Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer

Transkript

1 Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer 1

2 Tilstandsdata på vannforekomsten må foreligge Hvis ikke blir første tiltak å starte statuskartlegging/overvåkingsprogram 2

3 Rammedirektivet for vann tiltaksplan På bakgrunn av karakteriseringen vil en definere en forventet naturtilstand. På bakgrunn dagens tilstand og avviket fra forventet naturtilstand og vil man identifisere behov og omfang av tiltak for å nå miljømålene. På basis av karakteristika og tilstand i vannforekomstene i nedbørfeltdistriktet utarbeides et handlingsprogram (tiltaksplan). Handlingsplanen skal bevirke at miljømålene nås. 3

4 EU s Vanndirektiv 4

5 5

6 !"#$%%&'%()&*+ 6

7 Miljømål settes - hvis næringstoff/eutrofiering er problemet; Grenseverdier for TOT-P i innsjøer og elver Det nye klassifiseringssystemet er langt mer nyansert og tilpasset ulike vanntyper. Disse skal basere seg på biologiske parametre, og er derfor bare foreløbig satt. Her vil det komme revideringer basert på igangsatt forskning. Klassegrenser for innsjøer tot-p Klassegrenser for elver tot-p 7

8 Klassifisering gir miljømålene Vannrammedirektivet: Miljømål Tiltak Klasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Tilstand miljømål Miljømål tilfredstilt Tiltak nødvendig for å nå miljømålene 8

9 Tiltaksplaner - målsetning God økologisk status 9

10 Resipientenes avlastningsbehov Beregning av avlastningsbehov: Overvåkingens målte nivå av valgte parameter -Miljømål ->Naturlig bakgrunnsnivå x 3 (for elver) x2 (for sjøer) =Avlastningsbehov Avlastningsbehovet styrer tiltaksambisjonene og restriksjoner som vil måtte innføres i jordbruksdriften Naturlig bakgrunnsnivå er en meget styrende nøkkelparameter! 10

11 De første tiltaksplanene Urealistiske tiltaksplaner Demotiverende 11

12 Fastsettelse av naturlig bakgrunnsavrenning i andre land «Av de sjöar i Sverige som har fosforhalter över 25µg tot-p /l har de flesta av sjöarnas halter sannolikt höjts av mänskliga aktiviteter och uppvisar en påverkad biologisk mångfald jämfört med den ursprungliga. Det kan emellertid även finnas vissa fall då halter över 25µg/l total-p förekommer naturligt». Tyskland operer med naturlig tot-p på 30-50µg/l Nederland opptil 80µg/l naturlig tot-p 12

13 Ny modell for bakgrunnsavrenning Tot-P naturlig bakgrunn = 8, ,66821* dekningsgrad av marine leirsedimenter i prosent (Leirprosent) 13

14 Miljømål for vassdrag på marin leire Miljømålet for TotP i leirvassdrag vil som regel ligge mellom 40 og 60!g/L. Denne grensen bør evalueres så snart man har fått samlet tilstrekkelig med data fra leirvassdrag. Oppsummert blir da naturtilstand og god/moderat grensen miljømålet) for totalfosfor i leirvassdrag foreslått som angitt i tabellen nedenfor: Eksempel på beregning av leirdekningsgrad og naturlig TotP for hele vassdrag basert på akkumulerte verdier for alle delnedbørfeltene er gitt i eget regneark. Kalkrike vassdrag i lavlandet med leirdekningsgrad <5%, har naturtilstand for TotP på 8!g/L og en god/moderat grense på 21!g/L dersom de har lite humus (RN1), og en naturtilstand på 11!g/L og en god/moderat grense på 29!g/L dersom de er humøse. 14

15 Behov for å verifisere nytt system -Meget dårlig datagrunnlag som basis 15

16 Befaring ofte svært nyttig for å forstå problemstillingene 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 Brukerinteresser 21

