Overvåkingsveileder for vann

Transkript

1 Overvåkingsveileder for vann Versjon 1.0 til uttalelse innen 13. juni 07 v/ Signe Nybø, DN

2 Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk status Restaurere vannforekomster for å oppnå god økologisk og kjemisk status Restaurere kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomster til et godt økologisk og kjemisk potensiale Gjelder til 1 nm utenfor grunnlinja, nedbørsfeltorientert, helhetlig

3 Overvåking skal måle om miljømålene nås Grunnvann Overflatevann elver, innsjøer, kystvann (1 nm utenfor grunnlinja) sterkt modifiserte vannforekomster Drikkevannskilder Habitat- og artsvernomr.- kjemisk og kvantitativ status kjemisk og økologisk status kvalitet og uttak status ift verneformål Nasjonale tilpasninger skal begrunnes og vil bli lagt ut for innsyn

4 Definisjon Overvåking 1 Målet med miljøovervåking er å dokumentere miljøtilstand- og utvikling i tid og rom, som følge av menneskeskapt påvirkning eller som følge av naturlige endringer. Miljøovervåking er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, om mulig basert på en hypotese om årsak - virkningssammenheng. Miljødatahåndtering av ulikt slag som kvalitetssikring referanseproduksjon samt vurdering og rapportering er også aktiviteter som hører inn under overvåking. 1 Fra Miljøstatus

5 Formål med veilederen Legge til rette for at vannregionmyndigheten får laget en overvåkingsplan for første planfase ( ) Bidra til å avklare ansvarsforhold og bruk av lovverk Sørge for å oppnå sammenlignbare resultater på tvers av ulike etater og fagmiljø Metodikk Stasjonsnett Kvalitetssikring Databaser

6 Hvordan skal overvåkingen bidra til at vi når miljømålene? Karakterisering Midlertidig klassifiseringssystem Vanntilstand Overvåkning Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer Gjennomføre tiltak

7 Sammenheng mellom karakterisering, overvåking og klassifisering Påvirkninger Karakterisering Klassifisering Nytt midlertidig klassifiseringssystem Innarbeides i forvaltningplan i løpet av 2008 og gir grunnlag for tiltaksplanlegging Overvåking

8 Midlertidig biologisk klassifiseringssystem Innsjøtype: Kalkfattig innsjø i fjellet Planteplankton Andre Bunndyr Fisk [Chl a] ug /l vannlevende planter Svært god tilstand 2 God tilstand 3-8 Moderat tilstand 8 Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand

9 Framdrift Planfase 1 Overvåking Forvaltningsplan og tilak Revidering Mål nådd Planfase 2 Overvåking Forvaltningsplan og tiltak Planlegging Høring Gjennomføring

10 Formål med basisovervåking Supplere og vurdere framgangsmåten for karakterisering Effektivt og virkningsfullt utforme framtidige overvåkingsprogrammer Vurdere langsiktige endringer i naturlige forhold Vurdere langsiktige endringer som følge av omfattende menneskelig aktivitet

11 Formål med tiltaksorientert overvåking er å: Fastslå tilstanden i vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene Vurdere eventuelle endringer i tilstanden i slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer

12 Problemkartlegging 1 benyttes der tiltaksorientert overvåking ikke er etablert der det er ukjente årsaker til at miljømålene ikke er nådd for å fastslå omfanget og konsekvenser av forurensningsuhell 1 Kan være screeing, ad hoc undersøkeler m.m.

13 Overflatevann: Hvor skal det overvåkes? Basisovervåking Naturlige endringer Omfattende menneskelig virksomhet inkl. der man har overføring av forurensninger til andre land eller marint miljø Store vannreservoarer inkl. internasjonale vassdrag Tiltaksorientert overvåking Vannforekomster i fare for å ikke nå miljømålene Virkninger av tiltak Referanseverdier Overvåking av påvirkede områder Sektorprogrammer og pålagt overvåking

14 Grunnvann: Hvor skal det overvåkes? Basisovervåking Vannforekomster som anses å være truet* Internasjonale vannforekomster* (Naturlige endringer; referanse) Tiltaksorientert Vannforekomster som anses å være truet Vannforekomster med stigende konsentrasjoner av forurensende stoffer mulig risiko med risiko * kvantitet

15 Tilstandsklasser og type overvåking Når KARAKTERISERINGEN foreligger INGEN RISIKO MULIG RISIKO RISIKO Overflatevann Basisovervåking Problemkartlegging Tiltaksorientert overvåking Når KLASSIFISERING foreligger Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig INGEN RISIKO ANTATT INGEN RISIKO MULIG RISIKO RISIKO Grunnvann Basisovervåking Tiltaksorientert overvåking God Dårlig

16 Hvordan måle økologisk tilstand? Hvordan måle status? Kvalitetselement Planteplankton Elver Innsjøer Kystvann Fastsittende alger Makrovegetasjon Bunnfauna Fisk Dyreplankton Fysisk-kjemiske støtteparametre Hydro-morfologiske støtteparametre +

17 Forskjeller på basisovervåking og tiltaksorientert overvåking i overflatevann. Antall kvalitetselementer Basisovervåking Alle Tiltaksor. overvåking Mest følsomme biologisk og hydrologiske element Frekvens Lav (6 år) Tilstrekkelig for å fastsette status Kostnad for en stasjon Høy Antall stasjoner Relativt få Mange Lav - moderat Stasjonsnett Faste stasjoner Fleksibelt Koordineres av Nasjonalt nivå Flere, men VRM viktig funksjon

