Helhetlig jordarbeiding

Transkript

1 Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst

2 PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta Kornavling, kg/daa Kornavling, g/daa Kvekedekning, % Tidlig erfaring med rotugras med/uten pløying: (fra 7 feltforsøk på Østlandet ) Avlingsnedgang ved stigende kveke% y = x kvekeprosent R 2 =,95 FELT MED LITE KVEKE (18 feltår) Avling uten stubbharving Kveke uten stubbharving FELT MED MYE KVEKE (23 feltår) Avling med stubbharving Kveke med stubbharving Prosent kvekedekning Konklusjon: Problemer med rotugras oppstår raskt uten pløying, og kontrolleres bare delvis ved stubbharving. Sprøyting er uunngåelig ved redusert jordarbeiding etter Ekeberg, Riley & Njøs, 1985

3 Pløyetid og pløyedybde på morenelettleire (uten og med bruk av Glyfosat): UTEN GLYFOSAT (Staur ) Pløyetidspunkt Pløyedybde Høsten Våren 18 cm 28 cm Bygg Havre Potet ts Rybs Kveke (strå/m² i rybs) Konklusjon: Uten bruk av Glyfosat er dyp pløying gunstig for kvekekontroll. Pløyetidspunkt har mindre betydning. MED GLYFOSAT (Kise ) Pløyetidspunkt Pløyedybde Høsten Våren /1 cm 2/3 cm Bygg Hvete Potet ts ØKOLOGISK OMLØP 23-6 (vårpløyd) Pløyedybde: 15 cm 25 cm Kvithamar Bygg Kveke Apelsvoll Bygg Kveke etter Njøs & Ekeberg 198, Riley & Ekeberg 1998 og Bakken et al. 29

4 brent fjernet hakket brent fjernet hakket brent fjernet hakket Kornavling (kg/dekar) Jordas luftledningsevne (µm²) Tidlig erfaring med halmrester med/uten pløying (fra 5 feltforsøk på Østlandet ): 4 5 Pløyd/harvet Upløyd/harvet Direktesådd 35 Pløyd/harvet Upløyd/harvet Direktesådd Kritisk lave nivå 5 Lettleire (4 feltår) Mellomleire (6 feltår) Siltjord (4 feltår) - 1 cm 1-2 cm - 1 cm 1-2 cm - 1 cm 1-2 cm Lettleire Mellomleire Siltjord Konklusjon: Halmbehandling har liten betydning for avlingsnivået på jord med god luftveksling (lettleire). På jordarter med lav luftveksling (leir- og siltjord) fører redusert jordarbeiding til avlingstap når det er mye halm på jordoverflaten etter Riley 1983

5 Kornavling kg/daa Senere erfaring med halmbehandling på upløyd stiv leirjord kombinert med ulike såmåter: Kornavling fjernet Nedmoldet 2 cm Nedmoldet 8cm Brent/snittet Kuttet Dobbel mengde Høst- + vårharving Bare vårharving Breisåing Direktesåing Konklusjon: Halmbehandling har liten betydning for avlingene når det harves både høst og vår. Når det bare harves om våren kan man få inntil 1% nedgang i avling når det er mye halmrester. Direktesåing med lite halm gir ca. 15% avlingsnedgang, men med mye halm er nedgangen dobbelt så stor (ca. 3%) etter Riley, Børresen & Lindemark 29 + nye data

6 Høstpløying Høst- og vårharving Vårharving Direktesåing Høstpløying Høst- og vårharving Vårharving Direktesåing Høstpløying Høst- og vårharving Vårharving Direktesåing Kornavling (kg/daa) Halm på jordoverflaten ikke alltid skadelig! 5 fjernet hakket Avlinger i et langvarig forsøk på siltig lettleire (Ås) Bare små utslag for halmbehandling i den første forsøksperioden Halmhakk positivt på upløyde forsøksledd på 9-tallet (flere tørkeår) Halmhakk gunstig ved direktesåing i den siste perioden Årsaken til disse utslag? Trolig sammenheng med mindre fordamping etter Riley, Børresen & Lindemark 29

7 Erfaring med tidlig såing ved ulik jordarbeiding på siltjord (1982-3) Kornavling (kg/daa) Pløyd og harvet Luftkapasitet i nedre matjord (%) Upløyd, harvet høst og vår grensenivå Upløyd, harvet Bare om våren 8-9 mm nedbør i mai begge årene Sådato laglig Lettleire Siltjord Konklusjon: Tidlig såing på upløyd siltjord gir stor fare for drukning ved mye nedbør under spiring, pga. lav luftkapasitet i jorda, jfr. f.eks. lettleire. etter Riley 1983

8 Protein (%) Kornavling, kg/daa Erfaring uten pløying eller med vårpløying på stiv leirjord (Østfold): (forsøket startet 1977) Årsvariasjon ved ulik jordarbeiding på stiv leirjord A=VÅRHARVET B=HØST- OG VÅRHARVET C=HØSTPLØYD D=VÅRPLØYD Relativ avling : Høstpløying 1 Vårpløying 93 Høst-/vårharving 95 Vårharving Protein i kornet (22-213) 8 kg N/daa 12 kg N/daa Konklusjon: Stor variasjon i effekten av ulik jordarbeiding: Vårpløying har gitt lavere avling enn høstpløying i 2/3 av de siste 13 år. Høst- og vårharving på upløyd jord gir ofte vel så bra avling som vårpløying, men noe mindre protein. Vårharving alene er lite egnet på stiv leirjord Vårharvet Høst- og vårharvet Vårpløyd Høstpløyd etter Riley, Børresen & Lindemark 29 + nye data

9 Kornavling, kg/daa Leirjord Sandjord Erfaring uten pløying eller med vårpløying på siltig lettleire og siltig sand (Trøndelag): Kornavling Avlingsresultat i 5 år med/uten soppsprøyting 4 35 Mellomleire (Kvithamar) Siltig sand (Værnes) Uten soppsprøyting 3 25 Med soppsprøyting 2 15 Uten soppsprøyting 1 5 Med soppsprøyting Høstpløyd Vårpløyd Djup-/grunn harving Grunn harving Pløyd Upløyd Kornavling, kg/daa Konklusjon: Vårpløying gav samme avling som høstpløying på begge jordtyper, mens ledd uten pløying gav større avlingsnedgang på sandjorda (19%) enn på leirjorda (7%). Årsaken var trolig stør økning i jordtetthet ved cm dybde i sandjorda. Soppsprøyting økte avlingene like mye både med og uten pløying. etter Riley, Bleken, Abrahamsen, Bergjord og Bakken 25

10 < >12 Prosent av feltår Avlingsforskjell, kg/daa (upløyd minus pløyd) Erfaringer med redusert jordarbeiding på morenelettleire (Hedmark): Intervall med relativ avling (upløyd/pløyd%) Fordeling av avlingsutslagene uten pløying (4 felt, 135 feltår) +/- 5% i 49% av tilfellene +/- 1% i 73% av tilfellene y = -.16x +.68 R 2 = Kornavling med pløying (kg/daa) Avlingsforskjell x avlingsnivå Redusert jordarbeiding best ved avlingsnivå < 4 kg/daa pga. tørke? Pløying best ved avlingsnivå > 4 kg/daa pga. mye nedbør og/eller gode forhold? etter Riley 214

11 Kornavling kg/daa Kornavling kg/daa Kornavling kg/daa Grøfting hadde stor betydning i 213: Avlingsskade på felt 2 i 213 pga. dårlig grøfting: Bilde: H.Riley Skaden var større ved redusert jordarbeiding enn ved pløying Skaden var større hos bygg (6-rads) enn hos hvete Mindre skade på felt 1 og felt 3 pga. bedre grøftetilstand 5 4 Felt 2: Gamle grøfter, ukjent avstand pløyd upløyd 5 4 Felt 1: Grøftet 21, 16 m avstand pløyd upløyd 5 4 Felt 3: Grøftet 211, 1 m avstand pløyd upløyd BYGG HVETE BYGG HVETE BYGG HVETE etter Riley 214

12 Endringer i jordas moldinnhold og jordtetthet i langvarige forsøk 4-8 cm 4-8 cm Pløyd Upløyd 4-8 c m 4-8 c m Pløyd Harvet Direktesådd cm cm c m c m cm cm c m c m Moldinnhold (%) 1 1,2 1,4 1,6 Jordtetthet (kg/liter) Moldinnhold (%) 1, 1,2 1,4 1,6 Jordtetthet (kg/l) Morenejordsfelt (Kise) målt etter 28 år (middel av 17 gjentak) Leirjordsfelt (Øsaker) målt etter 21 år (middel av 8 gjentak) Redusert jordarbeiding øker moldinnhold i øvre matjordssjikt, men reduserer det i dypere sjikt. For jordtetthet er det motsatt. Omtrent samme moldinnhold totalt sett, men endret fordeling etter Riley 214

13 Stabilitet (%) Stabilitet (%) Endringer i jordas aggregatstabilitet mm aggregater mm aggregater Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Med pløying Uten pløying Felt 1 Felt 2 Felt 3 2 Siltjord Leirjord Morenejord Morenejordsfelt (Kise) målt etter 32 år Nyere felt målt etter bare 3 år Redusert jordarbeiding øker aggregatstabiliteten betydelig, og det skjer etter bare noen få år med endret jordarbeiding. Lavest stabilitet (< 2%) på pløyd siltjord, ofte 6-9% på upløyd jord. Grunn vårpløying har også vist høyere stabilitet enn dyp høstpløying. etter Riley 214 og Seehusen mfl. 214

14 Anbefalinger: HP = høstpløying VP=vårpløying HH=høstharving VH=vårharving DS= direktesåing DL=direktesåing etter jordløsning Redusert jordarbeiding anbefalt på lettere og veldrenert jord Pløying (høst el. vår) anbefalt på tyngre og dårlig drenert jord

15 Takk for oppmerksomheten! Bilde: H.Riley