Ugras og bruk av ugrasmidler

Transkript

1 Seminar om jordarbeiding på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk

2 Hvordan påvirker jordarbeiding ugraset? Ugrasplansjer/Biofo orsk Ill: Korsmos Frø Vegetative deler Kveke Begraver frø og plantedeler Dyp nedgraving (pløying) Effektiv bekjemping Påvirker frøhvile/ levetid Oppkutting plantedeler Omplanting (harving) Stimulerer frøspiring: lys, temp, O 2 Bekjemping/forhindret frøproduksjon påvirker effekten av jordarbeiding Avhenger av ugrasartens levetid og formeringsmåte

3 Langvarige jordarbeidingsforsøk Østlandet og Trøndelag PLØYING Kveke: Foto: Rolf Skut terud/bioforsk Foto: Kirsten Tørresen/ Bioforsk Dyp pløying viktig for bekjemping (Njøs 1983, Børresen & Njøs 1994, Marti 1984, Ekeberg et al. 1985) Høstpløying litt bedre effekt enn vårpløying (Njøs & Ekeberg 1980, Tørresen et al. 2003) Høstpløying =vårpløying (Brandsæter et al.) Åkertistel og åkerdylle: Vårpløying bedre effekt enn høstpløying (Brandsæter et al.) REDUSERT JORDARBEIDING mer ugras- økt bekjempingsbehov Spesielt flerårige arter øker, men også tunrapp (Riley et al & 2009, Seehusen et al. innsendt 2014) Flerårige, men også vinterettårige og toårige arter øker (Skuterud et al. 1996, Tørresen & Skuterud 2002, Tørresen et al. 2003)

4 m 2 Ugrasp planter/m m 2 Ugras splanter/m Ugra asplanter/ r/m Sommerettårige Vinterettårige + Høstpløying Forsøk toårige Flerårige jordarbeiding x plantevern: Høstharving 1997 Vårharving Utvikling av ugrasgrupper - antall planter på forsommeren før sprøyting (3 forsøk) Tørresen et al. (2003)

5 % ugrasm masse % ugrasma asse Høstpløying Sommerettårige Vinterettårige + toårige Flerårige Vårharving Forsøk jordarbeiding x plantevern: Utvikling av ugrasgrupper - % ugrasbiomasse 1-3 uker før høsting (3 forsøk) Tørresen et al. (2003)

6 Viktigste ugrasarter før høsting W=Wikmark, Wik k B=Brandval, B N=Norderås, N A=Apelsvoll, A ll H=HauerH Jordart: Siltig mellomleire Silt Mellomleire Lettleire Sommerettårige Vinterettårige Toårige Flerårige Då-arter (W,B,N,H) Knereverumpe (W) Haredylle (W,H) Tunrapp Balderbrå Groblad (N) Siltig lettleire Havre (B,N,A,H) (W,B,N,A,H) (B,N,A,H) Geitrams (A) Jordrøyk (N) Vassarve (N,A,H) Kløver (N,A,H) Klengemaure (H) Åkerminneblom Kveke (W,B,A,H) Linbendel (B,A) (W) Løvetann (A,H) Meldestokk (N) Storkvein (W) Stivdylle (W) Strandrør (A) Tunbalderbrå (A) Timotei (A) Vasspepar (B) Åkerdylle (H) Vindeslirekne (A) Åkertistel (W,B,N,H) Åkerstemorsblom (B,A,H) Etter Tørresen & Skuterud 2002

7 Virkning av jordarbeiding på risiko for utvikling av ulike ugrasarter 0, *, **, ***, **** (=max) Norske + nordiske forsøk Sommer- ettårige arter. Varierer med art Vinter- ettårige + toårige arter Kveke Tofrøblada rotugras Høstpløying *** * * ** 0 Vårpløying *** * *(*) *(*) 0 Lett høstharving **** ** *** *** * Vårharving **** *** **** **** ** Eng- ugras Direktesåing **(*) **** **** **** **** Tørresen m.fl. 2012

8 Bekjempingsalternativer i korn Jordarbeiding: Stubbharving + pløying Pløying høst eller vår Lett høstharving (halvering?) Ugrasharving i kornet Ugrasmidler: Glyfosat (kveke, overvintrende arter)- G Frøugrasmidler (tofrøblada ugras, grasugras) F Fenoksysyrer mot tofrøblada rotugras - R Vårkorn: S G G G F R G (bygg) H? Høstkorn: S G (G*) F F R Høst Vinter Vår Sommer H S=såing, H= høsting *NB! Risiko- ikke anbefalt på sandjord, organisk jord

9 Glyfosatsprøyting ti Kveka bør ha minst 3-4 blad ved sprøyting (dvs 3-4 uker etter høsting eller harving) Bør gå (7-)14 d fra sprøyting til evt. jordarbeiding om høsten Best hvis treska innen utgangen av august Ellers vurdere å sprøyte i moden byggåker eller 3-4 dager før våronn 1 % kveke - 4 kg avlingsreduksjon i korn Doser avhengig av sprøytetid, kvekemengde og andre ugrasarter 3-4 dl preparat normal kvekedose v. stubbspr. 2-3 dl v. sprøyting i moden åker ½ dose hvert år holder kveka under kontroll Lite kveke og mye frøugras prioriter frøugras: sprøyte tidligere og med lavere dose- se etikett og VIPS-Ugras Nytt og gammelt om kvekebekjemping -Skuterud (1989) og seinere resultater

