Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Transkript

1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@klif.no Internett: Dato: Vår ref.: 2012/ Deres ref.: 2012/ M-FO Saksbehandler: Jeanette Bente Beckius, telefon: Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har besvart kommentarer fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om overvåking av miljøgifter i oppfølgingen av vannforskriften. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november Bakgrunn Vanndirektivet setter rammer for en felles vannpolitikk i EU, og har som formål å sikre god miljøtilstand i vann. Vanndirektivet inneholder krav om at medlemslandenes vannforvaltning skal ha miljømål, forvaltningsplaner for sine vannforekomster og overvåking av vannets miljøtilstand. Disse pliktene er gjennomført i Norge gjennom vannforskriften, som trådte i kraft 1. januar Vannforskriften skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i Norge, og målet er at alt ferskvann, grunnvann og kystvann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen For vannområdene i første planperiode skal målet være nådd senest i Miljøkvalitetsstandarder danner grensen for om en vannforekomst har god kjemisk tilstand eller ikke, som igjen danner grunnlaget for vurderingen av hvor det må gjøres tiltak for å forbedre tilstanden. I datterdirektivet om prioriterte stoffer er det fastsatt miljøkvalitetsstandarder for 33 prioriterte stoffer og 8 andre stoffer i vann, og 3 stoffer i organismer. Miljøkvalitetsstandardene er forskriftsfestet i vannforskriften. EU åpner for at medlemslandene kan overvåke forekomsten av stoffene i sediment og/eller organismer der dette er relevant. Hvert enkelt land må selv utarbeide miljøkvalitetsstandarder for aktuelle stoffer og matrikser hvis dette ikke er blitt gjort av kommisjonen. Klif har derfor fått laget et forslag til miljøkvalitetsstandarder for sediment og/eller biota for stoffer prioritert av EU (Annex I i Direktiv 2008/105/EC) og miljøkvalitetsstandarder for sediment, biota, ferskvann og kystvann for andre stoffer som er relevante for Norge. Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Side 2 av 6 Vannforskriften stiller krav til overvåking og kravene er beskrevet i artikkel 8 og annex V i vanndirektivet, og 18 og vedlegg V i vannforskriften. Vannforskriften skiller mellom basisovervåking og tiltaksorientert overvåking. Basisovervåkingen skal bidra til å supplere og validere karakteriseringen, og den skal også gi opplysninger for å vurdere langsiktige endringer i naturlige forhold og endringer som følge av menneskelige virksomheter. Basisovervåkingen gjennomføres og finansieres i hovedsak av staten. Tiltaksorientert overvåking skal foregå i alle vannforekomster hvor det skal gjennomføres tiltak, eller hvor det skal avklares om tiltak skal gjennomføres. Det er fylkesmannen i hver vannregion som har ansvaret for å utarbeide programmene til den tiltaksorienterte overvåkingen og finansieringen er knyttet til påvirkningen etter prinsippet om at forurenser betaler. Overvåkingsprogrammene skal være ferdig utarbeidet i løpet av Fylkesmannens kommentarer I forbindelse med arbeidet med å utarbeide programmene for tiltaksorientert overvåking har Fylkesmannen i Oslo og Akershus oversendt Klif et brev med noen spørsmål tilknyttet arbeidet. Hovedpunktene i brevet er: 1. Det er behov for bedre veiledningsmateriale i utarbeidelsen av overvåkingsprogrammene 2. Det er flere utfordringer med finansiering av overvåkingsprogrammene 3. PCB er en viktig miljøgift men står ikke på listen over stoffer prioritert av EU 4. Prøvetaking i sediment og biota for overvåking bør gjennomføres kun hvert 5:e år 5. TBT vil bli styrende for tilstanden i Indre Oslofjord 6. Det bør foretas en ny vurdering av EQSen for kvikksølv i fisk, da resultater viser at alle innsjøer hvor stoffet er målt overskrider grenseverdien Klifs svar til Fylkesmannens kommentarer 1. Det er behov for bedre veiledningsmateriale i utarbeidelsen av overvåkingsprogrammene "[ ]Vi mener at dagens veiledere ikke er godt nok innrettet mot kostnadseffektiv overvåking av kjemisk tilstand hvor sediment og biota nå inngår som overvåkingsmedium. Vi er klar over at det ikke kan settes enkeltstandarder på dette, men det bør vises tydeligere hvordan implementeringen av miljøgifter skal inngå i et overvåkingsprogram for de vannforekomster der dette er et problem." Tiltaksorientert overvåking skal utføres i alle vannforekomster hvor det skal gjennomføres tiltak, eller hvor det skal avklares om tiltak skal gjennomføres, og overvåkingen skal rettes mot den enkelte påvirkningsfaktoren eller belastningen. I henhold til vannforskriften kapitel skal overvåking av miljøgifter skje av alle prioriterte stoffer som slippes ut,

