Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon
|
|
- Amanda Johansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst
2 Hvilke stoff kan tapes ved nedvasking? Først og fremst anioner som ikke bindes i jorda: nitrat > sulfat > borat > molybdat (fosfat bindes sterkt) I mye mindre grad kationer, da disse bindes i jorda: natrium > kalium= ammonium > magnesium > kalsium I jordbruket er det nedvasking av N som er viktigst!
3 Millimeter pr. måned Når skjer vannavløpet til grøftene? 9 Nedbør og avløp fra et korn-potet omløp på morenelettleire, Hedmark Nedbør Grøfteavløp jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Årssummer: Nedbør 586 mm, grøfteavløp 173 mm (3%) Mai august: > 4% av nedbøren, < 2% av avløpet
4 Millimeter pr. måned Når skjer vannavløpet til grøftene? 16 Nedbør og avløp fra et engomløp på sandjord, Jæren Nedbør Grøfteavløp jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Årssummer: Nedbør 126 mm, grøfteavløp 872 mm (7%) Mai august: 26% av nedbøren, < 1% av avløpet
5 kg N/dekar pr. måned Når skjer N-tapet til grøftene?.8 N-tap til grøft fra et korn-potet omløp på morenelettleire, Hedmark jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Totalt for året: 2,91 kg N Jan.-april: 1, kg, mai aug.:,6 kg, sept.-des.: 1,3 kg
6 N-utvasking pr. måned (kg/daa) Grøfteavløp bestemmer utvasking 1 Sammenheng mellom N-utvasking og grøfteavløp (Nes på Hedmark ).8 R 2 = Grøfteavløp pr. måned (mm)
7 N-min i jorda (kg/daa) N-min i jorda (kg/daa) N-min i jorda (kg/daa) N-min i jorda (kg/daa) N-min høst og vår på lettleire i innlandet (Kise) og på sandjord i et kystdistrikt (Landvik): 2 16 Kise etter høsting 23 Lav N-mengde Høy N-mengde 2 16 Landvik etter høsting 23 Lav N-mengde Høy N-mengde Gulrot Kepaløk Salat/Brokkoli Brokkoli/Salat Gulrot Kepaløk Salat/Brokkoli Brokkoli/Salat 2 Kise om våren 24 Lav N-mengde Høy N-mengde 2 Landvik om våren 24 Lav N-mengde Høy N-mengde Gulrot Kepaløk Salat/Brokkoli Brokkoli/Salat Gulrot Kepaløk Salat/Brokkoli Brokkoli/Salat Lettere jord, mer nedbør og mildere vinterklima gav mer utvasking i løpet av vinteren på Landvik enn på Kise
8 Risikomomenter for nedvasking av næringsstoff i selve vekstsesongen: Lette jordarter (sand> lettleire> mellomleire/silt) Vekster med langsom utvikling (mange grønnsaker) Vekster med grunne røtter (f. eks. løk/salat) Høy vanningshyppighet (nesten alle grønnsaker) Store restmengder av N fra tidligere kulturer (spesielt etter løk og mange kålvekster)
9 N-mengde ikke tatt opp (kg/daa) N-utvasking (kg/daa) i veksttiden Totalavling (tonn/daa) N-gjenvinning (% av tilført) N-gjødsel til kål på to ulike jordarter: Lettleire Sommerkål Lettleire Vinterkål Sandjord Sommerkål Sandjord Vinterkål Lettleire Sommerkål Lettleire Vinterkål Sandjord Sommerkål Sandjord Vinterkål N-gjødsel (kg/daa) I eksemplet N-gjødsel (kg pr. dekar) Lettleire Vinterkål Sandjord Vinterkål 1:1 linje N-gjødsel (kg/daa) N-mengde ikke tatt opp (kg/daa) Lettleire Sommerkål Lettleire Vinterkål Sandjord Sommerkål Sandjord Vinterkål Bedre virkning på lettleire enn på sandjord Lavest N-opptak på sandjord, hvor opp til 7% ikke ble utnyttet Modell viste at mesteparten av dette var blitt utvasket i løpet av veksttiden (Kilde: H. Riley & G. Guttormsen, 1993/4)
