Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Transkript

1 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk Plantevernet Sammendrag Redusert (plogfri) jordarbeiding fører til økning av både ett-, to- og flerårige ugrasarter og økt behov for sprøyting. Både frøugrassprøyting og glyfosatsprøyting er viktig for å bekjempe ugraset og opprettholde avlinga ved redusert jordarbeiding i vårkorn. I områder/år med sein høsting og mye kveke blir kveka bedre bekjempa om våren eller i moden byggåker enn i stubben om høsten. Dersom havre blir dyrka året før, kan spillkorn være et problem spesielt ved redusert jordarbeiding. Vårpløying er et alternativ til høstpløying. Før etablering av høstkorn har en ofte lite tid til kvekebekjemping om høsten. Sprøyting i moden byggåker er et alternativ her. Mot nyspirte planter av andre grasarter fins det ugrasmidler som kan brukes i kulturen. Tofrøblada ugras bekjempes best ved en vårsprøyting.

2 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Summary The abundance of annual, biennial and perennial weeds and the need for weed control may increase with reduced tillage (without ploughing). Post-emergence herbicide treatment and glyphosate treatment were necessary to control weeds and maintain grain yield with reduced tillage. In areas/years with late harvests and much Elymus repens, glyphosate treatment in spring or in ripe barley crop may be better than in the stubble in autumn. Volunteer oats can increase with reduced tillage. Spring ploughing is an alternative to ploughing in the autumn. Grønnkunnskap 23 Before sowing winter cereals there is often little time for control of E. repens in the autumn. Spraying in ripe barley is an alternative. Against recently emerged plants of other grasses there are available herbicides. Broadleaved weeds in winter cereals can best be controlled with a herbicide treatment in spring. Nøkkelord: redusert jordarbeiding, korn, ugras Key words: cereals, reduced tillage, weeds Innledning Det har etter hvert blitt en utbredt bruk av en eller annen form for endra jordarbeiding i kornproduksjonen her i landet. Dette kan resultere i mer ugras hvis en er uheldig med ugrasbekjempelsen. Spesielt kveke kan bli et problem i områder og år der innhøstinga er sein. Dette er ofte tilfelle i Trøndelag og de to foregående år også på Østlandet. Det var derfor mange steder mye kveke, men også annet ugras i fjor. Både i Trøndelag og på Østlandet ble det høstet tidlig i fjor og det var behov for og ble utført mye sprøyting i stubben høsten 22. Planteforsk Plantevernet har i samarbeid med Planteforsks forskingsentre Kvithamar og Apelsvoll og Solør-Odal forsøksring i perioden 1993 til 21 utført to prosjekter med plantevern ved redusert jordarbeiding i vårkorn ved hjelp av midler over jordbruksavtalen. Fem felt ble startet opp høsten 1993 og ble avsluttet høsten 2, med unntak av feltet på Kvithamar (Wikmark) som ble avsluttet høsten Ulik jordarbeiding i kombinasjon med ulike planteverntiltak ble utført årlig. Ulike typer skadegjørere og

3 23 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Grønnkunnskap 23 nyttedyr ble undersøkt. På bakgrunn av disse feltene og andre spesialundersøkelser i disse prosjektene og andre(s) erfaringer vil denne presentasjonen ta for seg ugrasbekjempelse både i vårkorn og høstkorn. Vårkorn Prosjektene med plantevern og jordarbeiding viste at det ble mer ugras og økt behov for sprøyting ved redusert jordarbeiding (Figur 1). Både ett-, toog flerårige arter økte. Både frøugrassprøyting og glyfosatsprøyting var viktig for å bekjempe ugraset ved minkende jordarbeidingsintensitet. Figur 2 viser at avlinga ble opprettholdt og ugraset med visse unntak (se nedenfor) ble bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det årlig ble sprøyta med _ kvekedose glyfosat i stubben og med full dose frøugrasmiddel på forsommeren. Resultatene viste at en i tillegg til kveka bør ta hensyn til de ettog toårige ugrasartene (frøugras) hvis en praktiserer redusert jordarbeiding. De viktigste frøugrasartene vi observerte var balderbrå, tunrapp, knereveumpe og vassarve. Hvis det er mye av disse om høsten, bør det sprøytes tidligere enn den tradisjonelle kvekesprøytinga og med 1/2 kvekedose glyfosat, for å hindre frøformering og overvintring av planter som blir vanskelige å bekjempe neste år. Lett høstharving vil også redusere frøproduksjon og overvintrende frøugras noe. Mer frøugras spirte i våre forsøk ved redusert jordarbeiding fordi frøbanken i jorda økte. Skadeterskelen for bekjemping ble overskridet oftere og frøugrassprøyting på forsommeren ble viktigere enn ved tradisjonell jordarbeiding. Et modellforsøk viste derimot at mindre frøugras spirte ved minkende jordarbeidingsintensitet dersom tilførsel av nye frø til jorda ble forhindret. Andre steder har det blitt økende forekomster av markrapp ved redusert jordarbeiding. I bygg og hvete kan isoproturon (Arelon) og jodsulfuron (Hussar) brukes mot nyspirte planter av knereverumpe (ikke Hussar), tunrapp og markrapp. I tillegg virker de mot tofrøblada ugras. Et ugras som spesielt opptrådte ved redusert jordarbeiding var spillkorn av havre dersom havre ble dyrka året før. Dette er årsak til en del ugras på feltene på Østlandet i enkelte år i Figur 2. Spiretrege havresorter fører til større problem med spillkorn. Dette er et problem ved dyrking av korn til såfrø eller mat. Ingen ugrasmidler er godkjent til bekjemping av spillkorn i korn. Tofrøblada rotugras, som åkertistel og åkerdylle, økte mer ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. I våre forsøk ga sprøyting ved 3-4 bladstadiet