3 Side 3 av 6 og av alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder i vannforekomsten. Det er derfor ikke nødvendig å måle på alle av de 33 prioriterte stoffene og 8 andre stoffer som er listet av EU. Det er imidlertid viktig at det gjøres en nøye vurdering av hvilke stoffer som slippes ut fra kjente kilder i betydelig mengder og som er problematiske, og at disse inkluderes i overvåkingsprogrammet. En bred overvåking av miljøgifter, med tanke på å fange opp mange stoffer, vil først og fremst gjøres i basisovervåkingsprogrammene. Disse programmene vil Klif være ansvarlige for. Det er også slik at allerede i 2005 fikk Klif gjennomført en screeningundersøkelse (jf. rapport A study of the priority substances of the Water Frame Directive, TA-2140/2005) av de 33 prioriterte stoffene som viste at 11 av de 33 stoffene ikke var aktuelle i Norge, og av de gjenstående 22 var kun et fåtall egnet for rutinemessig overvåking. 2. Utfordringer med finansiering av overvåkingsprogrammene "[ ]Det er mange små og mellomstore bedrifter i Oslo og Akershus, men disse har prosessavløpsvann som ledes til det kommunale avløpsnettet, noe som vanskeliggjør deres finansiering av et overvåkningsprogram. I tillegg skyldes en stor andel av miljøgiftutslippene diffus avrenning fra tette flater med uklare ansvarsforhold." Hvis det er økte kostnader forbundet med finansiering av overvåkingsprogrammene på grunn av påslipp av miljøgifter, har kommunen mulighet til å øke prisen i påslippsavtalene til bedriftene som er koblet til det kommunale avløpsnettet. Vi er imidlertid klar over at overvåking av diffus avrenning fra tette flater er vanskelig å få finansiert gjennom pålegg. I konkrete tilfeller kan det være mulig at kommunen og også veimyndighetene ved Statens vegvesen kan bidra med finansiering. 3. PCB er en viktig miljøgift og står ikke på liten over stoffer prioritert av EU "[ ]Vi registrerer at PCB ikke står på listen over de prioriterte stoffene, men har fått høre at PCB muligens kommer inn i neste runde når listen utvides med nye stoffer. PCB er av de viktigste miljøgiftene i vår region (jf. kostholdsrestriksjoner i Indre Oslofjord)." Det stemmer at PCB ikke er på listen over stoffer prioritert av EU. PCB er heller ikke blant de 15 nye stoffene som er foreslått av kommisjonen i revisjonen av prioritetslisten i denne omgangen (jf. kommisjonens forslag om prioriterte stoffer COM (2011) 876, Annex I). Det er imidlertid mulig at PCB vil være et stoff som det er aktuelt å måle på for å vurdere den økologiske tilstanden av en vannforekomst. For å vurdere den økologiske tilstanden skal medlemslandene utarbeide miljøkvalitetsstandarder for stoffer som er problematiske på vannregionnivå og som slippes ut i betydelige mengder. Stoffene er støtteparametere til de biologiske kvalitetselementene og bidrar dermed sammen med andre parametere til klassifisering av vannforekomstens økologiske tilstand. Klif har fått utarbeidet forlag til nye grenseverdier for PCB7 i ferskvann, kystvann, sediment og biota.