10 Forsøk jordarbeiding x plantevern /2000 Ugras Avling Gjsn over felt x år: n=25 n= 14 Klarer stort sett å bekjempe ugraset som øker ved redusert jordarbeiding med glyfosat (1/2 dose) og frøugrassprøyting (1/1 dose) Problem: Kveke ved sein høsting/høstkorn Tunrapp Resistent ugras Etter Stenrød et al. 2007

11 Glyfosat og kveke Kve eke, % biom masse % biomas sse Kveke, HH -glyfosat HH +glyfosat VH -glyfosat gy VH +glyfosat Brandval Sprøying: vår sein høst moden åker vår 100 Hauer HP -glyfosat HP +glyfosat DS -glyfosat DS +glyfosat Sein høsting: Sprøyting i moden bygg (1997) el. om våren 3-4 dager før våronn best ( ) Ingen effekt av høst sprøyting med glyfosat med høstharving Tidlig høsting: stubb sprøyting om høsten har svært god effekt HH=høstharving VH=vårharving HP=høstpløying DS=direktesåing Tørresen et al. (2003)

12 Forsøk med ulik jordarbeiding Østlandet 4 felt. Glyfosat- og frøugrassprøyting på alle ledd. Ugras TUNRAPP dominerte av grasugras på alle felt, spirte trolig etter glyfosatsprøyting Kveke på to av feltene (Solør)- sein høsting % ugrasb biomasse Tofrøblada ugras Grasugras Dyp høstpløying Grunn vårpløying Dyp høstharving Grunn høstharving Grunn vårharving Etter Seehusen et al. Innsendt 2014

13 Høstkorn Vanskeligere med ugrasbekjemping enn i vårkorn. Har kort tid til kvekebekjemping. Bør så før 15. september, alternativer glyfosat sprøyting: Moden byggåker (eller med annet middel i tofrøblada kultur) Mellom såing og oppspiring (v. direktesåing). Viktig at jorda dekker såkornet. NB! Ikke på sandjord/organisk jord. Risiko for skade på kornet Stubbe høyt for å få nok bladmasse, sprøyte rett etter tresking og pløye 7 dager etter sprøyting, såing I andre land store problemer med andre grasugras Åkerreverumpe Åkerkvein Tunrapp/markrapp

14 Herbicidresistens Hyppig bruk av ugrasmidler med samme virkemåte Redusert jordarbeiding- flere generasjoner, raskere seleksjon I Norge: resistens mot lavdosemidler (vassarve, balderbrå, stivdylle, hønsegras, då-arter, linbendel) (Wærnhus & Netland 2010) Kveke i Norge kun ulik toleranse mot glyfosat lf (Tørresen & Skuterud 2004) På verdensbasis: 31 arter resistent mot glyfosat (Heap 2014) bl.a. pga. ensidig bruk i GMO-kulturer kulturer. Føre var: Ensidig bruk av glyfosat er en fare spesielt for frøugrasunngå årlig sprøyting- pløy innimellom Frøugras: fenoksysyrer resistensbrytere til lavdosemidler Foto: Erling Fløista ad/bioforsk Usp. ¼ N ½ N N 2N 4N Mottagelig Resistent

15 Omsetning av glyfosat har økt Foto: Marit Almv ik/bioforsk Omsatt mengde virksomt stoff, kg pr. år Ugrasmidler Glyfosat Fenoksysyrer Kilde: Mattilsynet

16 Prosent areal som sprøytes mot rotugras % / / / Høstpløyd areal Høstharva areal All jordarbeiding om våren Direktesådd areal Kilde: SSB % areal sprøytet med glyfosat Mindre spørreundersøkelser (Østlandet): Harving høst el. vår Ca. 40% mye areal i stubb vårpløyes Pløying høst el. vår 20-24% forskjeller mellom områder Tørresen, Stenrød, Hofgaard (2014)

17 Hvilke andre faktorer viktige for effekten på ugras og bruk av ugrasmidler? Stedstilpassa jordarbeiding? Konkurransesterk kultur reduserer ugraset- jordart- jordarbeiding, gjødsling, såmåte etc. Været: nedbør, temperatur- vekst av ugras og kultur Ugrasart og -mengde, utviklingsstadium og været ved sprøyting- frøugrasmidler, glyfosat VIPS-Ugras kan brukes her Presisjonsprøyting- forskning pågår Høstetid tid påvirker forhold for glyfosatsprøyting lf ti Resistensstrategier- hva var brukt året/årene før Høstkorn eller vårkorn?

18 Konklusjon Plogfri /redusert jordarbeiding gir som regel mer overvintrende ugras- frøugras og flerårige arter Økt behov for ugrasmidler, spesielt glyfosat lf Grasugras og resistente ugras er mer utfordrende å bekjempe Sein høsting og høstkorn problematisk med kvekebekjemping Vårpløying et godt alternativ der det kan brukes Foto: Kirsten Tørre esen/bioforsk Mange faktorer påvirker effekt av jordarbeiding og ugrasmidler Bør tilpasse dosen av glyfosat etter ugrasart, utviklingsstadium og temperatur Takk for oppmerksomheten!