4 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): til kornet noe effekt på åkertistel. Men best virkning får en med et middel inneholdende MCPA brukt 4 uker etter oppspiring (kornet ca. blad) på forsommeren. Rotugraset må ha utvikla stor rosett for å oppnå god virkning. Men det er også viktig ikke å sprøyte for seint. Hvis det nærmer seg skyting til kornet, kan det føre til avlingsreduksjon. Sprøyting i stubben om høsten med et glyfosatpreparat dersom det er tidlig høsting og god gjenvekst, kan også virke bra. Det er eksempel fra år tilbake med 4 dl glyfosatpreparat/ daa som ga god effekt ved god gjenvekst. Dosen på etiketten er -7 dl/daa. I år med tidlig høsting og god gjenvekst, som det var i fjor på Østlandet, vil antakelig dl/daa gi god effekt. Grønnkunnskap 23 Flerårige grasugras, og spesielt kveke som nevnt innledningsvis, kan skape problemer ved redusert jordarbeiding. I Trøndelag var det en uvanlig tørr sommer i fjor, mens det på Østlandet var varmt, men sjelden tørt. Kveke trives generelt bedre i en fuktig sommer enn en tørr sommer. I tørkesomre konkurrerer kveka dårligere med kornet, selv om åkeren er tynn. For kveke gjelder at jo tidligere høsting, som det var i fjor, jo bedre forhold er det for kvekebekjemping i stubben. Hvis en får høsta i august, får kveka som regel tilstrekkelig tid til god nok gjenvekst før stubbsprøytinga. I våre forsøk holdt 1/2 kvekedose hvert år også kveka i sjakk ved redusert jordarbeiding i områder med tidlig høsting. Unntaket var i Solør (Brandval) og Trøndelag (Wikmark) i enkelte år der kveka ved sein høsting ikke fikk nok gjenvekst ved stubbsprøyting, noe som resulterte i mye kveke året etter (Figur 2). Da er sprøyting i moden åker eller 3-4 dager før forventa våronn bedre. På Wikmark-feltet ble storkvein et problem i tillegg til kveke. Mot denne arten var vårsprøyting av glyfosat ikke effektivt nok i 2 av 3 år. Sprøyting i moden byggåker er forbeholdt områder/år med kort vekstsesong eller sein høsting. Det må gå minst 7 dager fra sprøyting til høsting. Mot kveke er normale doser 3 dl (kan går ned til 2 dl) i moden byggåker og 3-4 dl ved stubbsprøyting med et glyfosatpreparat. Det fins mange glyfosatpreparater på markedet. Disse er likeverdige. En bør passe opp for vind og avdriftskade til for eksempel høsthvete. Generelt for å få god effekt av stubbsprøyting bør halmen kuttes og spres godt eller fjernes. Dette gjør det lettere for kveka å stikke igjennom og sikrer at sprøytevæska når kvekeplantene. Brenning av halmen forsinker utvikling av kveka og fører til senere sprøytetid. Lett høstharving fører til forsinka utvikling av kveke og dermed forsinka sprøytetid eller redusert virkning av kvekesprøytinga. Men, i fjor fikk en trolig nok gjenvekst hvis en harva like etter høsting. Generelt bør kveka ha

