Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Transkript

1 Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen mars 2011

2 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann

3 Innhold 1. Innledning 2. Tiltak - effekter og kostnader 1. Gjødsling 2. Jordarbeiding 3. Øvrige tiltak 3. Oppsummering

4 Ulike sektorer bidrar Avløp Landbruk Industri Bakgrunn Fokus på fosfor

5 Tiltakseffekter for ulike sektorer Arealavrenning Usikre/varierende effekter Årlige variasjoner i effekt Kildene er vanskelige å identifisere Lav biotilgjengelighet Rask/Langsiktig virkning Lave kostnader Punktkilder (f.eks. spredt avløp) Effektive tiltak Årssikker effekt Kildene kan identifiseres Høy biotilgjengelighet Rask virkning Store kostnader

6 Jordbruk er ofte en viktig kilde? Fosfortilførsler i 2006 Norge Morsa

7 Hva er kildene i jordbrukslandskapet? Punktkilder Bakgrunnsavrenning Jordbruksavrenning

8 Bakgrunnsavrenning Avrenning fra skog og utmark samt avrenning fra jordbruk dersom det ikke var jordbruk der Jordbruk drives på næringsrike arealer Bakgrunnsavrenning fra marine sedimenter Oppdyrking av jord gir økt avrenning konflikt mellom mat og miljø

9 Tiltak mot arealavrenning Redusert gjødsling Jordarbeiding Grasdekte vannveier Vegetasjonssoner Fangdammer

10 Nasjonalt gjødselforbruk ( ) Nitrogen Fosfor Økte priser og reduserte gjødslingsnormer på fosfor

11 Hva betyr redusert gjødselforbruk? Lavere fosforinnhold i jorda over tid Lavere fosforinnhold i erodert materiale Lavere fosforinnhold i suspenderte partikler Mindre risiko for utvasking etter gjødsling

12 Husdyrtetthet og jordas fosforinnhold Jordas P innhold Husdyrtetthet Livestock density mg P-AL 100g dry soil-1 AMU/(10*ha)

13 Husdyrgjødsel For mye fosfor når det gjødsles etter N-behov Intensivering av produksjonen Konflikt: Mat og miljø JOVA - Program for jord- og vannovervåking i jordbruket

14 Miljøvennlig jordarbeiding Vårpløying, høstharving, direktesåing

15 Relativ effekt av jordarbeiding på jordtap ER-klasse 3-4 (Lundekvam) Forholdstall: Høstpløying overfl. = 1 Jordarbeiding Overflateerosjon Grøfteerosjon Gjennomsnitt Vårkorn, vårpløyd Høstkorn direktesådd Høstkorn m/høstharving Høstkorn m/høstpløying Høstpløying m/harving om våren, vårkorn

16 Effekter på jordtap i ulike erosjonsklasser Modell-beregninger Høstpløying Høstharving høstkorn ER klasse 4 Direktesåing høstkorn Vårpløying vårkorn ER klasse 3 ER klasse 2

17 Estimert effekt av jordarbeiding (sammenlignet med høstpløying)

18 Kostnadseffektivitet av jordarbeidingstiltak Refsgaard et al.,2010

19 Kostnadseffektivitet av jordarbeidingstiltak Refsgaard et al.,2010

20 Jordarbeiding og fosfortap Svenske forsøk (Ulen & Kalisky 2005)

21 Større usikkerhet i erosjonsklasse 1 og 2 Ingen norske forsøk Avhenger av landskapsform og lengde på helling Erosjon i dråg kan være dominerende -> behov for grasdekte vannveier Lokale undersøkelser Foto: Skøien

22 Ulemper ved redusert jordarbeiding 1. Redusert matproduksjon 2. Fusarium mykotoksiner 3. Økt bruk av plantevernmidler

23 Effekt av vegetasjonssoner Avhenger av Bredde på sonen Type vekst i sonen Tilførsler fra arealet bak Andel overflate- og grøfteavrenning Andel løst og partikkelbundet fosfor Terrengform Retensjon i overflatevann Tot-SS: % Tot-P: % Tot-N: %

24 Terrengformer og effekter Foto: Skarbøvik Foto: Blankenberg

25 Kostnadseffektivitet av vegetasjonssoner Under ideelle forhold for vegetasjonssone Risiko-områder Flateerosjon Høstpløying Jevn helling Kostnadseffektivitet ved vegetasjonssoner (kr/kg P) Vegetasjonssoner Jæren Morsa Vegetasjonssone for åpen åker Ugjødsla randsone for eng Ingen data

26 Hva er det som gjør tiltak i landbruket så spesielle? Matproduksjonen reduseres Effekten av tiltakene er usikker på grunn av vær og lokale forhold Lav biotilgjenglighet Bakgrunnsavrenning vil uansett bidra med forurensning siden jordbruksarealene finnes på de mest næringsrike arealene

27 Tiltaksrekkefølge 1. Redusert gjødsling og redusert jordarbeiding på de kritiske arealer konsekvent 2. Undersøk forholdene på de mindre kritiske arealer og tilpass tiltakene til forholdene (f.eks. grasdekte vannveier, kumdammer) 3. Etabler vegetasjonssoner og fangdammer tilpasset landskapet

28 Oppsummering/konklusjon 1. Stor variasjon i effekter og kostnader av tiltak i jordbrukslandskapet 2. Tiltakseffektene er påvirket av været 3. Tiltakene vektes mot matproduksjon 4. Driftsendringer (f.eks. mer høstkorn og mer husdyr) kan motvirke tiltak

29 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann