Tiltaksrettet overvåking

Transkript

1 Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA

2 Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske tilstand (god eller meget god) Påse at vannforekomsten har tilstrekkelig kvalitet for å tilfredsstille brukerinteressene

3 Ønsket forutsetning Man bør prøve å dekke det samlede behovet for tiltaksrettet overvåking i ett (1) og samme overvåkings-program Man må da skjele til både 1) Vanndirektivet som tar vare på økologiens behov, og 2) de 19 underliggende direktiver som tar vare på brukerinteressenes behov

4 Overvåkings Parametre I VFD Annex 1.3 Monitoring of Ecological Status står det skrevet: Member states shall monitor as relevant: - Parameters inticative of the biological quality element, or elements, most sensitive of the pressures to which the water bodies are subject. I tillegg skal man overvåke relevante fyskisk/kjemiske og hydromorfologiske støtte parametre Det vil si at parametervalget skal være relatert til virkningstype og om det er innsjø eller elv

5 De fem biologiske kvalitetselementer i Vanndirektivet Planteplankton Begroingsalger Vannvegetasjon Bunndyr Fisk

6 Indikative parametre Det er umulig å overvåke de biologiske kvalitetselement i sin helhet For alle de biologiske kvalitetselementene skal man utvikle/identifisere parametre som indikerer utviklingen mht mengdemessige forhold (abundance), og artssammensetning. For fisk skal man også ha en parameter som indikerer fiskens vekstforhold. Arbeidet med å indentifisere/utvikle indikative parametre er under arbeid.

7 Virkningstypene: Norske ferskvannsforekomster er påvirket av seks forurensningstyper samt reguleringseffekter to nye virkninger er på full fart inn 1. Eutrofiering 2. Forsuring 3. Organisk stoff 4. Miljøgifter 5. Hygienisk forurensning (bakterier, virus og parasitter) 6. Partikkelforurensning 7. Reguleringseffekter 8. Biologiske virkninger (nye arter, etc.) 9. Virkninger av klimaendringer Forurensningsovervåkingen i Norge har i det alt vesentlige vært drevet av SFT og Fylkesmennenes miljøvernavdeling, og kommunene. DN er involvert i Forsurings - overvåkingen og leder kalkingsovervåkingen. Fysiske reguleringseffekter, dvs. vannstand og vannføring, er overvåket av NVE, mens økologiske effekter av reguleringer har ikke vært systematisk overvåket. Virkning nr 8 og 9 har ikke vært overvåket, men er nokså sikkert noe vi må overvåke systematisk i fremtiden, og som vi må utvikle indikative parametre for.

8 Hvor skal man starte tiltaksrettet overvåking I alle vannforekomster der det gjennom karakteriseringen, eller tidligere overvåking, fremkommer at det er risiko for at tilstanden er moderat eller dårligere I henhold til grovkarakteriseringen er det ca 6000 ferskvannsforekomster

9 Overvåking innsjø som er påvirket av Eutrofiering (minimumsopplegg) Fysisk kjemiske Parametre: Klorofyll, Tot-P, (Tot-N), Siktedyp, ph, Kond, Ca, Turb, Farge; Blandprøve i epilimnion; 6 ganger i sommerhalvåret (mai-oktober); Oksygen (elektrode), tot-p og orto-p i dypvannet ved slutten av stagnasjonsperiodene; vertikalserie 4-5 punkter. Biologiske parametre Totalt algevolum og artsammensetning (% blågrønnalger) 2 ganger ( dvs ved de tidspkt det er mest vanlig å finne blågrønnalger, juli-august, ev august og sept) Dette er mindre omfattende enn det vi gjør i dag, da vi ofte måler Algevolum og artssammensetning hver måned i sommerhalvåret Er det flere virkningstyper, må man legge til parametre for også å dekke disse

10 Overvåking av elv som er påvirket av eutrofiering og samt organisk belastning Tot-P, Tot-N, ph, kond, turb, Farge, Ca, en gang per mnd hele året. Tidlig vår, eller sen høst tast bunndyr i strykparti ved sparkemetoden August/september tas begroingsprøve Dette er omtrent akkurat som vi gjør det nå i litt større program. I de fleste lokale overvåkingsprogrammen har de biologiske prøvene ofte blitt kuttet ut, fordi de er dyre og vanskelig å oppdrive taksonomisk kapasitet lokalt

11 Klassifisering av økologisk status (fra SIS-Guidance on Monitoring)

12 Hvor mange klassifiseringsskjemaer må vi lage? Vi har 24 innsjøtyper 18 elvetyper 6 biogeografiske regioner 7 virkningstyper Til sammen 1764 klassifiseringsskjemaer Dette er mange! Alt for mange til å ha i rapportform. Men ikke noe problem for IKT systemet VANN-NETT

13 Nytt norsk system under utarbeidelse (basert på vanntype og virkningstype)

14 Arbeidsskjema

15 Resultatfremstilling - må kunne gjøres mest mulig standardisert og automatisk dette er bare et av mange mulige forslag