18 Prinsipper for HELHETLIG OVERVÅKING basert på kostnadseffektivet HELHETLIG Naturfaglig baserte miljømål, ikke politiske (unntak SMVF) Alle arbeider mot samme mål Bidraget fra alle belastninger vurderes Nedbørfeltorientert Ferskvann, kystvann og grunnvann sees i sammenheng KOSTNADSEFFEKTIV Bygger på lange tidsserier Nye metoder Samordning av overvåking på tvers av etater Samordnes med planlagt overvåking

19 Samordningspunkter for vannovervåking Benytter samme overvåkingsstasjon Benytter samme metodikk Prøvetaking foregår til samme tid på året Prøvetaking med lik frekvens om mulig Referansestasjoner legges til verna områder så langt mulig Samordner med andre ov. krav (direktiver, konvensjoner)

20 Utfordring: Finne områder med mye aktivitet Gunstig overlapping av aktiviteter

21 Kvalitetssikring - for å sikre sammenlignbare resultater Etablerte metoder Standardiserte metoder (både i felt og på laboratoriet) Gjeldende norsk praksis, der standardiserte metoder ikke finnes Akkreditering eller ringtester skal benyttes der dette finnes Kvalifiserte og kompetente fagpersoner kreves i alle ledd i overvåkingen. Nye metoder Rask utvikling i metodikk (bedre eller mer kost-effektiv) Må være akseptert, god kvalitet og utprøvd Nasjonale myndigheter utarbeider retningslinjer for bruk av ny metodikk Fra prosjektet SatHav

22 Databaser Forskriften krever innsyn i bakgrunnsmateriale, og kontaktpunkter for få de faktiske overvåkingsdataene. I praksis: Alle overvåkingsdata skal lagres i databaser, og som så langt mulig gjøres lesbare fra Vann-Nett. Gjelder både overvåkingsprogrammer og pålagt overvåking. Et fåtall nasjonale databaser. Sentrale nasjonale databaser med overvåkingsdata fra vann vil bli: Overflatevann Kjemiske, fysiske og biologiske data: Vannmiljøsystemet (SFT, DN, FMVA +) Kjemiske, fysiske og biologiske data fra Havforskningen og Landbruket? Hydrologiske kvalitetselementer. Hydra II (NVE) Morfologiske data; Vann-nett? Grunnvann Hydrologiske kvalitetselemnter. Hydra II (NVE) Kjemiske data: Granada (NGU) Drikkevann Relevante data fra råvannet og kvantitative forhold legges til rette for Vann-nett av Mattilsynet. Beskyttede arts- og habitatområder Arter og naturtyper. Naturbase (DN) Belastningsdata fra f. eks. utslipp, utbygginger m.m. vil finnes i andre databaser

23 Hvem har ansvar for overvåkingen? Basisovervåking: Nasjonale myndigheter - SFT, DN, NVE, NGU, HI. Tiltaksorientert overvåking: Forurenser betaler prinsippet, også når belastningen ikke er forurensning Sektorer eller pålagt overvåking. Vannregionmyndighet koordinerende rolle. Problemkartlegging: Akutte uhell - Kystverk eller delegert myndighet. Ellers som ved tiltaksorientert overvåking

24 Anslåtte kostnader i mill Nkr (des. 05) *Dagens bevilgning ** Beregnede merkostnader Elver, innsjøer og kystvann Referanseovervåking 5 30 Påvirkede områder 33,2 30 Pålagt overvåking Problemkartlegging 0,7 2 Grunnvann Referanseverdier 2,5 1 Områder med "mulig risiko" 0,3 5,5 *Fiskeri ikke inkludert ** tilleggsbehov knyttet til smvf beskytta arts- og habitatomr ikke inkludert

25 Antall overvåkingsstasjoner i elver og innsjøer Basisovervåking -referanse -påvirkede omr. -totalt Tiltaksorientert overvåking -sektorprogr. -pålagt overvåking -totalt Foreslåtte stasjoner (+ suppl.)? 1700 Antall hvis samme nivå som EU land i snitt* 1700 ( ) 6650 Beregnet ut i fra % av alle VF i landet, totalt 10 land, median verdi (min- max). Per 1000 km2: 4250 ( )

26 Hva har vi oppnådd så langt`? Første gang: Samlet oversikt over alle overvåkingskrav i tilgrensende direktiver og konvensjoner Gjennomgang av alt relevant lovverk ift å pålegge overvåking Bedre konkretisering om hvem som har ansvaret for hvilke typer overvåking. Unngår Plan for å gjøre overvåkingsdata allment tilgjengelig i samme brukergrensesnitt Fullstendig oversikt over nasjonal vannovervåking (inkl. koordinater) Metodikk for kjemiske, fysiske, hydrologiske og biologiske data er lagt fram i samme veileder Videre er det utformet et forslag til et nasjonalt nettverk for basisovervåking både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Gjenstår noe arbeid på mindre innsjøer. Men mye arbeid står igjen! RETNINGEN ER SPIKRET TA I BRUK STASJONSNETT OG METODIKK SUPPLERE TILTAKSORIENTERT OVERVÅKING GJENNOMFØRE TILTAK

27