Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Transkript

1 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr

2 Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering (overgjødsling): tilførsler av næringsstoffer, og virkningen av dette Hoveddelen av næringstilførslene kommer i dag fra jordbruksarealer Mye næring er lagret i jorda Mye næring er også lagret (akkumulert) i innsjøsedimenter Respons på reduksjoner går sakte det tar lang tid å oppnå forbedringer Men: det var verre før..

3 Eutrofieringseffekter

4 Litt om miljøkvalitet og klassifisering Vannforskriften EUs vannrammedirektiv Mål om god økologisk status kun moderate avvik fra naturtilstand

5 Litt om miljøkvalitet og klassifisering Vannforskriften EUs vannrammedirektiv Mål om god økologisk status kun moderate avvik fra naturtilstand Biologiske kvalitetselement de viktigste knyttet til overgjødsling: Innsjøer: planteplankton (mengde og sammensetning) Elver: begroingsalger og bunndyr Kjemiske og fysiske parametere er også viktige (støtteparametere) Fosfor er en nøkkelfaktor når en snakker om overgjødsling Avvik fra naturtilstand anslås ved beregning av økologisk kvalitetsratio (EQR) EQR = Obs Ref Representativ? Betydelig usikkerhet knyttet til naturtilstanden!

6 Litt om miljøkvalitet og klassifisering Usikkerhet knyttet til både EQR-verdien og til klassegrensene Dette må en ha i tankene, særlig der EQR ligger nær grenseverdier Klassifiseringssystemet gir spesifikke klassegrenser for ulike parametere og indekser, og knyttet til ulike vanntyper Klassegrenser er satt «etter beste skjønn» - fortrinnsvis interkalibrert EQR-verdiene «normaliseres» (neqr) slik at alle ligger mellom 0 og 1 (og da er grensen mellom «god» og «moderat» lik 0,6)

7 Omfang av aktiviteter i 2018 Ordinær overvåking i 7 innsjøer Undersøkelse av begroing i 3 elver/bekker Undersøkelse av bunndyr i 12 elver/bekker Rapportering av resultater fra overvåking i kommunal og statlig regi 16 lokaliteter i Hå og Time kommuner 5 lokaliteter fra statlige programmer

8 Innsjøer 2018 Månedlig prøvetaking (apr. okt.) Planteplankton Dyreplankton (Frøylandsvatnet) Næringsstoffer (fosfor, nitrogen) ph Siktedyp Profiler av temperatur og oksygen

9 Innsjøer 2018

10 Innsjøer 2018 planteplankton og trofigrad Regresjonslinje fra: Brettum, P. & T. Andersen, The use of phytoplankton as indicators of water quality. NIVA, rapport nr

11 Innsjøer 2018 planteplankton og fosforinnhold

12 Innsjøer 2018 temperatur og oksygen

13 Innsjøer dyreplankton

14 Elver 2018 begroing Både sensitive og tolerante arter Få indikatorarter i Salteåna Heterotrof begroing (lammehaler) kun påvist mikroskopisk

15 Om begroingsundersøkelser nytt og gammelt system Ny klassifiseringsveileder gir nye retningslinjer for begroingsundersøkelser Prøvetaking av påvekstalger gjøres som tidligere: om sommeren Prøvetaking av heterotrof begroing gjøres to ganger: tidlig vår og sen høst Fastsettelse av miljøtilstand: ny indeks for heterotrof begroing Eutrofiering/organisk belastning Veileder 2015 Veileder 2018 Prøvetaking Påvekstalger Sommer Sommer Heterotrof begroing Sommer (samtidig) Vår og høst Vurderinger (indeks) Påvekstalger PIT PIT Heterotrof begroing HBI HBI2 Begrunnelse: vekst av heterotrof begroing (lammehaler) hemmes av UV-stråler. Prøvetaking om sommeren kan underestimere forekomster Medfører tre prøverunder, i stedet for en vesentlig økte kostnader

16 Elver 2018 bunndyr Best tilstand øverst i Håvassdraget og i elvene lengst sør på Jæren Svært dårlige forhold i Reiestadbekken (store mengder heterotrof begroing viser organisk belastning)

17 Elver 2018 bunndyr Få tegn til endringer de siste årene, men tilstanden i elvene sør på Jæren var bedre i 2018 enn tidligere år Men i Reiestadbekken har det tydelig har vært en sterk forverring av tilstanden i forhold til forrige undersøkelse

18 Elver 2018 kommunal og statlig overvåking 16 målestasjoner i Hå og Time 5 målestasjoner i statlige program Prøvetaking for næringsstoffer (fosfor og nitrogen) Konsentrasjoner varierer betydelig gjennom året Økt fosfor i prøver ofte knyttet til økt nedbør og utvasking

19 Elver 2018 kommunal og statlig overvåking

20 Elver 2018 kommunal og statlig overvåking Søyler for medianverdier vises bak søyler for gjennomsnittsverdier

21 Elver 2018 sterkt modifiserte vannforekomster (SMV) Skas-Heigre kanalen, Bøbekken og Dalabekken i Håvassdraget, og Salteåna regnes som SMV Egne (og mindre strenge) miljømål Delmål for total fosfor: 65 µg/l P Bøbekken og Dalabekken tilfredsstilte delmålet i 2018 Vesentlig lavere fosforinnhold i 2018 enn foregående år

22 Innsjøer - utviklingstrender Litla Stokkavatnet: Forrige data fra Litt nedgang i både algemengde og fosforinnhold siden den gang

23 Innsjøer - utviklingstrender

24 Innsjøer - utviklingstrender

25 Frøylandsvatnet biomasse av blågrønnalger

26 Elver - utviklingstrender

27 Elver - utviklingstrender

28 Elver - utviklingstrender

29 Oppsummering innsjøer 2018 Tilstanden i Hålandsvatnet forverret siste årene spesiell situasjon Problemalgene holdt stand til ut i august (kraftig oppvekst også i år) I Litla Stokkavatnet var det lavt fosforinnhold og lite alger, men likevel et kraftig oksygenforbruk i bunnvannet Stabile forhold i Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet, uten klare endringer Stabile forhold også i Orrevatnet og Fjermestadvatnet. I sistnevnte er det fortsatt betydelig oksygenforbruk i bunnvannet til tross for lite alger og svært lite fosfor Trend til forbedring i Frøylandsvatnet synes å fortsette Mengden dyreplankton (Daphnia) i Frøylandsvatnet lavere enn de tre foregående årene (ingen synlig effekt av utfiskingen i 2016)

30 Oppsummering elver 2018 Mange steder lave fosforkonsentrasjoner i 2018; kan ha sammenheng med den tørre sommeren Lavt fosforinnhold i Skas-Heigre; men har variert fra år til år (så langt i 2019 vises tegn til ennå lavere verdier) I Figgjo var fosfornivået det laveste som er registrert, som nå tilsier svært god tilstand tydelig trend til lavere fosforinnhold de senere årene Trend til lavere fosforinnhold også i Håelva og i Frøylandsåna I elvene sør på Jæren (Rongjabekken, Kvassheimsåna og Fuglestadåna) indikerte bunndyrundersøkelser bedre tilstand enn tidligere år Sterk forverring av tilstanden i Reiestadbekken Dalabekken og Bøbekken i Håvassdraget (SMVF) oppnådd delmål for fosfor i 2018; nedre del av Dalabekken også med de siste 3 årene som datagrunnlag

31 Takk for oppmerksomheten! Forbedring skjer sakte. Foto: Åge Molversmyr