tidlig ettbladstadium i økologisk kornåker (Brandsæther et al. 2001, Fykse & Wærnhus 2003). Positive avlingsutslag for ugrasharving i korn skyldes ofte enten at det er svært mye ugras i feltene, eller at harvinga bryter skorpe, noe det ikke var behov for i våre forsøk. For s vedkommende kan det negative avlingsutslaget også skyldes at de ugrasharva rutene ble tromla på nytt både før og etter såinga for å skape et godt såbed og sikre at engsvingelfrøet fikk jordkontakt. Alt i alt ble det dermed tre ekstra kjøringer på de ugrasharva / seint sådde rutene sammenlikna med ruter der engsvingelen var sådd like etter dekkveksten. Den lave erteavlinga på skyldes dårlig spiring, muligens på grunn av for grunn såing (fugl spiste frøet?) Engsvingelgjenlegget på disse rutene fikk dermed nesten like mye lys som på kontrollrutene uten dekkvekst (bilde 2) men i motsetning til kontrollrutene ble det ikke foretatt noen avpussing før tresking av ertene sist i august. På ruter sådd med Felleskjøpets grønnfôrblanding var Thule bygg dominerende og tilslaget av erter dårlig. I begge felt utgjorde erter mindre enn 10 % av plantebestandet ved høsting av grønnfôret. I ble det ikke registrert dekningsprosenter ved vekstavslutning i gjenleggsåret. På var det på dette tidspunktet signifikant mindre ugras på ruter med erter til modning enn på ruter uten dekkvekst, mens ruter med korn og grønnfôr kom i en mellomstilling (figur 1a). De viktigste ugrasa var tunrapp, knereverumpe, kvitkløver, tiriltunge og alsikekløver, og forekomsten av disse var ikke påvirka av om det hadde vært ugrasharva eller ikke. Det var ikke balderbrå i feltet. Dekningsprosenten av engsvingel var jamt over bedre etter gjenlegg i bygg enn etter gjenlegg i hvete, og ved gjenlegg i grønnfôr eller erter var det en tendens til mer engsvingel på ruter som hadde fått et ekstra N-tilskudd etter høsting av dekkveksten. Bilde 2. Gjenlegg av engsvingel med erter som dekkkvekst. Foto: Trygve S. Aamlid. Tabell 2. Hovedeffekt av ugrasharving / såtid av gjenlegget på avling av ulike dekkvekster i 2004 Grønnfôr av bygg/ert kg tørrstoff/daa Bygg Annabell kg korn/daa Vårhvete Zebra kg korn/daa Erter Integra kg erter/daa Rel. Rel. Rel. Rel Uten ugrasharv. Med ugrasharv. P% >20 <5 8 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >

5 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 287 Første engår Om våren i første engår ble det tatt prøver til analyse av mineralnitrogen i jorda. Disse viste verdier rundt 0.5 kg N/daa i matjordlaget (tabell 3). I var det signifikant mer nitrogen i jorda der det hadde vært gjenlegg i bygg eller hvete (0.5 kg N/ daa) enn der gjenlegget var sådd uten dekkvekst (0.3 kg N/daa; data ikke vist i tabell). Dette kan forklares ved at den siste gjødslinga på ruter uten dekkvekst ble utelatt i dette feltet (fotnote 2 i tabell 1), og det kan dessuten være at engsvingelplantene etter gjenlegg i bygg eller hvete hadde mindre rotsystem og derfor tok opp mindre nitrogen enn ved gjenlegg i reinbestand. Forskjellen gikk ikke igjen på, og den er uansett for liten til å ha praktisk betydning. Det er imidlertid verdt å merke seg at erter ikke førte til mer nitrogen i jorda enn de andre dekkvekstene. På ble det ved blomstring av engsvingelen, på samme måte som høsten før, bedømt plantedekke på de ulike rutene (figur 1b). De dominerende ugrasa var fortsatt belgplanter som kvitkløver, alsikekløver, tiriltunge, og fuglevikke, og det var fremdeles en tendens til mer ugras på ruter som var lagt igjen uten dekkvekst enn på ruter som var lagt igjen med dekkvekst. Heldigvis var den store andelen bar jord