TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

Transkript

1 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er til ulempe på annen måte. Ei kulturplante er også et ugras hvis det vokser på feil plass. Eks. rybs i byggåker. Om ei plante skal karakteriseres som ugras eller ikke, er helt avhengig av hvor den vokser og hva vokseplassen skal brukes til. I Norge har vi om lag 250 plantearter og av disse er ca 100 arter vanlige som ugras over større eller mindre deler av landet. Mange ugras er helt avhengige av menneskelig aktivitet (kultivering) for å kunne eksistere, kulturugras kan være et høvelig navn på disse. 1

2 Ugrasets opprinnelse Fenomenet ugras er skapt av mennesket og det oppsto straks mennesket begynte å dyrke planter i reine bestand. Den naturlige vegetasjonen er karakterisert ved plantesamfunn av ulike arter som til dels konkurrerer, men som i første rekke utfyller hverandre når det gjeld utnytting av tilgjengelig vatn og plantenæring i ulike djup i jorda, samt lys og luft i ulke høyder over jorda. Ved dyrking av arter i reinbestand oppstår en ubalanse og denne ubalansen gjør naturen alt for å rette opp igjen. Ulike ugras har også vært i gjennom en naturlig seleksjon gjennom flere tusen år, slik at de ugras vi har, er særlig effektive som ugras. Mange av våre ugras har kommet til landet, som nissen på lasset, sammen med kulturplanter som korn og lin, andre har vært brukt til mat og andre igjen har kommet hit vha. ulike uhell. For eksempel har USA fått over 60% av sine ugrasarter fra andre verdensdeler. Tunrapp Kjennetegn Båtformet bladspiss Flate eller kjølformet blader Ofte tversgående rynker Slirehinnen er 2-4 mm lang 5-30 cm lang Trevlerot Har ikke snerp 2

3 Biologi Formering og spredning skjer hovedsakelig med frø. Delte tuer kan imidlertid danne flere selvstendige planter. Svært hardfør plante Vanlig i hele landet opp til 1400 moh. Liker ikke tørke. God frøspiring, lite spiretreg Blomstrer hele året så lenge det ikke er frost Frøproduksjon Ugrasplantene reagerer gjerne med å øke frøtallet kolossalt, hvis tilgang på vatn, næring og plass (areal) øker. Tabellen under viser eks. på frøproduksjonsevne hos et utvalg arter (Korsmo). Til sammenligning produserer kornartene omkring 50 frø per plante. Ugrasart Antall frø per plante Tunrapp Høymole Vassarve Groblad Balderbrå Burot (store planter)

4 Biologisk gruppe Vinterettårig (vanligst) Men; Tunrapp er svært variabel mht. levetid. Det finnes typer som er streng sommerettårig, og det finnes typer som kan bli flere år gamle. Biologiske ugrasgrupper 1. Sommerettårige ugras: Lever bare en sommer Spirer fra frø om våren, blomstrer og setter frø. Deretter dør hele planten, inkludert rot. Overvintrer kun som frø. Rikelig frøproduksjon. Vanligste ugras i åker og hage tilhører denne gruppa, eks. floghavre, meldestokk, kvassdå, guldå, linbendel, hønsegrasartene, tungras, vindelslirekne, åkergull, åkersennep, åkerkål, åkerreddik, klengemaure, åkerstemorsblom, tunbalderbrå, åkervortemjølk, hønsehirse og jordrøyk. 4

5 2. Vinterettårige ugras: Normalt evne til å overvintre. Spirer planten tidlig nok, blomstrer plantene og setter modne frø før vinteren. Kan også spire om høsten, overvintre, blomstre og setter frø neste vår/sommer. Enkelte arter kan få til to frøgenerasjoner på ett år. Vokser godt i både vårsådde og høstsådde kulturer, men avhengig av løs jord for å utvikle seg i noe omfang, dvs. åker. Vi har bare 9 vinterettrige ugras som er spesielt viktige: vassarve, gjetertaske, raudtvetann, pengeurt, åkersvineblom, haremat, tunrapp, stemorsblom og åkerminneblom. 3. Toårige ugras: Spesielt for de toårige artene er at de normalt ikke blomstrer og lager frø før året etter spiring. Utvikler bare røtter og bladrosett som overvintrer. Etter frømodning andre året, dør hele planten. Må stå i ro i to vekstsesonger på rad for å spre frø. Avhengig av åpen jord for at frø skal kunne spire. Dvs. toårige kulturer som høstkorn, frøeng, evt. førsteårs eng. Viktigste toårige arter er: balderbrå, myrtistel, vegtistel, krusetistel og dikesvineblom. 5

6 4. Flerårige ugras: Ugras som lever lenger enn to år, blir gjerne kalt flerårige ugras. Etter formerings- og spredningsmåte deles de flerårige artene i to grupper: stedbundne og vandrende. Egenskaper ved frøet 1. Spiredybde: Optimal spiredybde er for de fleste ugrasfrø svært liten og ligg mellom 0 og 1 cm. Mange av de vanligste åkerugras spirer derfor ikke om frøa blir molda djupere enn 2-3 cm. Enkelte storkorna frø som hos hønsegrasartene, åkerreddik, åkervortemjølk og kveke kan spire fra 6-7 cm dybde, floghavre fra cm. Hvor dypt et frø kan spire fra, er ikke bare avhengig av størrelsen. Om frøet gror best i lys eller mørke spiller også inn. Eks balderbrå spirer best i fullt dagslys, løvetann best ved ca 8% av fullt dagslys (samme lysforhold man finner i engbotnen). 6

7 2. Levealder: Ugrasfrø som ligg under den maksimale spiredjupna, blir dormante og kan ligge i jorda i årtier uten å miste spireevne, selv om det er slutt på den primære dormansen. De spirer så snart de kommer opp til passe spiredybde. Hvilende frø i jord kan beholde spireevnen i hvert fall inntil 6 år. Ved arkeologiske utgravinger i Danmark og Skåne, fant Ødum at frøet hos mange ugrasarter kan holde seg spiredyktig i minst år. Meldestokk og linbendel i minst 1700 år. Spredning av frøet Spredning på vokseplassen Spredning med vind Spredning med vatn Spredning med jordarbeiding Spredning med tresking 7

8 Hvorfor kommer tunrappen? Tunrappen erstatter kulturplanten fordi at vokseplassen er dårlig egna for kulturplanten Pga dårlige agronomiske forhold. Har et godt klimamessig grunnlag for å trives i Trøndelag. Grunnleggende forhold Jordfuktighet/dreneringsgrad/porevolum. Jordart (leire, silt). Jordstruktur/jordpakking. Lystilgang. Moldinnhold/vasshusholdning. 8

9 Konsekvenser av tunrapp Konkurrerer om vokseplass Konkurrerer om næring Særlig ved overgjødsling av N Seinere opptørking ved høsting Større fare for sopp Hvordan kan den reduseres? God dreneringstilstand i jorda. Jordarbeiding og jordløsning Tidspunkt i forhold til laglighet Planlegging av kjøringen (vendeteigsproblematikk?) Sikre et best mulig utgangspunkt for kulturplantene ph Gjødsling Bra såbed Øk porevolum og moldinnhold. 9

10 Jordarbeiding Økende grad av redusert jordarbeiding gir et økt problem med tunrapp. I norske forsøk (Bioforsk) med redusert jordarbeiding er tunrapp alltid mer synlig uten pløying enn med pløying, uansett hvilke pløyetid som brukes (vår/høst). Plogen er det beste redskapet man har! God pløying svart jord. Dekking av frø og tuer. Oppsummering Tunrapp er en konsekvens av dårlig drenering og skadelig jordpakking. Dårlig etablering av kulturplanten gir gode lysbetingelser og gode forhold for tunrapp. Er kulturen i god vekst har vi ikke problemer med tunrapp. Praktiske tiltak er drenering, vente til jorda er laglig, god pløying og jordløsning. 10

11 11

12 12