4 Side 4 av 6 4. Prøvetaking i sediment og biota for overvåking bør gjennomføres kun hvert 5:e år "[ ]Etter vanndirektivet skal sedimentprøvetaking foregå hvert år og ved trendovervåking en gang pr. 3.år. Det vil være vanskelig å begrunne årlig sedimentprøver for det er lite endring i belastet stoff i sediment fra ett år til et annet. Vi vurderer det slik at det bør være akseptabelt at det foretas en prøve i toppsjiktet av sedimentet (0-2 cm) kun vært 5. år. Vi ønsker tilbakemelding på dette, hvis DN/KLIF er av en annen oppfatning." "Også målinger på biota synes å ha klare fordeler, men er også utfordrende. [ ]. Etter vanndirektivet anbefales tilstandsvurdering hvert år. Vi mener det bør være tilstrekkelig med målinger hvert 5. år da lite endringer vil skje fra ett år til et annet." Den tiltaksrettede overvåkingen skal ha så høy frekvens som nødvendig til å fastsette tilstanden. I henhold til vedlegg V i vannforskriften skal overvåking av stoffer i sedimenter ikke gjennomføres sjeldnere enn hvert 6:e år, men allikevel oftere i områder hvor sedimentasjonshastigheten tilsier tettere prøvetakingsfrekvens. For overvåking i organismer skal prøvetaking i utgangspunktet gjennomføres en gang per år, med mindre intervaller større enn dette kan begrunnes ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger. Det er viktig at prøvetakingen gjennomføres så ofte at data fra overvåkingen kan brukes til å vurdere endringene i tilstanden i vannforekomstene, blant annet som følge av tiltak i løpet av planperioden. Fleksibiliteten i prøvetakingshyppighet er altså betydelig når det gjelder tiltaksorientert overvåking, og vil i stor grad avhenge av formålet med overvåkingen. Er hensikten kun å danne seg et bilde av tilstanden eller overvåke nivået av en miljøgift som finnes overalt kan det være tilstrekkelig med ekstensiv prøvetaking en gang hvert 5:e eller 6:e år, hvis det ikke er åpenbare tiltak som kan gjøres. Er det derimot planlagt opprydding i forurenset sjøbunn, eller opprydding er nettopp gjennomført, vil et langt mer intensivt prøvetakingsregime, både i tid og rom, være påkrevet. 5. TBT vil bli styrende for tilstanden i Indre Oslofjord "[ ]TBT inngår i lista over de 33 EU prioriterte stoffene som bestemmer kjemisk tilstand. Stoffet vil bli utslagsgivene for vår klassifisering av kjemisk tilstand, dvs. styrende for tilstanden i Indre Oslofjord. Dete blir en viktig premiss for tiltaksanalysene i forhold til angrepsmåter og tid for oppfyllelse av mål. Siden dette er grenseverdier bestemt av EU, er vi usikre på hva som vil skje på dette området." Norge, liksom medlemslandene må forholde seg til de miljøkvalitetsstandardene som EU har utarbeidet. Vi ønsker imidlertid i stor grad å benytte miljøkvalitetsstandarder for sediment og biota for å vurdere tilstanden og overvåke i vannforekomsten. Klif har derfor fått utarbeidet grenseverdier for blant annet TBT i sediment og biota. Miljøkvalitetsstandarder for sedimenter vil bli brukt sammen med risikovurdering, slik at overskridelse av grenseverdien ikke automatisk medfører et krav om å gjennomføre tiltak,

5 Side 5 av 6 men en plikt til å gjennomføre risikovurdering i tråd med Klifs veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011). Dersom risikovurderingen viser at det ikke er risiko, skal tilstanden i vannforekomsten klassifiseres som god. Resultatene av risikovurderingen skal vises i Vann-nett. Dette er ikke lagt inn systemet enda, men det vil komme etter hvert. TBT er i tillegg et av en rekke stoffer som kommisjonen har identifisert som stoffer med persistente, bioakkumulerende og toksiske egenskaper og som finnes "over alt" (jf. kommisjonens forslag om prioriterte stoffer COM (2011) 876, artikkel 8a). Direktivforslaget foreslår at for disse stoffene kan medlemslandene rapportere informasjon knyttet til den kjemiske tilstanden separat fra resten av stoffene i forvaltningsplanene, slik at forbedringer i vannkvaliteten for resten av stoffene ikke vil bli maskert. Det åpnes også for redusert overvåking av disse stoffene. Overvåkingen skal allikevel gjennomføres minst en gang hvert 6:e år slik at det dekker én planperiode. 6. Det bør foretas en ny vurdering av EQSen for kvikksølv i fisk, da resultater viser at alle innsjøer hvor dette er målt overskrider grenseverdien "[ ]Resultatene viser at kvikksølvinnholdet i fisk langt overskrider den verdien som i dag brukes til å sette EØS-verdi. Dvs. alle innsjøer i dag som måles på fisk og kvikksølv vil få status dårlig kjemisk tilstand som følge av dette. Her bør det foretas ny vurderinger av om EØS verdien er riktig satt." Se svaret over. Norge kan ikke overprøve grenseverdiene som er satt av EU. Kvikksølv er også et av stoffene som kommisjonen har identifisert som stoffer med persistente, bioakkumulerende og toksiske egenskaper og som finnes "over alt". Hvis den målte kvikksølvkonsentrasjonen overskrider grenseverdien, og det er en naturlig forklaring til dette må det fremkomme i for eksempel Vann-nett, og rapporteringen hvorfor det er slik. At grenseverdien for slike stoffer som finnes "over alt" overskrides utløser altså ikke nødvendigvis tiltak på vannregionnivå. Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Marit Ruge Bjærke seksjonssjef Jeanette Bente Beckius senioringeniør

6 Side 6 av 6 Kopi til: Direktoratet for naturforvaltning