foregående høst (figur 1a) stort sett spist opp av engsvingel, ikke av ugras. Fram mot tresking utviklet det seg moderat med legde i begge forsøksfelt. På var det ved tresking en tendens til mer legde på ruter uten ugrasharving enn på ruter der såinga av engsvingel hadde vært utsatt til etter ugrasharvinga (tabell 3). Avlingsnivået i begge felt var om lag 50 kg/daa, som er akseptabelt for økologisk førsteårseng av eng- svingel. I og i middel for to felt var det en klar tendens til at såing samtidig med dekkveksten gav større frøavling enn om såinga var utsatt på grunn av ugrasharving. Forskjellen mellom ulike dekkvekster var signifikant bare på, og da slik at avlingene gjennomgående var størst etter gjenlegg i grønnfôr og minst etter gjenlegg i bygg og hvete til modning, mens gjenlegg i erter og gjenlegg uten dekkvekst kom i en mellomstilling (tabell 3). Den lave frøavlinga på ruter uten dekkvekst i kan delvis skyldes mangel på gjødsling etter siste avpussing. På var det en tendens (P %=13) til samspill mellom de to forsøksfaktorene (figur 2). Utsatt såing hadde liten betydning på ruter uten dekkvekst, men gav henholdsvis 10 og 18 % avlingsreduksjon ved gjenlegg i bygg og vårhvete. Ved gjenlegg i grønnfôr og erter ble den negative effekten av ugrasharving / utsatt såing kompensert av ekstra N-gjødsling etter høsting. For å få et bedre bilde av ugrassituasjonen ble frø fra begge felt rensa forsiktig, uten bruk av triør. Tabell 3 viser tendenser at forsinka såing/ugrasharving og gjenlegg i vårhvete økte avrensprosenten sammenlikna med andre ledd. Etter rensing var frøet fra praktisk talt helt reint (renhetsprosent >99.5), men i frøet fra var det en del ugrasfrø, i første rekke av kvitkløver og tiriltunge. I praksis vil disse lett kunne renses ut på triør, men tabell 3 bekrefter likevel det visuelle inntrykket fra feltet (figur 1), nemlig at disse ugrasa gjorde minst av seg på ruter uten ugrasharving og på ruter med gjenlegg i erter med ekstra N-gjødsling etter tresking. Resultatene er i samsvar med tidligere forsøksserie der ugrasharving og utsatt såing av gjenlegget Fordeling, % a) Oktober 2004 Fordeling, % b) Juli 2005 Uten dekkv. Bygg Vårhvete Grønnfôr Grønnfor +N Erter Erter +N Uten dekkv. Bygg Vårhvete Grønnfôr Grønnfor +N Erter Erter +N Engsv. Bar jord Ugras Figur 1. Dekningsprosent av engsvingel, bar jord og ugras i a) oktober 2004 og b) juli 2005 i feltet på.

6 288 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Tabell 3. Hovedeffekter av ugrasharving / såtid av gjenlegget og dekkvekst / ekstra N-gjødsling på frøavling (korrigert til 100% renhet og 12% vann) og andre plantekarakterer i økologisk engsvingelfrøeng, Legdeprosent ved høsting og ugrasinnhold i forrensa frø ble bare bestemt på, ellers er karakterene middel av to felt N-min kg N / daa Rel Ved blomstr. Ved høsting Frøavling, kg/daa Prosent legde Frøstengler pr. m 2 Avrens % Dekn. av kløver og andre ugras, % % ugras i forrensa frø Ugrasharving / Såtid av gjenlegget Uten ugrasharv Med ugrasharv P% >20 8 >20 9 >20 13 >20 16 >20-1) Dekkvekst / ekstra N-gjødsling Ingen Bygg Annabell Vårhvete Zebra Grønnfôr Grønnfôr + N Erter Erter + N P% >20 >20 <5 >20 - >20 >20 >20 18 >20-1) LSD 5% ) Renhetsanalyser ble gjennomført i leddvise prøver, og statistiske analyser var derfor ikke mulig Frøavling, kg/daa Uten dekkv. Bygg Vårhvete Grønnfôr Grønnfôr + N Erter Erter + N Tidlig såing av engsvingel like etter dekkvekst Forsinka såing av engsvingel etter blindharving Figur 2. Virkning av ugrasharving / såtidspunkt og ulike dekkvekster på frøavling (korrigert til 100% renhet, 14% vann) i feltet på.

