Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
|
|
|
- Johanna Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
2 Bakgrunn Erosjon og forsfortap har negativ effekt på vannkvalitet. Miljøtilpasset jordarbeiding brukt som tiltak siden 1980-tallet. Effekter av ulike jordarbeidingsmetoder dokumentert siden tidlig 1990-tall. Hva er kunnskapsstatus i dag?
3 Hvordan måle? Nedbørfelt
4 Hvordan måle? Nedbørfelt Skifte/småfelt
5 Hvordan måle? Nedbørfelt Skifte/småfelt Rute Foto: S. Skøien
6 Hvor har vi målinger? Målestasjoner for vannføring og vannkvalitet (blandprøver) Registrering av erosjonsformer i Skuterud og Mørdre (noen få år)
7 Hvor har vi målinger? Forts. Rutefelter og småfelter Data innsamlet av NMBU og Bioforsk Felt Beliggenhet Overflate eller grøft? Jordsmonn Apelsvoll Østre Toten, Op. O+G Morenelettleire Bye Ringsaker, He. O+G Kvithamar Stjørdal, N.-Tr. O+G Marin leire Skjetlein Trondheim, S.-Tr. O+G Syverud Ås, Ak. O+G Kjelle Bjørkelangen, Ak. O+G Lodding101 Ullensaker, Ak. O Lodding102 Ullensaker, Ak. O Lodding108 Ullensaker, Ak. O Enerstujordet Ås, Ak. O+G Marin leire og sand Gryteland Ås, Ak. O+G Lodding106/107 Ullensaker, Ak. O+G Planert marin leire Hellerud Skedsmo, Ak. O Holt Ullensaker, Ak. O+G Øsaker Sarpsborg, Øs. O Askim Askim, Øs. O+G Bjørnebekk Ås, Ak. O Vandsemb Nes, Ak. O+G Planert marin leire, flomsilt + data fra Sverige, Finland, Danmark
8 Nytt ruteforsøk på Kjelle Bjørkelangen, Kjelle vgs. Leirjord med lav erosjonsrisiko Høstpløying, vårpløying, høstkorn med høstpløying Finansiert av: Landbruksdirektoratet, Haldenvassdraget, Bioforsk
9 Hva viser målingene?
10 Høstpløying til vårkorn Brukes som «referanse-drift» for å vurdere effekt av endret jordarbeiding
11 Høstpløying til vårkorn Torvjord Morene Marin leirjord Planert marin leirjord Gras Gras
12 Høstpløying til vårkorn Torvjord Morene Marin leirjord Planert marin leirjord Gras Gras
13 Høstpløying til vårkorn Torvjord Morene Marin leirjord Planert marin leirjord Gras Gras Data: Kværnø et al., in prep.
14 Høstharving til vårkorn Synes å ha positiv effekt, men tynt datagrunnlag (få felter) Effekt avhengig av % planterester
15 Jordarbeiding vår Godt dokumentert klart positiv effekt ved høy erosjonsrisiko, mer uklart ved lav og middels e.risiko. Ikke dokumentert forskjell på VPL, VHA, DIR.
16 Gras/eng Tynt datagrunnlag, men klart positiv effekt på erosjon.
17 Høstkorn Harvet Dir.sådd Pløyd Overveiende dårlig effekt der målt (planert jord) Vil avhenge av plantedekket
18 Jordtap gjennom grøftene Svært lite data! Antydning til positiv effekt av jordarbeiding om våren? stor variasjon Effekt kommer an på mengde og hvor partikler kommer fra.
19 Og hva med fosfortapet? Basert på nordiske forsøk (Bechmann et al., 2011) Stort sett samme trender som for jordtap Relativ effekt oftest noe mindre på TP enn på SS
20 Løst P Basert på nordiske forsøk (Bechmann et al., 2011) Tendens til høyere DRP-tap ved redusert jordarbeiding: P akkumuleres i øvre jordlag. Utfrysing av P fra planterester.
21 Relaterte tiltak Grasdekt vannvei: % retensjon Norge (Holt) Upløyd vannvei: Lavere effekt enn for grasdekt vannvei? Foto: R. Aspmo Grasdekt buffersone: Opptil 60 % retensjon Hydrotekniske tiltak: mangler data
22 Hydroteknikk Forhold som kan begrense effekten av jordarbeiding Foto og figurer: Bioforsk og DNMI
23 Forhold som begrenser effekten av jordarbeiding, forts. Klima og variasjoner mellom år Klima er viktig! Variasjon mellom år. Klimaendring hva vil det bety? Data: T. Børresen, pers.medd.
24 Forhold som begrenser effekten av jordarbeiding, forts. På skiftet Flom Sedimentasjon Skader på kummer, i grøfteutløp, etc. Dårlig drenering og jordpakking Sedimentasjon Erosjon i Foto: L. Nilsen Manglende avskjæring mot utmark Fjellblotninger/ grunnlendt
25 Forhold som begrenser effekten av jordarbeiding, forts. I nedbørfeltet Kanterosjon Andre kilder og bakgrunnsavrenning Innsjøretensjon Naturlige vegetasjonssoner
26 Oppsummering Godt dokumenterte effekter av jordarbeiding om våren på leirjord med høy erosjonsrisiko Ellers noe eller manglende dokumentasjon, trengs mer kunnskap om f.eks.: Lav og middels erosjonsrisiko Sand- og siltjord, organisk jord Grøfteavrenning Høsthvete i ulike klimasoner Høstharving tung vs. lett Løst P Stedstilpassa tiltak viktig, og ikke bare jordarbeiding.
27 Kilder Se referanselista i: Bechmann, M., Kværnø, S., Skøien, S., Øygarden, L., Riley, H., Børresen, T. & Krogstad, T Effekter av jordarbeiding på fosfortap - Sammenstilling av resultater fra nordiske forsøk. Bioforsk RAPPORT 6(61):73s.
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
Effekter av redusert jordarbeiding
Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Bakgrunn Tilførsler av fosfor til vassdrag har ført til uønsket
Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø
Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand
Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko
Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,
Tiltak mot avrenning fra jordbruket
Tiltak mot avrenning fra jordbruket Manus Svein Skøien Tore Krogstad Bilder Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Postboks 183 1430 Ås Landbrukskontoret i Follo arbeider aktivt for
REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016
REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til
Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender
Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag
Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,
Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et
Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?
Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak
38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange
Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
Modellverktøy for beregning av jordog fosfortap fra jordbruksdominerte områder
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 108 2014 Modellverktøy for beregning av jordog fosfortap fra jordbruksdominerte områder Dokumentasjon av modellen Agricat 2 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard,
Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 Faks: 64 94 81 1 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater
Variasjon og usikkerhet i effekter av tiltak Fagsamling Vanndirektivet Selbu 28. oktober 2010 Svein Skøien
Variasjon og usikkerhet i effekter av tiltak Fagsamling Vanndirektivet Selbu 28. oktober 2010 Svein Skøien Tiltak mot forurensing fra landbruket Stor variasjon i observerte effekter kan skyldes: Hvor og
Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
Modeller for landbruk i Norge
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser
Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø
Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak
Vi bør etablere planteveksten raskt for å innskrenke perioden med bar jord. Dette gjelder både for vårsådde og høstsådde vekster.
Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Tekst: Trond Børresen og Svein Skøien Foto: Svein Skøien 5. august 2008 Jordarbeiding og jorderosjon Tiltaksanalysene for våre vassdrag viser at redusert
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet
God agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
Innparametre, beregninger og forutsetninger:
Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i
Helhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
Jordarbeiding og glyfosatbruk
Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning
Temagruppe landbruk PURA
Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje
Transport av jord og næringsstoffer i overflate- og grøftevann
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 30 2010 Transport av jord og næringsstoffer i overflate- og grøftevann Sammenstilling av resultater fra rutefelter og småfelter i Norge Sigrun H. Kværnø og Marianne
Korn og husdyrområder
Hva er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?? Bioforsk ved Lillian Øygarden Korn og husdyrområder Hva er en
Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra
Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Hvorfor drenering En viktig funksjon av grøftesystemet er å senke grunnvannsnivået så rask som mulig for å sørge for gode vekstforhold,
Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
Miljøeffekter av jordbruksdrift
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 145 2012 Miljøeffekter av jordbruksdrift Modellering av erosjon og næringsstofftap Sigrun H. Kværnø, Marianne Bechmann og Csilla Farkas Bioforsk Jord og miljø Forord Rapporten
TILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE
TILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE Bakgrunnsavrenning av fosfor fra marine sedimenter Marianne Bechmann og Eva Skarbøvik NIBIO Miljø- og naturressurser Buskerud 26. oktober 2016
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra
Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere
God agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
Strømningsveier for vann, partikler og næringsstoffer i jord
Strømningsveier for vann, partikler og næringsstoffer i jord Av Sigrun H. Kværnø og Marianne Bechmann Sigrun Kværnø er forsker og Marianne Bechmann forskningsleder ved Bioforsk Jord og Miljø Ås. Sammendrag
Effekter av redusert jordarbeiding
Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet har vært å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Prosjektet omfatter flere delprosjekter, som spenner fra
P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB
P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil
Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområde Øyeren, basert på arealbruk i 2013
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 10 2015 Agricat2-beregninger av jord- og i vannområde Øyeren, basert på arealbruk i 2013 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard Bioforsk Jord og miljø Ås Hovedkontor/Head
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,
TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.
TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning
Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse
Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk 18.04.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god? modellering og verktøy presisjon, usikkerhet Tiltaksanalyser skal besvare; Hvilke
Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet
PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
KLIMASCENARIER FOR NORGE OG KONSEKVENSER FOR EROSJON OG JORDTAP. Vannforeningen 8 oktober 2015 Lillian Øygarden, NIBIO
KLIMASCENARIER FOR NORGE OG KONSEKVENSER FOR EROSJON OG JORDTAP Vannforeningen 8 oktober 2015 Lillian Øygarden, NIBIO EROSJON- avrenning av partikler, næringsstoffer- effekt vannkvalitet.behov for miljøtiltak.
KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN
KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift
Jordarbeidingsstrategier
Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University
betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra
Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;
Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune
Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune www.elveliv.no Vannområde Leira Nitelva, Landbruksgruppa Referat fra møte 8.1.13 Til stede: Svein Hetland, Prosjektleder Ann-Kathrine Kristensen,
Helt på kanten - og litt på jordet
RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:
Kjelle avrenningsforsøk
Kjelle avrenningsforsøk Årsrapport 216 217 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 148 217 Marianne Bechmann, Torsten Starkloff, Sigrun Kværnø, Ole Martin Eklo, Geir Tveiti
Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011
Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon
God agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017
Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 94 2018 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard, Alexander Engebretsen, Torsten Starkloff
Kjelle avrenningsforsøk
Kjelle avrenningsforsøk Årsrapport 215 216 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 41 217 Sigrun Kværnø, Marianne Bechmann, Ole Martin Eklo, Geir Tveiti, Randi Bolli Divisjon
Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike
Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,
Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet
Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik
Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold
Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,
Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler
Tabeller over tiltak Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabellene er ment som oversikter for mer informasjon om det enkelte tiltak henvises det til veilederen forøvrig.
Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak
Beskrivelse av sordninger tiltak Kilde: Lillian Øygarden, Jens Kværner og Arne Grønlund 2008. Evaluering av regionale miljøprogram (RMP). Vurdering av ordningene Avrenning til vassdrag og plantevernmidler.
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo
Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for
Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering
Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene
Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.
Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2016
Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 60 2017 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard, Thor Endre Nytrø Divisjon for miljø og naturrressurser
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer
Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Av Marianne Bechman og Karen Refsgaard Marianne Bechmann er forsker ved Bioforsk. Karen Refsgaard er forsker ved NILF.
Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer
Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer 1 Tilstandsdata på vannforekomsten må foreligge Hvis ikke blir første tiltak å starte statuskartlegging/overvåkingsprogram 2 Rammedirektivet for vann
Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR
Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE
FOSFOR som plantenæring og forurenser
FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
Hvilke verktøy har vi i jordbruket?
Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.
Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 177 2006 Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø Marianne Bechmann, Annelene Pengerud, Lillian Øygarden, Anne Falk Øgaard (Bioforsk) og Nina Syversen (Asplan
Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag
Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. og 3. November 2016. Scandic Lerkendal, Trondheim. RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth
Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i Vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2014
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 62 2015 Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i Vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2014 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard, Thor Endre Nytrø Bioforsk
De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet
De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet Seminar om tiltak for å bedre vannmiljøet Stavanger 4. mai 2017 Eva Skarbøvik og Anne Grete Buseth Blankenberg
Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!
Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede