Overvåking av vann og vassdrag

Transkript

1 Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr

2 Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk og kontinuerlig observasjon Overvåking av vann - Vannforskriften I overflatevann skal hydromorfologisk, økologisk og kjemisk tilstand overvåkes Skal fange opp påvirkning fra fysiske endringer, biologiske påvirkninger, samt langtransportert og lokal forurensing Typer overvåking (etter Vannforskriften) Basisovervåking få stasjoner, lav frekvens, alle parametere (kvalitetselementer) Tiltaksovervåking flere stasjoner, tilstrekkelig frekvens, mest følsomme parametere Problemkartlegging bredere anlagt, tidsavgrenset, ved uforutsette hendelser eller når ukjent årsak til at «god tilstand» ikke nås

3 Tiltaksovervåking Målsetting Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømål Vurdere endringer i tilstanden som følge av tiltaksprogrammer Rettet mot den enkelte påvirkningsfaktor (belastning) Målinger som minimum skal utføres Parametere som er karakteristiske for mest følsomme kvalitetselementet Alle prioriterte stoffer og alle forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder Parametere som er karakteristiske for det mest følsomme hydromorfologiske kvalitetselementet, måles hvis belastningen er av hydrologisk karakter Frekvensen må være tilstrekkelig til at det oppnås et akseptabelt pålitelighets- og presisjonsnivå

4 Problemkartlegging Utføres Dersom tiltaksovervåking ikke er etablert Det er ukjente årsaker til at miljømålene ikke er nådd For å fastslå omfanget og konsekvenser av forurensningsuhell Ofte større omfang av prøvestasjoner Ingen spesifikke krav til frekvens eller kvalitetselementer Det anbefales å minimum følge frekvensen for tiltaksovervåking Samme metodikk som for annen overvåking

5 Litt om frekvens og prøvestasjoner Det må oppnås et akseptabelt pålitelighets- og presisjonsnivå Avhengig av påvirkningstype og hvilke kvalitetselement som undersøkes Vannforskriften gir minimumskrav til frekvens Overvåkingsveilederen gir anbefalt (minimums)frekvens Plassering av prøvested må vurderes nøye Spesifikke krav til prøvested/-miljø for noen kvalitetselement

6 Variasjon i tid (1) Kilde:

7 Variasjon i tid (2) Kilde:

8 Variasjon i tid (3) Kilde:

9 Variasjon i rom (1) Frøylandsvatnet - Gunnarsberget

10 Variasjon i rom (2) Samløp av elvene Rhône og Arve i Genève (Sveits)

11 Hva skal vi måle? Klassifiseringssystemet fokus på biologiske faktorer (kvalitetselement) Parameter En målbar egenskap som gir uttrykk for miljøtilstanden i en vannlokalitet Som regel flere parametere; alle tilhører et kvalitetselement Biologiske kvalitetselement Planteplankton (i innsjøer og kystvann) Påvekstalger (i rennende vann) Vannplanter (i innsjøer) Makroalger og ålegress (i kystvann) Bunndyr (i innsjø, elv og kystvann) Fisk (i innsjø og elv) Ulike påvirkningstyper

12 Hva skal vi måle?

13 Hva skal vi måle?

14 Hva skal vi måle?

15 Tiltaksovervåking Mest sensitive kvalitetselement må inngå Valg av kvalitetselement avhenger av vannkategori og belastningstype Parametere må gi tydelig og entydig respons på belastningen Sensitiv, men også «konservativ» prøvefrekvens Obs: for noen vanntyper mangle både klassifiseringsparametere og grenseverdier i klassifiseringssystemet (eks: svært grunne innsjøer)

16 Problemkartlegging Kravene for tiltaksovervåking er et utgangspunkt Valg av kvalitetselement(er) avhenger av problemstillingen Ofte et større antall prøvestasjoner Hyppigere prøvefrekvens? Må kunne gi svar på problemet

17 Kvalitetselement sensitivitet

18 Tiltaksovervåking innsjøer

19 Tiltaksovervåking elver

20 Støtteparametere (kjemiske) Fra overvåkingsveilederen: «Alle prioriterte stoffer og alle forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder i vannforekomsten skal måles» «I svært mange sammenhenger vil det være viktig for tolkningen av resultatet og effektivisering av overvåkingen at parametere knyttet til relevante kjemiske kvalitetselementer også inkluderes» «Dette gir blant annet bakgrunn for å avklare sammenhengen mellom tilførte doser og virkning» Det er slike dose-respons sammenhenger som ligger til grunn for klassifiseringssystemet

21 Eksempel: planteplankton trofisk indeks

22 Eksempel: planteplankton trofisk indeks

23 Eksempel: planteplankton trofisk indeks

24 Eksempel: planteplankton Sammenheng mellom totalfosfor og planteplankton EQR (normalisert; basert på klorofyll, biovolum, PTI og Cyano-max) i norske kalkfattige, klare, dype innsjøer (L-N2b). Innsjøer med totalfosfor mindre enn 4 μg/l er unntatt fra regresjonen (åpne sirkler), mens innsjøer med klart avvikende regresjon er markert med rød farge, navn og årstall. (fra klassifiseringsveilederen)

25 Kvalitet i alle ledd Viktig å bruke rett/tilstrekkelig kompetanse Planlegging Gjennomføring Vurdering av resultater Resultatet blir ikke bedre enn grunnlaget det bygges på Behovet for «ekspertvurderinger» må ikke overses

26 Takk for oppmerksomheten! Foto: Åge Molversmyr