10 tonn/dekar kg/dekar Vekstutvikling og N-opptak i noen ulike grønnsakskulturer (tall fra Kise 1998) Tilvekst (tørrstoff) hodekål tidlig brokkoli sein brokkoli rødbete kålrot 24. jun. 8. jul. 22. jul. 5. aug. 19. aug. 2. sep. 16. sep. 3. sep Totalt N-opptak 24. jun. 8. jul. 22. jul. 5. aug. 19. aug. 2. sep. 16. sep. 3. sep. (middeltall av flere N-gjødslingsledd, Kise 1998)
11 Rotdybde (cm) Rotutvikling hos ulike vekster under norske forhold: Bygg Hodekål Potet Gulrot/løk Døgngrader fra 1. mai Tilveksthastighet: Korn og kål: ca. 1,5 cm/dag Potet: ca. 1 cm/dag Løk og gulrot: ca.,5 cm/dag (kilde: Riley 1989)
12 Dybde Betydning av rotutvikling for N-opptak (grunne røtter fører til stor Nmin-rest i jorda om høsten) Løk Salat Gulrot Hodekål Rottetthet Nitrat-N om høsten Kilde: K. Thorup Kristensen, DK, 21
13 kg N pr. dekar Prosent N-opptak N-opptak hos ulike vekster under norske forhold N-opptaksmønster hos ulike vekster 1 Prosentvis N-opptak hos ulike vekster Bygg Potet Kepaløk Vinterkål Bygg Potet Kepaløk Vinterkål Dager fra såing/setting/planting Dager fra såing/setting/planting (middeltall av forsøksledd med sterk N-gjødsling, Kise, 2 år)
14 Prosentandel av det totale N-opptaket hos ulike vekster i ulike perioder ved normal utvikling for norske forhold (dager = antall dager fra såing/planting) Dager Bygg Potet Brokkoli Vinterkål Kepaløk til til til til Over Etter 6 uker: 6% 3% 3% 15% 5% Etter 9 uker: 95% 95% 9% 8% 55%
15 Utvaskingsligningen til Burns (1976) Andel nedvasket >h = {A / (A + Fkap / 1)} X hvor h = jorddybden som betraktes (cm) A = avrenningsmengde gjennom jorda (cm) Fkap = vannlagringsevnen ved feltkapasitet (%) X = eksponent, avhengig av N-plasseringen (x = h for N tilført ved overflaten, og,5h for N som er fordelt gjennom hele jordprofilet)
16 Andel nedvasket Andel N nedvasket > 6 cm på ulike jordarter ved stigende avrenningsmengder:,6,5,4 Sandjord Lettleire M.leire/silt,3,2, Avrenningsmengde (mm) Nesten 6% av N-gjødsel plassert på overflaten nedvaskes på sandjord ved 15 mm avrenning, mot bare 2% på leirjord og silt
17 Andel nedvasket (%) Andel N nedvasket > 6 cm ved stigende avrenningsmengder og med ulik fordeling av nitrogen i utgangspunktet: Sandjord - 6 cm - 3 cm - 15 cm v. overflaten Nedbøroverskudd (mm)
18 Eksempel på beregning av nedbøroverskudd Balanse(u.2) = balanse(u.1) + nedbør+vanning-fordamping(u.2) Hvis bal.(u.2)>vannlagring (eks.9), avløp= bal.(u.2)-9 og bal.(u.2)=9 Ukenr Nedbør Vanning Fordamping Balanse Avløp sum OBS: Avløp kan være større enn summene (nedbør+vanning-fordamping)!
19 Hvor mye varierer fordampingen? Eksempler for ulike værtyper i vekstsesongen: Obs! Tallene gjelder fordamping fra en fri vannflate aktuell fordamping fra bar jord kan være mye mindre!