5 232 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Grønnkunnskap 23 minst 3 blad ved sprøyting. Ved flere blad, for eksempel blad, får en heller bedre virkning. Det er bedre at kveka er stor enn at det er varmt; sprøyting i slutten av september går ofte greit. Det bør være oppholdssvær -6 timer etter sprøyting. Hvis en i siste halvdel av september ikke har høstharva, men tenker å gjøre det, bør en heller sprøyte først og så vente noen dager (minst 7, helst 14 dager etter sprøyting) før en høstharver. Hvis en velger å pløye om høsten etter sprøyting, gir dette bedre effekt enn bare sprøyting. Det bør helst gå 14 dager etter sprøyting, men det kan til nød gå med 7 dager. Vårpløying er et alternativ der en ikke kan eller ønsker å pløye om høsten. Pløying om våren har i våre forsøk gitt nesten like bra effekt på ugraset som høstpløying (Figur 1). Fangvekster og kveke er ikke en god kombinasjon. Hvis en har mye kveke, bør en ikke ha fangvekster. En kan ikke sprøyte om høsten dersom en har fangvekster, men må vente til våren med å gjøre noe (sprøyting eller pløying). Hvis en har kløver som fangvekst, er det best å pløye for å sanere kløveren; glyfosat virker dårlig mot kløver. Enkelte har hevdet at glyfosat virker dårligere mot kveke etter noen gangers sprøyting. En kan stille seg spørsmålet om kveka har blitt resistent overfor glyfosat. Det er her heller trolig snakk om at kveka har en viss grad av variasjon i toleranse overfor glyfosat. Planteforsk Plantevernet har begynt å se på ulike kvekekloners toleranse overfor glyfosat. Potteforsøk med innsamla materiale tyder på at det er noe forskjell på klonenes toleranse overfor glyfosat. En ønsker å undersøke dette nærmere. Dersom noen har areal med kveke de har sprøyta to eller flere ganger, og som en mener er sterk overfor glyfosat, ønsker vi at dere kontakter Planteforsk Plantevernet. Høstkorn Når det gjelder høstkorn pløyer vel de fleste før såing, men noen prøver seg kanskje på direktesåing eller såing etter bare høstharving. Ofte blir det liten tid og mulighet for kvekebekjemping før såing av høstkorn. En mulighet er sprøyting med et glyfosatpreparat i moden byggåker. Ved tidlig høsting er et annet alternativ å stubbe høyt, sprøyte kort tid etter høsting, pløye etter 7 dager og deretter så. En må regne seg bakover fra siste sådato. Selv om dette ikke er beste metode, så blir det en viss effekt av dette.

6 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Erfaring har vist at markrapp øker ved mye redusert jordarbeiding og høstkorndyrking. Markrapp setter ikke frø og skaper ikke problemer der en pløyer og dyrker vårkorn. I høstkorn bekjempes markrapp, tunrapp og knereverumpe med 1/2 dose høst + 1/2 dose tidlig vår (til sammen full dose) eller full dose tidlig vår av isoproturon (Arelon). Jodsulfuron (Hussar) kan også brukes mot markrapp og tunrapp om våren. Disse midlene virker mot tofrøblada frøugras også. Se ellers etiketten. Mye av det tofrøblada ugraset som spirer om høsten dør ut i løpet av vinteren. Resten bekjempes best med en vårsprøyting ved begynnende vekst. Vårsprøyting er også mest skånsomt mot kornet og gir som regel størst avling. Grønnkunnskap 23 Konklusjon Redusert (plogfri) jordarbeiding fører til mer ugras og økt behov for sprøyting. Både ett-, to- og flerårige arter øker. Både frøugrassprøyting og glyfosatsprøyting er viktig for å bekjempe ugraset ved redusert jordarbeiding. I feltforsøk med jordarbeiding i vårkorn ble avlinga opprettholdt og ugras bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det årlig ble sprøyta med 1/2 kvekedose glyfosat i stubben og med full dose frøugrasmiddel på forsommeren. I områder med sein høsting og mye kveke blir kveka bedre bekjempa om våren eller i moden byggåker enn i stubben om høsten. Dersom havre blir dyrka året før, kan spillkorn være et problem spesielt etter redusert jordarbeiding. Dette er et problem ved dyrking av korn til såfrø eller mat. Vårpløying er et alternativ til høstpløying. I høstkorn har en ofte lite tid til kvekebekjemping om høsten. Sprøyting i moden byggåker er et alternativ her. Mot nyspirte planter av andre grasarter (markrapp, tunrapp og knereverumpe) fins det tilgjengelige midler på markedet. Tofrøblada ugras bekjempes best ved en vårsprøyting.

7 234 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Grønnkunnskap 23 % ugrasmasse Høstpløying Vårpløying Høstharving Vårharving Usprøyta Glyfosat ( g/daa) Frøugrasmiddel Glyfosat + frøugrasmiddel Figur 1 Effekt av ugrasmidler og jordarbeiding på sum ugras (% av total plantemasse) 1-3 uker før høsting. Gjennomsnitt av 4 felt og 7 (4) år. U=usprøyta, G=glyfosat ( g/daa), H=frøugrasmiddel, GH=glyfosat + frøugrasmiddel.

8 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): % ugrasmasse Wikmark Brandval Norderås Apelsvoll Hauer Kornavling (kg/daa) 8 Wikmark Brandval Norderås Apelsvoll Hauer Grønnkunnskap 23 Høstpløying Vårpløying Høstharving Vårhavring Direktesåing Figur 2 Utvikling av ugras (% av total plantemasse) 1-3 uker før høsting og kornavling på felter med ulik jordarbeiding der alle ledd var sprøyta med et frøugrasmiddel årlig og ledd med harving eller direktesåing i tillegg var sprøyta med halv kvekedose glyfosat årlig. HP= høstpløying, VP=vårpløying, HH=høstharving, VH=vårharving, DS=direktesåing.