7 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Bruttointekt minus gjødselkostnader Uten dekkv. Bygg Vårhvete Grønnfôr Grønnfôr + N Erter Erter + N Gjenleggsåret Engåret Figur 3. Inntekt (salgsinntekt kostnader til gjødsel og såkorn) i gjenleggsår + første engår etter gjenlegg i ulike dekkvekster. av ruter med og uten ugrasharving i to felt (oransje felt for leddet uten dekkvekst = grønngjødslingstilskott - gjødselkostnad). førte til større problemer med kvitkløver i første års frøeng av timotei (Aamlid 2000). I sistnevnte forsøk var det også moderat forekomst av balderbrå, og det var en tendens til at ugrasharving virket mot sin hensikt også mot dette ugraset. Økonomi På grunnlag av avlingstalla i tabellene 2 og 3 er det i figur 3 gjort en enkel beregning av lønnsomheten ved gjenlegg av økologisk engsvingelfrøeng med ulike dekkvekster. Inklusive øko-tillegg på kr 0,50 pr. kg for bygg og erter og 55 % for frø av engsvingel er det regnet oppgjørspriser på kr 2.30, kr 2.90, og kr pr. kg for henholdsvis bygg, erter og engsvingelfrø. For mathvete er det for tida ikke noe øko-tillegg, så her har vi brukt målprisen på kr 2.12 pr. kg. Verdien av grønnfôret er satt til kr 1,00 pr. kg tørrstoff, og for leddet uten dekkvekst er det lagt inn et grønngjødslingstilskott på kr 550 pr. daa. Bortsett fra en såkornkostnad tilsvarende to ganger kornprisen og en gjødselkostnad på 30 kr pr. kg N i Groplex er det ikke gjort fratrekk for innsatsfaktorer. Ut fra disse forutsetningene viser figuren at gjenlegg i bygg gav best lønnsomhet, mest fordi byggav- linga var så god i forhold til avlinga av hvete og erter. Merutbyttet i forhold til alternativene med erter eller alternativet med grønnfôr med ekstra N-gjødsling var imidlertid lite og kan fort endre seg når vi får data fra flere forsøksfelt. Kornavlingene i økologisk landbruk er som kjent ustabile, ikke minst av bygg. I 2005 ble det anlagt tre nye forsøk i denne serien, slik at det i 2006 skal høstes tre felt i første engår og to felt i andre engår. Konklusjon Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5 % reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret,

8 290 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. Gjenlegg i grønnfôr (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfôr av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn. Litteratur Brandsæther, L.O., H. Fykse & K. Wærnhus Ugrasbekjempelse ved hjelp av forebyggende tiltak og harving i økologisk korndyrking. Grønn forskning 1/2001: Fykse, H. & K. Wærnhus Mekanisk og kjemisk bekjemping av frøugras i vårkorn. Resultat av eit femårig feltforsøk. Grønn kunnskap 7 (2): Aamlid, T.S Såmengder av dekkvekst og ugrasharving/såtidspunkt ved gjenlegg av økologisk frøeng. Grønn forskning nr 1/2000: Aamlid, T.S Kjersti og Kristian Narum, Stange: Konvensjonell gris og økologisk korn og frø. Norsk frøavlsnytt 10(1): 6-7. Aamlid, T.S. & K. Bysveen Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår. I: Bakkegard, M. Jordog plantekultur Grønn kunnskap 9(1):