22 Beregning av avlastingsbehov Lokaliteter God vannstatus (kons) Vannføring (m3/s) God vannstatus Tilførsler (tonn/år) Dagens kons. Dagens tilførsler (tonn/år) Avlastningsbehov (tonn) Kongsvang ,3 6,3 1,0 0 Møllerdammen 15 8,5 3,6 12,3 3,2 0 Slattum 15 9,9 4,6 16,3 5,1 0,5 Åros bru 15 10,2 4,8 29,5 9,5 4,7 Rud 15 13,6 6, ,4 11,8 Sagelva 18 2,2 1,2 34,5 2,4 1,2 22

23 En palett av tiltak i landbruket endret jordarbeiding fangdammer m/u filter vegetasjonssoner grasdekte vannveger hydrotekniske utbedringer kumdammer redusere tråkkskader kantsoneskjøtsel gjødselbruk (P-AL) gjødslingsfrie soner tette gjødsellagre andre punktkilder spredearealkrav spredetidspunkt endret produksjon håndtering av planterester Færre tiltak tilgjengelig i husdyrdistrikt Ikke alle tiltak kan effektberegnes og modelleres 23

24 24

25 Erosjon i høstkorn 25

26 26

27 Fangdam som ligger for høgt i terrenget til å fange opp hele nedbørsfeltet. 27

28 28

29 Tråkkeskader erosjon og avrenning Foto: Vegard Næss 29

30 30

31 Kum i botnen av dam, partikler med grøfte-vannet til drenssystemet. Kummen skulle vært høgere slik at det ble et sedimentasjonsbasseng rundt kummen, en kumdam. Duken rundt kummen er skadd. 31

32 32

33 33

34 34

35 Ugjødsla randsoner 35

36 36

37 Endret jordarbeiding reduserer risiko for partikkel- og fosfortap 37

38 Modeller for resipientbelastningsberegninger TEOTIL AGRICAT WEBGIS Avrenning Fosforindeks (på gårdsnivå) SWAT (kompleks og kostbart å sette opp) WEBGIS Avløp 38

39 TEOTIL Fosfor Beregnede konsentrasjoner for totalfosfor (Tot-P) i REGINEfelt Basert på avrenningskoefisienter for ulike arealtyper, avløp fra befolkning, industri m.m. Grunnlag SSB, NIJOS, BIOFORSK m.fl. Svært grov tilførselsberegningsmodel 39

40 Kildedata i AGRICAT Jordsmonnskart EHP fra USLE beregning Tekstur parameter (Helling) (Planering) I et GIS-program legges inn: Nedbørfeltgrenser Faktisk drift der det er kjent Vassdragsbuffer Vegetasjonssoner Vegetasjonssone-nedbørfelt Fangdamareal Fangdam-nedbørfeltareal Målte P-AL verdier Landbruksregisteret Data om produksjonstilskudd og miljørettede tilskudd Jorddatabanken P-AL analyser fra de siste 7 år 40

41 Driftsdata fordeles Landbruksregisteret Informasjonen om drift på driftsenhetene er delvis oppgitt med erosjonsklasse Polygoner sorteres etter EHP og areal før de tildeles koding i følgende rekkefølge i gjentatte sekvenser; 1.Først trekkes alle kjente arealer fra arealgruppene (hardkodede arealer som vegetasjonssoner/morsagras o.l.), 2.Permanent gras og eng fylles opp på høye erosjonsrisikoarealer 3.Så stubb og lett høstharving 4.Så fylles opp potet og grønnsaker, Dette er en iterativ prosess som holder på til alt arealet på driftsenheten er fylt opp. Arealet som ikke har kjent driftsenhet fylles opp tilslutt med en fordeling som tilsvarer gjennomsnittsfordelingen av produksjoner i hele nedbørfeltet (20-30% av arealet etter at jordleie er koblet inn). 41

42 Beregningsflyt for jord- og fosfortap i AGRICAT Overflatetap Dagens drift EHP * Areal * C- faktor * overflateandel Grøftetap Dagens drift EHP * Areal * C- faktor * grøfteandel Overflateta p Simulert drift EHP * Areal * C- faktor * overflateandel Grøftetap Simulert drift EHP * Areal * C- faktor * grøfteandel Vegetasjonssone -retensjon Vegetasjonssoneretensjon Fangdamrete nsjon Fangdamrete nsjon Fangdamrete nsjon Fangdamrete nsjon Overflatetap Jordtap fra simulert drift i overflaten * Anrikningsfaktor * Tot-P i jord Grøftetap Jordtap fra simulert drift i grøft * Anrikningsfaktor * Tot-P i jord Overflatetap Jordtap fra simulert drift i overflaten * Anrikningsfaktor * Tot-P i jord Grøftetap Jordtap fra simulert drift i grøft * Anrikningsfaktor * Tot-P i jord P-tap Dagens drift P-tap Simulert drift 42

