Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Transkript

1 Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik

2 Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter avlinga. Frøet kan komme med i den ferdig rensa såvaren og føre til avvisning av partiet eller (i beste fall) stor avrensprosent.

3 Såvareforskriftens eksakte krav til renhet er den største utfordringen Klasse C1 (sertifisert) Minste renhet, % av vekt Største innhold av frø av andre arter 1), % av vekt Totalt En art Kveke Største antall av storfrøa syre Timotei 96 1,5 1,0 0,3 5 i 10g Engsvingel 95 1,5 1,0 0,3 5 i 50g 2) Flerårig raigras 96 1,5 1,0 0,3 5 i 50g 2) 1) Andre arter = ugras + fremmet kulturfrø (eks. kløver, rapp etc.) 2) For engsvingel og raigras undersøkes bare for syre hvis det er mistanke om at kravet ikke er oppfylt. For sertifisering av prebasis og basispartier er kravene strengere!

4 Problemugras har tilnærmet lik størrelse og/eller vekt som det kulturfrøet som renses: Timotei Balderbrå Tunrapp Markrapp Alsikekløver Kvitkløver

5 Tofrøblada ugras som er vanskelige å rense fra ved frøavl av ulike arter Ugras eller fremmed kulturplante Timotei Engsvingel Raigras Balderbrå B A A Groblad Haremat B B Kløverarter Meldestokk Syre B B B Vanlig arve og vassarve Åkerminneblom A: Arten gir avlingstap i enga pga. konkurranse, kan frarenses B. Arten er problem i enga, og vanskelig (umulig) å frarense. B B B B B

6 Grasugras som er vanskelige å rense fra ved frøavl av ulike arter Ugras eller fremmed kulturplante Timo -tei Engsvingel Raigras Hundegras B B B Knereverumpe B B B Kveke A/B B B Lodnefaks B B Raigrasarter B B* Rapparter B A A Tunrapp B A A A: Arten gir avlingstap i enga pga. konkurranse, kan frarenses B. Arten er problem i enga, og vanskelig (umulig) å frarense.

7 Problemugras i engsvingel Kveke Knerevehale Rapp Raigras

8 Ugrasbekjemping er mer enn sprøyting med plantevernmiddel i gjenlegg eller frøeng: Forebyggende tiltak - God drenering (hønsegras, vassarve, krypsoleie, sølvbunke etc. trives i våt jord) - Optimal kalking (surjordsplanter: linbendel, stemorsblom, småsyre etc.) - Optimal gjødsling (holde kulturplantene i god stand, konkurransefortrinn). - Riktig jordarbeiding (unngå pakking) - Vektskifte (unngå ensidig dyrking) Planlegging av gjenlegget: - Bekjemping av flerårige ugras bør gjøres i åra før frøenga etableres!

9 Unngå at ugraset får sette frø: Ugras Antall frø pr plante Markrapp 2000 Balderbrå Høymole 9000 Gjetertaske Haremat 700 Jordrøyk 1600 Meldestokk Tunbalderbrå 5000 Tunrapp 500 "One year's seeding means seven years' weeding"

10 Kjemisk brakking med glyfosat (Roundup etc.) Art Dose (ml/daa) Burot Einstape/bregne 500 Geitrams Høymole Hvitkløver Krypsoleie Løvetann Lyssiv Rødkløver Stornesle Vikke Åkertistel 700 Kveke (+andre grasarter) Sølvbunke Sprøyt når ugraset har fått tilstrekkelig bladareal (3-4 nye blad hos kveke) og er i god vekst. Unngå tørkeperioder Best virkning ved høy RH og temp. > 15 C. To gangers sprøyting med redusert dose ( ml/daa) er ikke bedre enn en gangs sprøyting med normaldose (3-400 ml/daa) under optimale forhold, men kan være en forsikring (mer stabil effekt) Tid fra sprøyting til jordarbeiding: Sommer/høst: jordarbeiding kan utføres når ugraset har synlig misfarging, avhengig av temp. (2-3 uker etter behandling) -Vår: Bør gå 3-4 dager fra sprøyting til jordarbeiding

11 Ugrasbekjemping i gjenleggsåret: Alltid nødvendig Grasgjenlegg med korn som dekkvekst Ariane S, ml/daa (fluoxypyr + klopyralid + MCPA): Allsidig og god virkning mot de fleste tofrøblada ugras. Noe svak mot stemor, jordrøyk, gullkrage, rødtvetann (og stor tunbalderbrå?) Starane XL, ml/daa (fluoxypyr + florasulam) Virkningsspektrum som Ariane S, men noe svakere mot flere av de samme problemugrasa og mye svakere mot meldstokk. Ikke noe godt alternativ i gjenleggsåret. Primus 5-10 ml/daa (florasulam): Smalt spektrum. Ikke noe godt alternativ. Express er ikke godkjent men går godt i timoteigjenlegg (1 tab/10 daa + klebemiddel) sammen med fluroksypyr (Tomahawk/Spitfire) 40 ml/daa Husk at grasplantene skal ha minst 2 blad før sprøyting!

12 Ugrasbekjemping i frøåra: Ikke alltid nødvendig Aktuelle midler: Ariane S (dose ml/daa) Alle arter Primus (dose ml/daa bland gjerne inn litt Spitfire/Tomahawk). Alle arter Starane XL (dose ml/daa) Alle arter Express (virksomt stoff: tribenuronmetyl, dose:0,15-0,2 tabletter/daa), kun i timotei. Tilsettes klebemiddel. Express stagnerer veksten i ca. 1 uke, ikke brukes sammen med CCC. Hussar OD (virksomt stoff: jodsulfuron), dose 5 10 ml/daa + Renol olje. Off-label godkjenning til bruk mot grasugras (markrapp og knereverumpe) Kun i timotei. God også mot balderbrå og de fleste tofrøblada arter. Middels mot tunrapp.

13 Virksomhetstabell til ugrasmidler i frøåra:

14 Sammenligning av sein sprøyting med Primus, Hussar og Express i timotefrøeng

15 Forsinka sprøyting med Express kan skade Primus Express

16

17 Primus Express

18 Sprøyting med Hussar i tynn førsteårseng kan også gi skade

19

20 Hussar OD i frøåret mot grasugras i timoteifrøeng Norsk frøavlerlags off-label etikett: Bør bare brukes i frøeng der grasugras, spesielt markrapp, er et stort problem. Sprøyt med dosen 5-6 ml/daa kort tid etter vekststart om våren, når kulturen er ca 10 cm høy og gjenta om nødvendig behandlingen etter to uker. I eldre frøeng kan hele dosen, 10 ml/daa, sprøytes ved vekststart om våren. Tilsetting av Renol olje (0,2% av væskemengden) gir bedre effekt mot ugras, men også større fare for skade på timoteien. Unngå sprøyting på små eller svekka planter.

21 Er det mulig å bekjempe høymole og vikke i gjenleggsår/frøår? For dårlig virkning med dagens doser/ midler (Ariane S, Primus, Express) Tomahawk / Spitfire er godkjent i vanlig eng. God mot både høymole og vikke Anbefalte dose: - gjenlegg: ml/daa - frøåra: 200 ml/daa (alt.: flekksprøyting med ryggsprøyte) Erfaringer fra frødyrker i Vestfold: Hadde problem med groblad, brukte: Starane (50 ml/daa) + Primus (10 ml/daa) i 1. års eng av timotei. - Aldri hatt så rein frøeng

22 Off label: Puma Extra i gjenlegg eller frøeng av engsvingel og raigras Mot markrapp, knereverumpe, timotei ml/daa Raigras: Om våren ved gjenlegg med eller uten dekkvekst, når raigras har 2-3 blad. Raigras og engsvingel: Om høsten i gjenleggsåret (etter høsting av evt. dekkvekst) eller om høsten i frøåra Om våren i frøåra, når veksten er godt i gang og graset er minst 10 cm høy.

23

24 Puma Extra i engsvingelfrøeng om høsten i første frøår eller våren i andre frøår Preparat ml/daa Spr.- tid 1) Engsvingel, 3 uker e. B ( ) Timotei,% dekning Frøavling Relativ % dekning % skade 3 uker e. B Ved høsting kg/daa avling Usprøyta Puma Extra 50 A Puma Extra 100 A Puma Extra 100 B LSD5% 11,6 2,9 7,9 9,6 10,5 1) Sprøytetid: A = september i 1. frøår, 23.sept, cm høg gjenvekst B= når veksten er i gang om våren 2. frøår, 7.mai engsvingel 5-8(9) cm høy 2) Korrigert til 12% vann og 100 % renfrø

25 God ugraskamp!