Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN"

Transkript

1 Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN

2 Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak

3 Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og økologisk tilstand Kvalitetselement og parameter Interkalibrering one out, all out-prinsippet

4 Referansetilstand Referansetilstand (Naturtilstand) Naturleg tilstand utan (normal) antropogen påvirkning Må ta omsyn til naturleg variasjon, sesong- og årsvariasjon

5 Miljømål Standard Miljømål Typespesifikke Tilsvarar God tilstand Naturvitenskapeleg definert Øvrige miljømål (frivillige) Estetikk Friluftsliv Kulturminne Bruksverdi - egnethet

6 Biologiske kvalitetselementer Kyst Innsjø Elv Planteplankton X X Vannplanter og X X påvekstalger Makroalger og X angiospermer Makroinvertebrater X X X Fisk X X

7 Økologisk kvalitetselement Biologiske kvalitetselement m/parametrar Fisk Artssamansetning Mengde Aldersstruktur Fytoplankton Mengde klorofyll-a Artssamansetning andel blågrønalger Parameteren kan også vere ein indeks som uttrykker ein verdi for kvalitetselementet

8 Økologiske kvalitetselementer Hydromorfologiske kvalitetselement (støtteelement) Hydrologisk system Vannføringens størrelse og variasjon Forbindelse til grunnvannsforekomster Vassdragets kontinuitet Morfologiske forhold Variasjon i elvas dybde og bredde Elvebunnens struktur og substrat

9 Økologiske kvalitetselementer Fysiokjemiske og kjemiske kvalitetselementer (støtteelementer) Generelle forhold Næringsstofforhold Temperaturforhold Oksygenforhold Ledningsevne Forsuringstilstand Spesifikke syntetiske forurensende stoffer Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stoffer

10 Do the estimated values for the biological quality elements meet reference conditions? Yes Do the physicochemical conditions meet high status? Yes Do the hydromorphological conditions meet high status? Yes Classify as high status No No No Do the estimated values for the biological quality elements deviate only slightly from reference condition values? Yes Do the physico-chemical conditions (a) ensure ecosystem functioning and (b) meet the EQSs for specific pollutants? Yes Classify as good status No No Classify on the basis of the biological deviation from reference conditions Is the deviation moderate? Greater Yes Classify as moderate status Is the deviation major? Yes Classify as poor status Greater Classify as bad status

11 Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg

12 Svært god tilstand - Referansetilstand (Tabell 1.2, vedlegg V) Generelle definisjonar: Verdiene for biologiske kvalitetselementer tilsvarer dem som normalt forbindes med denne typen under uberørte forhold, og viser ingen, eller ubetydelige, tegn på endring.

13 God tilstand - Miljømål Verdiene for biologiske kvalitetselementer viser nivåer som er svakt endret som følge av menneskelig virksomhet, men avviker bare litt fra dem som normalt forbindes med uberørte forhold. (Tabell 1.2, vedlegg V)

14 Moderat tilstand Verdiene for biologiske kvalitetselementer avviker moderat fra dem som normalt forbindes med uberørte forhold. Verdiene viser moderate tegn på endring som følge av menneskelig virksomhet og er vesentlig mer endret enn under forholdene for god tilstand. (Tabell 1.2, vedlegg V)

15 God tilstand - Planteplankton (Tabell til 1.2.4, vedlegg V) Det er små endringer i sammensetningen og mengde av planteplankton-taksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet.

16 Interkalibrering Sikre at grensene mellom klassane blir forstått likt i ulike land, spesielt grensa mellom god og moderat status Skal interkalibrere det enkelte kvalitetselement (planteplankton, vannplanter, makroinvertebratar og fisk) Interkalibrering når same type vannforekomst fins i fleire land

17 Regionvis interkalibrering Ferskvatn Kyst Norges GIG: Geografiske interkalibreringsgrupper (GIG) Ferskvatn: Norge i Northern GIG (SE, FI, UK, IE) Kyst: Norge i Atlantic GIG Norges GIG:

18 Vanndirektivet forut for sin tid? Forutsetning for at prosessen skal gå etter beskrivelsen i direktivet: Alle land har biologiske klassifiseringssystem m/klassegrenser God tilgang på biologiske data både til klassifiseringsprosessen og interkalibrering Har historiske data for å fastsette referansetilstand

