Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Transkript

1 Overvåking Steinar Sandøy, DN

2 Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking

3 Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde med karakterisering: lite eksakt kunnskap om tilstand i VF, særleg om biologiske forhold Vannforskriften forutsetter eit forvaltningssystem der overvåking og tilstandsfastsetting er ein integrert og nødvendig del av arbeidet med forvaltningsplanen.

4 Overvåking Vannforskriften stiller tydelige krav til overvåkingsopplegg: Definerer tre typar overvåking Omfang - Kor mange lokalitetar Kva skal overvåkast - kvalitetselement Korleis overvåkingsmetodikk Kor ofte prøvetakingsfrekvens Kor lenge

5 Overvåking Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging

6 Overvåking formål Basisovervåking Referansetilstand - Naturtilstand Langsiktige naturlege endringar Omfattande menneskelege påvirkningar Tiltaksovervåking Overvåke vannforekomstar der tiltak blir planlagt eller er gjennomført Problemkartlegging Overvåking/undersøking for å avklare årsak og omfang av eit miljøproblem

7 Overvåking, kva er nytt? Basisovervåking Tradisjonell overvåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Påleggsundersøkingar (vassdragsreg.lov, forurensningsloven) Overvåking av kalkingsprosjekt mm. Overvåking/undersøking av akutt forurensing, særskilde hendingar i regulerte vassdrag, KU, FoU

8 Basisovervåking Vanntilstand Tiltaksovervåking Problemkartlegging Forvaltningsplaner Rulleres hvert 6. år Tiltak

9 Overvåking ansvarleg myndighet Basisovervåking Statlege myndigheter (Klif, DN, NVE) Tiltaksovervåking Regionmyndigheter planlegging Påleggsmyndigheten Problemkartlegging Regionmyndigheter planlegging Påleggsmyndigheten

10 Overvåking finansiering/gjennomføring Basisovervåking Statlege myndigheter Tiltaksovervåking Påvirkar betaler, pålegg med heimel i konsesjonsvilkår Problemkartlegging Påvirkar betaler, pålegg med heimel i konsesjonsvilkår, offentlege myndigheter

11 Finansiering av overvåking - eksempel

12 Vassdragsforbundet ser dagens lys etter initiativ fra styringsgruppen for Mjøsovervåkingen og signaler fra staten som ønsket - en ny overvåkingsmodell tilpasset EUs Rammedirektiv for vann og prinsippet om at forurenser betaler, også for kontroll og overvåking

13 Ideell forening etablert kommuner 2 fylkeskommuner 2 Fylkesmenn 2 regulanter (GLB og VOKKS) 31 bedrifter, avfallsselskaper og interesseorg. 10 støttemedlemmer

14 Finansiering - Midler til lokal overvåking fra KLIF (via FMHE) - Skjønnsmidler fra FMOP og FMHE - Midler fra kommunene (kr-beløp pr innbygger) - Midler fra fylkeskommunene - Midler fra bedrifter/industri (overvåkingsandel + medl.) - Støttemedlemskap (foreninger/interesseorg.)

15 Overvåking - lokalitetar Basisovervåking Faste overvåkingsnettverk Tiltaksovervåking Varierer - Vannforekomstar som ikkje oppfyller miljømålet Problemkartlegging VF der problemårsak og omfang er uklare

16 Overvåking - kvalitetselement Basisovervåking Alle kvalitetselement Tiltaksovervåking Mest følsomme kvalitetselement Problemkartlegging Mest følsomme kvalitetselement

17 Overvåking - tidshorisont Basisovervåking Langtidsovervåking Tiltaksovervåking Til miljømålet er oppnådd Problemkartlegging Tidsavgrensa

18 Overvåking - metodikk Standard metodikk i alle typar overvåking Samanlignbare resultat Resultata skal brukast til klassifisering Internasjonale og nasjonale standardar Utvikling av norske prøvetakingsprotokollar

19 Kvalitetselement og frekvens Kvalitetselement Elver Innsjøer Kyst Frekvens Planteplankton 6 pr. år hvert 3. år Annen akvatisk flora 1 pr.år hvert 3. år Bunnfana 2 pr.år hvert 3. år Fisk 1 pr. år hvert 3. år Dyreplankton/små kreps Fysikk-kjemi 3 pr. år hvert 3. år 12. pr. år Overvåkingsveileder for detaljer!

20 Overvåking-rapportering Alle resultat skal rapporterast av oppdragstakar direkte til Vannmiljø Basisovervåkinga - Tradisjonelle årsrapportar Tiltaksovervåking Individuell rapportering

21 Tiltaksovervåking -Oppsummering Tiltaksovervåking er ingen ny type overvåking Regionmyndigheten ansvarleg for planlegging, i samarbeid med myndigheten som kan gi pålegg etter sektorlovverk. Finansiering: påvirkar betaler. Vassdragsforbundet Mjøsa godt eksempel på finansieringsmodell. Ikkje fast nettverk, standard metodikk. Skal overvåke mest følsomme kvalitetselement. Varighet etter behov.

22 Overvåking Basisovervåking, formål: Fastsette naturtilstand Overvåking av langsiktige naturlege endringar Overvåke effekten av omfattande menneskeleg påvirkning

23 Basisovervåking Faste overvåkingsnettverk: Ferskvatn: Referansenettverk Større vannforekomstar i alle regionar Representativt nettverk av mindre og påvirka vannforekomstar Kyst: Referansestasjonar og påvirka stasjonar i fjord og kystsonen

24 Basisovervåking - referansenettverk Fast nettverk av referansestasjonar Innsjø, elv, kyst Svært god økologisk tilstand Nordisk samarbeid om referansenettverk

25 Basisovervåking Store innsjøar og elver 27 innsjøar større enn 50 km 2 34 elver større enn 2500 km 2

26 Basisovervåking Overvåkingsnettverk i kystsonen Referansestasjonar Påvirka stasjonar Ferry box

27 Basisovervåking Overvåking av omfattande menneskeleg påvirkning: Representativt nettverk av mindre og påvirka VF Delnettverk: Eutrofiering Forsuring Hydromorfologiske påvirkningar Miljøgifter Klima

28 Basisovervåking - oppsummering Vi arbeider nå med å etablere det faste overvåkingsnettverket Gjennomføring av basisovervåking innsjø: 12 innsjøar i 2009 (5 referanse) og 12 nye innsjøar i Framtidig aktivitet bestemt av Statsbudsjettet! St.prp. 75: Opptrapping av budsjett fram mot 2015, mill. kroner ut over dagens nivå.