20
21 mm avløp nedover i jorda Nedbøroverskudd i vekstsesongen 213: Landvik Tjølling Lier Råde Ås Toten Solør Ukenr. Store variasjoner fra sted til sted generelt mest avløp i sør Tre hovedperioder med avløp (i april og mai og seint i juni)
22 Menyen som brukeren velger fra i åpningssiden til N-kalkulatoren:
23 N-kalkulator*: Hva gjør den? 1. Gir estimat av ukentlig vannavrenning fra rotsonen (6 cm) på grunnlag av antatt aktuell fordamping og nedbør fra LMTs værstasjoner 2. Beregner nedvasking fra rotsonen med en ligning (Burns 1976) som tar hensyn til jordtypen 3. Justerer N-innholdet i rotsonen ukentlig, for nedvasking og N-opptak etter normalkurver 4. Varsler om N-mangel (dvs. gjødselbehov) når jordas N-innhold blir for lite til å dekke det potensielle N-opptaket ved oppgitt forventet avlingsnivå *N-kalkulator = verktøyet Nitrogenstatus under VIPS.no
24 % N-opptaksmønster for ulike vekster: Gras Korn Potet Uke nr. Eksempel med vekststart i uke 17/26 for gras (1./2. slått) og såing/setting i uke 18 for korn og potet
25 N-opptak kg/daa N-opptak kg/daa N-opptak kg/daa Maks. N-opptak ved ulike avlingsnivå: Gras Korn Potet kg tørrstoff pr. dekar kg korn 15% pr. dekar tonn knoller pr. dekar Opptaksmønster og maks. N-opptak er fastsatt skjematisk på grunnlag av forsøkserfaring
26 Toten: Virkning av jordart i 213 Potet, satt i midten av mai, 3 tonn, 1 N-gj.+3kg N-min Sandjord Lettleire Mellomleire Utvask.: 6,5 kg N 4,7 kg N 3,4 kg N Mangel: 5, kg N 3,3 kg N 1,9 kg N
27 Ås: Virkning av jordart i 213 Potet, satt i midten av mai, 3 tonn, 1 N-gj.+3kg N-min Sandjord Lettleire Mellomleire Utvask.: 6,8 kg N 5,1 kg N 3,9 kg N Mangel: 5,3 kg N 3,6 kg N 2,4 kg N
28 Tjølling: Virkning av jordart i 213 Potet, satt i midten av mai, 3 tonn, 1 N-gj.+3kg N-min Sandjord Lettleire Mellomleire Utvask.: 7, kg N 5,7 kg N 4,6 kg N Mangel: 5,5 kg N 4,2 kg N 3,1 kg N
29 Delgjødsling til sein hvitkål: Jevn N-tilførsel gir stor hodevekt og lav tørrstoff%, men viktig å gi nok N allerede ved planting! Sein tilførsel øker nitratinnhold Kilde: S. Dragland, 1982 Middel av 17 forsøk på Østlandet (lettleire eller mellomleire) Gjødselfordeling (middel 3 kg N/daa) alt om våren vår + 2 delgj vår delgj Avling (kg/daa) Brutto verdiøkning (kr 3 pr kg kål) Kostnad (á kr 3 pr. delgjødsling) 6 12 Netto verdiøkning Prosentøkning i nettoverdi Konklusjon: noe begrenset nytte av delgjødsling til vekster med lang veksttid og dype røtter på jord med god vannlagring Kilde: S. Dragland, 1984
30 Delgjødsling kontra økt N-mengde til brokkoli og blomkål: Middel av 7 forsøk (lettleire på Kise) Ferskvekt (kg/daa) Tørrstoff % N i hele planten N-mengde (kg/daa) Hoder Rester Hoder Rester % av ts. kg/daa 15 kg kg kg N-fordeling Alt ved planting Delgjødsling e. 3 uker Delgjødsling e uker Konklusjoner: Hodeavling øker mer med delt gjødsling enn med økt N-mengde Økt N-mengde øker restene mest og tørrstoff% synker Bare ca. 3% av den økte N-mengden tas opp Kilde: H.Riley & I.Vågen 22
31 Bruk av FLEX-gjødsel til brokkkoli: Bakgrunn: Sent-virkende gjødselslag kan gi bedre tilpassing av frigjøring i jorda til plantenes opptaksmønster, færre arbeidsoperasjoner og mindre risiko for utvasking Middel av 3 forsøk (mellomsandjord på Landvik ) Fullgjødsel Flex-gjødsel Flex-gjødsel (breigjødslet) (stripegjødslet) Hodeavling, kg/daa Hodediameter, cm 14,4 14,5 15, N% i hodene 3,5 3,3 3,6 Planterester, kg/daa Konklusjon: effekt av FLEX-gjødsel på godt høyde med tradisjonell gjødseltilførsel, forutsatt bruk av stripegjødsling Kilde: E. Stubhaug 28
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling
DetaljerPotetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen
Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke
DetaljerTØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt
TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)
DetaljerVanning til grønnsaker
Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme
DetaljerVANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag
VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag Hugh Riley NIBIO Apelsvoll NLR Innlandet Blæstad 28.11. 2018) Hvor mye vann bruker plantene? Potensiell og aktuell
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerVanning til grønnsaker og potet
Vanning til grønnsaker og potet Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene
DetaljerVanningsbehov til åkervekster i ulike regioner
12 Riley, H. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner 1973-28 Hugh Riley Bioforsk Øst Apelsvoll hugh.riley@bioforsk.no Innledning Nesten 14 % av landets jordbruksareal kan
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk
DetaljerResultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
DetaljerProsjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerMålgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.
Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand
- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerKVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:
DetaljerN-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete
N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert
DetaljerAVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
DetaljerNITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll
NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll Gjødsling til høsthvete Største utfordringen er å bestemme forventet avlingsnivå Stort
DetaljerEr det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet
DetaljerNitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen
Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Forsker Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik erling.stubhaug@bioforsk.no Innledning Frigjøring av nitrogen fra jorda kan være betydelig i sommermånedene. Denne
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerKartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013
Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10
DetaljerBruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?
DetaljerP-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 14 2015 P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat Nye anbefalinger Erling Stubhaug, Hugh Riley og Annbjørg Ø. Kristoffersen Norwegian Institute
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren
Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerGjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI
Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.
DetaljerEffekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator
Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og
DetaljerPotet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
DetaljerFaguka - potetprogram
Faguka - potetprogram Mandag 26.11.2018 Kl. 10.30-12.00 Hovedbygningen 09.15-09.20 Kaffe og kake 09.20-10.00 Nitratmåling i potet: sortstilpasset gjødsling etter nitratmåling v/camilla Bye 10.00-10.30
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 120 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2006 Bioforsk Jord og miljø Bye Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94
DetaljerEffekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot
Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot Randi Seljåsen, Bioforsk Øst, Landvik Bioforsk Konferansen 211, Quality Hotel & Resort Sarpsborg 8-1 feb. Samarbeidspartnere: Gunnar
DetaljerGjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
DetaljerGjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten
Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerGjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig
DetaljerN-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten
N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden
DetaljerGjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete
150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerYaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerVANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc
1 VANNING TIL POTET 1. Potetplantas vannbehov For å oppnå en stor avling av god kvalitet, må potetplanta ha jevn tilgang på vann helt fra begynnende knollansetting (1-2 uker etter oppspiring) og fram til
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel
DetaljerBioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther
BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig
DetaljerVeileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen
Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold
DetaljerForsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for
DetaljerBladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerFosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen
Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.
DetaljerVekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
DetaljerBruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerEffekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerBruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen
Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i
DetaljerN gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016
N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerRapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008
Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerLærdom fra «Nitratprosjektet»
Bransjemøte: 18/1-2018 Lærdom fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 2014-2018 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i riset
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerVanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen
Vanning i bær Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst Hugh Riley Bioforsk Lars Møller Gartnerirådgivningen 17.03.2011 Dan H. Christensen 1 Bakgrunn FBØ har i 2010 hatt et liten prosjekt
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerKompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass
DetaljerRapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerDelt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerOle Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:
Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting
DetaljerUgrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst
Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerSKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerAvrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag
Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
Detaljer