19 SFT s klassifiseringssystem, 1997

20 Boundary setting protocol High-good boundary determined by reference criteria Good-moderate boundary at a distinct discontinuity Biological metric High Bad Descriptor of impact(s) on relevant supporting elements

21 L-N2a L-N Chl-a % biovol

22 Grenseverdiar for klorofyll (µg/l) Innsjøtype Referanse SG/G G/M Kalkfattige klarvassjøar < 1, Humussjøar < 2, Kalkrike humussjøar <

23 Grenseverdiar for tot-p (µg/l) Innsjøtype Referanse SG/G G/M Kalkfattige klarvassjøar < 4 7 7,5 11 Humussjøar < Kalkrike humussjøar < 7,

24 Grenseverdiar for andel blågrønalger Innsjøtype Referanse SG/G G/M Kalkfattige klarvassjøar 2% 20-25% Kalkrike klarvassjøar 7% 25-30%

25

26 Økologisk klassifiseringssystem Foreløpig klassifiseringssystem for ferskvatn skal vere på plass til : FoU-prosjekt Workshop november 2007 Klassifiseringssystem for minst eitt kvalitetselement pr. vanntyp Klassifiseringssystem for marine forhold og hydromorfologi også under utvikling Nytt endelig nasjonalt klassifiseringssystem klart i Søknad om støtte frå NFR

27 Kva treng vi? Definisjon av naturtilstand for alle vanntypar alle kvalitetselement Definisjon av miljømål Klassifiseringssystem for alle (hydromorfologi, kjemi og biologi) kvalitetselement Krav frå EU: Interkalibrerte klassegrenser for grensene mellom SG/G og G/M

28 Økologisk klassifisering Sverige nytt nasjonalt klassifiseringssystem (Bedömningsgrunder) klart juni 2007, ferskvatn og marint

29 Status interkalibrering Ferskv. GIG Bunndyr Plantepl. Påvekstalger Vassplanter Fisk Elv Alperegionen Elv Central Baltic Elv Eastern Cont. Elv Middelhavet Elv Nord! Innsjø Alpereg Innsjø Atlantisk Innsjø Central Baltic Innsjø Middelhavet Innsjø Nord

30 Status interkalibrering - Kyst GIG Bunndyr Plantepl. Påvekstalger Vassplanter Makroalger Fisk Kyst NØAtlantern Kyst Middelhavet Kyst Baltic Kyst Svartehavet

31 Klassifisering og datatilgang 1. Nyare biologiske data 2. Nyare kjemiske og hydrofysiske data 3. Eldre data m/påvirkningar 4. Påvirkningar m/ekspertvurdering Det vil foreløpig vere akseptabelt å klassifisere på grunnlag av eitt biologisk kvalitetselement

32 One out, all out For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdiene for biologiske og fysiskkjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene.

33 Results for individual parameters (metrics) of the element macroinvertebrates, grouped according to the pressure to which they are sensitive Results for each group of macroinvertebrate parameters responsive to a different type of pressure Result for the element macroinvertebrates Changes to hydrology Acidification Combine parameters (e.g. by averaging) One-out, all-out Result for water body Organic enrichment Combine parameters (e.g. by averaging) Results for other relevant elements One-out, all-out

Interkalibrering av klassegrenser. Steinar Sandøy, DN

Interkalibrering av klassegrenser. Steinar Sandøy, DN Interkalibrering av klassegrenser Steinar Sandøy, DN Interkalibrering Interkalibreringa har direkte forankring i direktivet Obligatorisk å delta alle land som har den vanntypen som blir interkalibrert

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H. Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk Steinar Sandøy y & Jo H. Halleraker DN Vedlegg V. Klassifisering og overvåking Beskriver hvilke kvalitetselementer

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Miljøfaglige oppgaver hos FM Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for

Detaljer

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Dag Berge NIVA Miljømål (forenklet) Alle vannforekomster (unntatt SMVF) skal ha minst god økologisk tilstand. I

Detaljer

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Brian Glover MULTICONSULT AS brg@multiconsult.no Tema som presenteres Mindre modifiserte vannforekomster (Ikke

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN Presentasjonen Krav til karakterisering og risikovurdering Regelverk og veiledningsmateriale

Detaljer

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Økologisk klassifisering og miljømål

Økologisk klassifisering og miljømål Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne

Detaljer

Økologisk klassifisering av kystvann

Økologisk klassifisering av kystvann Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet Are Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Makroalger Vannplanter (angiospermer) Bunndyr Foto: F Moy, HI Foto:

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Overvåking som følge av Vannforskriften

Overvåking som følge av Vannforskriften Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert

Detaljer

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs

Detaljer

Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway

Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway Jon Lasse Bratli, Climate and pollution agency 5the NORDIC Conf. Iceland 26-28- sept 2012 Characterisation is the basis MÅL ART. 4 god kjemisk

Detaljer

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand Trygve Hesthagen og Ola Diserud Bakgrunn Tittelen er med bakgrunn i Vanndirektivet, der økologisk tilstand

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Vanndirektivet. Vassdragsseminar NVE DN november Anders Iversen, DN

Vanndirektivet. Vassdragsseminar NVE DN november Anders Iversen, DN Vanndirektivet Vassdragsseminar NVE DN 18-19. november 2008 Anders Iversen, DN Oversikt 1. Framdriftsplaner 2009 2. Skisse 2010-2015 3. Deltakelse i den felles europeiske gjennomføringsstrategien 1. Avslutning

Detaljer

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers

Detaljer

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn 21.05.05 Av Merete Farstad Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering 2005 2. Fullkarakterisering

Detaljer

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Miljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 3:212 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 211 Miljøovervåking i vann 3:212 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN

FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN Vedlegg 2 Forslag 12.05.06 FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet xx. xx 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, plan- og bygningslov

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1 Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse.

Detaljer

Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 2:2012 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 2010 Miljøovervåking i vann 2:2012 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vannøkologiske undersøkelser i Møre og Romsdal 2012 RAPPORT Miljøundersøkelser i ferskvann, Møre og Romsdal 2012 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 583241 06.05.2013 Kunde:

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann

Klassifisering av miljøtilstand i vann Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann

Klassifisering av miljøtilstand i vann Veileder 02:2013 revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des. Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017 Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa

Detaljer

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland Styrking av kunnskapsgrunnlaget Steinar Sandøy og Dag Rosland Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Klassifisering Miljømål Tiltak Overvåking Klassifiseringssystem

Detaljer

Innledning om overvåking. Jon Lasse Bratli

Innledning om overvåking. Jon Lasse Bratli Innledning om overvåking Jon Lasse Bratli Kort om Typer overvåking Organisering og ansvar Overvåkingsprogrammer formål Resultater kommer i påfølgende innlegg Tre typer overvåkning formål Basisovervåkning

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannøkologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag 2011 RAPPORT Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 581341 Endelig

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT. Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand

Klassifisering av miljøtilstand Overskrift Veileder 02:2018 Event. 2 linjer Klassifisering av miljøtilstand Eventuell dato i vann Tekst hvit eller 75 % sort Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

International Research Institute of Stavanger AS

International Research Institute of Stavanger AS Forord Jæren vannområde (tidligere Aksjon Jærvassdrag) fikk i 2010 tildelt midler fra Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) øremerket til å utarbeide og utføre et overvåkingsprogram for kyst- og fjordsonen

Detaljer

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN. Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde

Detaljer

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge V. Mohaupt, BMUB-WIR / UBA-II2 Jour Fixe Wasser Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge European waters assessment of status and pressures 2018 Anne Lyche Solheim, NIVA, Prosjektleder for vurdering av

Detaljer

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Odd Terje Sandlund, Trondheim Foredrag Vassdragsseminaret, Trondheim 18. nov. 2008 WP3 Hydropmorphological

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper Bioindikatorer i kystvann Indikatorer og påvirkningstyper 29. mars 2012 1 Innhold 1. Bakgrunn bioindikatorer 2. Økoregioner og vanntyper 3. Hvilke bioindikatorer har vi 4. Når/Hvor skal bioindikatorene

Detaljer

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Klassifisering på grunnlag av fiskedata Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet

Detaljer

17-06-201514-04-2008 1

17-06-201514-04-2008 1 Detaljert prosjektbeskrivelse og budsjett til prosjektetet Harmonisering og operasjonalisering av EUs vanndirektiv i Norden med fokus på innsjø, elver og sterkt sterkt modifiserte vannforekomster Summary:

Detaljer

Norsk vann i en Europeisk ramme

Norsk vann i en Europeisk ramme Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must

Detaljer