43 Fleksible scenarioer 43

44 Kalibrering på Skuterud JOVA felt «Reasonable fit on an annual basis» AGRICAT underestimerer antakelig i år med høy nedbør Year Deviation ,7 % ,4 % ,0 % ,3 % ,9 % ,7 % Average -4,1 % 44

45 45

46 Fleksible og komplekse tiltaksscenarioer Kort skjematisk oversikt av scenariene: Scenarie1-3 : Alt kornareal i stubb,ingen endring P-Al og og P-AL reduksjon til 10 og 7. Scenarie 4-6 :Alt kornareal i stubb + gras i erosjonsklasse 4, ingen endring P-Al og og P-AL reduksjon til 10 og 7. Scenario 7 : Høstharvet areal i stubb Scenario 8 : Stubb på erosjonsutsatt, utvidet areal med flomutsatt og vassdragsnært Scenarie 9-11: 20 % av kornarealet fristilt (valgfri drift), ingen endring P-Al og og P-AL reduksjon til 10 og 7. Scenario 12 : 40 % av kornarealet fristilt (valgfri drift) 46

47 Momenter ved AGRICAT-modellen Meget godt egnet hvis en vil sette opp «hva hvis»-scenarioer Scenarioer som skal kjøres må være tenkt ut på forhånd Alle scenarier kan beregnes med P-AL variasjoner Rutine for å beregne redusert gjennomføringsgrad (tilfeldig fjerning av arealer fra scenariet) 47

48 48

49 Momenter ved WEBGIS avrenning Gir et kartbasert verktøy for å legge inn søknader om tilskuddsmidler Beregner jordtap (basert på erosjonsrisiko kart) Grov og forenklet fosfortapsberegning ( av jordtap) Forsøksområder for at landbrukskontorene bruker det selv er i gang på; Landbrukskontor i Haldenvassdraget Rygge Moss Råde landbrukskontor Data kan enkelt kjøres videre inn i Agricat for P- tap beregninger og scenarioer 49

50 Fosforindeks 50

51 P-AL kart Her et eksempel på nedbørfeltnivå. Kan lages helt ned til skiftenivå. Verktøy for forvaltningen i forhold til å optimere informasjon og tiltak 51

52 WEBGIS avløp 52

53 Klassifisering av anleggene etter miljøindeks 53

54 Tiltaksplan for spredt avløp settes opp 54

55 Kommunalteknikk og samferdsel beregnes Treatment ponds and wetlands for urban runoff 55

56 Kommunaltekniske utslipp Tot-P utslipp 7!% 24!% Overvann Overløp Lekkasjer fra ledningsnett Utslipp fra renseanlegg 4!% 65!% 56

57 Komplekse vassdrag gir komplekse beregninger - eks. Haldenvassdraget 57

58 Rangering av tiltakenes kostnadseffektivitet 58

59 Resultat av gjennomgang av hydrotekniske anlegg og tiltaksbehov i Leira Befaring gjennomført våren 2008 Totalt ca 150 km 2 ble befart. Totalt 375 punktlokaliteter lagt inn i en database 59

60 Hva består problemene i? Tiltakstyper Antall lokaliteter Utbedring av hydrotekniske anlegg generelt 241 Vegetasjonssoner 196 Behov for utbedring av nedløpskum 186 Kanterosjon med behov for sikring 70 Fangdam 25 Behov for avskjæringsgrøfter 14 60

61 Hva betyr problemet? En grov beregning av jordtap til vassdrag tilsier at det gjennom å utbedre/ gjennomføre de 375 tiltakene kan jortap til vassdrag reduseres med 8000 tonn jord. Dette tilsvarer i størrelsesorden 6-8 tonn tilført fosfor til Leira som kan reduseres. 61

62 62